Graviditet og overvekt .

[Myrthel]

Som jeg tidligere har nevnt i tråden spurte ikke denne legen en gang om vekt eller bmi , og da syntes jeg igrunnen hun har litt for dårlig vurderinggrunnlag til å gjøre en riktig vurdering mht oppfølging eller ikke .

Jeg vet ikke hva slags oppfølging som finnes ( og lurer på hvordan du greier å konkludere med at min ikke eksisterende oppfatning er naiv ) , men noen som kunne laget en kostholdsplan hadde vært til stor hjelp . Det hadde også vært til stor hjelp med en fagperson som kunne vurdert om vektoppgang etc hadde vært tilstrekkelig i forhold til foster utvikling ol på forskjellige stadier eller om en stod i fare for å skape en situasjon som ikke ville være gunstigst mulig for et forster i vekst .

Jeg har skjønt på en del av dere som er motstandere av profesjonell oppfølging av overvektige gravide , at dere kanskje har en fordom eller to om at overvektige ikke vil gjøre noe selv for sin situasjon , men dette tror jeg mange overvektige kan si seg enig i er feil ! Utfordringen ligger bare i at de færreste av oss har kompetanse nok til å kunne si nøyaktig hvor mye det fosteret egentlig trenger i forskjellige stadier av utviklingen sin - iallefall så vet ikke jeg dette og det har heller ikke fremkommet informasjon om akkurat dette i denne tråden .

Og uansett , så er det nok lettere å kontrollere vekt , dersom man får oppfølging enn dersom man ikke får det og da skjønner iallefall ikke jeg hvorfor man skal være så inni granskauen motstander av dette når det tross alt vil redusere andre kostnader på sikt .

Jeg skjønner hva du mener her. Det første jeg tenker er at du selv bør legge opp en "plan". I mitt første sv. skap la jeg på meg 9 kg totalt. Dette var litt lite, iforhold til at jeg var syltynn FØR jeg ble gravid. MEN det var pga. MIN egen helse, for babyen tar alltid til seg det den trenger først (og får det den trenger)... deretter begynner det å tære på deg.

Neste sv. skap la jeg på meg 12 kg og syntes selv jeg var diger...(men var nok helt passe iforhold til egen vekt).

Når jeg da ble gravid med nr 3, var jeg redd jeg skulle legge på meg enda mye mer..

Jeg ble da litt obs! på hva jeg putta i munnen (noe jeg aldri verken før eller siden har tenkt på - bortsett fra at jeg spiser sunt til måltidene stort sett bestandig)

Jeg fulgte da litt med på vekten, og bestemte meg for å ikke overstige de 12 kg. (endte opp med å legge på meg 10-11 kg)

Så følg med, sett deg et mål.. og begynner det å gå mer opp enn du ønsker - så vær ekstra streng mot deg selv..Babyen tar ikke skade av at du ikke legger på deg noe særlig når du er overvektig i utgangspunktet, bare det du spiser er sunt.

Men vær også oppmerksom på at noe av vekten kan være vann, og det mister du rett etter fødselen.(noe som kan "juge" på deg noen kg ekstra). Har du mye vann vil legen gjøre deg oppmerksom på det, og da må du ta med deg i betraktningen når du tenker kg du legger på deg..

Baby,fostervann, hinner, morkake, navlestreng, ekstra blod, vann osv... veier vel ca 7-9 kg, så disse kg vil jo forsvinne straks barnet er ute...Det er kiloene over disse, som kan skape overvekt etterpå... Men husk også på at noen av disse kg kan være gode å ha når du skal amme (iallefall om du ha planer om å amme lenge... amming tærer godt på din kropp vet du..)

Lykketil;-)

[mousepad]

I Norge er mellom 20-30 % av den voksne befolkning nå overvektige http://nhi.no/livsstil-og-helse/kosthold/overvekt/overvekt-og-fedme-1147.html og i USA er dette tallet kommet opp i så mye som nesten 2/3 av den voksne befolkning http://www.usatoday.com/news/health/2002-10-08-weight-usat_x.htm .

Graviditet er en risikoperiode for utvikling av overvekt og jeg mener at det offentlige bør hjelpe de som er interessert i å kontrollere vekten sin i denne perioden og tror det vil føre til enda flere overvektige (med alt det fører til av menneskelig lidelse og samfunsmessige kostnader ) dersom slik hjelp ikke er tilgjengelig .

[ViljaH]

Mousepad: Hva mener du skal velges bort da for å få på plass et slikt tilbud? Det er du ikke villig til å svare på.

Svangerskapskontroller er til for nettopp å følge opp mor og barn. Det er ikke for å koseprate først og fremst. De veier mor, de måler barnet, de lager en kurve over fosterets vekst. Hvis kurven flater ut, vil de begynne å se på årsaker. Lite næring vil gi en slik utflatning, men - det skal en god del til!

Grunnen til at jeg er imot forslaget ditt er fordi det på meg ikke virker som god bruk av penger. At alle gravide skal ha mye oppfølging rundt ernæring vil være mye bortkastede penger. De fleste har jo ikke reelt behov for det. Da er det bedre å la legene henvise dem som virkelig har behov for det, så kan resten lese brosjyrer og bøker og internett som idag.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at de aller fleste kvinner har et sunnere kosthold i graviditeten enn ellers, fordi de da har ansvaret for en annen kropp i tillegg til sin egen.

Og at dette enorme fokuset på vekt er ødeleggende for mange. Før var det lov å legge på seg i et svangerskap, mens nå er det strengt forbudt omtrent. Har møtt leger som mener enkelte kvinner bør gå ned i vekt i svangerskapet, mens alle andre bør holde seg der de er med unntak av de kg. babyen, morkake, fostervann og livmor veier.

Synes det er dumt at overvekt er blitt slikt et stort problem i samfunnet, men om det skal settes inn ekstra ressurser til forebygging, kan man alvorlig talt ikke bare gi dem til gravide. Bruk dem f.eks. til å styrke kosthold- og ernæringsopplæringa i grunnskolen, for vi vet alle at jo tidligere gode vaner dannes jo lettere er det at man følger dem livet ut, også gjennom en graviditet.

[mousepad]

Jeg har inntrykk av at de aller fleste kvinner har et sunnere kosthold i graviditeten enn ellers, fordi de da har ansvaret for en annen kropp i tillegg til sin egen.

Og at dette enorme fokuset på vekt er ødeleggende for mange. Før var det lov å legge på seg i et svangerskap, mens nå er det strengt forbudt omtrent. Har møtt leger som mener enkelte kvinner bør gå ned i vekt i svangerskapet, mens alle andre bør holde seg der de er med unntak av de kg. babyen, morkake, fostervann og livmor veier.

Synes det er dumt at overvekt er blitt slikt et stort problem i samfunnet, men om det skal settes inn ekstra ressurser til forebygging, kan man alvorlig talt ikke bare gi dem til gravide. Bruk dem f.eks. til å styrke kosthold- og ernæringsopplæringa i grunnskolen, for vi vet alle at jo tidligere gode vaner dannes jo lettere er det at man følger dem livet ut, også gjennom en graviditet.

Akkurat det siste du skriver der , er jeg veldig enig i .

Hvordan slikt forebyggende arbeid best bør gjøres har jeg ikke noen formening om , men tror ikke det er helt usannsynlig at det vil være like mange overvektige i Norge som i USA om noen år , hvis ikke noe snart gjøres for å redusere overvektsproblemet .

[miss_universum]

Nå har ikke jeg lest alle svarene her, og det jeg skriver nå går vel litt på overvekt generelt, ikke bare for de som er gravid..

Men alle har da ansvar selv for hvilken livsstil de har.

Det er da ikke så vanskelig å forstå at spiser man flere kalorier enn man forbrenner, så legger man på seg.

Man kan ikke skylde på MacDonalds fordi man blir tjukk..

Skal noen av skattepengene våre brukes på å bekjempe fedme bør de puttes inn i skolene, på ærnerings-lære (eller hva jeg skal kalle det).

Alt annet blir feil syns jeg, selv om det er lett å skylde på "samfunnet" for all overvekten som er, så mener jeg det er helt urimelig.

Må legge til at jeg vet at noen har problemer med forbrenning, og div. sykdommer som gjør at man blir overvektig, snakker da selvfølgelig ikke om disse.

[Gjest Elfrida]

Da antar jeg at du har de samme holdningene til å bruke penger på å få folk til å slutte å røyke, rehabilitering av narkomane, holdningskampanjer ang. trafikksikkerhet og lignende tiltak?

[Gjest AnneShirley]

Nå har ikke jeg lest alle svarene her, og det jeg skriver nå går vel litt på overvekt generelt, ikke bare for de som er gravid..

Men alle har da ansvar selv for hvilken livsstil de har.

Men forstår du ikke at det er vanskeligere å regulerer dette når man er gravid enn ellers?

Til vanlig trener jeg derfor mye, samtidig som jeg passer kostholdet. Men nå som jeg er gravid klarer jeg ikke å trene på langt nær like mye som før (og begynner allerede å kjenne noe som jeg frykter er bekkenløsning, så det vil nok snart bli svært lite kaloriforbrennende aktivitet på meg). Samtidig har jeg "ulvehunger". Å regulere dette nå synes jeg er kjempevanskelig.

Forrige svangerskap gikk jeg opp så mye at jeg var 13 kg tyngre noen uker etter fødsel sammenlignet med før jeg ble gravid. Og det var faktisk ikke fordi jeg "gav blaffen", tro det eller ei.

[Gjest AnonymBruker]

Men forstår du ikke at det er vanskeligere å regulerer dette når man er gravid enn ellers?

Til vanlig trener jeg derfor mye, samtidig som jeg passer kostholdet. Men nå som jeg er gravid klarer jeg ikke å trene på langt nær like mye som før (og begynner allerede å kjenne noe som jeg frykter er bekkenløsning, så det vil nok snart bli svært lite kaloriforbrennende aktivitet på meg). Samtidig har jeg "ulvehunger". Å regulere dette nå synes jeg er kjempevanskelig.

Jeg trente før jeg ble gravid og plutselig fikk ulvehunger og ikke kunne trene. Likevel skjønte jeg jo at sulten var hormonstyrt og ikke signaliserer at fosteret er "sultent" å må ha mat. Ergo synes jeg ikke det var vanskelig å regulere inntaket, men ja, det er ubehagelig å kjenne på denne sultfølelsen. Jeg har likevel valgt å spise med hodet og fornuften, fremfor å la kroppen bestemme, rett og slett fordi jeg ikke ønsker å sitte med flere titalls unødvendige kilo. Og bare så det er sagt, jeg slanker med IKKE, men holder meg innenfor 2000 kcal dagen som anbefalt en voksen, aktiv kvinne + tar de tilskudd som er anbefalt gravide.

[Gjest AnneShirley]

Ergo synes jeg ikke det var vanskelig å regulere inntaket, men ja, det er ubehagelig å kjenne på denne sultfølelsen.

Fordi du "skjønte at sultfølelsen var hormonstyrt" så skjønte du også plutselig hvor mye du egentlig burde spise i løpet av en dag?

Jeg tror jeg bør spise noe mindre siden jeg forbrenner mindre nå, men HVOR MYE mindre blir i grunnen gjetting. Tror faktisk ikke at "2000 kcal om dagen" er en gylden regel som passer alle.

Men som sagt: jeg forsøker og håper jeg klarer det bedre enn sist (nå har jeg da også den erfaringen å bygge på). Men at det er enkelt er jeg faktisk ikke enig i.

[Gjest AnonymBruker]

Fordi du "skjønte at sultfølelsen var hormonstyrt" så skjønte du også plutselig hvor mye du egentlig burde spise i løpet av en dag?

Jeg tror jeg bør spise noe mindre siden jeg forbrenner mindre nå, men HVOR MYE mindre blir i grunnen gjetting. Tror faktisk ikke at "2000 kcal om dagen" er en gylden regel som passer alle.

Men som sagt: jeg forsøker og håper jeg klarer det bedre enn sist (nå har jeg da også den erfaringen å bygge på). Men at det er enkelt er jeg faktisk ikke enig i.

Jeg skjønte ihvertfall at jeg slett ikke trengte all den maten jeg hadde LYST til å spise. I tillegg visste jeg ca hvor mye jeg spiste fra før, så når jeg trakk fra ca treningsmengde ble det en mengde jeg kom frem til for meg. Uansett er det ingen andre som kan si deg nøyaktig hvor mye DU kan spise, ikke engang en spesialist på ernæring. Det må bli prøving og feiling for oss alle, men å gå ut fra den gjennomsnittlige beregningen på 2000 kcal blir ihvertfall ikke for lite.

[Gjest AnneShirley]

Jeg skjønte ihvertfall at jeg slett ikke trengte all den maten jeg hadde LYST til å spise.

Takk, det tror jeg vi alle forstår

Godt å høre at selv du aksepterer at dette blir prøving og feiling og dermed ikke er noe enkelt man "bare gjør".

[Gjest AnonymBruker]

Takk, det tror jeg vi alle forstår

Godt å høre at selv du aksepterer at dette blir prøving og feiling og dermed ikke er noe enkelt man "bare gjør".

Vel, man må jo faktisk gjøre det, prøve og feil altså. Jeg synes bare rett og slett alt for mange ikke gidder prøve engang, men bare sier det er for vanskelig etc for så å skylde på helsevesnet når det går som det gjør. De fleste gravide bruker faktisk litt tid på å legge på seg 20+ kilo og har nok anledning til å ta seg i akt lenge før det blir ekstremt (nå ser jeg bort fra vannvekt som gjerne kommer over natten).

[Gjest AnneShirley]

De fleste gravide bruker faktisk litt tid på å legge på seg 20+ kilo og har nok anledning til å ta seg i akt lenge før det blir ekstremt.

Den siste tredjedelen av min forrige graviditet var jeg så oppsvulmet og hadde så mye vann i kroppen at jeg hadde faktisk ikke den ringeste anelse om hvor mye vekt jeg hadde lagt på min egen kropp.

Mitt poeng er slett ikke å skylde på helsevesnet for at jeg la på meg. Jeg synes bare du har en alt for lettvint "løsning" og ikke tar inn over deg realitetene i hvor vanskelig dette kan være for folk i praksis.

Selv synes jeg det er kjempevanskelig, og siden jeg vet om mange som er slake både før graviditet og blir det igjen senere, som likevel legger på seg ganske så mye mens de er gravide, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke er den eneste som synes akkurat dette er vanskelig.

[Gjest AnonymBruker]

Mitt poeng er slett ikke å skylde på helsevesnet for at jeg la på meg. Jeg synes bare du har en alt for lettvint "løsning" og ikke tar inn over deg realitetene i hvor vanskelig dette kan være for folk i praksis.

Jeg har vært veldig overvekt og slanket meg MYE (den enkle løsningen valgte jeg der også, spis mindre, tren mer). Jeg vil glatt påstå at å prøve å unngå for mye vektøkning er mye enklere enn å slanke seg etterpå, men det krever faktisk at man er motivert til å forsøke. Mulig du synes "løsningen" er for enkel, men den har funket for meg i praksis.

Ærlig talt kan jeg ikke skjønne folks motvilje mot å prøve enkle løsninger når det eneste som faktisk kreves er litt selvkontroll og motivasjon. Selv for å få utbytte av medisinsk oppfølging kreves det selvkontroll og motivasjon, for ingenting funker hvis mottaker ikke gjør jobben selv.

[mousepad]

Jeg har vært veldig overvekt og slanket meg MYE (den enkle løsningen valgte jeg der også, spis mindre, tren mer). Jeg vil glatt påstå at å prøve å unngå for mye vektøkning er mye enklere enn å slanke seg etterpå, men det krever faktisk at man er motivert til å forsøke. Mulig du synes "løsningen" er for enkel, men den har funket for meg i praksis.

Ærlig talt kan jeg ikke skjønne folks motvilje mot å prøve enkle løsninger når det eneste som faktisk kreves er litt selvkontroll og motivasjon. Selv for å få utbytte av medisinsk oppfølging kreves det selvkontroll og motivasjon, for ingenting funker hvis mottaker ikke gjør jobben selv.

Ja også kreves det jo selvfølgelig å vite hvor lite man kan legge på seg i forskjellige stadier av en graviditet , uten å skape et ugunstig miljø for fosteret .

Graviditet er en slags unntakstilstand for kroppen til mange kvinner . De har kanskje plager som påvirker både trening og kostholds situasjon på en slik måte at de ikke lenger kan opprettholde vanlige regler for kosthold ol .

I tillegg rådes jo alle gravide til å legge på seg noe , fra medisinsk hold , men hvor mye og når denne vektøktningen bør komme er vanskelig å vite uten spesial kompetanse på området .

Jeg tror kanskje du tar litt feil når du mener at folk som etterspør tilbud for vektkontroll ikke er motiverte , ofte er jo det at de etterspør tilbudet et uttrykk for at de er motivert til å prøve å ta kontroll over situasjonen . Motivering er vel også en del av mange vektkontrolleringsopplegg og hvis det hjelper folk med problemene skjønner jeg ikke hva som er så galt med det ?

[Gjest AnneShirley]

Jeg vil glatt påstå at å prøve å unngå for mye vektøkning er mye enklere enn å slanke seg etterpå, men det krever faktisk at man er motivert til å forsøke. Mulig du synes "løsningen" er for enkel, men den har funket for meg i praksis.

Jeg klarer utmerket godt å gå ned i vekt, men jeg klarte ikke å unngå å gå opp i forrige svangerskap selv om jeg var absolutt motivert. Så jeg setter absolutt ikke pris på dine antydninger om at de bare er de som ikke forsøker som legger på seg som gravide.

Fint at dine "enkle løsninger" har fungert for deg, men for meg er faktisk ikke ting fult så enkelt når jeg er gravid. Kan kanskje nevne at jeg hadde både bekkenløsning og svangerskapsforgiftning og var inn og ut av sykehus. Jeg forstod for det første ikke hvor mye jeg hadde lagt på meg før vannet var ute av kroppen, og jeg var nede på nærmest ingen aktivitet i det hele tatt. Da skal man spise VELDIG lite for å ikke legge på seg.

Ærlig talt kan jeg ikke skjønne folks motvilje mot å prøve enkle løsninger

Det er vel ingen motvilje mot å prøve her. Bare en erfaring om at det faktisk ikke ER fult så enkelt.

når det eneste som faktisk kreves er litt selvkontroll og motivasjon.

Og jeg har opplevd at det faktisk ikke er så enkelt. Min erfaring er at det er mye vanskeligere å unngå å legge på seg som gravid enn det er å gå ned igjen når man "har kroppen sin tilbake".

Selv for å få utbytte av medisinsk oppfølging kreves det selvkontroll og motivasjon, for ingenting funker hvis mottaker ikke gjør jobben selv.

Selvfølgelig! Men IGJEN må jeg bare få sagt at i en situasjon da kroppen ikke fungerer som vanlig og man ikke har mulighet til å trene og man også må forholde seg til en rekke helsespørsmål som faktisk er mye mer akutte og viktige enn noen kilo fra eller til, så er det faktisk mer enn "selvkontroll og motivasjon" som kreves.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skjønner fortsatt ikke hva du er ute etter. Ønsker du deg en lege som skal se på en dagbok hvor du skriver ned alt du spiser, analysere uring og avføring, veie deg hver uke, holde deg i hånden og si "du må spise 1 brokkolibukett mer pr dag, da har babyen perfekt utviklingsmiljø"??

Som sagt, hvor mye du skal spise avhenger av din forbrenning.

Det er også slik at på svangerskapsjournalen blir det anmerket som egen risikofaktor å følge opp hvis mor har BMI over 27. Da blir det glukosetest i uke 28ish, og legen vil følge ekstra med på hva kvinnen spiser og hennes vektoppgang. Dette er standard, ikke ekstra oppfølging engang.

Har du ikke lest det TS har skrevet gjennom hele denne tråden? Mulig du har oversett det?

[ViljaH]

Uansett er det ingen andre som kan si deg nøyaktig hvor mye DU kan spise, ikke engang en spesialist på ernæring. Det må bli prøving og feiling for oss alle

Veldig enig i dette. TS skisserer for meg et luksusproblem, og at det skapes en litt kunstig problemstilling. Hvor lite kan man spise uten at babyen tar skade? I Norge har vi tilgang til massevis av sunn og god kost for å skape godt utviklingsmiljø for fosteret. I de fleste andre land i verden har ikke gravide kvinner samme mulighet, men de klarer også å bære frem friske barn. Så jeg tror man først og fremst må ta til seg at det er ingen som kan si helt nøyaktig hva som er riktig mengde mat for en enkelt person for å skape det ultimate utviklingsmiljøet for et foster. Og jeg tror også at noen kvinner vil legge på seg litt ekstra i et svangerskap som de må ta av senere, og slik er det bare. Man bør spise sunt og godt så man er sikker. Om da mor legger på seg noen få kg ekstra så får det gå.