Er ordet "narkis" fornærmende mot narkomane?

[Beauté]

Det jeg ikke fatter er at folk faktisk detter utpå igjen etter år med helvette som de kaller det for selv. Min søster var rusfri i hele 5 år og fikk puter sydd under armene og alt normale mennesker ikke har engang råd til. Benefits...hele veien.

Ramla rett ut igjen. Etter SÅ mange år. Og jeg vet om en annen som havnet på kjøret igjen etter 10 år som rusfri, masse backup, utdannelse, eget hus og gudene vet hva. De blir jo så utrolig bortkjemte når de har problemer. Men likevel er det tomrom??? Hvor da? I hodet kanskje.

Det er jeg og imot. Å slutte å ruse seg er vanskelig i seg selv. Å fortsette å ta det valget resten av livet er enda vanskeligere. Det er ikke bare det fysiske, å slutte med rusen. Det trengs behandling. Mange behandlere vet ikke hvordan man på best mulig måte kan behandle heller.

Det er ofte sånn at rusavhengige blir avhengige av mat, spill, sex etc. når de slutter å ruse seg. De merker at livet ikke er noe godt med den nye avhenigheten heller og synes de like godt kan ruse seg igjen. For å forstå hva avhengigheten kommer av og løse problemene som ligger bak, trenger man hjelp. Det er ikke bare å tenke "Nå tar jeg et valg. Jeg slutter med rusen!"

[Katana]

Tror ikke erfaringene er så ulike. Det som er ulikt er hvordan vi har valgt å takle det.

Kanskje det.

Eller vi takler det ulikt nettopp fordi vi har forskjellige erfaringer

[Gjest AnonymBruker]

Det er jeg og imot. Å slutte å ruse seg er vanskelig i seg selv. Å fortsette å ta det valget resten av livet er enda vanskeligere. Det er ikke bare det fysiske, å slutte med rusen. Det trengs behandling. Mange behandlere vet ikke hvordan man på best mulig måte kan behandle heller.

Det er ofte sånn at rusavhengige blir avhengige av mat, spill, sex etc. når de slutter å ruse seg. De merker at livet ikke er noe godt med den nye avhenigheten heller og synes de like godt kan ruse seg igjen. For å forstå hva avhengigheten kommer av og løse problemene som ligger bak, trenger man hjelp. Det er ikke bare å tenke "Nå tar jeg et valg. Jeg slutter med rusen!"

Man kan ikke bli kvitt avhengigheten over natta, men i mine øyne handler det om å ta det valget å oppsøke hjelp.

[ninuska_]

Som min fetter sier, rett ut til oss: "Grunnen til at jeg fortsetter å ruse meg, er at det er så mye enklere enn prosessen som følger ved å oppsøke hjelp". Han er med andre ord, slik mange narkomane, klar over at det finnes en annen måte å leve dette livet på, men det er den enkleste løsningen å fortsette på veien de er på, for selv om det er en elendig tilværelse for de fleste, så har de iallefall rusen (og det setter de aller høyest, foran familie og venner - med mindre de trenger noe, eksempelvis penger).

Utifra mine egne erfaringer, så er det et valg man tar - å misbruke narkotika, bli narkoman og fortsette å være narkoman med alt som følger. Det er ingen som tvinger meg, deg eller noen andre å sette en sprøyte - og de aller fleste både vet, ser og hører hvilke konsekvenser som følger ved et slik valg. Det er et meget uheldig valg (alle mennesker kan ta uheldige valg - vi er like menneskelige alle sammen), men det er fortsatt et valg.

Endret 5. juni 2010 av ninuska_

[Gjest AnonymBruker]

Det jeg ikke fatter er at folk faktisk detter utpå igjen etter år med helvette som de kaller det for selv. Min søster var rusfri i hele 5 år og fikk puter sydd under armene og alt normale mennesker ikke har engang råd til. Benefits...hele veien.

Ramla rett ut igjen. Etter SÅ mange år. Og jeg vet om en annen som havnet på kjøret igjen etter 10 år som rusfri, masse backup, utdannelse, eget hus og gudene vet hva. De blir jo så utrolig bortkjemte når de har problemer. Men likevel er det tomrom??? Hvor da? I hodet kanskje.

Det er ikke meningen å sy puter under armene på folk, og nærmest umyndiggjøre de. Slike "hjelpere" kan bidra til at det ender til helvete med den narkomane.

Materielle ting, utdannelse, eget hus osv hjelper ikke hvis man ikke har det bra med seg selv innerst inne.

[Gjest AnonymBruker]

Fortrengelse er forresten noe mange narkomane er gode på. De døyver de vonde følelsene ved å ruse seg. For en stund glemme konsekvensene av det de gjør, glemme årsakene til at de ruser seg...

[Gjest AnonymBruker]

Det er uverdig å bli narkis. Å bruke ordet narkis, derimot.. Not so much

[Gjest fireflies]

Folkens, problemet er ikke å slutte å ruse seg, problemet er å fortsette å holde seg rusfri. Ja til mer og et bedre ettervern. Det redder liv!

Endret 5. juni 2010 av fireflies

[Beauté]

Ja tell me all about it. Har laaaang erfaring og har prøvd både det ene og det andre. Men vet du hva? Om jeg bruker hardere metoder så ser eller hører jeg ikke en dritt på 6 mnd. Har blitt vant til det etterhvert da. Å ha en storesøster som syns det er helvete at jeg hjalp henne da det var på det verste, er altfor idiotisk. No more from me.....

INGEN har vel helt bra med seg selv på enkelte områder, tenk om alle skulle brukt den unnskyldningen for å fucke opp livet sitt. Som om det gjør det bedre. Folk må bruke vettet.

Det er ikke meningen å sy puter under armene på folk, og nærmest umyndiggjøre de. Slike "hjelpere" kan bidra til at det ender til helvete med den narkomane.

Materielle ting, utdannelse, eget hus osv hjelper ikke hvis man ikke har det bra med seg selv innerst inne.

[Gjest fireflies]

Å ha en storesøster som syns det er helvete at jeg hjalp henne da det var på det verste, er altfor idiotisk. No more from me.....

INGEN har vel helt bra med seg selv på enkelte områder, tenk om alle skulle brukt den unnskyldningen for å fucke opp livet sitt. Som om det gjør det bedre. Folk må bruke vettet.

Jeg tror du burde sette deg litt mer inn i hva rus dreier seg om og hva det gjør med folk, og som jeg skrev tidligere i tråden: man må lære seg å skille mellom narkomanen og mennesket i seg selv. Hvis man klarer det, så er det til det beste både for en selv og for misbrukeren. Jeg tror nok ikke søsteren din er utakknemlig for at du bryr deg, problemet er bare at rusen blender for alt som heter vett og smart tankegang. Det viktigste du kan gjøre er å ikke gi henne opp. Gjør du det, så har dere tapt begge to.

[Paibunn]

Jeg syns 'narkis' er et veldig negativt ladet ord. Selv foretrekker jeg rusavhengig eller rusmisbruker. Og også narkoman.

[Paibunn]

Jeg syns 'narkis' er et veldig negativt ladet ord. Selv foretrekker jeg rusavhengig eller rusmisbruker. Og også narkoman.

Førøvrig tror jeg nok ikke de narkomane reagerer like negativt på å bli kalt 'narkis' som det vi pårørende gjør.

[Beauté]

Jeg vet det. Men jeg har valgt å ikke ha noe med henne å gjøre så lenge rusen er hennes liv. Takler det bare ikke. Vet at hun er takknemmelig også. En prest jeg kjenner traff henne tilfeldigvis i fengselet og han fortalte meg hvor mye min søster snakket om meg og hvor glad hun var for alt jeg har gjort. Da brast jeg i gråt. DET var mennesket/personen, den jeg savner. Men så lenge det er rus i bildet så fungerer ikke et søskenforhold og ja, jeg må innrømme at jeg er både frustrert, bitter og trist over hele greien.

Jeg tror du burde sette deg litt mer inn i hva rus dreier seg om og hva det gjør med folk, og som jeg skrev tidligere i tråden: man må lære seg å skille mellom narkomanen og mennesket i seg selv. Hvis man klarer det, så er det til det beste både for en selv og for misbrukeren. Jeg tror nok ikke søsteren din er utakknemlig for at du bryr deg, problemet er bare at rusen blender for alt som heter vett og smart tankegang. Det viktigste du kan gjøre er å ikke gi henne opp. Gjør du det, så har dere tapt begge to.

Endret 5. juni 2010 av Beauté

[Gjest fireflies]

Jeg skjønner at det ikke er lett, Beauté, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Det finnes ikke et vanskeligere menneske å leve med, enn en narkoman, rett og slett fordi de er så ambivaliente og uforutsigbare. Å selvsagt er det viktig å passe på seg selv og sette de grensene en føler en må sette, Men husk at det ikke hjelper å være bitter. Det går liksom kun utover en selv, og det tapper en for energi. Det veldig mange velger å gjøre, er å si til personen det gjelder at jeg er her for deg hvis det er noe, men jeg vil ikke være med på å støtte oppom ditt misbruk. Å låne penger og lignende er uaktuelt, men hvis du vil at jeg skal bli med deg på kontorer o.l, så kan jeg godt gjøre det. Jeg vil ikke ha deg i mitt hjem så lenge du er ruset, men jeg kan godt spandere en kaffe på deg på en café. Da setter man grenser, uten at man nødvendigvis avviser. Jeg syns det er en veldig fin måte å gjøre det på, for jeg tror at hvis man slår hånden av sin egen søster, så tror jeg det vil bli minst like vondt for en selv som det det vil bli for søsteren din

[Gjest AnonymBruker]

Folkens, problemet er ikke å slutte å ruse seg, problemet er å fortsette å holde seg rusfri. Ja til mer og et bedre ettervern. Det redder liv!

"Problemet" er å ikke BEGYNNE. Men de digger følelsen sprøyta fylt med heroin gir dem, inntil festen er slutt.

[Gjest fireflies]

"Problemet" er å ikke BEGYNNE. Men de digger følelsen sprøyta fylt med heroin gir dem, inntil festen er slutt.

Dette kan man si om alle feil som blir gjort av alle. Men når det en gang er slik at vi mennesker er veldig flinke til å ta feil valg, noen mer enn andre, så må man i hvertfall kunne hjelpe til om det trengs.

[redchilli]

Jeg syns ikke det er greit å kalle noen for narkis!

[Gjest AnonymBruker]

Synd, for det er dét de er.

[ninuska_]

Det finnes ikke et vanskeligere menneske å leve med, enn en narkoman, rett og slett fordi de er så ambivaliente og uforutsigbare. Å selvsagt er det viktig å passe på seg selv og sette de grensene en føler en må sette, Men husk at det ikke hjelper å være bitter. Det går liksom kun utover en selv, og det tapper en for energi. Det veldig mange velger å gjøre, er å si til personen det gjelder at jeg er her for deg hvis det er noe, men jeg vil ikke være med på å støtte oppom ditt misbruk. Å låne penger og lignende er uaktuelt, men hvis du vil at jeg skal bli med deg på kontorer o.l, så kan jeg godt gjøre det. Jeg vil ikke ha deg i mitt hjem så lenge du er ruset, men jeg kan godt spandere en kaffe på deg på en café. Da setter man grenser, uten at man nødvendigvis avviser. Jeg syns det er en veldig fin måte å gjøre det på, for jeg tror at hvis man slår hånden av sin egen søster, så tror jeg det vil bli minst like vondt for en selv som det det vil bli for søsteren din

Jeg vil si meg helt enig i hva du tidligere har sagt om at man må skille mellom mennesket og rusen, men et sted går grensen hvor rusen og mennesket blir ett. Rett og slett for man føler at man har gitt alt man har av seg selv, mens den andre parten gjør alt motsatt. Og det gjelder for alle relasjoner, ikke kun den man har til en person som er rusavhengig.

Jeg tror de aller fleste ønsker å hjelpe sine nærmeste og man ønsker at de skal være en del av sitt liv, men det går rett og slett en grense for hvor mye man orker. Hvor mye energi man orker å bli sugd ut av. Det er ikke spesielt sunt å ha et forhold hvor man føler irritasjon, stress og negative følelser dag inn og dag ut. Hvor man ikke lenger orker å se sin søster, sin bror eller sin venn forfalle på måten de gjør - man ser ikke lenger mennesket som en gang var der, og man husker tilbake på tiden før rusavhengigheten. Jeg er enig i at man ikke skal slå hånden av sine nærmeste, men jeg har ingen problemer med at noen velger å fortelle sine nærmeste at døren deres er åpen, så lenge rusen ikke er en del av livet ditt.

Da tror jeg at man har nådd denne grensen som jeg snakker om, og at man med dette viser at man bryr seg om dem, at man er interessert i at de skal være en del av livet, men ikke rusen. Dette er opp til hver enkelt. Man skal ikke føle seg tvunget til gjøre noe man ikke har lyst til. Jeg har fortalt min fetter at jeg er her for han om han trenger meg, men jeg tar ingen kontakt ellers. Jeg vil ikke være en aktiv del av det livet han har valgt - for det er ikke noe i det for meg lenger.

Endret 5. juni 2010 av ninuska_

[Gjest strykebrett]

Jeg syns det er mer uverdig å frata misbrukerne ansvar for seg selv, slik mange gjør. "det er ikke et valg", "det er ikke deres feil, det er rusen" og så videre, hva slags menneskeverd er ligger det i å anta at personen selv ikke er i stand til å bestemme over sine egne handlinger?

"Nei, du skjønner, Per er for dum til å velge selv, eller å stå for noe han gjør, for han er narkoman, så han vet ikke bedre", hva slags menneskeverd er det?? Hvis man skal anerkjenne narkomane som mennesker og som fullverdige medlemmer av samfunnet så må også disse stå fullt ut ansvarlige for sine valg og handlinger, akkurat som alle andre. Den der mellomveien med "de er mennesker de også, men de skal ikke stilles til ansvar for å oppføre seg som dritt, fordi det er så syyynd på dem buuhu", er ikke til gode for noen. Den eneste måten en rusmisbruker kan bli rusfri på er at de selv tar ansvar for sitt liv og sine handlinger. Ansvarsfraskrivelse hjelper ingen.