Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #1 Skrevet 30. juni 2010 Absolutt alle jeg kjenner har funnet "den rette", og det er bare meg som ikke klarer dette ... Har et hardt studieår foran meg, så blir ikke tid til så mye sosialt. Neste år blir jeg 30, og jeg kommer ikke akkuratt til å møte noen gjennom studiene innen den tid... Føler hele livet mitt er over, siden jeg ikke har klart å finne meg en mann innen jeg er 30. Ser på det som et kjempestort nederlag.........jeg er liksom ikke så bra som alle andre Blir til at jeg ofte holder meg for meg selv, for jeg orker ikke å være sosial lenger. Tror jeg er litt deprimert. Har vært alene store deler av livet. Er det bare meg som har det sånn?
Gjest Tidssone Skrevet 30. juni 2010 #2 Skrevet 30. juni 2010 Du bør virkelig ikke basere livet ditt på å treffe den rette, men finne lykken på andre måter. Man skal ikke behøve å ha andre for å være lykkelig.
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #3 Skrevet 30. juni 2010 Absolutt alle jeg kjenner har funnet "den rette", og det er bare meg som ikke klarer dette ... Har et hardt studieår foran meg, så blir ikke tid til så mye sosialt. Neste år blir jeg 30, og jeg kommer ikke akkuratt til å møte noen gjennom studiene innen den tid... Føler hele livet mitt er over, siden jeg ikke har klart å finne meg en mann innen jeg er 30. Ser på det som et kjempestort nederlag.........jeg er liksom ikke så bra som alle andre Blir til at jeg ofte holder meg for meg selv, for jeg orker ikke å være sosial lenger. Tror jeg er litt deprimert. Har vært alene store deler av livet. Er det bare meg som har det sånn? Livet ditt er ikke over, men det har bare ikke begynt ennå. Jeg har heller ikke truffet den rette ennå. jeg dater en del, og jeg dater en fyr nå, men om han er den rette det vet jeg ikke. Tror du er vel så bra som alle andre. Har du noen mulighet til å snu singeltilværelsen til noe positivt da? Er det noe du drømmer om (selv om det virker uoppnåelig). Prøv å tenke "outside the box". Kanskje du får en ny og lysende ide. Mitt fokus for tiden er å tjene penger f.eks. Har bestemt meg for å bli rik:)
Gjest Airi Chikako Skrevet 30. juni 2010 #4 Skrevet 30. juni 2010 Livet ditt er ikke over, men det har bare ikke begynt ennå. Jeg har heller ikke truffet den rette ennå. jeg dater en del, og jeg dater en fyr nå, men om han er den rette det vet jeg ikke. Tror du er vel så bra som alle andre. Har du noen mulighet til å snu singeltilværelsen til noe positivt da? Er det noe du drømmer om (selv om det virker uoppnåelig). Prøv å tenke "outside the box". Kanskje du får en ny og lysende ide. Mitt fokus for tiden er å tjene penger f.eks. Har bestemt meg for å bli rik:) Livet ditt er ikke over, men det har begynt. Hvorfor er "den rette" en forutsetning for å sette i gang med livet sitt? Konsentrer deg heller om å ha det fint nå, gjøre ting du trives med. Hva skal du med en mann, annet enn å vise at du er bra nok? Jeg synes man skal gå inn i et forhold fordi man har funnet en mann man vil være med, ikke finne en mann fordi man vil gå inn i et forhold. Etter noen år er det ikke sikkert alle venninnene dine har en så fantastisk fasade lenger heller. Bare slapp av og nyt livet, jente!
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #5 Skrevet 30. juni 2010 Livet ditt er ikke over, men det har bare ikke begynt ennå. Jeg har heller ikke truffet den rette ennå. jeg dater en del, og jeg dater en fyr nå, men om han er den rette det vet jeg ikke. Tror du er vel så bra som alle andre. Har du noen mulighet til å snu singeltilværelsen til noe positivt da? Er det noe du drømmer om (selv om det virker uoppnåelig). Prøv å tenke "outside the box". Kanskje du får en ny og lysende ide. Mitt fokus for tiden er å tjene penger f.eks. Har bestemt meg for å bli rik:) Haha, jeg skal bli rik jeg også, så fort jeg blir ferdig med å studere, det er da noe positivt. :D
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #6 Skrevet 30. juni 2010 Absolutt alle jeg kjenner har funnet "den rette", og det er bare meg som ikke klarer dette ... Har et hardt studieår foran meg, så blir ikke tid til så mye sosialt. Neste år blir jeg 30, og jeg kommer ikke akkuratt til å møte noen gjennom studiene innen den tid... Føler hele livet mitt er over, siden jeg ikke har klart å finne meg en mann innen jeg er 30. Ser på det som et kjempestort nederlag.........jeg er liksom ikke så bra som alle andre Blir til at jeg ofte holder meg for meg selv, for jeg orker ikke å være sosial lenger. Tror jeg er litt deprimert. Har vært alene store deler av livet. Er det bare meg som har det sånn? Hei, Jeg får inntrykk av at du jobber hardt for å oppnå mye, men at du blir sliten. Tar du godt vare på deg selv og ditt indre? Spiser du sunt, er du i aktivitet hver dag? Hva med meditasjon, og litt selvpleie? Først og fremt må du vise kjærlighet ovenfor deg selv før du finner noen andre å gi den til. Du er flott, husk det. Det er klart du er like bra som alle andre...Slutt å tull a.
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #7 Skrevet 30. juni 2010 Du bør virkelig ikke basere livet ditt på å treffe den rette, men finne lykken på andre måter. Man skal ikke behøve å ha andre for å være lykkelig. Neida, jeg vet jo det ... men jeg blir deppa for det om ... jeg gjør jo på mye ellers som gleder meg veldig, men i det siste har jeg vært så deprimert at jeg ikke har orket dette helller.
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #8 Skrevet 30. juni 2010 Livet ditt er ikke over, men det har begynt. Hvorfor er "den rette" en forutsetning for å sette i gang med livet sitt? Konsentrer deg heller om å ha det fint nå, gjøre ting du trives med. Hva skal du med en mann, annet enn å vise at du er bra nok? Jeg synes man skal gå inn i et forhold fordi man har funnet en mann man vil være med, ikke finne en mann fordi man vil gå inn i et forhold. Etter noen år er det ikke sikkert alle venninnene dine har en så fantastisk fasade lenger heller. Bare slapp av og nyt livet, jente! Dette har kanskje med forventninger, at man skal være flink å få til alt, og når man ikke klarer å få noen til å elske seg så ... ja... vet ikke jeg.
pusla Skrevet 30. juni 2010 #9 Skrevet 30. juni 2010 Jeg er enig i de over som sier at det er viktig å ha det bra uansett kjæreste eller ikke, men samtidig forstår jeg deg veldig godt. Når jeg fylte 30 var jeg nysingle,hadde masse dårlige erfaringer bak meg og var møkk lei manfolk. Følte det nok litt som et nederlag også, at jeg ikke hadde fått mann og barn enda. Men så vips kom mannen seilende ved en tilfeldighet og nå er jeg samboer og gravid :)Så en dag skjer det, men om det ikke gjør det med det første (eller i det hele tatt) så er du ikke mindre verdt av den grunn
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #10 Skrevet 30. juni 2010 Hei, Jeg får inntrykk av at du jobber hardt for å oppnå mye, men at du blir sliten. Tar du godt vare på deg selv og ditt indre? Spiser du sunt, er du i aktivitet hver dag? Hva med meditasjon, og litt selvpleie? Først og fremt må du vise kjærlighet ovenfor deg selv før du finner noen andre å gi den til. Du er flott, husk det. Det er klart du er like bra som alle andre...Slutt å tull a. Hehe Jo, jeg tar godt vare på meg selv, er opptatt av å spise sundt og sove nok og å trene iblandt. Men orker ikke noe sosialt for tiden. Etter siste eksamen så datt jeg litt sammen. Nå har jeg ferie så det er godt. Jeg har iallfall tid til selvpleie, og mediatsjon, men jeg orker liksom ikke noe for det.
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #11 Skrevet 30. juni 2010 Jeg er enig i de over som sier at det er viktig å ha det bra uansett kjæreste eller ikke, men samtidig forstår jeg deg veldig godt. Når jeg fylte 30 var jeg nysingle,hadde masse dårlige erfaringer bak meg og var møkk lei manfolk. Følte det nok litt som et nederlag også, at jeg ikke hadde fått mann og barn enda. Men så vips kom mannen seilende ved en tilfeldighet og nå er jeg samboer og gravid :)Så en dag skjer det, men om det ikke gjør det med det første (eller i det hele tatt) så er du ikke mindre verdt av den grunn Når kom mannen din seilende da? Mente, hvor gammel var du da?
Gjest Airi Chikako Skrevet 30. juni 2010 #12 Skrevet 30. juni 2010 Hehe Jo, jeg tar godt vare på meg selv, er opptatt av å spise sundt og sove nok og å trene iblandt. Men orker ikke noe sosialt for tiden. Etter siste eksamen så datt jeg litt sammen. Nå har jeg ferie så det er godt. Jeg har iallfall tid til selvpleie, og mediatsjon, men jeg orker liksom ikke noe for det. Du minner meg veldig om en god venninne av meg ut i fra det jeg leser Vi tvang henne ut i blant, fordi hun satt så mye inne med bekymringene sine. Dette var på VGS, men hadde vi ikke gjort det, hadde hun nok fortsatt. I ettertid har hun takket oss for at vi tok oss bryet, og hun viste oss også da at hun hadde det bra bare vi fikk dratt henne ut. Vet ikke helt hva jeg prøver å si, men jeg skjønner hva du mener Du strever etter å være bra nok. Sannheten er vel at man aldri kan bli bra nok når man fokuserer på det på den måten, man vil alltid strekke seg etter å yte bedre. Så jeg vil råde deg til å bruke mye tid på å glede deg over det du har oppnådd. Og ikke føl at du må tvinge deg til å sosialisere deg heller, selv om det i blant faktisk kan være bra. Jeg håper du kommer deg over det, i alle fall. Unner ingen å ha det sånn, særlig når det som regel er oppegående og sterke mennesker som opplever det.
MissStiles Skrevet 30. juni 2010 #13 Skrevet 30. juni 2010 Det er 2 år til jeg fyller 30 år. Av og til tenker jeg mye på det at jeg fortsatt er alene. Familien er veldig flink til å minne meg på det. Men jeg føler at jeg har oppnådd så mye annet her i livet. Ikke minst helt alene uten noe hjelp. Er stolt over det. Selvfølgelig savner jeg å ha noen men jeg har det bra med meg selv. Og det synes jeg er viktig. Mange venner rundt meg som gifter seg og får barn. Selvfølgelig ikke så gøy å se på men orker ikke depper heller. Prøver virkelig å se lyst på ting. En vakker dag møter man den rette. Håper jeg.
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #14 Skrevet 30. juni 2010 Hehe Jo, jeg tar godt vare på meg selv, er opptatt av å spise sundt og sove nok og å trene iblandt. Men orker ikke noe sosialt for tiden. Etter siste eksamen så datt jeg litt sammen. Nå har jeg ferie så det er godt. Jeg har iallfall tid til selvpleie, og mediatsjon, men jeg orker liksom ikke noe for det. Selvpleie er oppskrytt, selvrealisering derimot det vil gjøre deg lykkelig. Alle vil opp og fram. Klart man skal ta seg tid til å kjenne litt på at man lever også, men som singel kan det bli i overkant mye selvpleie, og koselige hjemmekvelder, mens det man egentlig trenger er å bryne seg mer, samt ha noe å leve for. Man kan ikke leve kun for seg selv, man må føle at ting har en mening også. Folk flest lever for disse tingene har jeg inntrykk av: -Barn, familie -Kariere, jobb og tjene penger -Spesielle hobbyer -Natur -Kunskap -Trening Mange andre ting også, og dette er jo veldig fra person til person, poenget mitt var vel at man trenger noe som er større enn seg selv. Sett deg et mål å jobbe mot. Noe som er viktig for deg, ikke det andre forventer at du skal interessere deg for. Prøv å sette opp en strategi for hvordan du skal nå målet. Det må gjerne være stort og langt frem i tid så lenge du har troen på at du skal klare det. Det er i hvertfall sånn jeg klarer meg i hverdagen. Dyre kremer og aromaterapi gir i hvertfall ikke meg noe særlig livskvalitet.
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #15 Skrevet 30. juni 2010 Selvpleie er oppskrytt, selvrealisering derimot det vil gjøre deg lykkelig. Alle vil opp og fram. Klart man skal ta seg tid til å kjenne litt på at man lever også, men som singel kan det bli i overkant mye selvpleie, og koselige hjemmekvelder, mens det man egentlig trenger er å bryne seg mer, samt ha noe å leve for. Man kan ikke leve kun for seg selv, man må føle at ting har en mening også. Folk flest lever for disse tingene har jeg inntrykk av: -Barn, familie -Kariere, jobb og tjene penger -Spesielle hobbyer -Natur -Kunskap -Trening Mange andre ting også, og dette er jo veldig fra person til person, poenget mitt var vel at man trenger noe som er større enn seg selv. Sett deg et mål å jobbe mot. Noe som er viktig for deg, ikke det andre forventer at du skal interessere deg for. Prøv å sette opp en strategi for hvordan du skal nå målet. Det må gjerne være stort og langt frem i tid så lenge du har troen på at du skal klare det. Det er i hvertfall sånn jeg klarer meg i hverdagen. Dyre kremer og aromaterapi gir i hvertfall ikke meg noe særlig livskvalitet. Ja, det kan du ha rett i. Jeg bryr meg heller ikkke om å stelle og stulle med meg selv. Er jo ingen som ser det uansett, eller som sier så pen jeg er. Jeg er nok mest opptatt av karriere nå, og jeg er opptatt av natur og å trene i naturen. Elsker å gå på ski om vinteren, da er jeg lykkelig. Kan gå i timesvis alene Eller å sykle mil ettter mil på sykkel om sommeren Så har jeg jo mange hobbyer jeg liker. Men alikevel kjenner jeg at det ikke er nok, alltid. Jeg er heller ikke interessert i å være sosial med venner, for føler det ikke gir meg så mye lenger, slik det gjorde før.
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #16 Skrevet 30. juni 2010 Hei og hå, selvpleie er vel å gjøre saker og ting som en blir lykkelig av..Det betyr ikke nødvendigvis en krem
Gjest AnonymBruker Skrevet 30. juni 2010 #17 Skrevet 30. juni 2010 Hei og hå, selvpleie er vel å gjøre saker og ting som en blir lykkelig av..Det betyr ikke nødvendigvis en krem Nei, ikke nødvendigvis. Selvom noen blir veldig lykkelig av å shoppe klær og kjøpe kosmetikk.
I.am.me Skrevet 30. juni 2010 #18 Skrevet 30. juni 2010 Hvordan skal du kunne finne lykken med noen andre hvis du ikke er lykkelig med deg selv? Man må kunne trives i eget selskap for å trives i andres, vet du. Det å lete etter den rette kan kanskje fungere for noen, men det blir bare slitsomt over en lengre periode. Du bør slutte å fokusere på det negative, og heller gjøre ting som gjør deg glad. Du kan ha det morsomt med venner og familie, samtidig som du holder et øye åpent på utkikk etter "the one". Ikke alle menn tiltrekkes av triste, deprimerte kvinner og da er det synd hvis du skal gå rundt å utstråle det. Hvis du derimot går rundt å utstråler ro og glede, vil flere menn finne deg interessant.
alltidusikker Skrevet 1. juli 2010 #19 Skrevet 1. juli 2010 Og jeg da? Snart 36, vært singel i 7 år...Hjelpes meg!!!
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juli 2010 #20 Skrevet 1. juli 2010 Og jeg da? Snart 36, vært singel i 7 år...Hjelpes meg!!! Ja, jeg har nok en 30-årskrise, men når den er over så roer jeg meg vel og går videre i livet. Kanskje jeg finner ut at det ikke er så ille å være alene. Jeg kan iallfall være alene når jeg vil og gjøre det jeg vil. Men hvordan tenkte du da du ble singel rett før du ble 30? Jeg har forresten alltid vært singel...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå