Er ordet "narkis" fornærmende mot narkomane?

[Gjest AnonymBruker]

Behov for spenning har kanskje noen rusavhengige. Men for mange er avhengigheten en ubevisst måte å prøve å fylle et tomrom på. F.eks kan mangel på nærhet, trygghet, kjærlighet og å bli sett i oppveksten føre til dette...

De som mener at avhengige "velger det selv" forstår ikke hva det dreier seg om. Jeg har ingen erfaring selv, så jeg forstår heller ikke helt. Men jeg prøver å ikke dømme, og jeg prøver å relatere meg til avhengige.

[Gjest AnonymBruker]

Narkis, narkoman, druggis, missbruker, alkoholiker, alkis osv... its all the same! Takler dem ikke å høre dette eller synes dette er fornærmede,- ja da er dem ivertfall langt på gjorde, dem har selv valgt livet sitt, selv om dem gjerne vil ut at dette fra en tid til en annen, men dem må ivertfall tåle å høre hva dem er.. for narkomane er dem, og et bør dem vite om dem er det... Thats the fact!

- tidligere misbruker....

[Gjest AnonymBruker]

for narkomane er dem, og dem bør ivertfall innse hva dem er... Thats the fact!

mente jeg

- tidligere misbruker....

[Gjest fireflies]

Behov for spenning har kanskje noen rusavhengige. Men for mange er avhengigheten en ubevisst måte å prøve å fylle et tomrom på. F.eks kan mangel på nærhet, trygghet, kjærlighet og å bli sett i oppveksten føre til dette...

Ja, men det er nettopp dette jeg mener er svaret på hvorfor de får utløp for spenningsbehovet ved å ruse seg, i steden for å foreksempel drive med ekstremsport. Svaret ligger i omgivelsene rundt, og hvordan man selv har det fysisk og psykisk. Som du sier er det ofte et tomrom som trenger å fylles, og veldig mange opplever at rusen hjelper de med nettopp dette.

[Gjest fireflies]

for narkomane er dem, og dem bør ivertfall innse hva dem er... Thats the fact!

Poenget er ikke hva vi mennesker er og lider av, poenget er hvordan våre medmennesker ser på det og hvordan de omtaler det.

[waco]

Men alle er jo heldigvis enige om at er det noe narkomane behøver bortesett fra den allminnelige forakt, så er det evig fattigdom og glattcelle! =) Om ikke det er nok bør vi gi kriminelt rulleblad, håndjern, forbud av fastleger til å skrive ut medisin, påtale fra retten og straff!

Da vil nok alt løse seg tror jeg.

Endret 5. juni 2010 av waco

[Gjest AnonymBruker]

Narkomane er ikke født narkomane (nå kan det diskuteres om noen mennesker har en forutsetning for å ruse seg) - det er et valg de tar (ja, det er et valg du tar den første gangen du setter en sprøyte, et valg du må leve med konsekvensene av). Og et valg de fortsetter å ta hver eneste gang de ruser seg. Ja, det er avhengighet, men det er fortsatt et valg. De er ikke et offer for "blabla" i mine øyne - de har tatt et valg. Ja, miljøet spiller en stor rolle, men det er et valg, for det er fortsatt mange i samme miljø som ikke blir narkomane.

Hvis dere ønsker at deres medmennesker skal forstå at rusmisbrukere er mennesker på lik linje med oss, så må dere også ta utgangspunkt i at alle mennesker har behov - og alle mennesker tar et valg i hvordan de ønsker å takle disse behovene. Det er et valg narkomane tar i og med at mange er klar over at det er et destruktivt og dårlig liv de lever, men de "orker ikke", "gidder ikke", "har ikke krefter" osv, til å komme seg ut av det. For jeg forstår at rusen er sterk, men det er fortsatt et valg at du velger og fortsette å leve på en slik måte.

Hvis man begynner å unnskylde narkomane med at de ikke tar et valg, med bakgrunn i biologi og avhengighet, det er en sykdom, stakkars dem, så kan man vel unnskylde f.eks pedofile på lik linje. De har jo også et spenningsbehov - det er noe biologisk som foregår i deres hjerne også. Men ingen syns vel synd på dem? Allikevel klarer mange pedofile å gå hele livet uten å søke direkte utløp for sitt spenningsbehov.

Jeg er helt imot å degradere narkomane ned på et nivå hvor de ikke lenger blir sett på som rasjonelle, handlende mennesker. Det er nettopp det jeg tror mange reagerer på, for det er det jeg reagerer på, at man prøver å unnskylde deres narkomani hele tiden. Jeg vet det finnes snille, harmløse narkomane, men de har fortsatt tatt et valg - og det er det valget de aller fleste mennesker ikke klarer å forstå (at mange lever i en slik tilværelse selv om det er store muligheter for å komme seg ut av den), som gjør at mange skjærer dem over en kam.

[Gjest AnonymBruker]

Poenget er ikke hva vi mennesker er og lider av, poenget er hvordan våre medmennesker ser på det og hvordan de omtaler det.

Ja, og dem er jo narkomane så da man dem jo tåle å høre det:p Uansett hvor du vrir og vrenger på ordet

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er helt imot å degradere narkomane ned på et nivå hvor de ikke lenger blir sett på som rasjonelle, handlende mennesker. Det er nettopp det jeg tror mange reagerer på, for det er det jeg reagerer på, at man prøver å unnskylde deres narkomani hele tiden. Jeg vet det finnes snille, harmløse narkomane, men de har fortsatt tatt et valg - og det er det valget de aller fleste mennesker ikke klarer å forstå (at mange lever i en slik tilværelse selv om det er store muligheter for å komme seg ut av den), som gjør at mange skjærer dem over en kam.

Word!

[Gjest fireflies]

Men alle er jo heldigvis enige om at er det noe narkomane behøver bortesett fra den allminnelige forakt, så er det evig fattigdom og glattcelle! =) Om ikke det er nok bør vi gi kriminelt rulleblad, håndjern, forbud av fastleger til å skrive ut medisin, påtale fra retten og straff!

Da vil nok alt løse seg tror jeg.

Håper virkelig ikke du jobber innenfor noen som helst form for støtteapparat, helsesektor eller med mennesker generelt. Selv om mange deler ditt synspunkt, så er det heldigvis slik at de aller fleste rister på hodet av at det går ann å si og mene noe sånt, og de tenker sannsynligvis at du er en tulling.

[Beauté]

Jeg har en søster som er narkoman. Så klart elsker jeg henne, men har forakt for det hun driver med og har valgt henne bort fra mitt liv, noe som enhver misbruker må være klar over er en konsekvens.

Hun er en av de eldste narkomane her i byn. Hun er 47 år og har vært misbruker siden hun var 16. For å være ærlig, så kan jeg absolutt ikke se hva som er tomrom i hennes liv. Hun har flere ganger fått sjans til å lykkes her i livet, startet på universitetet og fikk gratis det ene og det andre FORDI hun skulle klare seg. Man pokker heller, hverken barn, kjærlighet eller sjanser har fått henne til å skjerpe seg. Hun er den samme som hun alltid har vært. Barna ble tatt fra henne, hun forspilte sjanse på sjanse. Jeg ser INGENTING som mangler hos henne unntatt et jævla dårlig valg og forspillelse av livet. Hun hadde ALT. Men jaggu meg er hun så utakknemmelig at hun dreit i både familie, og alle sjanser. Nei jeg har nesten ikke ord. Og unnskyldninger må hun bare dra langt på landet med. For her hører jeg ikke lenger på det. Hun har tapt den sjansen.

Behov for spenning har kanskje noen rusavhengige. Men for mange er avhengigheten en ubevisst måte å prøve å fylle et tomrom på. F.eks kan mangel på nærhet, trygghet, kjærlighet og å bli sett i oppveksten føre til dette...

De som mener at avhengige "velger det selv" forstår ikke hva det dreier seg om. Jeg har ingen erfaring selv, så jeg forstår heller ikke helt. Men jeg prøver å ikke dømme, og jeg prøver å relatere meg til avhengige.

[Gjest fireflies]

Ja, og dem er jo narkomane så da man dem jo tåle å høre det:p Uansett hvor du vrir og vrenger på ordet

Å bruke ordet narkoman er selvsagt, det jeg reagerer på og tolker som nedverdigende er alkis i steden for alkoholiker, pakkis i steden for pakistaner, og altså narkis i steden for narkoman. I mine ører høres det ikke særlig respektfult ut, men det er jo min mening.

[Katana]

Man skal selvsagt behandle alle med mest mulig respekt, men jeg må innrømme at jeg ikke anser mennesker som velger et liv der rus er den store hobbyen som spesielt oppegående. De som velger å starte med narkotika, til tross for at alle varsellamper bør lyse, de mangler normalt gangsyn. Tomrom i livet? Det er da mye annet å fylle det tomrommet med enn dop.

Synes ikke man kan sammenligne det å bli kalt narkis med det å bli kalt f.eks. pakkis eller svarting. Grunnen til at narkomane får liten respekt, er jo at de forsømmer både barn og øvrig familie, de driter i alle andre enn seg selv og den rusen de er på evig jakt etter (for ikke å snakke om all kriminalitet de driver med, og som gjør folk evig forbannet).

[Gjest fireflies]

Det er et valg narkomane tar i og med at mange er klar over at det er et destruktivt og dårlig liv de lever, men de "orker ikke", "gidder ikke", "har ikke krefter" osv, til å komme seg ut av det. For jeg forstår at rusen er sterk, men det er fortsatt et valg at du velger og fortsette å leve på en slik måte.

Til å begynne med er det et valg, men sannsynligheten for at man da vil forstå konsekvensene av valget, er ikke særlig stor. Det er når ting har gått så langt at det ikke lenger er et valg, at man virkelig klarer å skjønne konsekvensene av det. Jeg tror ikke mennesker som ikke har erfaring med rusmisbrukere, er kompetente til å forstå og vite hva dette egentlig dreier seg om. Det er så tydelig ut ifra hva de fleste av dere skriver.

Allikevel klarer mange pedofile å gå hele livet uten å søke direkte utløp for sitt spenningsbehov.

Det blir nok en litt vrang sammenligning, da det ikke er noen form for avhengighet inne i bildet når det gjelder pedofili.

[Gjest fireflies]

Grunnen til at narkomane får liten respekt, er jo at de forsømmer både barn og øvrig familie, de driter i alle andre enn seg selv og den rusen de er på evig jakt etter (for ikke å snakke om all kriminalitet de driver med, og som gjør folk evig forbannet).

Hvis man klarer å skille mellom narkomanen og mennesket i seg selv (for ja, det er et veldig stort skille der), så vet man at de fleste av de hverken driter i barna sine eller familien sin. Tvert imot er det ofte de som er motivasjonsfaktoren for å kunne klare å bli rusfri. Derfor er det viktig at de som står rundt, ikke gir de opp, selv om man mange ganger har lyst.

Endret 5. juni 2010 av fireflies

[Gjest AnonymBruker]

Til å begynne med er det et valg, men sannsynligheten for at man da vil forstå konsekvensene av valget, er ikke særlig stor.

Jeg har erfaring med narkomane, og det er nettopp den delen jeg ikke forstår. Alle vet hva konsekvensene av å sette et skudd er - så hvorfor gjør de det allikevel?

[Katana]

Hvis man klarer å skille mellom narkomanen og mennesket i seg selv (for ja, det er et veldig stort skille der), så vet man at de fleste av de hverken driter i barna sine eller familien sin. Tvert imot er det ofte de som er motivasjonsfaktoren for å kunne klare å bli rusfri. Derfor er det viktig at de som står rundt, ikke gir de opp, selv om man mange ganger har lyst.

Vel, der har vi nok forskjellige erfaringer.

Har heldigvis ingen med slike problemstillinger i den nærmeste familie, men har sett nok av problematikken jobbmessig.

Selvsagt er det nyanser i dette, men som du også ser ut fra flere andre svar i tråden, så har andre erfaringer som er ulike dine.

For øvrig helt enig med deg i at det er viktig ikke å gi opp.

[Gjest fireflies]

Selvsagt er det nyanser i dette, men som du også ser ut fra flere andre svar i tråden, så har andre erfaringer som er ulike dine.

Tror ikke erfaringene er så ulike. Det som er ulikt er hvordan vi har valgt å takle det.

[Beauté]

Etter å ha vært "storesøster" for min søster i over 20 år, så har jeg fått nok og gitt opp totalt. Sa ifra til henne om dette, og heldigvis ble det respektert. Men det var etter MANGE år der vi tok vare på henne på alle måter. En dag er nok bare nok. Du klarer bare ikke å gi mere. Etter hun kom hit i håp om å få penger til dop og satt å kastet opp pga abstinenser på mine barns soverom, så ble det NOK for oss. Hun får aldri en sjanse av oss igjen. Men, hun er velkommen når som helst i normal tilstand og helst helt rusfri.

Derfor er det viktig at de som står rundt, ikke gir de opp, selv om man mange ganger har lyst.

Endret 5. juni 2010 av Beauté

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er helt imot å degradere narkomane ned på et nivå hvor de ikke lenger blir sett på som rasjonelle, handlende mennesker. Det er nettopp det jeg tror mange reagerer på, for det er det jeg reagerer på, at man prøver å unnskylde deres narkomani hele tiden. Jeg vet det finnes snille, harmløse narkomane, men de har fortsatt tatt et valg - og det er det valget de aller fleste mennesker ikke klarer å forstå (at mange lever i en slik tilværelse selv om det er store muligheter for å komme seg ut av den), som gjør at mange skjærer dem over en kam.

Det er jeg og imot. Å slutte å ruse seg er vanskelig i seg selv. Å fortsette å ta det valget resten av livet er enda vanskeligere. Det er ikke bare det fysiske, å slutte med rusen. Det trengs behandling. Mange behandlere vet ikke hvordan man på best mulig måte kan behandle heller.

Det er ofte sånn at rusavhengige blir avhengige av mat, spill, sex etc. når de slutter å ruse seg. De merker at livet ikke er noe godt med den nye avhenigheten heller og synes de like godt kan ruse seg igjen. For å forstå hva avhengigheten kommer av og løse problemene som ligger bak, trenger man hjelp. Det er ikke bare å tenke "Nå tar jeg et valg. Jeg slutter med rusen!"