Overreager jeg?

[leirbål]

TS her

Jeg har aldri bestemt over moren til barnet. Hun er fri til å gjøre hva hun vil. Men jeg reagerer på at hun prioriterer andre ting enn samvær med barnet som ikke er blitt 2 år enda. Iallefall når vi snakker om over 10 uker på rad. Kanskje flere.

Og når det er snakk om 5 forskjellige soveplasser i helgene inkludert meg og barnemor, som kan ende opp i flere når de "faste" barnepasserne går lei, blir jeg skeptisk.

Da skal jeg heller ofre litt av "fri" helgene mine, slik at han kan komme der det er faste trygge rutiner med mat, lek og soving og der jeg vet han stortrives.

Og mener dere virkelig her inne at dere ikke bryr dere hvis barnet deres blir overlatt til noen andre uten at dere vet hvem det er?

Nei, jeg hadde brydd meg veldig, og jeg forstår godt fortvilelsen og frustrasjonen din. spesielt siden du ønsker å ha barnet ditt selv istedenfor stadige barnevakter.

Men siden jeg var alene med sønnen min i mange år har jeg en god del erfaring med hvilke kamper som er verdt å kjempe.

Min erfaring er at det skal utrolig mye til før noen med reell makt til å gjøre noe, gjør noe i slike saker. Dessverre.

Jeg har sett mange situasjoner hvor jeg har ønsket av hele mitt hjerte å endre på noe, men nekter den andre forelderen skal det være ganske ekstreme ting før ulike instanser griper inn.

Så mitt råd til deg er å la henne være i fred en stund, snakk med kontoret eller advokaten som hjalp dere med avtalen deres, og spør når det er lurt å be om gradvis opptrapping av samværet.

Dette vil føre til at du etterhvert vil få flere av de helgene barnet ditt ellers hadde hatt barnevakt.

Men du må nok leve med at moren tar mange avgjørelser som angår barnet, som du ikke vil like.

Sålenge det ikke er direkte skadelig for barnet har du lite du skulle ha sagt, så det smarteste du kan gjøre er å svelge noen kameler og prøve å få til et godt samarbeid med henne.

Det vil være den beste og mest effektive måten å påvirke situasjonen på.

Lykke til.

[Gjest papppa]

Du trenger ikke å leve med at mor "forsøker å finne fotfeste i en ny tilværelse" på hvilken måte som helst, det er bare bull.

Først av alt er det morsomt å se hvordan det reageres når det er far som spør, mor har fått andre svar i lignende tråder. Blant annet dukker som regel et slikt forslag opp; "begynn å kartlegge bevegelsene hans, finn ut om episoder som du kan bruke, kjør sak og overta omsorgen".

Hadde det vært mitt barn, hadde jeg gjort nettopp det. Funnet frem til alle episoder jeg kunne bruke, dokumentert godt med vitner og det hele. Holdt min egen sti ren, lagt opp penger og sikret jobb for å få best mulig forutsetninger og til slutt kjørt sak for å overta barnet. Når du så får hovedomsorg, er det bare å begynne å fortelle barnet hvor egoistisk mor er som har festet vekk sitt forhold til ungen - slik utallige kvinner har snakket om barnefar i lignende tilfeller.

[la Flaca]

Jeg syns du bør be om mekling for å se om du kan få mer samvær, eller prøv å snakke med henne. Hvor lenge har dere hatt avtalen som gjelder nå? Den kan jo ikke gjelde for evig og alltid.

Dessverre så er ikke exen din alene om å realisere seg selv hver helg, det gjelder mange par også det. Har både venner og familie som er ute hver helg og dumper små barn hvor som helst omtrent, fra de har fått dem til å ta flaske omtrent. Når man er forelder skjønner jeg godt at det er vanskelig å se på uten å prøve å gjøre noe.

[Gjest Gjest]

Du trenger ikke å leve med at mor "forsøker å finne fotfeste i en ny tilværelse" på hvilken måte som helst, det er bare bull.

Først av alt er det morsomt å se hvordan det reageres når det er far som spør, mor har fått andre svar i lignende tråder. Blant annet dukker som regel et slikt forslag opp; "begynn å kartlegge bevegelsene hans, finn ut om episoder som du kan bruke, kjør sak og overta omsorgen".

Hadde det vært mitt barn, hadde jeg gjort nettopp det. Funnet frem til alle episoder jeg kunne bruke, dokumentert godt med vitner og det hele. Holdt min egen sti ren, lagt opp penger og sikret jobb for å få best mulig forutsetninger og til slutt kjørt sak for å overta barnet. Når du så får hovedomsorg, er det bare å begynne å fortelle barnet hvor egoistisk mor er som har festet vekk sitt forhold til ungen - slik utallige kvinner har snakket om barnefar i lignende tilfeller.

Hevn med andre ord?

[Gjest Gjest]

Du kommer forøvrig ikke til å komme noen vei med å "ofre" noen av "frihelgene" dine. Ved å fremstille deg som en villig martyr, risikerer du å skape problemer mellom dere. Som om du er "the good guy" og hun den dårlige moren. For det er det du egentlig sier at hun er. Både til oss, og kanskje til henne. Om ikke med akkurat de ordene.

1-0 til Sissan.

[Sissan]

Du må gjerne kalle meg martyr, selv om det er en smule skivebom. Vanskelig å ordlegge meg uten å få martyr slengt i fjeset. Temaet vil gi meg martyr stempel uansett føler jeg.

Tror du misforstår meg litt her. Jeg mener ikke at du oppfatter deg selv som martyr. Jeg tror ikke du gjør det, ut fra alt du skriver her, skinner det tydelig gjennom at du virkelig ønsker mer samvær og at barnet skal være sammen med foreldrene sine mest mulig. Det er prisverdig og flott!!

Men jeg tror kanskje barnemoren vil oppfatte deg som det, om du til stadighet gjentar at du "kan ofre" frihelgene dine (tror du brukte de ordene selv?) for å være sammen med barnet ditt. Og når alt kommer til alt er det henne du skal snakke med, og hennes oppfatning av det du sier som betyr noe. Ikke min eller de andre her inne sin oppfatning.

Hun kan oppfatte at du kritiserer hennes omsorgsform med barnet i helgene. Og det gjør du jo egentlig? Å kritisere foreldres relasjon til barna sine er alltid sårbart. Ekstra kanskje når det kommer fra den andre foreldren, og i tillegg rett etter et brudd. Derfor syns jeg du skal avvente situasjonen litt, la sommeren gå, og se hvordan det blir utover høsten.

Du sier dere har vært fra hverandre noen måneder, og at du har samvær annenhver helg. Og at moren plasserer barnet ut en av de to helgedagene til barnevakt. Om vi oppsummerer, betyr det at barnet er hos besteforeldre annenhver lørdag. Det er ikke noe skadelig i det, ikke noe som ødelegger tilknytning, eller som vil gi barnet varige mén. Det er nok heller ganske vanlig tror jeg.

At du opplevde at barnet deres var usikker på deg i starten og "holdt deg fast" er heller ikke så rart. Og det trenger ikke ha noe med at hun er ute i helgene. Jeg har selv en toåring, og hun holder meg fast også, og virker urolig til tider. Vi er ikke skilt, men far er mye borte, så det er litt likt likevel. Det gir uro hos de små, men som du selv har merket, så roer det seg etthervert.

Jeg skjønner at du reagerer. Jeg skjønner at du ikke liker det. Men jeg tror du har mest å hente på å la det gå en periode enda, før du sier mer til mor om det. Og jeg tror du vil ha det best selv, om du fokuserer på hvordan barnet faktisk har det, og ikke på hva du mener er riktige eller gale foreldreaksjoner.

Min bekymring her er mest forholdet mellom deg og mor. Det er så utrolig viktig at det er så bra som mulig.

Og for the record - jeg ville sagt det samme om en mor skrev inn. Jeg har ikke svart i slike tråder tidligere.

Syns det er et bedre alternativ enn at barnet tilslutt ender opp på overnatting hos fremmede. Og enda et sted å forholde seg til. Og jeg skrev tidligere i denne tråden at jeg ikke synes hun er en dårlig mor. Hverdagsrutinene hennes er veldig bra. Helgerutinene syns jeg er noe fraværende.

Her syns jeg kanskje du trekker slutninger litt for fort. Det er vel ikke noe som tilsier verken at besteforeldre går lei, eller at hun ville plassere barnet hos fremmede om de skulle gjøre det? Jeg tror du tenker litt for langt frem, og krisemaksimerer. Du beskriver henne jo som et oppegående menneske. Klarer du å gi henne litt mer tillit, tror jeg du vil ha godt av det selv.

Hva hvis jeg melder meg frivillig til barnepass når hun trenger det i en vennlig tone? Går det an uten å få martyr stempel? Eller bør jeg ikke foreslå det i det hele tatt?

Du vil sette henne i selvforsvar. Hun vil ikke gå med på det fordi det kan forskyve samværssituasjonen frem i tid, fordi hun ØNSKER at barnet skal være hos besteforeldrene, og fordi det vil få henne til å føle at hun sender barnet fra seg. Noe hun gjør, men det vil føles sterkere om hun sender det til deg. Jeg syns ikke du skal foreslå det. Jeg syns ikke du skal si noe om at du vet at hun er på fest hver helg i det hele tatt, og dermed ikke noe om at hun har behov for barnevakt.

Syns det blir feil at barnet skal være på vent til moren har festet fra seg. Hvor lenge skal da barnet gå uten fullverdige helger med mor? Må barnet vente ett år eller to?

Det har du ikke noe med. Tenk på det på en annen måte - om dere var sammen fremdeles, og var på fest i snitt to ganger i måneden, med barnevakt. Ville du følt det samme da? Jeg ville ikke reagert på det. Og så lenge du har barnet hos deg når du har omsorgen, er det sammenlignbart. Barnet venter ikke, barnet lever i dagen i dag.

Syns barnet er det største offeret i samlivsbruddet.

Barna er alltid ofrene i samlivsbrudd. ALLTID. Men de kan bli mindre ofre om foreldrene samarbeider.

Du har dine stebarnerfaringer - jeg har mine. Jeg er stemor til en alvorlig syk gutt. Jeg kan ikke beskrive hvor mye enklere det har vært fordi moren og faren alltid har kunnet samarbeide. De snakker heller ikke mye om fritid, men de er vennlige mot hverandre, gir hverandre slack, og diskuterer oppdragelse og omsorgsmåter.

Vi har sett mange skrekkeksempler på sykehuset, der skilte foreldre ikke klarer å stoppe kranglene og bitterheten selv med barnet liggende mellom seg på kraftige medisiner. Det er grusomt.

Derfor sier jeg det igjen - det viktigste du kan gjøre er å ha et godt forhold til barnemoren. Selv om det betyr å svelge en god del kameler mothårs.

[Genesis]

Min oppsummering til denne tråden vil vel være at dagens mann klarer ikke gjøre noe riktig i nære relasjoner i det hele tatt i kvinners øyne. Det blir klaget på at menn ikke tar nok ansvar på hjemmebane, er for lite med barna, ikke benytter seg av pappaperm, og nå har forsyne meg ikke trådstarter "noe med" hvordan sitt eget barns bosituasjon er hos moren. I tilegg skal de ha multiorgasmer i senga, og helst en stake på rundt 20 cm, og 16 i tykkelse.

Kvinnen kan mene så mye hun vil om mannen og hans handlinger og meninger, og det vil være politisk korrekt. Er mannen på banen å ymter frempå at kvinnen kanskje ikke er perfekt hun heller er det ramaskrik og kvinnegruppen ottar og gammelfeministene og nyefeministene og den store gruppen av unge "frigjorte kvinner" røsker han er hårrota ned i gjørma der han tydeligvis hører hjemme.

Få nedsatt et mannspanel av ordentlige menn, og ikke sånne skapfeminister som Jørgen Lorentzen, og få kjønnsrolledebatten i litt likevekt!

[Sissan]

Selv om jeg og flere mener han ikke har noe med hvordan moren lever sitt liv så lenge det ikke medfører problemer for barnet, er det da langt igjen til at han ikke klarer å gjøre noe riktig?

Syns du virkelig at når man velger å gå fra hverandre skal man ha en styringsrett over motpartens levesett frem til barna flytter ut av redet?

[Genesis]

Syns du virkelig at når man velger å gå fra hverandre skal man ha en styringsrett over motpartens levesett frem til barna flytter ut av redet?

Det eneste jeg vil si er at hvis dette innlegget var skrevet av en kvinne hadde tråden sett helt annerledes ut. case closed!

[Gjest Gjest]

Kjemp for din rett og barnets beste. Gå for en 50/50 løsning.

Barnets rett er rett til å ha en lykkelig og god mamma med gode økonomiske rammer som det kan være hos. Far her er jo en kontrollerende raring som mener å ha rett til å bestemme over mor etter at de er skilt!

[Sissan]

Kjemp for din rett og barnets beste. Gå for en 50/50 løsning.

Jeg stusser også litt på hvorfor TS ikke ønsker 50/50 løsning. Har selv en 2-åring, og om vi gikk fra hverandre, og bodde nær hverandre, ville jeg sett det som en opplagt løsning...

[Gjest Woot]

Barnets rett er rett til å ha en lykkelig og god mamma med gode økonomiske rammer som det kan være hos. Far her er jo en kontrollerende raring som mener å ha rett til å bestemme over mor etter at de er skilt!

En barnefar som lurer på hvor barnet sitt er når det ikke er med hverken mor eller far er en kontrollerende raring?

[Gjest Mohito]

Jeg stusser også litt på hvorfor TS ikke ønsker 50/50 løsning. Har selv en 2-åring, og om vi gikk fra hverandre, og bodde nær hverandre, ville jeg sett det som en opplagt løsning...

Kanskje fordi familievernkontoret eller andre har frarådet det pga barnets lave alder? Mange familievernkontor fraråder delt bosted for barn under 4 år, med mindre de har et veldig godt språk og er veldig moden for alderen.

[Sissan]

OK - visst ikke det jeg.

[Gjest alina]

Har vært slutt mellom meg og barnemor i noen måneder etter flere år i sammen. Barnet er under 2 år gammelt.

På papiret er jeg helgepappa, selv om jeg har barnet oftere enn det.

Vi er ikke venner og jeg vil ikke vite hva som foregår i livet hennes lenger. Jeg har sagt til felles venner at jeg ikke vil ha noen oppdateringer fra livet hennes. Evt kun barnet. (Pga av en del ons kort tid etter bruddet)

Felles venner har nå begynt å reagere på hvor festglad hun har blitt. Og jeg har fått spørsmålet om hvor barnet er i helgene siden hun fester omtrent hver helg. ( de ser det på de idiotiske fjortis statusene hun oppdaterer 3 ganger til dagen på FB der 90% av statusene er blinketegn og snart fest igjen) Jeg er ikke på FB

Jeg begynte å grave litt og fant ut at hun ikke har hatt en hel helg med barnet på over 8 uker. I ukedagene er barnet for det meste i barnehagen.

Forrige gang jeg hadde barnet spurte jeg spydig om hvem som skulle ha barnet nå når helga nærmet seg, og hun svarte besteforeldrene. Jeg ble forbanna og det endte med åpenlytt krangel og jeg sa at da tar jeg heller barnet ei helg til. Det nektet hun meg for besteforeldrene gledet seg til å ha barnet.

Hva hun gjør i livet sitt har jeg ingenting med lenger, og har forsåvidt sluttet å bry meg.

Men jeg reagerer på at barnet aldri har faste rutiner lenger når helgen kommer.

Kan legge til at det ikke har gjeldt hele helger. Som regel en overnatting vekke fra barnemor, når det er hennes helg, men jeg syns likevel det er ille at barnet skal flyttes på mer enn nødvendig fordi hun er blitt festemenneske. Føler det tar vekk litt av tryggheten til barnet.

I begynnelsen av bruddet, når jeg hadde barnet, ble barnet hysterisk bare jeg gikk noen meter vekk fra det. Kunne ikke engang gå på do uten at barnet klamret seg fast til meg og begynte å gråte. Akkurat som h*n ikke stolte på meg og var redd for at jeg skulle forsvinne. Det har blitt mye bedre nå og barnet vet at jeg ikke forlater det når vi har samvær.

Jeg har gitt henne beskjed om at jeg vil vite hvor barnet er når det er hennes helg. Svaret jeg fikk var at det hadde jeg ingenting med. Hun har også fjernet en del av våre felles venner som er på FB som hun mistenker for å ha "sladret"

Har sagt til henne at hun bør tenke seg om hva hun legger ut på FB, og at hun har mulighet til å gå ut annenhver helg. Men det virker som festing har høyere prioritet enn samvær med barnet.

Lurer litt på om jeg overreagerer, for jeg kjenner så mange alenemødre her i Oslo, som oppfører seg noenlunde likt som eksen min. For meg så gir det litt inntrykk av å være litt desperat.

Noen spørsmål jeg sitter igjen med:

Har jeg rett til å vite hvor barnet vårt overnatter?

Har jeg rett på å vite når barnet får en stefar og hvem det er?

Kan jeg etterhvert gjøre om samværsavtalen til 40 eller 50 %? Eller er jeg solgt som skrev under på helgepappa ordning?

[Genesis]

Barnets rett er rett til å ha en lykkelig og god mamma med gode økonomiske rammer som det kan være hos. Far her er jo en kontrollerende raring som mener å ha rett til å bestemme over mor etter at de er skilt!

for et patetisk innlegg.

[Gjest Gjest]

for et patetisk innlegg.

Er bare en mann med problemer som ikke kan se det spesielle båndet som er mellom barn og mor vel? Er moren lykkelig er barnet også lykkelig, dette har jo blitt bevist gang på gang!

[Genesis]

Er bare en mann med problemer som ikke kan se det spesielle båndet som er mellom barn og mor vel? Er moren lykkelig er barnet også lykkelig, dette har jo blitt bevist gang på gang!

Fint. dette skal jeg dra opp til min fremtidige kone når hun går med bolle i ovnen. Da kan jeg bare gå ut å befrukte andre så lenge siden jeg ikke behøves uansett.!

[Gjest gjest]

Min oppsummering til denne tråden vil vel være at dagens mann klarer ikke gjøre noe riktig i nære relasjoner i det hele tatt i kvinners øyne. Det blir klaget på at menn ikke tar nok ansvar på hjemmebane, er for lite med barna, ikke benytter seg av pappaperm, og nå har forsyne meg ikke trådstarter "noe med" hvordan sitt eget barns bosituasjon er hos moren. I tilegg skal de ha multiorgasmer i senga, og helst en stake på rundt 20 cm, og 16 i tykkelse.

Kvinnen kan mene så mye hun vil om mannen og hans handlinger og meninger, og det vil være politisk korrekt. Er mannen på banen å ymter frempå at kvinnen kanskje ikke er perfekt hun heller er det ramaskrik og kvinnegruppen ottar og gammelfeministene og nyefeministene og den store gruppen av unge "frigjorte kvinner" røsker han er hårrota ned i gjørma der han tydeligvis hører hjemme.

Få nedsatt et mannspanel av ordentlige menn, og ikke sånne skapfeminister som Jørgen Lorentzen, og få kjønnsrolledebatten i litt likevekt!

Fantastisk bra skrevet, og så sant så sant..

Av og til gemmes jeg virkelig over mange av oss damer.

[Sissan]

Det er vel bare en kvinne med problemer som ikke kan se det spesiell bådet mellom barn og far også... Når barnet er to år, bør relasjonen til far være like sterk og god som den til mor.

Og om den ikke er det i alle tilfeller, vil jeg tro den er det i familier som TS sin, der far er på banen fullt og helt.