En Simple dagbok..

[Simpleminded]

14.05.2012

Innom for å oppdatere!!

Ja, livet gir motgang og medgang. Akkurat nå er jeg litt imellom, men det kommer jeg innpå i hverdagslivet mitt.

Jeg er alenemor, og kommer aldri til å gå tilbake til eksen. Han gjorde så mye ufortjent mot meg at jeg ikke lenger klarer å se på han uten å føle avsky. Men det tok sin tid før jeg innså hva han faktisk gjorde mot meg..

Heldigvis har jeg kommet meg videre i livet og i fjor sommer ble jeg og barna samboer med en fantastisk mann! Etter 1 år som kjærester måtte vi ta valget for hva vi ønsket å gjøre videre - vi merket at et avstandsforhold var tøft.

Etter nøye gjennomtenking og mye grubling ble det til at jeg og barna valgte å prøve lykken på hans side av landet. Kjæresten min er etablert med eget hus han har bygget selv, i tillegg til at familien hans er en utrolig god støttespiller i livet hans (og nå vårt). Og det fantastiske med det hele er at vi aldri har angret!

Etter jeg fortalte eksen at vi skulle flytte, hadde vi møte på fv-kontoret, og han hadde tydeligvis en plan. Barna var på den tiden halvannet og 2,5 år. Han mente at det beste for barna var å være 50% hos mor og 50% hos far - og løsningen hans var annenhver uke hos hver forelder. Som mamma visste jeg at det ikke var den beste løsningen for barna og foreslo tredjehver helg fra torsdag til søndag. Men det ville han ikke gå med på, og det endte med at vi fikk beskjed om å ta kontakt med hver vår advokat for å komme til enighet.

I mellomtiden flyttet jeg med barna (35mil) og vi hørte ingenting fra eksen. Barna begynte i barnehage og hadde mye å tilpasse seg, men alt gikk strålende. Lillebror elsket å begynne i barnehage! Og Storesøster tilpasset seg like raskt som lillebror

Men det var viktig for meg at barna fikk beholde kontakten med sin far, så jeg valgte selv å ta kontakt med fv-kontoret på ny for å gi muligheten til å komme frem til en rimelig samværsavtale, en siste sjanse. Det gjorde vondt at deres egen far ikke hadde gjort noen tilnærminger for å snakke med dem eller kontakte meg for å få til en samværsordning

Men barna går fremfor alt, så nå var det viktig at vi klarte å få til et samvær. Og heldigvis! Han aksepterte samværsordningen...

I februar i år så fridde jeg til min kjære - og jeg fikk mitt ja! Så nå er vi lykkelig forlovet og har satt bryllupsdato til 4. august

Håper du vil følge meg fremover! Her blir det bryllupsplanlegging, mye kos og skravling om meg og mine kjære... Og kanskje det blir en liten en etterhvert?

Ja.. Her begynner den første Dagen for resten av mitt liv...

Jeg går fra pappaen til mine barn som jeg nå har vært sammen med i 3,5 år Og det er ikke med lett hjerte jeg går, men det ble nok til slutt.. Jeg orker ikke flere skuffelser, løgner og vonde ord.

Jeg ønsker ikke utdype mer nå med det første, men det vil nok dukke opp tanker og følelser underveis i dagboka med mimringer fra tiden sammen med T.

Nå ønsker jeg å se fremover!

Endret 14. mai 2012 av Simpleminded

[Gjest *Twinklestar*]

FØRST

også en goood til deg.

[*appifany*]

til deg!

Håper du du kommer styrket ut av det ! Masse lykke til !

[Simpleminded]

For tiden ser jeg etter leilihet eller hus med minst 2 soverom, helst 3.. Jeg begynte å lete for to uker siden da jeg gjorde det slutt med T, men har ikke funnet noe ennå og tålmodigheten og motet holder på å ta slutt

Dattera mi på halvannet og sønnen min på snart 7 uker skal ikke få lide pga. plassmangel hvertfall! Og for å finne en leilighet så ser det ut til at jeg må ut av kommunen jeg bor i nå, og det er jeg veldig redd for at T ikke lar meg få lov til

Hittil har jeg vært på 1 visning, og det i en annen kommune. Det tok meg 20 minutter å kjøre dit fra T, så jeg syns jo ikke det var så verst.. I morgen skal jeg på visning i en tredje kommune, og det er cirka 40 minutters kjøretid unna :omg:

[Simpleminded]

FØRST

også en goood til deg.

Tusen takk for velkomsten! Dette er bare begynnelsen

til deg også!

til deg!

Håper du du kommer styrket ut av det ! Masse lykke til !

Jeg håper også jeg kommer styrket ut av det.. Jeg har blitt trampet og tråkket så langt ned at det vil nok ta sin tid før jeg har kommet meg helt opp igjen. Men jeg er innstilt på å klare dette

[Lilith]

Hei

Godt å ha deg tilbake igjen! Og gratulerer så mye med en ny, liten gutt! (Har du skrevet om fødselen og det hele i den gamle dagboka di? Jeg må lete den frem, den har ikke dukket opp på "mine innlegg" i det siste ...)

Håper du snart finner et nytt krypinn så du kan starte ordentlig på det nye livet ditt. Masse lykke til - gleder meg til å følge deg her inne igjen

Fortsatt god helg!

[Simpleminded]

For dere som er mine "gamle" og nye følgere, her er en kort oppsummering fra de siste måneders livsendringer:

Ja, jeg flyttet fra T og tok den endelige avgjørelsen i november i fjor.. Jeg flyttet hjem til familien og bodde der sammen med snuppa mi og lillegutt i magen fram til jeg fant en leilighet en halvtime unna.

Jeg flyttet inn i leiligheten i februar, og var klar til å starte mitt nye liv som alenemamma der.. Men halvveis ut i måneden var jeg høygravid og utslitt pga. kulden, graviditeten og ei kravstor snuppe som trengte min oppmerksomhet hele dagen. Mye av dette førte til at jeg gjenopptok kontakten med T og valgte til slutt å flytte tilbake til han for å gi han en ny sjanse.

Vi hadde en time på familievernkontoret for å få ut frustrasjon og følelser i forhold til det vi hadde vært gjennom. Men også for å finne en måte å kunne løse dette på. Psykologen kom med forslag om at T skulle begynne i terapi for problemene sine som førte til bruddet, og hun mente han ville trenge terapitime 1 gang i uken 1 år frem i tid.

I ettertid av timen på fv-kontoret har T kalt timen for "tull" og avbestilt legetime 2 ganger som skulle gi han henvisning til psykolog. Så det har altså ikke skjedd noen forandringer og jeg ser at vi ikke vil klare å redde forholdet da han bare ser på løsningen av problemene som "tull". Og tro meg; jeg har gått inn i meg selv og sett om det faktisk kan være MEG som er årsaken til hvorfor ting har blitt som det har blitt (slik han påstår), men har kommet fram til at det ikke er meg som har ødelagt dette men han..

Så nå må jeg prøve å komme meg ut av dette huset så fort som mulig før jeg blir helt ødelagt.. Det er tøft å være nybakt tobarnsmamma og måtte flykte fra pappaen til barna mine..

Edit: Måtte jo legge til farge på teksten

Endret 15. mai 2010 av Simpleminded

[Simpleminded]

Hei

Godt å ha deg tilbake igjen! Og gratulerer så mye med en ny, liten gutt! (Har du skrevet om fødselen og det hele i den gamle dagboka di? Jeg må lete den frem, den har ikke dukket opp på "mine innlegg" i det siste ...)

Håper du snart finner et nytt krypinn så du kan starte ordentlig på det nye livet ditt. Masse lykke til - gleder meg til å følge deg her inne igjen

Fortsatt god helg!

Hei snuppa! Og takk for gratulasjon Gratulerer så mye med en liten prins du også!

Fødselshistorie kommer i denne nye dagboka

Fortsatt god helg til deg også!

[Simpleminded]

Fødselshistorien min:

Dette er ikke noen eksepsjonell eller annerledes fødselshistorie, så det spørs om den er så veldig interessant for dere. Men jeg syns det er koselig å få ned historien og minnes den fine opplevelsen. Så kan de som vil ta del i den

Før den virkelige fødselen begynte så hadde jeg allerede vært innom føden to ganger tidligere. En gang i uke 37, og en gang i uke 39. Begge gangene hadde jeg begynnende rier, men begge gangene ble jeg altså lurt og fødselen som jeg trodde var i gang, stoppet helt opp

Min termin var 23. mars og dagene over dette ble ren tortur.. Den følelsen av at det aldri kom til å bli min tur, var veldig tung å gå med etter hvert som dagene sneglet seg av gårde.. I tillegg fikk jeg jo førstemann kun 1 dag over termin, og jeg håpet jo at jeg slapp å gå enda lenger over denne gangen..

Men så..; søndag 28. mars begynte jeg å kjenne noen tak i magen. Takene var av samme art som jeg hadde hatt tidligere, så jeg ville ikke legge noe mer i det og nevnte derfor ikke noe til T. Timene gikk og takene fortsatte, men ville ikke øke på. Likevel valgte jeg å nevne det for T at jeg trodde kanskje noe var på gang når vi gikk å la oss i tolv-tiden på kvelden. Og da fikk han sendt av gårde melding til barnepasserne våre om å være beredt sånn i tilfelle..

Vi la oss til å sove, og jeg følte takene begynte å minke Men denne gangen SKULLE jeg føde! Så jeg sto opp og begynte å gå tur i stua vår. Fram og tilbake fram og tilbake. Og takene tok seg opp! Så rundt 4 på natta vekket jeg T og sa at vi måtte dra og han fikk fart på seg! I løpet av 1 time var barnepasserne på plass og vi kjørte av gårde.

På føden ble vi sendt inn til registrering og fikk bekreftet at jeg hadde rier. Men jordfaren (ja, det var en mann) sa at det like gjerne kunne gi seg som at det kunne ta seg opp. Og når han sjekket meg for åpning så sa han at det ikke var noen forandring fra sist kontroll for 1 uke tilbake Dvs. kun 1-2 cm åpning og livmorhals på 2 cm.. Men han var snill og sendte oss ikke hjem med en gang, han sendte meg av gårde for å gå i trapper 1 times tid, med håp om at ting kanskje ville sette skikkelig i gang.. Og GJETT om det gjorde!!?!

Når jeg nå kom tilbake for sjekk (rundt 7-halv åtte) hadde jeg 4 cm åpning og ble sendt rett inn på føden med beskjed om at: Her blir det fødsel!!! JAAAA! ENDELIG!! Men AUUUU!! Så VONDT!!!

Jordmora vi fikk var kjempesnill! Men litt travel.. Hun hadde 3 andre fødsler å følge opp den morningen, så det ble en del venting. Denne ventinga brukte jeg effektivt ved å stå over prekestolen under hver rie som kom. KJEMPEVONDT hadde jeg, men takket være en god medhjelper som knadde meg på ryggen gjennom hver av dem, så klarte jeg meg gjennom dem. Og da jordmora sjekket meg cirka 2,5 timer senere hadde jeg 7 cm åpning, og var veeeldig klar for epidural.

Etter epiduralen var satt fikk jeg beskjed om å bli liggendes en times tid i fare for blodtrykksfall. Det gjorde ikke meg noe for nå var jeg i himmelen… Jeg måtte til og med spørre T om jeg hadde rier, for det eneste jeg merket til dem var at magen ble hard.. DEILIG!

Da jordmor dukket innom 1 time senere, så hadde det vært lite fremgang på fødselen, noe som dessverre er en bieffekt av epiduralen. Så hun kom med et forslag før hun ville sette noe riestimulerende på meg: Brystvortestimulering! Prøv dette i en halvtimes tid sa hun, hvis ikke så må vi sette riestimulerende..

Og jeg satte i gang å stimulere.. Riene begynte så vidt å ta seg opp og nå fikk jeg endelig lov til å stå under hver rie igjen. Plutselig kjente jeg at noe begynte å skje.. Jordmor stakk tilfeldigvis hodet innom idet jeg fikk DEN ria! UÆÆÆ!! Det gjør vondt! Skrek jeg.. Jeg må tisse!! Skrek jeg igjen, men ble avbrutt av nok en rie som tok helt over - NEI, jeg må bæsje!!

Og gjett om jordmora fikk fart på seg! Opp på senga sa hun (noe som er lettere sagt enn gjort når man har full åpning og pressrier fra H……! Men jeg fikk da stablet meg opp der på en av pusterommene og lagt meg på siden klar til å presse.

Herfra gikk det kjempefort! EN press pust - TO press pust - TRE press pust - FIRE press litt, stopp, press litt til, også VIPS så var babyen ute!! 10 minutter tok det!!

Også var jeg endelig blitt tobarnsmamma! Og denne gangen kom det en liten GUTT til verden! Han var 4050gram og 52cm lang. Til uka skal vi på 6-ukerskontroll (selv om han da er blitt 7 uker), og jeg tipper han har bikka 5kilo :rødme:

Tenk at jeg er så heldige å ha fått to så nydelige barn! Krølltuppa er kjempestolt storesøster, og kommer stadig vekk bort og skal stryke og kose på lillebror.

Endret 15. mai 2010 av Simpleminded

[Lilith]

For en fin fødselshistorie! :rødme:

Hvor lang tid tok fødselen alt i alt? Og hvor stor var gutten da han ble født?

[Simpleminded]

For en fin fødselshistorie! :rødme:

Hvor lang tid tok fødselen alt i alt? Og hvor stor var gutten da han ble født?

Oj.. Det kan jeg jo fylle på under fødselshistorien Glemte det helt bort Ammetåka?.. :rødme:

Lille T var ikke så veldig liten.. 4050gram og 52cm. Alt i alt fra riene startet søndag kveld tok det cirka 14 timer. Men hvis du teller ifra vi ble skrevet inn og riene gjorde SKIKKELIG vondt, så tok det kun 5,5-6 timer cirka

[MellonCollie]

Kjære simpleminded, jeg tenkte på deg senest for en ukes tid tilbake og lurte på om du hadde det bra. Og så dukker du opp igjen. Veldig godt å høre fra deg, og at du har det etter forholdene bra. Tenk at du har fått en liten gutt Gratulerer så mye!

Ikke så mye tid nå, men jeg huker deg opp på mine innlegg og følger deg såklart videre. Lykke til med tiden fremover, og du vet hvor du finner oss om du trenger noen å lufte tanker til

[Simpleminded]

Kjære simpleminded, jeg tenkte på deg senest for en ukes tid tilbake og lurte på om du hadde det bra. Og så dukker du opp igjen. Veldig godt å høre fra deg, og at du har det etter forholdene bra. Tenk at du har fått en liten gutt Gratulerer så mye!

Ikke så mye tid nå, men jeg huker deg opp på mine innlegg og følger deg såklart videre. Lykke til med tiden fremover, og du vet hvor du finner oss om du trenger noen å lufte tanker til

Så koselig å høre fra deg!

Godt å høre at du vil følge meg videre Må inn og oppdatere meg i dagboka di også.. Har mye å ta igjen

[angelou]

Så godt å se deg Og gratulerer så mye med gutten Har savna deg her inne

[Ella*]

Jeg følger så klart med videre i den nye dagboka

For en flott fødsel :rødme: Koselig å lese, og sånne fødselshistorier gjør at jeg faktisk gleder meg til neste gang.

Lykke til med leilighetsjakt! Kan T bestemme at du skal bo i samme kommune som ham...? :klø:

[Coxy]

Så godt å høre fra deg igjen! Og GRATULERER med en sønn!

Gleder meg til å følge deg videre! LYKKE TIL med boligjakt!

[Simpleminded]

Så godt å se deg Og gratulerer så mye med gutten Har savna deg her inne

Tusen takk! Lille T er superherlig! Han smiler til meg hver dag nå, og med hele ansiktet! Er så forelsket

Jeg følger så klart med videre i den nye dagboka

For en flott fødsel :rødme: Koselig å lese, og sånne fødselshistorier gjør at jeg faktisk gleder meg til neste gang.

Lykke til med leilighetsjakt! Kan T bestemme at du skal bo i samme kommune som ham...? :klø:

Ja, fødselen gikk som en drøm (Gleder meg til neste gang jeg også :rødme: )

Han kan ikke bestemme at jeg skal bo i samme kommune som han, men han vil ikke skrive under flyttemeldingen om jeg flytter langt unna. Og da vil ikke jeg få registrert flytting på barna før jeg har hatt dem mest i 6 måneder

Så godt å høre fra deg igjen! Og GRATULERER med en sønn!

Gleder meg til å følge deg videre! LYKKE TIL med boligjakt!

Tusen takk for gratulasjonen

Håper jeg snart finner en bolig jeg vil ha

[Simpleminded]

Jeg var på visning i går, og leiligheten var helt topp. 100kvm, 2 soverom, stor stue og greit kjøkken. Selv om badet var litt lite da.. Og det eneste som står i veien for at jeg ønsker å bo der er at jeg må binde meg til leiligheten i 2 år.. Og det er jeg ikke villig til. Så om han ringer tilbake og tilbyr meg leiligheten, så takker jeg nei..

Så da er vi tilbake på scratch..

Gratulerer med dagen forresten! HIPP, HIPP, HURRA!!!

Endret 17. mai 2010 av Simpleminded

[Lilith]

Hm. 2 år er litt lenge, ja. Skjønner at du ikke vil binde deg til det. Går det an å forhandle med eier om det?

Gratulerer med gårsdagen! Håper dere hadde en koselig feiring

[Coxy]

Binde deg i 2 år??!! Jøsses...er det vanlig praksis??!! Høres i mine ører litt urimelig ut....