Autismediagnose?

[Utavtåka]

Jeg har en onkel på ca 40 som jeg lurer på om muligens kan gå under diagnosen som autist.

Jeg har googlet litt rundt

men jeg tror ikke jeg kan få nok informasjon eller erfaringer når det gjelder dette temaet.

Han har ikke noen diagnose. Heller aldri hatt noen tidligere diagnoser.

Han er opptatt av sære ting. (sære intresser). Flink til èn ting (tekniske ting). Han sier ting flere ganger. (samme setning 3 ganger på rad). Han er opptatt av rutiner og må ha oversikt over alt hele tiden. Bruker mye tid på å sortere tingene sine eller andres ting.

Han har samlemani noe jeg lurer på hva egentlig kommer av? På google leste jeg at forskere trodde dette var arvelig, men kan det komme av at han muligens har psykiske problemer itilegg? <

Er det for sent for han å få en diagnose nå? Eventuelt hvor lang tid vil dette ta og hvor setter de diagnose på voksne?

Jeg kan gi mer informasjon til de som svarer etterhvert.

Setter stor pris på om noen kunne kommet med noen tanker rundt dette.

Endret 9. juni 2010 av Utavtåka

[Gjest jomfrua]

Hvorfor i lurer på om onkelen din er autist. Hvorfor er det viktig for deg å få diagnose på han?

[Pinkee]

Kanskje ikke autist, har du sjekka ut Asperger syndrom??

For lite sannsynlig han er autist, hvis han klarer å leve et tilnæma normalt liv. rekner med du hadde skrevet det hvis han var trygda el noe slikt??

Hvis han har noe slikt hadde det sikkert vært ei lettelse for han å fått vite at han er helt normal, innenfor sitt felt.

[Gjest Gjest]

morsomt, jeg har mange av de typiske trekkene der, men jeg har aspergers da. Det er en lettere form for autisme.

Samlemani er typiske tvangshandlinger, noe som også kjennetegner aspergers og autisme. Tvangstanker og tvangshandlinger kan oppstå gjennom en psykisk karakter, og kan være arvelig sammen med en annen sykdom. I dette tilfellet, autisme og aspergers.

Man er da ikke for gammel til å sjekke dette med en lege. Man skal aldri diagnostisere noen ut i fra hva man leser, for det man leser skal være et hjelpemidler og en pekepin om man har noe til å få diagnostisert, ikke for å diagnostisere uten noen med utdanning til det.

Moren min fikk diagnostisert adhd og aspergers som 47åring.

Spør han om han vil finne ut av det. For da kan man få hjelp. Det er ikke så viktig hvis man klarer seg fint i hverdagen selv med sykdommer og syndromer.

[Utavtåka]

Jeg har en jobb der jeg omgås mange forskjellige mennesker med forskjellige diagnoser.

jeg ser at onkelen min (som bor 5 minutter unna meg og min samboer) har ett behov for egen leilighet og sosiale aktiviteter. Jeg tenker at om han bare hadde han hadde en diagnose hadde det muligens vært lettere for han å få tak i instanser som kan hjelpe han å tilrettelegge en lettere hverdag for han..

vil også legge til at han ikke er i jobb. Han har ikke vært i jobb på årevis. Han får penger hver mnd, men klarer ikke matte og har derfor ingen økonomisk sans. Faren hans tar hånd om regningene hans.

Endret 9. juni 2010 av Utavtåka

[Pinkee]

Han fungerer altså ikke "normalt", med jobb og hus og venner og slikt???

Klart en diagnose kan utløse visse tilrettelegginger, men da trenger han noen som hjelper han!! Er du villig til det?

For det er så enkelt her i landet at, ingenting kommer av seg selv!! Iallefall ikke slik hjelp.

Men, jeg vil anbefale deg og sjekke ut AS grundig, synes du det stemmer, så snakk med onkel og få han til lege.Så han kan bli henvist til psykiatrisk. Er ikke noe problem å diagnostisere en person på 40.

Men, setter du igang en slik prosess, så må du og være villig til å ta ansvar!

For du må huske at noe slikt vil "forstyrre rutinene hans ganske kratfig, å det er ikke sikkert er så positivt.

[Utavtåka]

Det er nettopp det jeg ikke vil ha. Jeg vil at noen skal ta ansvar. Nei han fungerer ikke normalt! Jeg er i en situasjon der jeg ikke har mulighet til å ta på meg så mye ansvar som dette innebærer. Skulle gjerne gjort det men jeg er høygravid så det sier seg vel selv at jeg har andre ting og mennesker å bruke energi og kreftene mine på. Er det bare å gi opp da? Går det ann å søke på ett evt bofelleskap da? Aldri i verden om han kommer til å tilpasse seg noe sånt men..

Jeg har igjennom jobben hørt folk som kjemper med tilfeller i årevis og ikke kommer noen som helst vei.

Endret 9. juni 2010 av Utavtåka

[Gjest jomfrua]

Det er nettopp det jeg ikke vil ha. Jeg vil at noen skal ta ansvar. Nei han fungerer ikke normalt! Jeg er i en situasjon der jeg ikke har mulighet til å ta på meg så mye ansvar som dette innebærer. Skulle gjerne gjort det men jeg er høygravid så det sier seg vel selv at jeg har andre ting og mennesker å bruke energi og kreftene mine på. Er det bare å gi opp da? Går det ann å søke på ett evt bofelleskap da? Aldri i verden om han kommer til å tilpasse seg noe sånt men..

Jeg har igjennom jobben hørt folk som kjemper med tilfeller i årevis og ikke kommer noen som helst vei.

Jeg spør igjen:

Hvorfor vil du sette en diagnose på din onkel.

Du er ikke i en livssituasjon hvor du ser at du kan gjøre noe.

Søke bofellesskap? Du kommer ikke til å gå saken ut - hvem skal gjøre det da? Og ikke minst, hvorfor, du sier selv at han ikke er en person som vil tilpasse seg?

Du har lest på nettet om autisme...........sånt provoserer meg. Vi er alle "litt" autister om du leser gjennom kriteriene, alle psykiske diagnoser kan vi alle kjenne oss igjen i på flere/noen trekk.

Nei, la saken ligge til noen som har/tar ansvar gjør noe. Bruk hodet ditt på noe annet - lag rede og kos deg mens du venter på ditt barn.

[Gjest jomfrua]

Må bare tillegge:

du skriver:

Er det bare å gi opp da?

Gi opp?? Du har jo ikke startet noe som helst. Du har lest litt om autisme, det kan du sikkert fortsette med.........men diagnostisere kan du ikke og det kan du heller ikke lese deg til på nettet - da må du omskolere deg.

[Utavtåka]

ja.. jeg har lest på nettet om autisme.jeg er google avhengi nemlig.. Alt jeg lurer på må jeg blande google inn i..

Det er klare likhetstrekk imellom autisme og min onkel.

Jeg har ikke satt noen som helst diagnose på noen jeg. Dette er bare tanker jeg gjør meg opp. Jeg ser det er behov for tilrettelegging rundt han og lurer da på konkrete tiltak og hvem som har ansvaret her.

Greit at jeg ikke forteller hele livshistorien hans og legger alt ut på nett, men det må da være mulig å komme med noen gode råd.

Jeg har fått noen og er veldig glad for det! Jeg har sjekket ut As og greit det spiller egentlig ingen rolle. For jeg skal aldri sette han i noen som helst bås som får han til å føle seg mindre verdt eller si noe som gjør han forvirret.

Jeg leser om det på nett for å forstå han bedre og for å bli bedre kjent med han. Er det så vanskelig å forstå?

I bofelleskap er det da utdannede personer som kan følge han opp og gi han det han trenger for å få en bedre hverdag. Kansje han også finner seg noen venner. Det er bare det at jeg ikke har satt meg inn sånne ting før og aner ikke hvordan ting fungerer.. Ventelistene er vel km lange regner jeg med?

La meg få bestemme selv hva jeg skal bruke huet mitt på. Det er viktig å engasjere seg og bry seg om andre som ikke har det like lett alltid!

[Gjest jomfrua]

Det ser ut som om du allerede har plassert din onkel i bås med autister.

Da kan jeg forklare for deg at du blir ikke mer kjent med din onkel gjennom å lese på nettet. Personer som har diagnose inne autismefeltet (herunder Asperger)er like forskjellige som andre folk. Ett godt råd er: Har du møtt en autist; så har du møtt en autist; underforstått - det forteller deg svært lite om andre autister.

Du sitter nå å leser og tror du skjønner..........enda mannen ikke har noen autisme diagnose.

Slikt provoserer meg - fordi du ikke har kunnskap, men du tror du har kunnskap og ut fra det så stigmatiserer du denne onkelen din.

Ikke noe av det jeg skriver her er til hjelp for din onkel.

Du tilfredsstiller deg selv i å tror du vet - uten noen som helst kunnskap.

Jeg sier ikke at ser ned på din onkel.......men jeg sier du hever deg over uten å ha noe grunnlag for det. Du tror du skaffer deg kompetanse uten egentlig å vite hva du skaffer deg kompetanse om og om det er reellt.

Ønsker du å bruke tiden din på å skaffe deg informasjon som du ikke vet om er reell en gang, så må du for all del gjøre det.

Han er en voksen person - han har ansvar for seg selv.

Er han umyndiggjort så har han vel nærmeste pårørende til å ta tak og overformynderi.

[Utavtåka]

Må du ha alt jeg skriver inn med teskje? Det er ikke sånn at alle autister er like. Det har jeg jo skjønt. Jeg bare prøver å forstå litt bedre ved å lese litt om hvordan man snakker, nærmer seg og får han til å forstå. Jeg tror ikke jeg har en diagnose her, men utifra sånn jeg og mine kjenner han så er det ganske sannsynlig. Også utifra kommentarene over og symtomene hans! Det er ikke slik at jeg tror jeg VET og at SÅNN er det.. men sier at det kan være en mulighet. Fagfolk tar seg av diagnoser, og den jobben er ikke min. Tar ikke på meg noe som helst.. Dette er spekulasjoner og eventuelle løsninger.. Det er bra at du er engasjert altså. Men det er lov å ta ett skritt tilbake og faktisk tenke seg litt om og observere diskusjonene iblandt også.

Endret 9. juni 2010 av Utavtåka

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har en onkel på ca 40 som jeg lurer på om muligens kan gå under diagnosen som autist.

Jeg har googlet litt rundt

men jeg tror ikke jeg kan få nok informasjon eller erfaringer når det gjelder dette temaet.

Han har ikke noen diagnose. Heller aldri hatt noen tidligere diagnoser.

Han er opptatt av sære ting. (sære intresser). Flink til èn ting (tekniske ting). Han sier ting flere ganger. (samme setning 3 ganger på rad). Han er opptatt av rutiner og må ha oversikt over alt hele tiden. Bruker mye tid på å sortere tingene sine eller andres ting.

Han har samlemani noe jeg lurer på hva egentlig kommer av? På google leste jeg at forskere trodde dette var arvelig, men kan det komme av at han muligens har psykiske problemer itilegg? <

Er det for sent for han å få en diagnose nå? Eventuelt hvor lang tid vil dette ta og hvor setter de diagnose på voksne?

Jeg kan gi mer informasjon til de som svarer etterhvert.

Setter stor pris på om noen kunne kommet med noen tanker rundt dette.

Kan være tvangslidelse også.Med tilegg av noe annet.

Som en annen påpekte her tidligere,hvorfor vil du ha en diagnose på onkel?For din skyld eller han sin?

[Cata]

Som en annen påpekte her tidligere,hvorfor vil du ha en diagnose på onkel?For din skyld eller han sin?

Trådstarter har da allerede sagt hvorfor hun tror det kan være greit med en diagnose.

Jeg tenker at om han bare hadde han hadde en diagnose hadde det muligens vært lettere for han å få tak i instanser som kan hjelpe han å tilrettelegge en lettere hverdag for han..

Siden onkelen ikke en gang kan ta hånd om økonomien sin selv så sier det seg nesten selv at han før eller senere må ha hjelp. Faren hans vil neppe være i stand til det til evig tid. Det vil trolig være lettere å få hjelp hvis onkelen faktisk har en diagnose enn om han "bare er litt sær".

Kan du snakke med faren hans eller direkte med fastlegen til din onkel for å høre om en utredning kunne ha noe for seg? Fastlegen vil sikkert være bundet av taushetsplikten, men kan muligens anbefale din onkel en utredning hvis han/hun synes det er på sin plass.

Behovet for rutiner er noe som går igjen i beskrivelsen av autistiske trekk, muligens gjelder også det tendensen til å gjenta seg selv. Det finnes noe som kalles "ekkolali" som preger enkelte autister, men etter det jeg kan finne så er det da mer snakk om å gjenta etter andre - ikke å repetere det en selv har sagt like før.

Samlemani kan vel noen og enhver ha, selv om de er funksjonsfriske, så det tror jeg ikke er noe typisk trekk.

[Gjest jomfrua]

Må du ha alt jeg skriver inn med teskje? Det er ikke sånn at alle autister er like. Det har jeg jo skjønt. Jeg bare prøver å forstå litt bedre ved å lese litt om hvordan man snakker, nærmer seg og får han til å forstå. Jeg tror ikke jeg har en diagnose her, men utifra sånn jeg og mine kjenner han så er det ganske sannsynlig. Også utifra kommentarene over og symtomene hans! Det er ikke slik at jeg tror jeg VET og at SÅNN er det.. men sier at det kan være en mulighet. Fagfolk tar seg av diagnoser, og den jobben er ikke min. Tar ikke på meg noe som helst.. Dette er spekulasjoner og eventuelle løsninger.. Det er bra at du er engasjert altså. Men det er lov å ta ett skritt tilbake og faktisk tenke seg litt om og observere diskusjonene iblandt også.

Jeg bruker ikke teskje når jeg diskuterer, nei.

Men jeg synes du oppfører deg respektløst ovenfor din onkel og hans nærmeste familie.

Her inne referer du gjentatte ganger til hva du har lest om autisme uten å ha noen kunnskap forøvrig, du støtter deg liketil også kommentarer du får her inne. De som svarer her inne sitter kanskje med enda mindre erfaring enn deg selv.

Jeg blir provosert når folk blir plassert og analysert som "case". Her sitter du å begrunner dine uttalelser på null og niks og tror at du vet.

Du skriver selv at du ikke har kapasitet til å trå til rundt som ett støtteapparat. Så jeg undrer meg igjen - hva er det godt for?

Hvorfor er du opptatt av om onkelen din er autist?

Skal du lære onkelen din å kjenne så må du prate med han - ikke lese på nettet. Eller så får du vente til noen av de nærme pårørende har kapasitet til å gjøre noe.

Diagnoser blir tatt altfor lett på inne på ett forum - blir ett stempel man kjører ut fra.........enda man ikke har peiling på hva man prater om. Det finner jeg bare tullete - og jeg synes det er respektløst ovenfor din onkel. Selv om han har noen utfordringer i livet som andre ikke har, så ikke begi deg ut på en analyse om han som du ikke har kunnskap til å foreta deg. Og ingen her inne har det heller........det er ikke her du henvender deg. Men siden du heller ikke skal "gjøre noe" - så skjønner jeg ikke hva du driver med annet enn å virvle opp masse som du kan kaste på din onkel.

[Gjest jomfrua]

Behovet for rutiner er noe som går igjen i beskrivelsen av autistiske trekk, muligens gjelder også det tendensen til å gjenta seg selv. Det finnes noe som kalles "ekkolali" som preger enkelte autister, men etter det jeg kan finne så er det da mer snakk om å gjenta etter andre - ikke å repetere det en selv har sagt like før.

Samlemani kan vel noen og enhver ha, selv om de er funksjonsfriske, så det tror jeg ikke er noe typisk trekk.

Svada fra ende til annen.

Nå har du lest om autisme........hmmmmm, hvem kan ikke kjenne seg igjen der. Jeg har behov for rutiner, ofte gjentar jeg meg selv, hender også jeg gjentar andre. Fin samling har jeg også.

HALLO........våkn opp. Den beskrivelsen hadde nærmest passet på hvert enkelt menneske. Ser du på andre diagnoser så vil mange av disse dukke opp........så da kan du kanskje samle en stor haug med diagnoser - for det passer. Og så kan prøve alle disse brikkene mot det menneske du har del-analysert og sette sammen noe kjempe stort.

PS! Jeg er ikke autist. Men jeg har to.........to med to vidt forskjellige behov, to vidt forskjellige personligheter og to vidt forskjellige karaktertrekk, to vidt forskjellige funksjonevner.

Dere formidler svada. Og det er respektløst at dere skal sitte og late som om dere vet noe om de funksjonevner som en autist har.

Takk for meg.

[Aeryn]

Synes det høres ut som at vedkommende kan ha en form for høytfungerende autisme eller Asperger syndrom. Fastlegen kan henvise ham til voksenhabiliteringen eller psykiatrien for utredning men han må ønske det selv. Voksenhabiliteringen arbeider med medfødte funksjonshemninger. Anbefaler voksenhabiliteringen fordi de har større kompetanse på slikt. Har selv dårlig erfaring med psykiatrien for kontaktet psykiatrien for utredning og ble utsatt for mye feildiagnostisering/feilbehandling før det ble oppdaget at egentlig har Asperger syndrom.

Anbefaler disse diskusjonsforumene:

www.bokstavbarna.com/forum (har mange pårørende med kunnskap om utredning, rettigheter o.l.)

www.autismesiden.no/forum (har mange med egen diagnose)

Endret 9. juni 2010 av Aeryn

[Gjest Calexica]

Uansett hva som måtte være annerledes med onkelen din, så kan man jo uansett se på om han kan ha nytte av eventuell hjelp eller tilrettelegging. Siden han allerede hsr inntekt, uten å være i jobb, så kan man gå ut ifra at det har funnet sed en eller annen form for utredning tidligere. Så han er nok "inne i systemet", for å si det på den måten.Så sannsynligvis har han en eller annen diagnose allerede. For mange, særlig godfungerende, lettere utviklingshemmede, kan det være svært tabubelagt og vanskelig å være åpen om dette. Så jeg vil nok anbefale deg å trå meget varsomt rundt dette. Kan hende han er fornøyd med livssituasjonen sin sånn som den er, problemet er heller hvis han evt påfører andre mye belastning og "jobb".

Jeg forstod det sånn at han i dag bor sammen med sine foreldre, og før eller siden vil han bli nødt til å enten flytte for seg selv, eller sammen med noen andre som vil "ta seg av" ham. Hvis han har problemer med økonomistyring, kosthold, hygiene osv, så får man jo hjelp til dette via de rette instanser. Pårørende skal ikke belastes med slike ting (med minde pesonen har en i familien som hjelpeverge)

Jeg er vernepleier, og vil understreke at jeg i jobben legger liten vekt på diagnoser, men heller prøver å se hvordan de jeg jobber med kan få et godt liv til tross for de individuelle forskjellene som av og til kan sette store begrensninger for å fungere "normalt".

Jeg synes du kan snakke med andre i familien din, hør hva som egentlig er problemet for onkelen din, ogh samtidig fortelle at du er bekymret for ham og lurer på om han kunne ha fått et bedre liv med mere tilrettelegging. Helt til sist vil jeg si at hvis han selv er fornøyd, og ikke vil ha noe hjelp eller forandring, så et det i utgangspunktet ingen som kan tvinge ham.

[Gjest AnonymBruker]

Svada fra ende til annen.

Nå har du lest om autisme........hmmmmm, hvem kan ikke kjenne seg igjen der. Jeg har behov for rutiner, ofte gjentar jeg meg selv, hender også jeg gjentar andre. Fin samling har jeg også.

HALLO........våkn opp. Den beskrivelsen hadde nærmest passet på hvert enkelt menneske. Ser du på andre diagnoser så vil mange av disse dukke opp........så da kan du kanskje samle en stor haug med diagnoser - for det passer. Og så kan prøve alle disse brikkene mot det menneske du har del-analysert og sette sammen noe kjempe stort.

PS! Jeg er ikke autist. Men jeg har to.........to med to vidt forskjellige behov, to vidt forskjellige personligheter og to vidt forskjellige karaktertrekk, to vidt forskjellige funksjonevner.

Dere formidler svada. Og det er respektløst at dere skal sitte og late som om dere vet noe om de funksjonevner som en autist har.

Takk for meg.

Herregud som du kaster bort tida til folk. Innestengt raseri? Gå ut og knus noen flasker. La folk søke litt råd uten at du kaster bort tida dems med tullpraten din.

Endret 9. juni 2010 av SportyShorty

[I.am.me]

Hvis onkelen din ikke gjør skade på deg eller andre, og han er lykkelig - hvorfor stresse så mye med å finne en diagnose?

Mange mennesker har de type autisme symptomene uten å faktisk være autist. Men man kan jo ha både lette og tunge former for det, og da kan det jo f.eks hende at han har en lett form for det. Uansett er det jo likegyldig hvis han som sagt, er lykkelig og ikke påfører skade på noen måte. Du kan ikke tro at samlemani, opptatt av sære ting, god på praktise ting, osv. bare er tegn på autisme. Det kan også bety at man rett og slett bare er en kontrollert, nøye satt sammen person.

Hvordan er tale- og skriveferdighetene hans da?