Å hilse - er det ut?

[Gjest GreenSky]

Jeg jobber som vekter, sitter i en liten "luke" på jobben, pleier alltid å hilse på de som går forbi. Jeg blir så LEI av de som bare ser dumt på meg når jeg hilser på dem. Eller hva med de som stirrer noe skikkelig, og når jeg nikker eller sier hei, så setter de nesa i sky. Hva ER det for slags folk? Drømmer om den siste dagen på jobb. Hvis noen går forbi uten å hilse skal jeg si: "HEI!!!! DU DER! Kom hit! Når jeg hilser på deg, HVA sier du da, hmmmmm?"

[Suzy]

Jeg blir like irritert over de som mesteparten av livet mitt har gått i parallell-klasser og slikt, men som aldri har hilst på meg fordi de anser seg selv som bedre enn meg - plutselig både hilser og prater som om vi hadde vært bestevenner om jeg treffer dem på en flyplass et eller annet sted i verden...

Noe så dumt!

Jeg hilser på alle som hilser på meg jeg - uansett - fordi jeg er redd jeg har glemt noen

Suz :blunke:

[Gjest Anonymous]

Hender at jeg ikke hilser. Mange grunner til det:

- Ser folk for sent

- Hvis jeg er i skikkelig dårlig humør. Vet ikke hva jeg skal si hvis folk spør hvordan det går..

- ikke vil snakke om et spesielt tema (bla da jeg var arbeidsledig prøvde jeg å unngå og snakke med tidligere klassekamerater)

- Hvis jeg er redd folk har glemt meg - stor forskjell på hvor godt folk husker. Temmelig pinlig hvis de ikke husker meg.

Nå høres det sikkert ut som om jeg bare hilser hvert skuddår, men det er faktisk litt oftere da

[Gjest Candyfloss]

Jeg er som den personen du beskriver :oops: :oops: :oops:

Jeg er livredd for å måtte hilse på "bekjente" - er livredd for pinlige pauser, uante klemmer og løfte om å "fornye" vennskapet. Derfor ser jeg oftest vekk eller later som jeg skal ringe med mobilen og at jeg har så mye i vesken sånn at jeg må lete LEEENGE :oops: Det er ikke det at jeg er sjenert og ikke er typen som snakker som en foss; for det er jeg, men jeg bare synes det er unødvendig å alltid være så jævla koselig.

[*marte*]

Jeg blir like irritert over de som mesteparten av livet mitt har gått i parallell-klasser og slikt, men som aldri har hilst på meg fordi de anser seg selv som bedre enn meg - plutselig både hilser og prater som om vi hadde vært bestevenner om jeg treffer dem på en flyplass et eller annet sted i verden...    

Noe så dumt!

Jeg hilser på alle som hilser på meg jeg - uansett - fordi jeg er redd jeg har glemt noen    

Suz  :blunke:

Blir rett og slett i dårlig humør av "Heeeei, hvordan gååår det med deeeg? Sååå hyyygeliiig" i hvinende stemme, av de som før var for kule til å hilse på deg på skolen el... Hvis jeg ser sånne mennesker på gata sier jeg allikevel hei tilbake og haster videre.

Satt med en følelse av at du har gjort et eller annet veslebråka, eller at det går et rykte om at du har gjort noe... prøver ikke å gjøre deg paranoid

Kanskje ser de dårlig alle sammen

[tuji]

Han var sikkert usikker på om du husket ham. Hvem har ikke opplevd å være usikker på om man skal hilse på noen man kjente for lenge siden?

[Kaktus]

Hvis jeg er redd folk har glemt meg - stor forskjell på hvor godt folk husker. Temmelig pinlig hvis de ikke husker meg.

Dette er jeg også redd for når jeg møter folk jeg ikke har sett på lenge... :oops: Men jeg ser dem vanligvis i øynene og prøver meg med et smil - og hvis de ikke hilser, går jeg videre jeg også.

[Lilly]

Enig med Marte. Det virker nesten som om noen mener eller tror du har sagt/gjort noe galt. Enkelte mennesker er veldig rask til å dømme. Å sjekke om det i det hele tatt er tilfelle det de tror, eller tenke over om man i det hele tatt har noen rett til å dømme, er noe som lett blir glemt. Hvis alle disse menneskene kjenner hverandre hadde jeg brukt første anledning til å spørre på en høfflig måte.

Er ikke alltid jeg heller har lyst til å hilse på alle, men hvis de kan se at jeg vet de er der, så gjør jeg det likevel. Sniker meg gjerne unna hvis jeg oppdager dem i god tid

[Dødspingvinen]

Det her har desverre skjedd med meg og. Jeg hilser på gamle skolekamerater, folk jeg ikke har sett på en stund, også er det en del som ikke hilser tilbake. Det er litt irriterende...

[Crazee]

Å stoppa opp og veksla nokre ord, det gjer eg ikkje alltid. Kjem an på litt forskjellig, det. Men å berre smila og seia hei i forbifarten, det gjer eg alltid (så lenge eg oppdagar dei.)

For den saks skuld så kan eg smila til heilt framande òg eg. Særleg fine jenter ;-) (Var - for ein del år sidan - ei jente eg såg nokre gongar ute på by'n; eg smilte fint til ho kvar gong eg såg ho eg, og til slutt byrja ho å helsa på meg før eg rakk det. Det dumme er at eg stadig ikkje anar kven ho er... :oops: )

[Gjest Anonymous]

Jeg jobber som vekter' date= sitter i en liten "luke" på jobben, pleier alltid å hilse på de som går forbi. Jeg blir så LEI av de som bare ser dumt på meg når jeg hilser på dem. Eller hva med de som stirrer noe skikkelig, og når jeg nikker eller sier hei, så setter de nesa i sky. Hva ER det for slags folk? Drømmer om den siste dagen på jobb. Hvis noen går forbi uten å hilse skal jeg si: "HEI!!!! DU DER! Kom hit! Når jeg hilser på deg, HVA sier du da, hmmmmm?"

Jeg måtte gå forbi en slik vakt i en tidligere jobb. Jeg visste aldri om jeg skulle hilse eller...slitsomt å hilse hver gang en går forbi. Syntes han/hun bare satt der og stirret, og vurderte meg opp og ned hver gang jeg gikk forbi. Ikke alltid de svarte når jeg hilste heller...Jeg følte det rett og slett ofte svært ubehagelig...

[VesleBråka]

Marte har et poeng, kanskje jeg har gjort noe. Men litt av poenget er at disse ikke kjenner hverandre. Jeg jobbet på en bar for 2-3 år siden, jobbet der i over ett år, og de jeg jobbet med hilser ikke lengre. Alle går rett forbi meg. Jeg pleide å prate mye med dem på jobb, gå ut med dem innimellom, mer enn kollegaer men ikke bestiser forever. Trondheim er ikke så veldig stor by.. Jeg synes det er litt ekkelt å møte dem på gata, fordi de raser rett forbi og ser vekk. Det eneste jeg kan tenke meg er galt er at jeg fortsatte med å ta en høy utdannelse, mens de fortsatte som bartendere, og så er det gode gamle jante som kicker inn. "hun skal slippe å skryte av hvor bra det går" osv, selv om de ikke vet om det går bra i det hele tatt. Jeg må legge til at jeg ikke er en oppblåst person som går rundt å skryter av hvor fantastisk jeg er, så jeg synes det er litt unødvendig å drive på sånn. En av de har gjort det bra i den bransjen også, spiser litt jordbær med de store, kanskje derfor han ikke hilser, han er for kul nå.

En annen som går rett forbi jobbet jeg med et annet sted. Han ble fort litt posh i trondheim da, ble pop blandt de kuleste kule, da slutta han å hilse på meg.

Andre er medstudenter som han medstudenten jeg snakket om før.

Jeg blir ikke klok på dette, jeg kan virkelig ikke fordra janteloven i dette landet.

[Gjest GreenSky]

Aha! Kanskje det er flere som har dårlig erfaring med sure vakter, og dermed automatisk tenker at jeg også er sur og dermed ikke hilser? (lang setning) På den annen side har jeg jobba her i tre år, vært høflig og hilst på dem som ikke hilser, og det har jeg gjort HVER DAG! Har liksom noe med prinsippet å gjøre, vil vise at jeg i det minste har litt .

[ringblomst]

Er veldig for hilsing/smiling o.l når man ser folk man "kjenner" igjen. Synes det er frekt å gå forbi å late som den andre er luft - men samtale synes jeg ikke er påkrevd.

Synes et smil for mye er bedre enn et for lite - har sendt mange smil som ikke har blitt gjengjeldt, men hva gjør vel det?

[Crazee]

Synes et smil for mye er bedre enn et for lite - har sendt mange smil som ikke har blitt gjengjeldt, men hva gjør vel det?

Om ikkje anna, så blir du i alle fall i betre humør sjølv av det (om du greier å ignorere manglande respons då.) :D

[Gjest Anonymous]

[Gjest Anonymous]

Siden det er 5-6 stykker, kan det være noe med deg selv?

[Gjest sunshine-t]

skjønner godt hva du mener!! har det sånn jeg med mange jeg gikk i lag med før jeg flyttet hit. da snakker jeg om 20min lengre sør enn der jeg bodde før.. likevel er det ingen av den gjengen som hilser på. og vi gikk i lag 12 timer i døgnet og mer av og til... for å sette det litt på spissen.. jeg hilser når jeg ser de, men jeg må jo si jeg føler jeg vannvittig teit da..

men nei, det er ikke bare trøndere..

[VesleBråka]

Kom på en enda bedre en; min mors svigerinne har sluttet å hilse på min mor når de treffes på gata, hun går rett frem og later som hun ikke ser et kjent ansikt. Svigerinnen er nemlig skilt fra sin mann, og regner seg ikke for medlem av familien lenger, eller noe slikt. Men å ringe å spørre om min mor kan ta ungene en helg, DET kan hun! Jeg gir opp, folk er steike rare.

[Gjest GreenSky]

Det var nå et like stort problem med vakter som alltid måtte komme med en fleip, alltid smilende og "høflige". Ja, jeg vet jeg er vanskelig...

Det er nok bare det at jeg ikke liker å gå fordi vakter i det hele tatt...Det beste er om de bare kan stirre på skjermen, eller lese avisa.(Nå var jeg fæl)

Jo, men jeg kan ikke det heller, for en del av jobben er jo å følge med på hvem som går inn og ut av bygget...

(- og nei du var ikke fæl! )