Lat og lei, trenger hjelp!

[ensomheten]

I mange år har jeg slitt med å være så sykt lat. Har ikke energi eller lyst til noen ting.

Tar meg timer å komme meg opp av soffan får å gjøre noe, enkelte ganger holder jeg meg ekstra lenge for å slippe å reise meg opp for å gå på do også.

Er det noen som kjenner seg igjen?

jeg utsetter ting til siste liten, alt fra skolearbeid, stå opp om morran, lage middag, vaske osv. Alt er liksom et ork.

Leste engang en artikkel om ei jente som hadde ADHD og da kjente jeg meg godt igjen..

Har alltid problemer med å konsentere meg om en ting, alle andre tanker og ting flyter inn i konsentrasjoenen. Kan lese en side i et blad sikkert 20 ganger uten å få med meg en dritt av det som står der.

Jeg føler ikke at jeg har det sinnet som er spesielt kjent med sykdommen ADHD, men kan si meg enig i at jeg har blitt så sinna noen ganger at det har svartnet for meg.. Men ikke ofte, og føler grunnene har vert gode.

Sliter også med å føle meg ekstremt ensom, selv om jeg har mange rundt meg.

Jeg tar ikke kontakt med mennesker som gjør at de ikke gidder å ta kontakt de heller. Føler meg bestandig alene og ensom, selv om det sitter 20 folk rundt meg som er gode venninner. Hvorfor føler jeg det sån? Er det noen som har følt seg slik og kommet ut av det??

Pliiis kom med noen gode tips og svar!

[Gjest AnonymBruker]

Har du hatt en kontrollerende mor eller far?

Google "controlling father" og/eller "procrastinating"

[ensomheten]

Ja, veldig. slipper ennå ikke unna de selv om jeg bor for meg selv og er 19 år

[Gjest Sandra]

I mange år har jeg slitt med å være så sykt lat. Har ikke energi eller lyst til noen ting.

Tar meg timer å komme meg opp av soffan får å gjøre noe, enkelte ganger holder jeg meg ekstra lenge for å slippe å reise meg opp for å gå på do også.

Er det noen som kjenner seg igjen?

jeg utsetter ting til siste liten, alt fra skolearbeid, stå opp om morran, lage middag, vaske osv. Alt er liksom et ork.

Leste engang en artikkel om ei jente som hadde ADHD og da kjente jeg meg godt igjen..

Har alltid problemer med å konsentere meg om en ting, alle andre tanker og ting flyter inn i konsentrasjoenen. Kan lese en side i et blad sikkert 20 ganger uten å få med meg en dritt av det som står der.

Jeg føler ikke at jeg har det sinnet som er spesielt kjent med sykdommen ADHD, men kan si meg enig i at jeg har blitt så sinna noen ganger at det har svartnet for meg.. Men ikke ofte, og føler grunnene har vert gode.

Sliter også med å føle meg ekstremt ensom, selv om jeg har mange rundt meg.

Jeg tar ikke kontakt med mennesker som gjør at de ikke gidder å ta kontakt de heller. Føler meg bestandig alene og ensom, selv om det sitter 20 folk rundt meg som er gode venninner. Hvorfor føler jeg det sån? Er det noen som har følt seg slik og kommet ut av det??

Pliiis kom med noen gode tips og svar

Hei jeg har en anelse av hva det kan være. Jeg har ADD som er ADHD uten hypraktivitet. Jeg har det samme problemet med å komme igang. Utsetter det meste. Og ganske riktig også når jeg blir sint sånn virkelig så er det sjeldent men med god grunn. Har veldig vanskelig for å ødelegge noe eller være fysisk, det er som om noe stopper meg fra det. Kjenner meg godt igjen.

[ensomheten]

Hei jeg har en anelse av hva det kan være. Jeg har ADD som er ADHD uten hypraktivitet. Jeg har det samme problemet med å komme igang. Utsetter det meste. Og ganske riktig også når jeg blir sint sånn virkelig så er det sjeldent men med god grunn. Har veldig vanskelig for å ødelegge noe eller være fysisk, det er som om noe stopper meg fra det. Kjenner meg godt igjen.

Syns det er godt å høre at det ikke bare er jeg som er lat!.. Håper flere kommer med tips om hva jeg skal gjøre, eller ting som kan forbedre tenkegangen min!

[Gjest Sandra]

Hei igjen.

Dette har nok veldig lite å gjøre med dine foreldre. De er kanskje bekymret for deg. Du sier du føler deg lat. Du har nok lite motivasjon til ting og du er heller ikke så gammel enda. Tenk på at dine foreldre har sett deg vokse opp. Du har sikkert bodd sammen med de i alle år. De er sikkert glad i deg og bryr seg og vil bare hjelpe. Men de vet ikke bedre enn deg. Jeg kan ikke vite med sikkerhet. Men du spør her og jgg håper da at det betyr at du vil ha hjelp?

[ensomheten]

Hei igjen.

Dette har nok veldig lite å gjøre med dine foreldre. De er kanskje bekymret for deg. Du sier du føler deg lat. Du har nok lite motivasjon til ting og du er heller ikke så gammel enda. Tenk på at dine foreldre har sett deg vokse opp. Du har sikkert bodd sammen med de i alle år. De er sikkert glad i deg og bryr seg og vil bare hjelpe. Men de vet ikke bedre enn deg. Jeg kan ikke vite med sikkerhet. Men du spør her og jgg håper da at det betyr at du vil ha hjelp?

Ja jeg vil ha hjelp. Føler jeg trenger å komme igang, ikke så livet suse forbi..

[Gjest Marit]

I mange år har jeg slitt med å være så sykt lat. Har ikke energi eller lyst til noen ting.

Tar meg timer å komme meg opp av soffan får å gjøre noe, enkelte ganger holder jeg meg ekstra lenge for å slippe å reise meg opp for å gå på do også.

Er det noen som kjenner seg igjen?

jeg utsetter ting til siste liten, alt fra skolearbeid, stå opp om morran, lage middag, vaske osv. Alt er liksom et ork.

Leste engang en artikkel om ei jente som hadde ADHD og da kjente jeg meg godt igjen..

Har alltid problemer med å konsentere meg om en ting, alle andre tanker og ting flyter inn i konsentrasjoenen. Kan lese en side i et blad sikkert 20 ganger uten å få med meg en dritt av det som står der.

Jeg føler ikke at jeg har det sinnet som er spesielt kjent med sykdommen ADHD, men kan si meg enig i at jeg har blitt så sinna noen ganger at det har svartnet for meg.. Men ikke ofte, og føler grunnene har vert gode.

Sliter også med å føle meg ekstremt ensom, selv om jeg har mange rundt meg.

Jeg tar ikke kontakt med mennesker som gjør at de ikke gidder å ta kontakt de heller. Føler meg bestandig alene og ensom, selv om det sitter 20 folk rundt meg som er gode venninner. Hvorfor føler jeg det sån? Er det noen som har følt seg slik og kommet ut av det??

Pliiis kom med noen gode tips og svar!

[Gjest Pucifer]

Kjenner meg veldig godt igjen, men jeg klarer heldigvis å ta meg selv i nakken de aller fleste dagene - men noen dager er helt umulig og jeg "gidder" ikke å ta tak i noe.

Mye av dette tror jeg kommer av sykdommen min (fibromyalgi, hvor en del av symptomlisten har med tretthet og slapphet å gjøre)

Har tenkt på at jeg kanskje kan ha ADD i tillegg, har lest en hel del om det og kjenner meg godt igjen. Har bare ikke orket å få diagnosen på papiret da jeg har hatt nok med FM`en.

Har også hatt veldig kontrollerende foreldre - er det virkelig en sammenheng der altså? Eller, de har ikke vært av den ekstreme sorten, men jeg er eldst av alle søskene, og fikk aldri lov til noe, fikk aldri noe, måtte gjøre masse hjemme hver dag - mens mine yngre søsken (de er minst 10 år yngre enn meg) fikk alt de pekte på, hadde ingen regler, fikk reise etc etc.

[Gjest Sandra]

Dette er ikke noe som løses med tankegang. Du har kanskje ADD. Det er en diagnose og alvorlig. Det finnes veier å gå for å få hjelp. Du har ikke selv valgt dette. Du må få hjelp gjennom først en samtale med fastlege som kan henvise deg videre til spesialist. Du har spurt om hjelp og nå svarer jeg deg så god jeg kan utifra egen erfaring. Jeg syntes du skal høre på hva jeg sier og prøve å lese deg opp litt.

[ensomheten]

Dette er ikke noe som løses med tankegang. Du har kanskje ADD. Det er en diagnose og alvorlig. Det finnes veier å gå for å få hjelp. Du har ikke selv valgt dette. Du må få hjelp gjennom først en samtale med fastlege som kan henvise deg videre til spesialist. Du har spurt om hjelp og nå svarer jeg deg så god jeg kan utifra egen erfaring. Jeg syntes du skal høre på hva jeg sier og prøve å lese deg opp litt.

Har lest mye, og jeg kjenner at det er skremmende å lese om ADD og "Prokrastinering". Kjenner et stuck inni meg fordi jeg føler det som en beskrivelse av meg selv..

[Gjest Sandra]

Dere må tenke litt over det dere sier i forhold til kontrollerende foreldre.

Tror dere ikke at de leser barna sine ganske godt og at de ser ting dere ikke ser?

De kjenner dere og de vil som regel bare hjelpe. Uansett hvor kjipt det er å høre så er det sånn at unge/unge voksne med ADD/ADHD trenger noen grenser for noen ganger klarer de ikke å se hva som er best selv.

[Gjest Pucifer]

Haha, mine foreldre ser nok ikke ting jeg ikke selv har sett.

Det er forskjell på grenser og forskjellsbehandling/utnytting

Og jeg er i dag 30 år, brutt med min mor og kan se tilbake på hvor urettferdig behandlet jeg har blitt - den gang trodde jeg faktisk at mine foreldre bare ville det beste for meg selvom jeg syns det var sårt.

[Gjest Marit]

Hei

Trist å lese hvordan du har det, jeg kjenner meg igjen i mye, og vil oppfordre deg til å kontakte legen din for å få en henvisning til samtaler med f.eks psykiatrisk sykepleier.

Symptomene dine kan godt være tegn på ADHD (ADD),

Du sier du er sykt lat, men er du det??? Jeg tenker at om du er lat så bryr du deg heller ikke med at ting ikke blir gjort. For meg ser det heller ut som du har en depresjon som er vanlig ved f.eks ADHD eller av andre årsaker.

Ikke slit med dette alene, men få hjelp............

Ofte skal det ikke så mye til før livet ser litt lysere ut..........

Lykke til

[Gjest Sandra]

Hva Prokrastinering betyr vet ikke jeg men jeg vet at jeg selv var redd når jeg var 16 år gammel, akkurat hadde fått diagnosen ADD og satt å leste om meg selv gjennom det som mange andre hadde skrevet om seg selv. Men det var godt å viet samtidig at dette er ikke noe jeg bare gjør. Jeg er ikke bare lat. det er en grunn

[Gjest Sandra]

Haha, mine foreldre ser nok ikke ting jeg ikke selv har sett.

Det er forskjell på grenser og forskjellsbehandling/utnytting

Og jeg er i dag 30 år, brutt med min mor og kan se tilbake på hvor urettferdig behandlet jeg har blitt - den gang trodde jeg faktisk at mine foreldre bare ville det beste for meg selvom jeg syns det var sårt.

Tviler ikke på det du sier er sant bare sier det at det TS beskriver her ikke har noen direkte sammenheng med hvordan foreldrene behandler TS. TS er ikke på denne måte fordi foreldrene er strenge eller noe slikt

[ensomheten]

Hei

Trist å lese hvordan du har det, jeg kjenner meg igjen i mye, og vil oppfordre deg til å kontakte legen din for å få en henvisning til samtaler med f.eks psykiatrisk sykepleier.

Symptomene dine kan godt være tegn på ADHD (ADD),

Du sier du er sykt lat, men er du det??? Jeg tenker at om du er lat så bryr du deg heller ikke med at ting ikke blir gjort. For meg ser det heller ut som du har en depresjon som er vanlig ved f.eks ADHD eller av andre årsaker.

Ikke slit med dette alene, men få hjelp............

Ofte skal det ikke så mye til før livet ser litt lysere ut..........

Lykke til

Det er noen ganger når jeg bodde hjemme at soverommet så ut som et bombeangrep. Gadd ikke rydde. Mat rester lå strødd. Gadd ikke flytte søpla de ti meterene til kjøkkenet..

Så ja, jeg er syk lat..

[ensomheten]

Prokrastinering er et uttrykk innen psykologien som innebærer fremskyving eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Dette innebærer at fokus forflyttes til andre handlinger som vil føre til at personen ikke får utført sitt opprinnelige arbeid.

Prokrastinering kan føre til stress, dårlig samvittighet og minsket produktivitet. Det er normalt for de fleste mennesker å prokrastinere til en viss grad, men det kan bli et problem når det går ut over sosiale og daglige funksjoner. Kronisk prokrastinering kan være et tegn på at en psykisk eller fysisk sykdom ligger bak. Eksempel på slike psykiske sykdommer kan være ulike fobier, depresjon og angst. Hyperaktivitet og manglende konsentrasjon og fokus ved ADHD kan også lede til prokrastinering.

Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr «for», og crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»). Begrepet kan fritt oversettes med «utsettelsesatferd».

Problemer med prokrastinering er kanskje særlig vanlig blant yrkesgrupper og studenter som har arbeidsoppgaver med lang tidsfrist og stor frihet til selv å planere sin egen tid. Å utsette anstrengende aktiviteter eller ikke kunne fullføre noe har for øvrig blitt beskrevet som allmenmenneskelig fenomen en mengde ganger i kulturen, for eksempel i Josef G. Larssens populære vise I morgon, i morgon, men ikkje i dag og Astrid Lindgrens barnesang Mors lilla lathund. Mange forbinder en slik atferd nettopp med latskap.

[Gjest Sandra]

Prokrastinering er et uttrykk innen psykologien som innebærer fremskyving eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Dette innebærer at fokus forflyttes til andre handlinger som vil føre til at personen ikke får utført sitt opprinnelige arbeid.

Prokrastinering kan føre til stress, dårlig samvittighet og minsket produktivitet. Det er normalt for de fleste mennesker å prokrastinere til en viss grad, men det kan bli et problem når det går ut over sosiale og daglige funksjoner. Kronisk prokrastinering kan være et tegn på at en psykisk eller fysisk sykdom ligger bak. Eksempel på slike psykiske sykdommer kan være ulike fobier, depresjon og angst. Hyperaktivitet og manglende konsentrasjon og fokus ved ADHD kan også lede til prokrastinering.

Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr «for», og crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»). Begrepet kan fritt oversettes med «utsettelsesatferd».

Problemer med prokrastinering er kanskje særlig vanlig blant yrkesgrupper og studenter som har arbeidsoppgaver med lang tidsfrist og stor frihet til selv å planere sin egen tid. Å utsette anstrengende aktiviteter eller ikke kunne fullføre noe har for øvrig blitt beskrevet som allmenmenneskelig fenomen en mengde ganger i kulturen, for eksempel i Josef G. Larssens populære vise I morgon, i morgon, men ikkje i dag og Astrid Lindgrens barnesang Mors lilla lathund. Mange forbinder en slik atferd nettopp med latskap.

OK fint å vite. Det er jo en stor del av diagnosen ADD

[Gjest AnonymBruker]

OK fint å vite. Det er jo en stor del av diagnosen ADD

Har det akkurat som deg TS! Jeg er og sykt lat, kan utsette det meste i flere dager for sofaen sin skyld. Jeg har mistenkt add i flere år, skal begynne hos psykolog i neste måned, og da skal jeg snakke om det, kanskje få meg testa. For noe er galt med meg, jeg ønsker å være sammens med venner, men jeg gidder ikke, tanken på å dra til byen i stede for å ligge på sofan etter jobb, gjør meg dårlig. Så så klart slutter de å ta kontakt.