Tiltalt for overgrep mot femåring

[Gjest AnonymBruker]

Nå, begynner jeg å få nok av dette!! Går jo ikke en eneste dag uten at man hører om j.v.la f..aens som gjør slikt mot barn!!Håper slike som du d.. ør som gjør slikt mot barn!!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3684700.ece

Det er helt latterlig, skal vi prøve å gjette hvor lang straff han får? 6 mnd, 1 år, 3 år? Er uansett ikke lang nok straff! Det latterlige rettsvesenet gir så milde straffer i slike saker at folk bare gir f..aen

[Gjest Tsunade]

Nå, begynner jeg å få nok av dette!! Går jo ikke en eneste dag uten at man hører om j.v.la f..aens som gjør slikt mot barn!!Håper slike som du d.. ør som gjør slikt mot barn!!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3684700.ece

Det er helt latterlig, skal vi prøve å gjette hvor lang straff han får? 6 mnd, 1 år, 3 år? Er uansett ikke lang nok straff! Det latterlige rettsvesenet gir så milde straffer i slike saker at folk bare gir f..aen

Han blir nok frikjent pga. "bevisets stilling", slik det som regel går. Om han får noe straff, blir det 6 måneder. Betinget.

[Gjest Bianca26]

Han blir nok frikjent pga. "bevisets stilling", slik det som regel går. Om han får noe straff, blir det 6 måneder. Betinget.

Irriterer meg at slike eklinger får så lav straff. Det verste av alt er at samfunnet syns synd på de og sier at de trenger hjelp og behandling. BULLSHIT. De ødelegger barns liv. Eneste som funker er: KAPP AV DEM BALLENE!!!

[Leanne]

grusom lesing...

For håpe vi blir positivt overrasket denne gangen, og at han får den straffen han fortjener...

[I.am.me]

Irriterer meg at slike eklinger får så lav straff. Det verste av alt er at samfunnet syns synd på de og sier at de trenger hjelp og behandling. BULLSHIT. De ødelegger barns liv. Eneste som funker er: KAPP AV DEM BALLENE!!!

Det er å være litt trangsynt å si at de IKKE trenger hjelp og behandling. Det er jo klart at de som tyr til en voldshandling mot barn trenger hjelp, for noe er jo galt oppi hodet deres! Jeg vet ikke hvor stor prosentandelen er, men den er høy, for at de som tyr til slike handlinger har opplevd noe lignende eller noe annet fælt i barndommen. Da skulle de fått behandling i barndommen og lengre for å kunne styrke sin psykiske helse, og få slutt på disse lidelsene som de lir av etter en slik hendelse.

Jeg prøver på ingen måte å forsvare de som gjør noe slikt mot barn, men HJELP trenger de.

[Gjest Bianca26]

Det er å være litt trangsynt å si at de IKKE trenger hjelp og behandling. Det er jo klart at de som tyr til en voldshandling mot barn trenger hjelp, for noe er jo galt oppi hodet deres! Jeg vet ikke hvor stor prosentandelen er, men den er høy, for at de som tyr til slike handlinger har opplevd noe lignende eller noe annet fælt i barndommen. Da skulle de fått behandling i barndommen og lengre for å kunne styrke sin psykiske helse, og få slutt på disse lidelsene som de lir av etter en slik hendelse.

Jeg prøver på ingen måte å forsvare de som gjør noe slikt mot barn, men HJELP trenger de.

Tingen er at hvis man sier de trenger hjelp, blir de automatisk ofre selv og ofre er de ikke. Pluss at det virkelige offeret, barnet som har blitt utsatt for handlingen blir glemt fordi fokuset blir liggende på å hjelpe overgriperen. Det er barnet som trenger hjelp.

Endret 11. juni 2010 av Bianca26

[Phaedra]

Tråden er ryddet.

Phaedra,mod

[I.am.me]

Tingen er at hvis man sier de trenger hjelp, blir de automatisk ofre selv og ofre er de ikke. Pluss at det virkelige offeret, barnet som har blitt utsatt for handlingen blir glemt fordi fokuset blir liggende på å hjelpe overgriperen. Det er barnet som trenger hjelp.

Men da gjelder det å huke tak i disse som ikke allerede har gjort en slik handling, men som står i faresonen for å gjøre det. Barn som er under observasjon hos f.eks barnevernet der man vet at barnet har hatt en vanskelig oppvekst, med foreldre som har misbrukt, slått, såret eller vært rusmisbrukere, o.l.

Det er alltid to sider av en sak, også her. På den ene siden er det helt uskydlige barnet som blir påført skade uten noen grunn, og på den andre siden en psykisk ustabil person som mest sannsynlig har opplevd noe fælt selv. Da må vi også ha to ulike apparater som fanger opp begge sidene. Fokuset skal selvsagt ikke gå bort fra barnet til den ustabile personen, og gjøre alt greit, men saken er at begge sider trenger hjelp. Man kan ikke la vær å hjelpe disse voksne menneskene bare fordi vi er redd de blir ofre, da vil de bare fortsette på samme måten.

[Gjest AnonymBruker]

Huff ja, det har alltid vært slike saker i alle i tider, men det er først i moderne tid det kommer frem i lyset.

Det er grusomt, men jeg ser ikke at fengsels-straffer hjelper noe særlig, da de bare går ut å gjør det igjen og igjen. De må få hjelp og behandling, så kanskje de slutter.

Vet noen som blir misbrukt som barn, gjør det selv mot andre barn når de er voksne. Da burde de heller søke hjelp enne å ødelegge andre mennesker. Andre er bare syke i hodet...

Jeg har en venninne som ble misbrukt som barn, og hun syns faktisk synd på overgripsmannen og turte ikke si det til noen. Han døde før hun fikk sagt noe.

[Mann 42]

Huff ja, det har alltid vært slike saker i alle i tider, men det er først i moderne tid det kommer frem i lyset.

Det er grusomt, men jeg ser ikke at fengsels-straffer hjelper noe særlig, da de bare går ut å gjør det igjen og igjen. De må få hjelp og behandling, så kanskje de slutter.

Vet noen som blir misbrukt som barn, gjør det selv mot andre barn når de er voksne. Da burde de heller søke hjelp enne å ødelegge andre mennesker. Andre er bare syke i hodet...

Jeg har en venninne som ble misbrukt som barn, og hun syns faktisk synd på overgripsmannen og turte ikke si det til noen. Han døde før hun fikk sagt noe.

Pedofili er en parafili, som er behandlbar. Jeg ville tenke at pedofile burde kunne dømmes enten til forvaring, eller til behandling, og at de kunne velge selv. Skal man inn i et behandlingsopplegg, så tenker jeg at det er viktig at man er villig til å ta noen oppgjør med sin egen pedofili, erkjenne at ens seksualitet er syk og forkrøblet, og at et hvert forsøk på å leve den ut, medfører skade på barna man begjærer. Ellers tror jeg ikke at man vil kunne ha særlige håp om endring. I hvilket fall forvaring vil være det mest hensiktsmessige for dem som har vist gjennom sine overgrep at de er i stand til å skade barn, og at de er i stand til å gjøre det gjentatte ganger.

[Gjest AnonymBruker]

Pedofili er en parafili, som er behandlbar. Jeg ville tenke at pedofile burde kunne dømmes enten til forvaring, eller til behandling, og at de kunne velge selv. Skal man inn i et behandlingsopplegg, så tenker jeg at det er viktig at man er villig til å ta noen oppgjør med sin egen pedofili, erkjenne at ens seksualitet er syk og forkrøblet, og at et hvert forsøk på å leve den ut, medfører skade på barna man begjærer.

Problemet er at pedofili også innebærer en genuin overbevisning om at barnet ønsker det. Så et program om dette en gang, da forklarte noen innsatte i et amerikansk fengsel om hvordan dette er. De mente det finnes en kjærlighet mellom voksne og barn, som uttrykkes seksuelt, og at det er samfunnets uvitenhet om denne kjærligheten som er årsaken til at pedofili blir oppfattet som galt. De kan "skjerpe seg" og si de skal aldri gjøre det mer, men kun fordi samfunnet ikke aksepterer deres handlinger. De mener fortsatt at det de føler er riktig.

Jeg tror derfor ikke at behandling fungerer. Man kan fortelle dem hvorfor det er feil og forbudt, men innerst inne vet den pedofile at barnet ønsker å motta hans (i egne øyne) "kjærlighet".

[Mann 42]

Problemet er at pedofili også innebærer en genuin overbevisning om at barnet ønsker det. Så et program om dette en gang, da forklarte noen innsatte i et amerikansk fengsel om hvordan dette er. De mente det finnes en kjærlighet mellom voksne og barn, som uttrykkes seksuelt, og at det er samfunnets uvitenhet om denne kjærligheten som er årsaken til at pedofili blir oppfattet som galt. De kan "skjerpe seg" og si de skal aldri gjøre det mer, men kun fordi samfunnet ikke aksepterer deres handlinger. De mener fortsatt at det de føler er riktig.

Jeg tror derfor ikke at behandling fungerer. Man kan fortelle dem hvorfor det er feil og forbudt, men innerst inne vet den pedofile at barnet ønsker å motta hans (i egne øyne) "kjærlighet".

Behandling handler ikke om å "skjerpe seg", men om å lære å forstå hvorfor det man driver med, er galt, og, som du peker på når det gjelder myten om "barnet som initiativtaker", også er basert på vrangforestillinger. Pedofilien er i stor grad basert på forestillingen om at det er kjærlighet det handler om, mens realiteten er at dette er rasjonaliseringer for den pedofiles eget begjær og bare bidrar til å holde dem fast i en pedofil virkelighetsforståelse. Men sånn sett er ikke pedofili noe anderledes fra andre psykiske lidelser. De kan også beskrives som grunnet i noen gale forestillinger om individet, verden, og individets plass i den. Grovt sett. Sånn er det med depresjoner, sånn er det med suicidalitet, angst og en rekke andre ting som man faktisk kan drive terapi for. Men det forutsetter at man har et minimum av et ønske om forandring i livet.

Innlegget er endret. Referanse til ryddet innlegg er fjernet.

Phaedra,mod

Endret 12. juni 2010 av Phaedra

[Gjest AnonymBruker]

Behandling handler ikke om å "skjerpe seg", men om å lære å forstå hvorfor det man driver med, er galt, og, som du peker på når det gjelder myten om "barnet som initiativtaker", også er basert på vrangforestillinger. Pedofilien er i stor grad basert på forestillingen om at det er kjærlighet det handler om, mens realiteten er at dette er rasjonaliseringer for den pedofiles eget begjær og bare bidrar til å holde dem fast i en pedofil virkelighetsforståelse. Men sånn sett er ikke pedofili noe anderledes fra andre psykiske lidelser. De kan også beskrives som grunnet i noen gale forestillinger om individet, verden, og individets plass i den. Grovt sett. Sånn er det med depresjoner, sånn er det med suicidalitet, angst og en rekke andre ting som man faktisk kan drive terapi for. Men det forutsetter at man har et minimum av et ønske om forandring i livet.

Et par ting som spiller inn her, dog. Problemet med pedofili er at det alltid finnes en underliggende drift som den pedofile bærer med seg gjennom livet. Selv om han skulle akseptere tanken om at det han gjør er galt, og at det skader barnet, så vil ikke lysten og driften forsvinne. Det blir en tikkende bombe, så medmindre han fysisk forhindres fra muligheten til å utøve sine lyster, vil faren alltid være der. Selv om han aldri så mye terper for seg selv at han har ikke lov.

For det andre så kan det ikke sammenlignes med depresjoner, suicidalitet, angst og andre ting som kan behandles med terapi. Disse oppstår av ulike årsaker (ofte eksterne faktorer) som gjør at man mister begrep om virkeligheten, man kan dermed lære teknikker for å se at man kan velge å ha det bedre. Pedofili er en legning; eneste grunnen til at en pedofili skulle ønske å "ha det bedre" (i form av å fungere i samfunnet) er fordi han ikke får leve med sin legning i fri utfoldelse. Alternativet er dermed å undertrykke den så langt det lar seg gjøre.

Viktig at man her skiller mellom pedofil legning, og handlinger/overgrep som skyldes egne opplevelser av ulik mishandling i barndommen. Sistnevnte utløser gjerne en selvforakt i forbindelse med det man gjør, som også er med på å utløse selve handlingen. Dette er en psykisk forstyrrelse som kan behandles, på linje med depresjoner o.l.

[Mann 42]

Et par ting som spiller inn her, dog. Problemet med pedofili er at det alltid finnes en underliggende drift som den pedofile bærer med seg gjennom livet. Selv om han skulle akseptere tanken om at det han gjør er galt, og at det skader barnet, så vil ikke lysten og driften forsvinne. Det blir en tikkende bombe, så medmindre han fysisk forhindres fra muligheten til å utøve sine lyster, vil faren alltid være der. Selv om han aldri så mye terper for seg selv at han har ikke lov.

For det andre så kan det ikke sammenlignes med depresjoner, suicidalitet, angst og andre ting som kan behandles med terapi. Disse oppstår av ulike årsaker (ofte eksterne faktorer) som gjør at man mister begrep om virkeligheten, man kan dermed lære teknikker for å se at man kan velge å ha det bedre. Pedofili er en legning; eneste grunnen til at en pedofili skulle ønske å "ha det bedre" (i form av å fungere i samfunnet) er fordi han ikke får leve med sin legning i fri utfoldelse. Alternativet er dermed å undertrykke den så langt det lar seg gjøre.

Viktig at man her skiller mellom pedofil legning, og handlinger/overgrep som skyldes egne opplevelser av ulik mishandling i barndommen. Sistnevnte utløser gjerne en selvforakt i forbindelse med det man gjør, som også er med på å utløse selve handlingen. Dette er en psykisk forstyrrelse som kan behandles, på linje med depresjoner o.l.

Seksualforskere mener at pedofili er en parafili, ikke en legning, dvs det er en konstruksjon, og kan ofte knyttes til et vendepunkt i livet der den pedofile begynte å knytte seksualiteten sin til barn, og stoppet opp i sin utvikling. Langfeldt snakker om "store erotiske øyeblikk", skjellsettende erotiske opplevelser som preger en enormt sterkt, og som fører til en fiksering knyttet til det øyeblikket og den opplevelsen. Det blir som en sorts fetisjisme, der begjæret knyttes til et overfladisk aspekt ved personen. Den pedofile begynner å begjære, ikke BARNET, men dets barnlighet, fordi det aktiverer den seksuelle spenningen ved det store erotiske øyeblikket som vedkommende en gang hadde, og ikke klarer å komme forbi. Ofte blir selve dette øyeblikket også glemt, og forsvinner i vrimmelen av andre erotiske øyeblikk og fetisjistiske opplevelser som vedkommende skaffer seg.

Det holder selvsagt ikke bare å "avlære" pedofilien. Mennesker kan ikke leve uten sex. Man må også lære en voksen seksualitet som retter seg mot en likeverdig person.

[Phaedra]

Tråden er ryddet igjen.

Phaedra,mod

[Gjest Gjest]

Pedofili er en parafili, som er behandlbar. Jeg ville tenke at pedofile burde kunne dømmes enten til forvaring, eller til behandling, og at de kunne velge selv. Skal man inn i et behandlingsopplegg, så tenker jeg at det er viktig at man er villig til å ta noen oppgjør med sin egen pedofili, erkjenne at ens seksualitet er syk og forkrøblet, og at et hvert forsøk på å leve den ut, medfører skade på barna man begjærer. Ellers tror jeg ikke at man vil kunne ha særlige håp om endring. I hvilket fall forvaring vil være det mest hensiktsmessige for dem som har vist gjennom sine overgrep at de er i stand til å skade barn, og at de er i stand til å gjøre det gjentatte ganger.

Behandlbar, my ass:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19327034

Redusere kjønnsdriften, og kontrollere den, ikke forandre den. Pedofile blir ikke kurert.

Pedofile kan ikke noe for at de har fått den syke seksualiteten de har, kan da ikke se det rettferdige i at de skal lide for dette alene. Sånn sett er det veldig forståelig at de forgriper seg på barn. Naturen er kald, brutal og jævlig. Tilsvarende, får du ikke kvinne, fordi du er fattig og stygg, er det helt forståelig å voldta kvinner. Får du ikke reisning av noe annet enn små snørrunger i sandkassa, ja, ut ifra den pedofiles øyne, hvorfor ikke kjøre på? Jeg klarer ikke å finne noen argumenter i mot, i hvert fall.

Pedofile må kastreres kjemisk, men det tryggeste er nok å avlive dem. Livet er en krig, og det er naturlig å kjempe for barna sine ved å jobbe for et lovverk hvor det blir tillatt å kverke pedofile.

[Gjest Gjest]

Behandling handler ikke om å "skjerpe seg", men om å lære å forstå hvorfor det man driver med, er galt, og, som du peker på når det gjelder myten om "barnet som initiativtaker", også er basert på vrangforestillinger.

Hvor i helvete finner du belegg for å hevde dette? Jeg syns i hvert fall det virker mye mer intuitivt at pedofile forsvarer ønskene sine på samme måte som kristne rasjonaliserer troen sin. Ingen vil gå med på argumenter som gjør at man får et rift mellom egen samvittighet og interesser.

Behandling av pedofile er sterkt uetisk, dersom man setter pasientens behov som det høyeste prinsippet i behandlingen, ettersom man tar fra pedofile seksualiteten og grunnlaget for nytelse. En behandling som setter pedofiles behov i høysetet, må ta høyde for at seksualitetsdriften ikke kan forandres, og at seksualitet er det viktigste her i livet for glede. Derfor må pedofile av psykologer læres opp til smartere måter å unngå straff når de søker ut seksuell nytelse. Hvis en behandler med vilje gir en pedofil kognitiv dissonans, så er behandleren uetisk.

I et samfunnsperspektiv er dette forkastelig, og det viser at det ikke er mulig å finne en enhetlig etikk som forener det etiske ansvaret en psykolog har ovenfor sin pasient, med det etiske ansvaret medmennesker har for å hindre lidelse for andre mennesker.

Det beviser at det fins situasjoner hvor rett og galt kun er løgn, skalkeskjul, og at virkeligheten er som en savanne hvor løver spiser antiloper, og pedofile knuller barn. Sånn er det bare.

[Gjest Bianca26]

Men da gjelder det å huke tak i disse som ikke allerede har gjort en slik handling, men som står i faresonen for å gjøre det. Barn som er under observasjon hos f.eks barnevernet der man vet at barnet har hatt en vanskelig oppvekst, med foreldre som har misbrukt, slått, såret eller vært rusmisbrukere, o.l.

Det er alltid to sider av en sak, også her. På den ene siden er det helt uskydlige barnet som blir påført skade uten noen grunn, og på den andre siden en psykisk ustabil person som mest sannsynlig har opplevd noe fælt selv. Da må vi også ha to ulike apparater som fanger opp begge sidene. Fokuset skal selvsagt ikke gå bort fra barnet til den ustabile personen, og gjøre alt greit, men saken er at begge sider trenger hjelp. Man kan ikke la vær å hjelpe disse voksne menneskene bare fordi vi er redd de blir ofre, da vil de bare fortsette på samme måten.

Detr blir ikke to sider av en sak nei, for det er virkelig ikke synd på denne personen som begikk overgrepet. Ja det var kanskje synd på vedkommende en gang, men nå er personen voksen og burde være ansvarlig for egne handlinger. Det stakkars barnet som har blitt utsatt for overgrepet bør få hjelp til å bearbeide det slik at vedkommende unngår å bli overgriper selv som voksen f.eks. Det å unngå å bli psykisk ustabil pga noe vondt som har skjedd i barndommen må forebygges. Når offeret allerede er voksen og har blitt overgriper selv, er det for sent mener jeg. Jeg syns disse skal få straff. Ikke hjelp.

[Gjest Bianca26]

Huff ja, det har alltid vært slike saker i alle i tider, men det er først i moderne tid det kommer frem i lyset.

Det er grusomt, men jeg ser ikke at fengsels-straffer hjelper noe særlig, da de bare går ut å gjør det igjen og igjen. De må få hjelp og behandling, så kanskje de slutter.

Vet noen som blir misbrukt som barn, gjør det selv mot andre barn når de er voksne. Da burde de heller søke hjelp enne å ødelegge andre mennesker. Andre er bare syke i hodet...

Jeg har en venninne som ble misbrukt som barn, og hun syns faktisk synd på overgripsmannen og turte ikke si det til noen. Han døde før hun fikk sagt noe.

Fengselsstraffene er for korte. Det er der problemet ligger. Tror ikke de slutter å overgripe selv om de får psykiatrisk hjelp heller, i og med at psykiatrien ikke har nok ressurser, og behandlingen der også ville vært alt for kortvarig. Livstiddstraff er noe vi skulle hatt her i norge mener jeg.

Hun syntes vel synd på han fordi jævelen hadde manipulert henne. Bra dritten døde.

Endret 12. juni 2010 av Bianca26

[Mann 42]

Hvor i helvete finner du belegg for å hevde dette? Jeg syns i hvert fall det virker mye mer intuitivt at pedofile forsvarer ønskene sine på samme måte som kristne rasjonaliserer troen sin. Ingen vil gå med på argumenter som gjør at man får et rift mellom egen samvittighet og interesser.

Behandling av pedofile er sterkt uetisk, dersom man setter pasientens behov som det høyeste prinsippet i behandlingen, ettersom man tar fra pedofile seksualiteten og grunnlaget for nytelse. En behandling som setter pedofiles behov i høysetet, må ta høyde for at seksualitetsdriften ikke kan forandres, og at seksualitet er det viktigste her i livet for glede. Derfor må pedofile av psykologer læres opp til smartere måter å unngå straff når de søker ut seksuell nytelse. Hvis en behandler med vilje gir en pedofil kognitiv dissonans, så er behandleren uetisk.

I et samfunnsperspektiv er dette forkastelig, og det viser at det ikke er mulig å finne en enhetlig etikk som forener det etiske ansvaret en psykolog har ovenfor sin pasient, med det etiske ansvaret medmennesker har for å hindre lidelse for andre mennesker.

Det beviser at det fins situasjoner hvor rett og galt kun er løgn, skalkeskjul, og at virkeligheten er som en savanne hvor løver spiser antiloper, og pedofile knuller barn. Sånn er det bare.

Den som ikke vil gjøre noe med sin pedofili og risikoen for et overgrep, kommer selvsagt ikke til å ha noe utbytte av terapi hverken sånn eller slik.

Det du sier om etikken i behandling av pedofile er ekstremt tåpelig, og jeg tror knapt at noen kan si noe slikt og mene det. Trolling, med andre ord, og du må gjerne ta rennefart og dra til helvete.