Vil det være umulig for meg å studere medisin?

[Gjest AnonymBruker]

Hei! Jeg har alltid drømt om å bli lege. Det er ikke pågrunn av høy status eller lønn, men fordi jeg er fascinert av yrket i seg selv, og mennesker med kunnskap og redskaper til å redde liv, forebygge sykdommer og veilede mennesker.

Problemet er mitt forhold til realfag. Det er forferdelige saker. Hadde ikke realfag på videregående, kun naturfag og praktisk matte. I naturfag fikk jeg 3 og i praktisk matte såvidt en 2`er. Klarer ikke matte, selv om jeg jobbet mange timer daglig med det på videregående.

Planen var å følge drømmen likevel og begynne på Bjørknes neste år og ta Kjemi 1+2, Biologi 1+2 og Fysikk 1, for deretter å studere i Ungarn eller Polen. Men jeg hører med andre som har hatt f.eks kjemi og sier at det er så grusomt mye mate, og samme med fysikk (mye formler etc.), så jeg begynner å lure på om to år med hardt vgs-pensum etterfulgt av biokjemi etc. på selve medisinstudiet blir umulig for meg å gjennomføre.

Dere tenker sikkert at det er rart at jeg er intressert i medisin når jeg ikke er opptatt av kjemiske sammensetninger osv. men min interesse er på et mer enkelt nivå. Altså jeg er intressert i hvordan medisinen påvirker f.eks leveren, eller nyrene, men ikke på molekylnivå. Sykdmmer, hvordan kroppen innvendig henger sammen og fungerer og kroppens reaksjoner synes jeg derimot er spennende.

Tenker også tanken om at jeg ikke er lysten til å betale rundt 50.000 for å stryke på Bjørknes og kanskje bare burde søke meg inn på et universitet i øst-europa som ikke krever realfag g rett og slett bare prøve, lese masse, masse og få bestått på prøver (det er vel kanskje lov å bruke bok og kilder på prøver så noe må jeg jo kunne produsere) og komme meg gjennom realfagene og så fortsette på sykdomslæren og biologi etc.

Hva tror dere? Har jeg sjans til å klare det/forstå nok? Eller blir det for tungt? Noen med erfaringer fra medisinstudiet?

[Gjest AnonymBruker]

Umiddelbart tenker jeg at det høres for vanskelig ut ja. Det er ikke bare å komme seg gjennom disse fagene i seg selv, men all normalfysiologi, farmakologi og sykdomslære innebærer masse kjemi. Du er nødt til å kunne forstå på molekylnivå for å klare studiet.

Man kan klare det utroligste bare viljen er tilstede, men når du har et såpass dårlig forhold til realfag, ser det dystert ut...

[cogito]

Det høyrast ut som det kan bli krevande. Men det meste er mogleg, dersom du verkeleg er motivert og villig til å bruke mykje tid!

Men når eg leste, tenkte eg med ein gong at sjukepleiar kanskje passer betre for deg?

[I.am.me]

Jeg vil ikke knuse legedrømmen din, men kjære deg, du burde kanskje figurere ut en annen løsning.

En 3'er i naturfag holder ikke for å kunne klare en god karakter i fysikk og kjemi. Fysikk og kjemi er krevende fag i seg selv, og grunnlaget fra naturfag bør være stort, og du bør ha fått en 5'er eller 6'er her. 2 i matte er i hvert fall ikke grunnlag nok for å ta fysikk, kjemi eller mer matte. Du må jo ha R1 eller S1+S2 for å få realfagskompetanse, og det kommer du også til å slite svært med. Dessuten kommer man ikke inn på medisinstudiet med 2'er og 3'ere dersom du hadde kommet deg igjennom disse realfagene. Husk at snittet bør være rimelig høyt, og 2'ere og 3'ere trekker ned snittet veldig.

Men du trenger jo nødvendigvis ikke studere medisin for å redde liv. Å redde liv kan gjøres på så mangt vis

[Gjest Spinell]

Så vidt jeg husker når det gjelder fag på videregående, så er det ingen krav om at en må velge mer matte enn det obligatoriske selvom en vil ha fordypning i kjemi og biologi. Fysikken, bygger derimot på R1, så der kreves det litt mer enn helt banale mattekunnskaper.

Både i kjemi og fysikk er det en del regneoppgaver, og særlig i fysikken er det mange formler som du er nødt til å forstå, men de bygger ikke på det aller mest avanserte i matteboka. Likevel må det til en viss forståelse for tall, formler og regning for å bestå.

Det er også slik at det faktisk er en grunn til at det stilles krav om disse fagene. Du må ha forståelse for realfagene for å mestre medisinstudiet. Det blir i alle fall ikke enklere studier av å studere ved et universitet som ikke krever disse fagene på forhånd - heller vanskeligere. Du må jo uansett lære det som trengs for å bestå! Jeg ville heller brukt et år på Bjørknes for å finne ut om jeg klarte å stå i realfagene, enn å bruke ett år i utlandet på å slite meg gjennom et studium jeg ikke hadde forutsetninger for.

Kanskje er det heller ikke lege du skulle bli, men sykepleier som cogito har nevnt.

[Gjest AnonymBruker]

I Polen og Ungarn krever de mange steder ikke realfagskompetanse, bare fysikk, kjemi og biologi. Noen steder ikke det engang. Og du kommer inn ganske lett tror jeg.

Tror jeg ville prøvd meg i øst-europa jeg, og sett, kanskje det går, er jo bare å bestå.

[Gjest AnonymBruker]

I Polen og Ungarn krever de mange steder ikke realfagskompetanse, bare fysikk, kjemi og biologi. Noen steder ikke det engang. Og du kommer inn ganske lett tror jeg.

Tror jeg ville prøvd meg i øst-europa jeg, og sett, kanskje det går, er jo bare å bestå.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som gikk på Bjørknes ifjor, som ville studere medisin eller veterinær i utlandet og tok bio, kjemi og fysikk. Noen av de hadde kun hatt praktisk matte og naturfag fra vgs og var ikke sørlig flink i dette, men de klarte det iallfall og kom inn i utlandet.

Så jeg ville pratet med en rådgiver på Bjørknes om dette og prøvd meg et år, siden det er dette du virkelig vil. Dessuten er realfag en modningsgreie, så det kan hende at du har bedre forståelse for dette nå, siden det er noen år siden du hadde matte og naturfag

Evnt kan du søke på sykepleien, det er 3 år, også kan du spesialisere deg i noe som jordmor, psykiatrisk sykepleier, anestesi sykepleier, intensiv sykepleier, osv ... husker ikke alle ... men det er mye du kan spesialisere deg i

En mann jeg kjenner som hadde veldig lyst til å bli kirurg, men hadde ikke muligheten til dette. Da gikk han sykepleien og spesialiserte seg som anestesi sykepleier?? tror jeg. Da fikk han jobbe på kirurgen og hjalp til under operasjoner. Han var veldig fornøyd med dette, da dette var tilærmet lik det yrket han kunne tenke seg.

Og f.eks psykiatriske sykepleiere jobber som psykologer og psykiatere.

Mulighetene er mange...men ikke gi opp drømmen din!

Hvis du går på Bjørknes, og tar realfagene du trenger, så vil du kunne jobbe i kollokviegrupper og samarbeide med andre utenom timene, og det vil hjelpe mye.

Så det er bare å jobbe jevnt og trutt med faget, så vl du klare deg veldig bra

Føler jeg blir litt engasjert her, men syns det er bra når noen har et mål de vil nå.

Ikke gi opp på det iallfall. Og går det ikke er det mange andre muligheter

[Gjest SmallTalk]

Skjønner du ikke naturfag og enkel matte, så kan du strengt tatt bare glemme å komme deg gjennom mer avansert matte, fysikk og kjemi. Dette er ikke bare modningsfag, men det er forståelsesfag. Skjønner du ikke fagene, så får du det kort og greit ikke til.

Personlig så ville ikke jeg hatt en lege som ikke kan realfag ettersom du skal skjønne mye av sammenhengene mellom f.eks kroppen og kjemiske reaksjoner fra medisiner. Dette vil man ikke skjønne så mye av dersom man ikke har hatt kjemi.

[Gjest Spinell]

I Polen og Ungarn krever de mange steder ikke realfagskompetanse, bare fysikk, kjemi og biologi. Noen steder ikke det engang. Og du kommer inn ganske lett tror jeg.

Tror jeg ville prøvd meg i øst-europa jeg, og sett, kanskje det går, er jo bare å bestå.

Øh, nå er både fysikk, kjemi og biologi realfag, da...

At en kommer inn er nå én ting, men man skal faktisk komme seg gjennom studiet også, og det gjør man ikke hvis man ikke har snev av forståelse for disse fagene. Derfor bør TS uansett prøve seg på Bjørknes først, for å se om hun har muligheten for å mestre realfag.

[Gjest AnonymBruker]

Skjønner du ikke naturfag og enkel matte, så kan du strengt tatt bare glemme å komme deg gjennom mer avansert matte, fysikk og kjemi. Dette er ikke bare modningsfag, men det er forståelsesfag. Skjønner du ikke fagene, så får du det kort og greit ikke til.

Nå er nå egentlig alle samfunnsfag og realfag på videregående dette, og da står man ikke igjen med så mange fag, med unntak av språkfagene, som kan være vel så vanskelig.

Når det er sagt, er jeg veldig enig i hva du sier. 2 i praktisk matte er rett og slett dårlig. Hvis det er det reelle nivået du ligger på, altså at du ikke bare har vært lat på VGS, så tror jeg det må mer til enn ett år for å bli bedre, når du samtidig må gjøre en hard innsats i så mange andre fag.

Det er naturligvis ikke umulig for deg å studere medisin, men det ser for meg ut som en tapt sak. Kanskje du kan følge rådene over om å se på f.eks. sykepleien, evt. finne en spesialitet du interesserer deg for?

Lykke til, uansett.

[Gjest AnonymBruker]

Skjønner du ikke naturfag og enkel matte, så kan du strengt tatt bare glemme å komme deg gjennom mer avansert matte, fysikk og kjemi. Dette er ikke bare modningsfag, men det er forståelsesfag. Skjønner du ikke fagene, så får du det kort og greit ikke til.

Personlig så ville ikke jeg hatt en lege som ikke kan realfag ettersom du skal skjønne mye av sammenhengene mellom f.eks kroppen og kjemiske reaksjoner fra medisiner. Dette vil man ikke skjønne så mye av dersom man ikke har hatt kjemi.

Vel, jeg hadde elendige karakterer på vgs, kanskje fordi jeg ikke jobbet, men også fordi jeg ikke forstod noe av realfagene.

Når jeg tok fagene opp igjen etter noen år, var det bare lett. Jeg forstod ting mye bedre, også var jeg motivert til å jobbe med det også. Så ja, det er en modnings-sak.

Gikk opp fra 3 og 4 til 5 og 6.

[Gjest AnonymBruker]

Selv om universitet i utlandet ikke krever realfagskompetanse for å komme inn, så består selve studiet av mye kjemi, matte og fysikk. Klarer du ikke dette faller du fort av studiet. Som flere her sier så tror jeg du bør kikke på andre helsefaglige utdanninger og se om det er noe der du kan interessere deg for, bioingeniøs, sykepleier eller apotektenkniker kanskje?

[Gjest AnonymBruker]

"Så lenge jeg kommer inn på et studie, så skal jeg få det til", høres det ut for meg at du sier. Og jeg mener ikke å være negativ, fordi det er mange drømmeknusere her inne på kvinneguiden. Dog vild et være vanskelig. Matte f.eks er jo et så grunnleggende fag, at det er ikke bare å skulle lese seg til og forstå, og siden du ikke har jobbet hardere på VGS med fagene dine når du vet du har lyst til å bli lege, hvordan skal du motivere deg selv når du sitter der med flere fag, ikke skjønner noe og ikke består noe?

Fagene dine fra VGS, er det fordi du ikke har brukt nok tid på skolen eller er det det at dette er dine svake fag, og du har prøvd hardt for å få bedre karakterer?

[Gjest SmallTalk]

Vel, jeg hadde elendige karakterer på vgs, kanskje fordi jeg ikke jobbet, men også fordi jeg ikke forstod noe av realfagene.

Når jeg tok fagene opp igjen etter noen år, var det bare lett. Jeg forstod ting mye bedre, også var jeg motivert til å jobbe med det også. Så ja, det er en modnings-sak.

Gikk opp fra 3 og 4 til 5 og 6.

Nå sier jo TS at hun faktisk HAR jobbet med matten og fortsatt ikke får det til. Da er det ikke latskap, men totalt manglende forståelse for fagene.

Jeg har hatt tre år med realfagsmatte på vgs og uten å gjøre mer enn et minimum så kom jeg meg gjennom med 6'er og 5'ere. Hadde jeg giddet å jobbe for det hadde jeg sannsynligvis fått 6'ere alle tre årene.

Greia her er ikke det å klare vgs-fagene, men å komme seg gjennom de fagene som venter etterpå. Det er nemlig en del realfaglig på en legeutdanning også, og f.eks kjemien vil ikke være spesielt morsom dersom man ikke skjønner dette. En annen ting er at man må ha over 6-er i snitt for å komme inn i Norge.

TS har planer om å ta legeutdanning i Polen eller Ungarn, men meg bekjent så er ikke disse studiene noe enklere der enn her. Snittet for å komme inn er lavere, men undervisningsopplegget er vel så krevende. I tillegg så har man språklige barrierer som man ikke vil møte på i Norge. Det at TS i det hele tatt tror at det er så mye enklere der nede fordi hun ikke må ha realfag på forhånd får meg til å begynne å lure. Det betyr bare at hun må lære seg realfag samtidig som studiene pågår.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er snart ferdig på medisinstudiet ved et av de norske universitetene. Jeg gikk ikke allmennfag på videregående, så måtte ta alle realfagene på Bjørknes da jeg fant ut at det var lege jeg ville bli, men hadde 5'er i 1.klassematte og naturfag fra vgs, så utgangspunktet var helt greit. Tok da fysikk, kjemi, biokjemi (valgfag), matte og biologi på Bjørknes, og fikk 6'ere i nesten alt (1 eller 2 5'ere, så vidt jeg husker). Selv om jeg ikke hadde store vansker med å forstå fagene, så krevde det mye arbeid for å få gode karakterer (jeg studerte på universitetet ved siden av, så det har nok også noe med saken å gjøre...)

Da jeg begynte på medisin var jeg sjeleglad for at jeg hadde jobbet så mye med realfagene på forhånd, og at jeg hadde det såpass friskt i minne. Spesielt det første året er det veldig mye såkalte basalfag (biokjemi, fysiologi, kjemi, farmakologi osv), hvor du er avhengig av en basiskunnskap for å komme deg gjennom fagene.

Jeg reagerer også litt på at det er noen som skriver at "det er bare å bestå eksamen", og jeg vil sterkt fraråde deg fra å satse på at pugging av fakta skal få deg gjennom medisinstudiet. Det er sikkert noen som klarer seg på dette, men medisinstudiet er et profesjonsstudium, og det viktigste er faktisk å få en forståelse av fagene, slik at du kan resonnere deg frem til hva som kan være galt i kroppen når en pasient presenterer et symptom. Selvfølgelig kan du pugge lange lister av assosierte sykdommer og utrede i forhold til det, men jeg tror at for å være en god kliniker er det viktigere å ha forståelse enn å ha pugget seg gjennom studiet.

Jeg forstår veldig godt at du er interessert i å studere medisin, det er et kjempespennende studium, men også krevende på mange plan. Jeg vil anbefale deg å heller satse på et år på Bjørknes eller en annen tilsvarende skole og sette inn enn innsats på å få forståelse av realfagene, før du evt prøver deg i utlandet. Selv om mange utenlandske universiteter ikke krever formelle realfagskrav for å starte på studiet, er det nok forventet at man har basiskunnskap innenfor fagene. Jeg tror det vil bli i overkant tøft for deg å starte rett på et slikt studium med de forutsetningene du har nå, i tillegg til å flytte til utlandet og starte et ny hverdag der. Men - så klart - jeg kjenner deg ikke, og du gjør selvfølgelig som du vil

Du kan jo også kontakte Bjørknes eller en tilsvarende skole og be om en rådgivingstime. Jeg ønsker deg lykke til og håper du finner en måte å oppnå drømmen din på.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes absolutt du bør ta de påkrevde realfagene som privatist, og se hvordan det går. Du skal ikke se bort fra at det føles lettere å ta disse fagene etter videregående, evt kan du bruke et par år på dette mens du jobber ved siden av. Klarer du ikke å få 3-4 eller bedre i noen av realfagene på vgs-nivå, tror jeg du skal slite veldig med å gjennomføre medisinstudiet. Selv om kravene er annerledes for å komme inn i Østeuropa er ikke studiet lettere der, og man baserer seg jo på de samme grunnleggende fagene og ideene.

Selv synes jeg matten man trenger i kjemi er en del lettere enn "ren" (spesielt teoretisk) matte, fysikk sliter jeg litt med, men det er ikke så mye krevende matte der heller. I biologi trenger man nesten ikke matte, men har fordel av å forstå en del kjemi når det kommer til stoffskifte blant annet. Man trenger også matteforståelse til blant annet statistikk (og da bør en forstå derivasjon, integrasjon osv). Snakker her bare om vgs-nivå. Jeg har ikke studert medisin, men har vært innom veterinærstudiet - og selv om jeg har 5-6 i de fleste realfagene (5 og 4 i matte), samt A og B fra grunnleggende universitetsrealfag, var det ganske så krevende fag vi hadde - med stor arbeidsmengde og ofte store krav til detaljkunnskaper og forståelse. En blir jo også sammenliknet med veldig flinke medstudenter.

[Gjest AnonymBruker]

Psykiatere må gjennom like mye realfag som andre leger, men hva med psykologi? De redder liv de også Nå påstår jeg absolutt ikke at profesjonsstudiet i psykologi er noen piknik heller, men det er ikke like mye realfag, ihvertfall.

[FrøkenFjong]

Jeg synes du skal prøve! Ingenting er umulig. Får du det ikke til, nei vel - men da har du i alle fall forsøkt å gjøre det du drømmer om. Ja, du har vært dårlig i matte og realfag så langt og har hatt liten forståelse for disse fagene selvom du har jobbet. Likevel er det mulig å jobbe med stoffet med "nye øyne" hvis du har motivasjon, gode lærere/oppfølging og kanskje er litt eldre enn sist du jobbet med realfag - du har også færre fag å konsentrere deg om. Selv var jeg ganske blind på matte til og med hele ungdosmskolen. Jeg klarte å få G, men læreren min sa rett ut at dette ikke var "mitt fag" og at en G skulle jeg være fornøyd med. På videregående hadde jeg bare 1. klassematte fordi jeg gikk på musikklinjen, og da fikk jeg karakter 5. En fin karakter 5. Jeg konsentrerete meg og hadde en veldig flink lærer som veiledet oss på en fabelaktig måte. Jeg fikk det til. Er stolt av dette enda. jeg blir aldri noe mattegeni, men jeg liker å tro at jeg er i stand til å tilegne meg det meste av kunnskap, dog at en del felt vil ta litt tid. En er ikke like kjapp i alt. Som lege skal du bruke kunnskapen, og da gir det forhåpentligvis mer mening for deg. Jeg kjenner ei som har utdannet seg til lege i Ungarn. Hun var flink i alle fag på vgs, men strøk i kjemi (på eksamen tror jeg). Hun kom inn likevel, under forutsetning at hun klarte alle prøver/eksamener fortløpende. Hun jobbet beinhardt og fullførte studiet. Det er sant at opptakskravene ofte er lavere i Ungarn etc, men utdanningen er hard. MANGE faller fra, de mest motiverte blir leger. Ikke undervurder deg selv. Tiden vil vise om dette er noe for deg.

[Meridian]

Sats på et år på Bjørknes og se hvordan det går, og går det helt rævva så kan du alltids søke på psykologi eller sykepleien - og spesialisere deg