Jeg klappet til sønnen min(langt)

[Loom]

Hei ellapille!

Jeg har ikke så lyst til å si så mye om hva du bør og ikke bør gjøre. Bare du kjenner forholdene skikkelig og vet hvor skoen trykker.

Jeg synes du er superflink, jeg! Henter, bringer og stiller opp på mange vis! Heldigvis egentlig, for det er mange nok som ikke stiller opp. Også er du heldig som ikke har en sønn som ruser seg, er kriminell, drikker seg dritings o.s.v. - som du sier, sønnen din oppfører seg skikkelig utenfor hjemmet (kanskje bortsett fra skoleskulk, om jeg ikke husker feil).

Klart alle barn har behov for konsekvente grenser, noen barn mer enn andre barn (jfr. f.eks. barn m/ ADHD). Kanskje er det mas, diskusjoner, uenigheter o.s.v. som har en tendens til å bli skikkelig krangling hos dere? Ikke vet jeg, men slik blir det vel ofte når man er slitne, har kort lunte o.s.v. En "filleting" blir ofte til verdens undergang og den stilen der. Han trykker på dine knapper - som får deg til å "eksplodere" og backe ut, alle mennesker gjør vel det i en eller annen grad. "Skjevheten" i familien blir vel når ungdommen til slutt "tar over" hjemmet via disse finurlige mekanismene, og foreldrenes autoritet svinner hen...

Dersom du skulle bestemme deg for å hente hjelp noen steder, kan du prøve å få tak i en metode som heter MST (multistystemisk terapi). Henvisningen dit må gå via det kommunale barnevern. MST brukes i familier med adferdsvanskelige barn (alt fra store vansker som rus og kriminalitet, til "mindre" (om man kan gradere det på den måten) vansker som skoleskulk og konflikter hjemme). Du kan lese litt om det på www.mstservices.com.

Lykke til!! :blomst_opp:

[ellapille]

For en god tid tilbake kontaktet jeg barnevernet og ba om hjelp til å bli med på et opplegg der en fagperson skulle komme hjem til oss og oppservere oss her hjemme.

Og utifra det lære ham og meg hva vi eventuelt kunne gjøre annerledes.

Men fordi det offentlige har dårlig råd og fordi vi ikke hadde store nok problemer så ble søknaden om hjelp avslått.

Ja jeg er glad gutten min ikke røyker,drikker,stjeler eller skulker skolen.

Han banner ikke heller.

Men man kan være utspekulert og utrolig vanskelig for det.

Og være konsekvent er vanskelig med en som aldri gir seg.

Hadde en episode for 3 år siden der han med vilje lå og sparket i veggen til 2 om natten fordi han ikke fikk viljen sin.

Det endte med at jeg knakk og gråt fordi han sliter meg ut.

Søvn skulle jeg heller ikke få av min egen sønn og selv om det var skoledag dagen etter,så gav vel han blaffen i om vi begge ble trøtte.

Det er som et sykt spill. Hvem er sterkest på en måte.

Men uansett hvor mye jeg snakker og forklarer så vil han gjøre ting på sin egen måte. Og går det galt så må jeg være med å fikse oppi tingene igjen. Om jeg ikke gjøre det,så blir det bråk i 14 dager etterpå.

Jeg skal overleve dette jeg altså.

Men tenk på den dagen han skal ut i arbeidslivet,følge regler,respektere andre,ikke slenge med leppa.

At han kommer til å komme hjem en gang med most ansikt fordi at noen setter ham på plass er ikke utenkelig. Men han får vel ta de konsekvensene da.

[Gjest gjest1]

Ellapille - dette kjenner jeg igjen.

Jeg har to sønner og ei datter, og eldstemann har hatt litt sånne tendenser til å sjefe i heimen som din sønn gjør nå. Jeg har verdens lengste tålmodighet, men den ryker innimellom. Han kan strekke meg utrolig langt før jeg sprekker, men når jeg da sprekker så er han snill i månedsvis.

Nå er det heldigvis lenger og lenger mellom hver gang, fordi han blir voksen, men vi har vært der hvor du er nå.

Det ser ut som om du gjør de samme feilene som jeg har gjort, ved rett og slett å være for ettergivende og "snill", og satt for lite krav til ungen.

Jeg ser at jeg ikke gjør samme feilen med de to andre, men eldstemann er liksom prøvekluten.

Det siste jeg fikk slengt i fjeset var at jeg aldri har satt grenser for ham, og aldri har latt handlingene hans få konsekvenser - og dette kom fra ham selv! Gjør ikke deg selv den bjørnetjenesten. Sett ned foten - ta en alvorlig prat med ham, men ikke mens dere er "uvenner". Forklar ham hvor du er midt oppi dette også, at du ikke er en mammamaskin men faktisk en person, og at du sliter med ditt du også. Det gjør ikke noe om han får litt dårlig samvittighet.

Og så en ting til sist: Det er faktisk sånn at i den alderen er ikke hjernen ferdig koblet, så de tenker ikke alltid verken logisk eller riktig. De føler selv at de har full kontroll og er voksne, mens de i virkeligheten fremdeles er barn.

Men det går over - en vakker dag...

Lykke til!! Stå i det, ikke gi deg! Slå i bordet og skrik tilbake! (Uten å skremme de små da...) Vis at du overhodet ikke finner deg i oppførselen hans. AS Familien har én direktør, og det er ikke han.....

[Gjest Anonymous]

hmelum! Dette høres ikke særlig kjekt ut nei

Leste gjennom innlegga dine og reagerte litt på hva DU faktisk lar han gjøre! Det er DU som har formet han slik, ikke bare deg selsvagt men for det meste. Jeg skriver ikke dette kun for kritikk kjære deg, men det er nå DU er nødt til å ta deg selv i nakken og virkelig sette foten ned for den oppførselen han har i mot deg og familien sin. Han er jo en liten sjarmør utenfor hjemmet får i alle fall jeg inntrykk av. Men som sagt hjemme er han en aldeles liten tyrran innimellom :evil:

Tenkte på dette med pengeforbruket hans. Nå er har ikke jeg lovene og reglene forran meg her jeg sitter, men jeg kom til å tenkte på en liten ting du kanskje kan gjøre. Hva med å sperre kontoen hans for så og så mye uttak i uka. Mener man kan gjøre det, men kanskje han er for gammel? At du setter en maks grense på hva han får lov å ta ut på kortet/banken i uka og sett grensen lavt! En 16 åring som ødsler SÅ mye penger som du beskriver er jeg redd kommer til å få store økonomiske problemer etterhvert. Ser faktisk på skrekk for meg hva som kommer til å hende den dagen han faktisk får lov å søke om kredittkort jeg da :o Med det pengeforbruket han har nå så ser det skremmende ut i framtiden for han. Han er NØDT å lære seg nå å håndtere pengene sine, og det er du som må lære han!!

Ta å søk hjelp som du sier. Og start fra og med i morgen å sett foten ned og si høyt og tydelig NEI!! Og når du har sagt en ting så for guds skyld stå for det du sier!!! Svarer han frekt så tar du å leier han på rommet, fjern pc, ta kortet og la han sitte der. Bli streng skikkelig streng! Vis han at det er DU som bestemmer for det er DITT hus. En hver som bor sammen med andre må for pokkern meg holde husregelen som er satt av huseieren og det er det du som er! Også må du lære å stå for det du sier og gjør! Vis hvem som er forelderen i huset. For det er i alle fall ikke han som er;)

Lykke til!! :trøste: fra Marit

[ellapille]

Alle som skriver her har så rett så rett.

Ja jeg har satt meg i den situasjonen selv,men helt ubevisst.

Trodde at resultatet ville bli annerledes,det må jeg ærlig innrømme.

Så nå sitter jeg i saksa og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har vært for snill og ettergivende fordi jeg har ikke villet gjøre slik mot ungen sin som jeg selv levde under.

Så jeg har ikke hatt gode rollemodeller i det hele tatt og famler i mørket når det gjelder eldstemann.

Alt som faren og stemoren min lærte meg må jeg i dag ha omlæring i.

Og det betyr at jeg har faktisk hatt en meget forvridd tankegang om virkeligheten,livet og menneskene rundt meg.

Jeg ser det nå og har sett det i 3 år nå. Jeg jobber med saken det er alt jeg kan si.

I går var 16 åringen syk og han ville gå ut en tur,men da var svaret nei.

Jeg synes ikke det er riktig at du er hjemme fra skolen fordi du er syk for så å orke morsomme ting på kvelden.

Jammen de andre får lov til det sier han.

Ja men jeg mener at det ikke er riktig fortsatte jeg å si.

Han ble inne i går.

Og jeg har allerede beordret ham til å legge lommeboken med minibankkortet hjemme. Så det ligger i gangen. skal nok innom en tur i banken og sperre det for større uttaksbeløp tenker jeg.

Jeg kommer aldri til å gi opp og kommer sikkert til å få flere år fremover med problemer.

De 2 minste på 5 og 8 har jeg et helt annet forhold til. De fikser jeg så lett som ingenting. Var endel eldre og roligere når de ble født. Hadde allerede lært av tidligere feil så jeg gruer meg egentlig ikke så mye til de kommer i tenårene. Jeg kan mer da og jeg ser jo at de minste ter seg mye bedre allerede i dag enn eldstegutten gjorde når han var på samme alder.

Uff det skal ikke være lett.

[Fauna Svecica]

Her har jo du også, mye av skylden, ellapille. Etter hva jeg ser utifra det du skriver, virker sønnen din som en temmelig bortskjemt person. Det er DU som har gitt han denne oppdragelsen, ingen andre, virker det som.

Det som blir gjort, kommer ti ganger tilbake på en uansett.

[ellapille]

Ellapille, har du prøvd bekymringstelefonen for foreldre?

http://www.vfb.no/Foreldre/html/Bekymrings...stelefonen.html

Til gjest; høres ut som om du har en litt verre versjon av min bror. Vel, min bror hadde klare greser, men ble ille allikevel. Noen ganger tar folk egne valg i livet som fører dem ille avsted. Jeg har det bedre nå ved at jeg distanserer meg fra hans handlinger, fokuserer på at det ikke er jeg som har gjort det han gjør. Går det ille nå, har vi andre i familien prøvd i over 20 år uten særlig respons, en dag må man si at nok er nok. Ikke dermed sagt at man skal bryte kontakt og ikke være glad i personen. Sånne brødre er noe DRITT!!! og han ødela nesten vår familie sønder og sammen.

Ja jeg vet dette her,det er ikke noe vits i å gni salt i sårene.

hvordan ville du gjort det da?

Om du er alene uten barnefar,foreldre,besteforeldre,nettverk og en bakgrunn som overhodet ikke kan brukes til noen ting?

Les alle innleggene mine inne på dette emnet,så kanskje du hadde skrevet det annerledes.

Jeg vet at jeg har gjort feil,men fortell meg da hvordan jeg skal rette det opp igjen.

For jeg er ikke verdensmester,jeg prøver så godt jeg kan og søker hjelp når det blir for vanskelig.

Så enkelt det høres ut for deg.

Blir veldig lei meg når du slenger ut dette. På hvilket grunnlag kan du være så kynisk?

Kan du svare meg på det,lese alle innleggene mine og fortsatt mene det samme?

Det vil jeg gjerne ha svar på skjønner du.