Yrkesforbud og meningssensur i norsk media og akademia

[Gjest Gjest]

Asle Toje tok doktorgraden ved Universitetet i Cambridge om USAs innflytelse på EUs sikkerhetspolitikk. Senere har han publisert flere engelskspråklige bøker og artiker som blir internasjonalt lest og sitert. Det er ikke hverdagskost blant norske akademikere.

Asle Toje

Men jobb får han ikke. Til tross for at han har søkt gang på gang, på NUPI og andre relevante forskningsinstitusjoner.

http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3712979.ece

[Gjest Marshmallows1]

Det hjelper ikke.

Vanlige folk har ikke peiling.

Vanlige folk er flasket opp med at den beste måten å få det bedre på, er ved å kjempe for noen nye reguleringer og tiltak som fremmer ens egne interesser via staten. Staten fikser alt. Consequently må du slikke ræva til noen i statssystemet for å komme deg opp, det er ikke nyvinning som tar deg fram.

Akademia er et råttent sted å være. Alle ønsker å bli verdsatt. Alle er svært narsissistiske. Og alle er veldig misunnelige på de som lykkes. Forskere er de som er minst lykkelige blant mennesker med tilsvarende utdannelse, ref. forrige tidsskriftet (legeforeningens blekke).

Nedkvitne-saken viser hvor totalt jævlig det står til med forskningsbetingelsene for geniale hoder, og hvilke drittsekker de må forholde seg til i hverdagen. Men i motsetning til i det private, hvor det fins et ørlite håp om at firmaer med råtten kultur og bedritne ledere går dukken, vil det offentlige aldri gå dukken. Universitetene vil bestå, og lederene, som de parasittene de er, vil overleve videre. Sponsa av skattekroner. Faens svin.

Rødtassene har rett i at Norge behøver væpna revolusjon. Men vi behøver revolusjon mot de hierarkiske systemene rødtassene har skapt (og som konservative mennesker fra vestkanten trives i), ikke nødvendigvis væpnet. Bli kvitt disse jævlene.