Alltid galt å "stjele" mannen til en venninne?

[Gjest yojo]

Tror aldri jeg har sagt dette om et menneske før, men jeg synes TS er et dårlig menneske. Slutt å vær så egoistisk!

Du skulle holdt deg vekk fra han, selvom dere fikk "følelser", du burde heller sagt det til din såkalte venninne, at han prøvde seg på deg.

Karma, fy fader, håper du får igjen så det synger!! Utrolig stygt det du holder på med, håper flere av deres felles venninner kutter deg ut når dette kommer i dagens lys.

Hvis en venninnes mann har flørtet med meg, backer jeg ut med en gang! Tillater ikke å se hvor langt det kan gå, sånn regner jeg med fleste parten tenker.

Håper dette går skikkelig ræva for deg, så kan du sitte der og tenke over hva du ødelegger og for hvem du ødelegger.

Det som mest sannsynlig kommer til å skje er at han ikke vil gå fra dama og barnet, så sitter du der alene. Det fortjener du

[Gjest gjest]

Jeg hadde aldri valgt å ha en person som TS i min omgangskrets.

Jeg ønsker ikke å ha omgang med mennesker som ikke er lojale mot sine venner/bekjente. De velger jeg bort - det er ikke interessant å forholde seg til mennesker med så lav moral, så lite lojalitet og med så lite ansvarsfølelse for sine handlinger. Rett og slett uinteressant å ha noe med slike holdninger å gjøre.

[Gjest regine]

Det meste er vel sagt i denne debatten - og ts har jo helt åpenbart forsvunnet for lenge siden.

det jeg imidlertid syns er det mest interessante aspektet ved det hele er dette med "ansvar for egen lykke". Joda - det har vi alle.

men blir det ikke også et spørsmål om vi faktisk kan bli lykkelige når vi tar valg som vi VET vil få store konsekvenser for andre? Kan ts og denne mannen bli lykkelige når de ødelegger en familie, de ødelegger et vennskap mellom både to voksne og to barn.

Jeg tror det kan bli veldig vanskelig for de fleste å ta sånne valg. Jeg skal ikke si at jeg aldri kunne vært utro, eller aldri tatt valg som var itl alvorlig skade for andre. Men jeg er sikker på at min sk. lykke ville ha en ganske sterk bismak dersom den var tuftet på andres ulykke.

og det vil jo være tilfelle for ts og denne mannen, om han nå velger å bryte med sin kone og ts og han slår sine pjalter sammen.

og hvorfor er deres "rett til lykke" så mye større enn de øvrige aktørers rett til det samme? Eller i det minste rett til å unngå ulykke?

[Gjest Prøvekandidat]

Det meste er vel sagt i denne debatten - og ts har jo helt åpenbart forsvunnet for lenge siden.

det jeg imidlertid syns er det mest interessante aspektet ved det hele er dette med "ansvar for egen lykke". Joda - det har vi alle.

men blir det ikke også et spørsmål om vi faktisk kan bli lykkelige når vi tar valg som vi VET vil få store konsekvenser for andre? Kan ts og denne mannen bli lykkelige når de ødelegger en familie, de ødelegger et vennskap mellom både to voksne og to barn.

Jeg tror det kan bli veldig vanskelig for de fleste å ta sånne valg. Jeg skal ikke si at jeg aldri kunne vært utro, eller aldri tatt valg som var itl alvorlig skade for andre. Men jeg er sikker på at min sk. lykke ville ha en ganske sterk bismak dersom den var tuftet på andres ulykke.

og det vil jo være tilfelle for ts og denne mannen, om han nå velger å bryte med sin kone og ts og han slår sine pjalter sammen.

og hvorfor er deres "rett til lykke" så mye større enn de øvrige aktørers rett til det samme? Eller i det minste rett til å unngå ulykke?

Enig med deg i dette, og især det siste avsnittet ditt. Hvorfor skal min rett til lykke være mer viktig enn min venninnes rett til lykke?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde aldri valgt å ha en person som TS i min omgangskrets.

Jeg ønsker ikke å ha omgang med mennesker som ikke er lojale mot sine venner/bekjente. De velger jeg bort - det er ikke interessant å forholde seg til mennesker med så lav moral, så lite lojalitet og med så lite ansvarsfølelse for sine handlinger. Rett og slett uinteressant å ha noe med slike holdninger å gjøre.

Det skumle er jo at man vet jo aldri om man har slike venner! TS sin venninne lever i lykkelig uvitenhet om at venninnen som hun tror er fantastisk er en evil backstabbing bitch!

[Gjest Micka]

Jeg har lyst til å fortelle historien om min venninne og hennes mann..

Mannen var utro flere ganger, ikke for at det var noe galt i forholdet og heller ikke fordi han var misfornøyd med sin kone. Han var det fordi det var spennende å se om han fikk napp og hemmeligholdelsen gjorde det ekstra spennende. Noen av kvinnene han var utro med ble forelsket og trodde det skulle bli de to, men hver gang var det tilbake til kona etter at han hadde fått napp.

Nettopp. Sånn er det alltid.

[Gjest Gjest]

Jeg er imot utroskap, så det er sagt. Likevel synes jeg denne tråden tar helt av i sin fordømmelse av de som måtte få følelser for et annet menneske enn partneren sin. Alt er ikke svart/hvitt. "Alle gjør ikke slik eller slik". Det kan være tusen forskjellige (og sikkert flere) årsaker til at mennesker handler som de gjør.

Dersom jeg hadde vært venninnen til ts, hadde jeg ikke ønsket mannen min tilbake. Hvorfor skulle man ville fortsette et samliv med en mann som har tankene sine hos en annen? Selv om man har barn, er det ikke dermed sagt at de vil få det godt ved at to som ikke elsker hverandre holder sammen, kun fordi alle andre forventer det. Jeg vil anta at grunnen til at han ennå ikke har gått fra henne, er nettopp barna.

Jeg har et par venner som har skilt lag etter flere års ekteskap. Dette har vært tungt for alle, men jeg kunne aldri tenke meg å fordømme dem og aldri invitere dem til oss mere, selv om jeg ikke ville gjort ting på samme måte selv.

Det er så lett å dømme andre, men hva godt kommer det egentlig ut av det? Tenker man det beste for barna, så er ikke det å legge andre for hat det som er løsningen. Det man må gjøre er å reise seg, og gå videre med livet. Ellers vil man bare tape enda mer, og gjøre livet enda mere ulevelig for alle parter.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes det er trist at noen kan bedra sin venninne på denne måten. Mannens rolle får bli hans ansvar, i denne tråden er det sviket mot venninnen som diskuteres.

Jeg har mange venninner som er i forhold. Flere av dem har veldig kjekke menn. For meg kunne disse mennnene like gjerne vært jenter som homoer: de er ikke interessante på det viset i det hele tatt.

Jeg ville fått en utforrding uten like hvis en av dem hadde vist interesse for meg fordi jeg da måtte gå rundt med viten om at min venninnes mann kanskje planlegger å være eller har vært utro.

Men jeg ville ALDRI innlatt meg på en av mine venninners menn. Og jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ville ikke tatt i eks'ene deres heller.

Det interessante med noens eks er nettopp at de er eks - hva gikk galt? skulle det likevel vært slik at jeg følte at her var det kjemi av et spennende kaliber så ville jeg forhørt meg med min venninne hva slags mening hun hadde om dette før jeg tok skrittet fullt ut.

Nei ingen eier et annet menneske. Men jeg eier meg selv, og jeg skal leve godt med meg selv. Det kunne jeg ikke gjort hvis jeg frarøvet min venninne både mann og selvtiliit ved å gå slik bak ryggen på henne.

Derfor forstår jeg ikke trådstarter i det hele tatt eller for den slags skyld andre som har gjort lignende.

Jeg kan også si rett ut at hadde min venninne og mann gjort noe slikt mot meg hadde det ikke eksistert rom for tilgivelse fordi den totale mangelen på dømmekraft hadde gjort det umulig for meg å ha disse nært inn på meg i mitt liv. Hva blir det neste fra det holdet?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er i en situasjon hvor jeg har fått følelser for en gift mann. Har ikke gjort noe med det, men vil følge denne tråden videre. Håper TS kan skrive mer om hva som har skjedd også?

[leirbål]

Jeg er i en situasjon hvor jeg har fått følelser for en gift mann. Har ikke gjort noe med det, men vil følge denne tråden videre. Håper TS kan skrive mer om hva som har skjedd også?

Det er egentlig veldig enkelt. Hold deg unna ham.

Hvis han er så ulykkelig i ekteskapet sitt skiller han seg uten din innblanding.

Gjør han det ikke har han det bra. IKKE ødelegg andres ekteskap.

[Gjest AnonymBruker]

Man eier jo ikke en mann da. Er ikke sånn at den som fant han først har mest rett på han. Folk bytter partnere flere ganger gjennom livet, og man har jo ikke noe rett til å være lykkelig bare fordi man fant mannen først.

[Gjest Gjest]

Enig med deg i dette, og især det siste avsnittet ditt. Hvorfor skal min rett til lykke være mer viktig enn min venninnes rett til lykke?

det blir jo litt feil å si iom at venninnens lykke er basert på uvitenhet i dette tilfellet..tror ikke hun hadde vært så lykkelig om hun visste at mannen har sterke følelser for en annen.

Jeg forsvarer absolutt ikke Ts,men synes dette var en svak argumentasjon i denne saken.

[Thorn]

Man eier jo ikke en mann da. Er ikke sånn at den som fant han først har mest rett på han. Folk bytter partnere flere ganger gjennom livet, og man har jo ikke noe rett til å være lykkelig bare fordi man fant mannen først.

Men man kan ha anstendighet nok til å gå fra partneren sin før man går videre til neste.

[Gjest Gjest]

det blir jo litt feil å si iom at venninnens lykke er basert på uvitenhet i dette tilfellet..tror ikke hun hadde vært så lykkelig om hun visste at mannen har sterke følelser for en annen.

Jeg forsvarer absolutt ikke Ts,men synes dette var en svak argumentasjon i denne saken.

Ikke helt riktig.

Venninnens lykke var venninnens lykke helt til TS begynte å rote med mannen hennes og ga han anledning til å utvikle sterke følelser for henne, og dermed miste fokus på sin kone og sin familie.

Nå er det uvitenhet. Det høres nesten ut som noen mener at det er konens feil...at hun er lykkelig fordi hun ikke vet... Fysj, for en kjip ting å gjøre mot en venninne!

[leirbål]

Det overasker meg at så mange later til å tro at fordi en person er forelsket i en annen enn ektefellen, så er skilsmisse eneste utvei.

Da kan de aldri bli lykkelige sammen igjen.

Det er ikke uvanlig å bli forelsket i en annen, selv om man er gift eller samboende.

Det pleier å gå over, og oppmerksomheten vendes tilbake til mannen/ kona.

Noen velger å være utro, men ikke alle ønsker skilsmisse selv om den andre har vært utro, eller man har vært utro selv.

Så å si at venninden ikke har en sjanse til å bevare lykken i ekteskapet sitt er tull.

Det er opp til henne og mannen hennes om de vil fortsette eller ei.

Det blir nok en tøff periode, men utrolig mange ekteskap kommer styrket ut av slike kriser.

Endret 22. mai 2010 av leirbål

[Gjest Cathrine]

Ikke helt riktig.

Venninnens lykke var venninnens lykke helt til TS begynte å rote med mannen hennes og ga han anledning til å utvikle sterke følelser for henne, og dermed miste fokus på sin kone og sin familie.

Nå er det uvitenhet. Det høres nesten ut som noen mener at det er konens feil...at hun er lykkelig fordi hun ikke vet... Fysj, for en kjip ting å gjøre mot en venninne!

Jeg vil tro den mannen ikke har de følelsene for konen sin som han burde ha, ellers ville han ikke sett seg om etter andre. Så slik sett er vel forholdet dem i mellom dømt til å mislykkes etter hvert, uansett.

Men etter så lang tid, må ts og denne mannen nå ta en avgjørelse på hva de skal gjøre videre. Det de driver med vil bli avslørt før eller senere, og det er forferdelig å gå bak ryggen på andre, slik de gjør.

[Gjest Gjest]

Og da er kjernespørsmålet, er DE TO lykkelige? I så fall tok de ett riktig valg.

Jeg var gjesten som skrev innlegget om at jeg har foreldre som har vært utro sammen med venner i samme alder som jeg og mine søsken er i.

Tviler på at de er lykkelige. De er begge utrolig sjalu på den andre, og livredde for at den andre blir utro engang til. De følger til og med etter hverandre når den andre går ut for.eks på butikken/jobb og den andre ikke er med. Flere ganger har de hatt krangler som er så kraftige at de har flyttet hver til sitt i lange perioder.

Sannheten er vel at jeg tror ikke de er lykkelige, men de har ingen andre igjen så de har kun hverandre å være med.

Sånn tror jeg det er for mange som gjør noe slikt, mot sine omgivelser og andre. Tror de gjerne kan ende opp sammen, men det er nok kun fordi de ikke har noen andre igjen. Resten av deres omgangskrets skyr dem som pesten.

[Gjest Blondie65]

Det overasker meg at så mange later til å tro at fordi en person er forelsket i en annen enn ektefellen, så er skilsmisse eneste utvei.

Da kan de aldri bli lykkelige sammen igjen.

Det er ikke uvanlig å bli forelsket i en annen, selv om man er gift eller samboende.

Det pleier å gå over, og oppmerksomheten vendes tilbake til mannen/ kona.

Noen velger å være utro, men ikke alle ønsker skilsmisse selv om den andre har vært utro, eller man har vært utro selv.

Så å si at venninden ikke har en sjanse til å bevare lykken i ekteskapet sitt er tull.

Det er opp til henne og mannen hennes om de vil fortsette eller ei.

Det blir nok en tøff periode, men utrolig mange ekteskap kommer styrket ut av slike kriser.

Tja.

Det finnes grader av utroskap. Noen er tilgivelige andre er det ikke.

Jeg er av dem som mener at ingenting er svart / hvitt - selv om jeg ikke kunne tenke meg å være utro selv. Men jeg kunne tilgitt dersom det var et engangstilfelle og/eller jeg fikk se skikkelig anger.

Jeg er rimelig sikker på at jeg ville hatt ganske så store problemer med å tilgi dersom partneren min hadde seg med en av våre/mine nære venninner. Det er et svik i en helt egen liga fra begge to, og det ville betydd at jeg var dobbelt alene tilbake. Jo nærere vennskapet med elskerinnen i utgangspunktet hadde vært jo verre ville dette vært.

Så for meg hadde dette vært kroken på døren fullstendig. Både for ekteskap og for vennskap.

Den eneste formildende omstendighet jeg kan komme på er at han eventuelt kom for å fortelle dette selv, at det var avsluttet og at han innrømmet sitt feiltrinn og viste anger, etc.

Som nevnt tidligere ser jeg på mine venninners partnere som så uinteressante at de like godt kunne vært homofile eller jenter, så for meg er det utenkelig at jeg kunne legge meg etter en av deres menn eller besvart mannens tilnærmelser.

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro den mannen ikke har de følelsene for konen sin som han burde ha, ellers ville han ikke sett seg om etter andre. Så slik sett er vel forholdet dem i mellom dømt til å mislykkes etter hvert, uansett.

Men etter så lang tid, må ts og denne mannen nå ta en avgjørelse på hva de skal gjøre videre. Det de driver med vil bli avslørt før eller senere, og det er forferdelig å gå bak ryggen på andre, slik de gjør.

I noen tilfeller så har man kanskje ikke de riktige følelsene for partneren, men i andre tilfeller så er det faktisk fullt mulig å være veldig glad i partneren sin og være lykkelig, og likevel havne i en situasjon der man blir totalt revet med. Dette har jeg selv opplevd, og jeg kjenner flere som har opplevd det, så det VET jeg. For de som ikke selv har opplevd det (enda) så er det kanskje vanskelig å tro.

Og så er det vel ikke nødvendigvis sånn at han har "sett seg om etter andre". I mange tilfeller kommer sånt overraskende på personer, som på ingen måte har planlagt å bytte ut partneren sin, eller se seg om etter andre.

[Gjest Gjest]

Meg ovenfor igjen..

Må også nevne at ulykkelig blir man kanskje først ETTER at man har blitt forelsket i en annen, og denne nye forelskelsen virker å være større og sterkere enn den man hadde. Man vet at man ikke kan få begge deler. Det virker vanskelig å bryte opp, men det virker også helt umulig å glemme de nye, store følelsene, og man skaper seg en fantasi om hvor fantastisk det ville være å få leve de fullt ut.