pappas samboer kontra mammas

[Gjest AnonymBruker]

Dette er din dag, faren din får se å bli voksen, innse sine (gigantiske) feil, og takke seg sjæl!!!!

Kjenner jeg blir ordentlig sint på dine vegne, sender deg en klem og håper du får en fantastisk dag

Ikke inviter dama og ignorer all idiotisk oppførsel fra annen familie pga det.

[Gjest Trine]

Kan du på noen måte alliere deg med barna til din fars samboer? Få dem til å invitere henne på noe annet den dagen, og hjelpe deg med å holde henne unna, f.eks.?

Etter denne opprivende skilsmissen til mine foreldre, og foreldrene til min fars samboer så ble det til at vi naturligvis ikke hadde så mye kontakt, tok heller aldri opp kontakten etter at vi flyttet fra nabohuset som vi bodde i før.

Det eneste jeg vet om forholdet mellom henne og hennes barn er at hun står på pinne for dem. Husker også det når vi ble tvunget til å bo i kjellerleiligheten mens de bodde i en annen etasje i helgene, hvor far og bodde selvfølgelig. Når de var på besøk skulle vi i hvert fall ikke sees og høres, enda mindre enn vanlig.

Vi måtte dele rom, hennes barn hadde et eget rom hver, selv om vi var borte annenhver helg, og de var der kun annenhver helg (de ville visst være mest med sin far og ikke moren pga det som skjedde).

[Anglofil]

Det er det jeg og tenker. De har gjort sine valg i livet, og nå må de ta konsekvensene av disse valgene. Det er bare det at det virker som alle mener at det er kun jeg som skal ta konsekvensene av deres valg...

Nei, du skal ikke ta konsekvensene av dette. Er det et sted jeg kanskje er litt "bitchy", så er det ift bryllupet. Ergo: de jeg ikke liker eller ikke har kontakt med inviterer jeg ikke, og om det er et problem for dem, så vel, da får dem bare synes det er et problem. Det er nemlig ikke mitt problem.

Mvh Yvonne

[Gjest lei bråk]

Var jeg deg ville jeg reist bort og giftet meg, feks en spesiell plass i Norge eller dratt til utlandet, kombinert med en ferie. Bare holdt et bryllup med min kommende mann og forlovere. Da hadde jeg også fått brukt bryllupskostnadene til en flott ferie.

[annemette]

Jeg synes ikke du er urimelig.

inviter dem du ønsker å ha i bryllupet ditt og får gode vibber fra. Det er din å din kjæres dag, å folk har ikke noe med hvem du vil ha der eller ikke.

Å når det er utroskap,svik osv inne i bildet bør de forstå at de selv valgte dette for lenge siden.

Jeg kommer ikke til å invitere min far engang.

enig.

[lulle]

Det fine med at det er ditt bryllup er at du faktisk kan gjøre som du vil. Du må bare ha rygg til å bære det, og se konsekvensene:-) . Jeg ville gjort som du foreslår og invitert mor med ny samboer (og far uten?). Du må belage deg på at din far kanskje ikke kommer? Men ettersom jeg forstår har du ikke særlig kontakt med ham uansett. Du må tenke på når du får barn, vil morfar være et savn i livet ditt... ellers virker det jo ikke som han har brydd seg så mye om ditt liv i oppveksten. Forklar saken for farmor /onkel. Belag deg på at de heller kanskje ikke kommer av sympati.

[Wildy]

ved "kompliserte" familieforhld synes jeg enkelte ganske enkelt må tåle at derea adferd gir konsekvenser. Har man først oppført seg som en idiot mot noen kan man ikke forvente at bare det går noe år så er alt bra og man blir inkluderte. Og ærlig talt så skjøner jeg TS her, hun liker ikke denne damen, og hun ønsker at hennes mor skal få komme uten å treffe dette vesenet.

Jeg hadde invitert mor med samboer, far uten og resten av familien på begge sider. Om folk velger å komme eller ikke er deres valg. Om far "truer" med å ta med sin samboer til kirken eller selskapet uten at hun er bedt går det kanskje ann å si at det går helt greit å styke også han fra gjestelisten om han ikke klarer å oppføre seg?

[Gjest Trine]

Det fine med at det er ditt bryllup er at du faktisk kan gjøre som du vil. Du må bare ha rygg til å bære det, og se konsekvensene:-) . Jeg ville gjort som du foreslår og invitert mor med ny samboer (og far uten?). Du må belage deg på at din far kanskje ikke kommer? Men ettersom jeg forstår har du ikke særlig kontakt med ham uansett. Du må tenke på når du får barn, vil morfar være et savn i livet ditt... ellers virker det jo ikke som han har brydd seg så mye om ditt liv i oppveksten. Forklar saken for farmor /onkel. Belag deg på at de heller kanskje ikke kommer av sympati.

Min far kommer garantert, han er utrolig opptatt av å holde oppe fasaden og late som alt er bare fryd og gammen. Jeg tror også det er grunnen til at han er så opptatt av å ha med seg sin samboer, for da kan det jo være at resten av familien forstår at han og hans samboer ikke er akseptert.

Men han manipulerer dem jo slik at i stor grad mener at det er jeg som er urimelig og forferdelig, og at det jeg som har gjort mye galt. Han ville nok kunne finne på å si at jeg har invitert hans samboer til henne, og til resten av familien for også lage noe greier rundt det som at jeg har vært forferdelig og lurt dem for å ydmyke dem.

[Gjest Trine]

ved "kompliserte" familieforhld synes jeg enkelte ganske enkelt må tåle at derea adferd gir konsekvenser. Har man først oppført seg som en idiot mot noen kan man ikke forvente at bare det går noe år så er alt bra og man blir inkluderte. Og ærlig talt så skjøner jeg TS her, hun liker ikke denne damen, og hun ønsker at hennes mor skal få komme uten å treffe dette vesenet.

Jeg hadde invitert mor med samboer, far uten og resten av familien på begge sider. Om folk velger å komme eller ikke er deres valg. Om far "truer" med å ta med sin samboer til kirken eller selskapet uten at hun er bedt går det kanskje ann å si at det går helt greit å styke også han fra gjestelisten om han ikke klarer å oppføre seg?

Finner dessverre ikke ut om han klarer å oppføre seg før bryllupet. Han kan si alt mulig, at han ikke kommer, at han tar henne med, at han skal tvinge ho inn på festen osv bare for å se om jeg brekker og lar henne komme likevel.

Men jeg tror jeg skal vurdere å ikke invitere min far og, og heller for engangs skyld si hva min far har gjort til hans del av familien slik at de kanskje forstår hvorfor jeg ikke vil ha noe med dem å gjøre.

[Daria]

Jeg slutter ikke å la meg overaske over hvor mange som synes det er helt greit å blåse i all vanlig høflighet og sosiale konvensjoner når det er snakk om bryllup, bare fordi det er BRUDENS store dag og alt og alle bør være akkurat som hun vil ha det. Det er neppe så mange her som ville godtatt at én i en klasse ble utelatt fra et barneselskap fordi bursdagsbarnet ikke likte h*n, men det er helt geit at voksne gjør det?

Moren min var lenge gift med en mann ingen andre egentlig likte. Flere år etter at hun oppdaget det vi andre hadde sett lenge og flyttet, omtaler hun fortsatt den gangen hun ble invitert i et stort selskap uten ham som noe av det mest sårende hun har opplevd.

Man kan (dessverre for noen) ikke velge sn familie, og fars mangeårige samboer er familie, lik det eller ikke. Me for all del, hvis målet er å ødelegge familieforholdet en gang for alle, har du jo funnet en løsning...

[Gjest Gjest]

Jeg slutter ikke å la meg overaske over hvor mange som synes det er helt greit å blåse i all vanlig høflighet og sosiale konvensjoner når det er snakk om bryllup, bare fordi det er BRUDENS store dag og alt og alle bør være akkurat som hun vil ha det. Det er neppe så mange her som ville godtatt at én i en klasse ble utelatt fra et barneselskap fordi bursdagsbarnet ikke likte h*n, men det er helt geit at voksne gjør det?

Moren min var lenge gift med en mann ingen andre egentlig likte. Flere år etter at hun oppdaget det vi andre hadde sett lenge og flyttet, omtaler hun fortsatt den gangen hun ble invitert i et stort selskap uten ham som noe av det mest sårende hun har opplevd.

Man kan (dessverre for noen) ikke velge sn familie, og fars mangeårige samboer er familie, lik det eller ikke. Me for all del, hvis målet er å ødelegge familieforholdet en gang for alle, har du jo funnet en løsning...

Daria, hvem er det man gifter seg for??! For å lage fest og bruke tusenvis av kroner på folk man ikke liker og ikke har kontakt med? Folk som konsekvent har oppført seg som SVIN mot andre? Fordi SKIKK OG BRUK sier sånn eller slik? Dette familieforholdet ER ødelagt allerede, og faren greide det så fint selv, med å pule naboens kone! Hvorfor tar du ikke den diskusjonen med HAM?

[gullhjerte]

Jeg slutter ikke å la meg overaske over hvor mange som synes det er helt greit å blåse i all vanlig høflighet og sosiale konvensjoner når det er snakk om bryllup, bare fordi det er BRUDENS store dag og alt og alle bør være akkurat som hun vil ha det. Det er neppe så mange her som ville godtatt at én i en klasse ble utelatt fra et barneselskap fordi bursdagsbarnet ikke likte h*n, men det er helt geit at voksne gjør det?

Moren min var lenge gift med en mann ingen andre egentlig likte. Flere år etter at hun oppdaget det vi andre hadde sett lenge og flyttet, omtaler hun fortsatt den gangen hun ble invitert i et stort selskap uten ham som noe av det mest sårende hun har opplevd.

Man kan (dessverre for noen) ikke velge sn familie, og fars mangeårige samboer er familie, lik det eller ikke. Me for all del, hvis målet er å ødelegge familieforholdet en gang for alle, har du jo funnet en løsning...

Det du sier er jo at TS har hele ansvaret for å opprettholde et godt forhold på farssiden av familien, med faren og hans nye samboer, noe hun absolutt ikke har! Hennes far tabbet seg først ut med å være ansvarlig for en traumatisk skilsmisse. Det kunne jo ha blitt "glemt" om han i ettertid hadde unnskyldt seg ovenfor sine barn og bedt om tilgivelse for eksempel, men han presterer i stedetfor å legge all skyld over på TS, og skjelle henne ut fordi hun ikke er overbegeistret for hans samboer som viser med alt hun har at hun ikke liker henne tilbake. Voksne folk som tabber seg ut, i dette tilfellet TS' far og hans nye samboer burde kunne ta konsekvensene for sine dårlige valg, og i dette tilfellet er det å ikke bli invitert i TS sitt bryllup.

Synes det er rart at folk mener at det å kunne lage barn, og dermed på papiret være en far/mor osv automatisk gjør at man skal oppfattes som en nær person! Det er faktisk noe som over tid må bli bygd opp og være fortjent. Å bli/ikke bli invitert i sitt barns bryllup burde for mennesker med litt vett i hodet være en god indikator på om man har gjort en passelig god jobb som forelder!

[Gjest Trine]

Jeg slutter ikke å la meg overaske over hvor mange som synes det er helt greit å blåse i all vanlig høflighet og sosiale konvensjoner når det er snakk om bryllup, bare fordi det er BRUDENS store dag og alt og alle bør være akkurat som hun vil ha det. Det er neppe så mange her som ville godtatt at én i en klasse ble utelatt fra et barneselskap fordi bursdagsbarnet ikke likte h*n, men det er helt geit at voksne gjør det?

Moren min var lenge gift med en mann ingen andre egentlig likte. Flere år etter at hun oppdaget det vi andre hadde sett lenge og flyttet, omtaler hun fortsatt den gangen hun ble invitert i et stort selskap uten ham som noe av det mest sårende hun har opplevd.

Man kan (dessverre for noen) ikke velge sn familie, og fars mangeårige samboer er familie, lik det eller ikke. Me for all del, hvis målet er å ødelegge familieforholdet en gang for alle, har du jo funnet en løsning...

Jeg lurer på om leste bakgrunnen for at jeg ønsker å gjøre det på denne måten, og det andre jeg har skrevet i tråden her? Eller snakker du om på generelt grunnlag?

Mener du jeg burde være den første i familien til å åpenhjertig invitere henne i mitt bryllup når ingen har gjort dette før? Utenom om min fars bror da, men han gjør egentlig bare det min far sier han skal gjøre i slike sammenhenger...

Jeg tenker, de har heller ikke bodd sammen i de nå snart 15 årene dette er, det har vært opp og ned, og de har bodd hver for seg og kranglet som fillene fyker, truet hverandre, mistenkt hverandre for utroskap igjen, spionerer på hverandre og de drikker og fester mye (og alkoholen gir bare vann på mølla i all galskapen de holder på med), så det er jo egentlig ikke et stabilt forhold engang, det har kun vært det de siste få årene. De feirer forresten fortsatt jul på hver sin kant for.eks, men i bryllupet mitt skal de begge mener de av en eller annen grunn...

Men jeg er interessert i annet enn støtte, og de som andre meninger. Jeg lurer jo litt på, hvor går grensen for når jeg kan stenge dem ute fra livet mitt? Hun blir jo ikke invitert i barnedåper, konfirmasjoner eller noe slik fremover i livet mitt heller, det er jeg ikke engang sikker på at faren min blir heller.

Det er vel og veldig dårlig gjort å behandle henne annerledes enn moren min nye kjæreste som ikke har gjort noe ting galt noen gang, og bare er hyggelig og grei og en god del av hennes liv.

[Gjest Trine]

Det er vel og veldig dårlig gjort å behandle henne annerledes enn moren min nye kjæreste som ikke har gjort noe ting galt noen gang, og bare er hyggelig og grei og en god del av hennes liv.

Mente at det var dårlig å behandle min mors nye kjæreste som var en fremmed og ikke har noe i dette store familiedramaet å gjøre, likt som pappas samboer.

[Gjest loveli]

Jeg synes ikke du er urimelig TS, men jeg synes familien din er det!

[Gjest Trine]

Jeg synes ikke du er urimelig TS, men jeg synes familien din er det!

Jeg må si at min far har et veldig stort hold over sin del av familien, han utnytter dem blant annet veldig og manipulerer dem. Han har nok også sikkert løyet en del til dem om meg, det ville være unormalt av han å ikke ha gjort det.

Men det er jo litt rart at de nesten aldri ønsker fars samboer til sine ting, og sin greier, men skal presse henne inn i mitt bryllup? Jeg lurer litt på om de prøver å presse dette over på meg så de skal slippe.

[Piper]

Jeg slutter ikke å la meg overaske over hvor mange som synes det er helt greit å blåse i all vanlig høflighet og sosiale konvensjoner når det er snakk om bryllup, bare fordi det er BRUDENS store dag og alt og alle bør være akkurat som hun vil ha det. Det er neppe så mange her som ville godtatt at én i en klasse ble utelatt fra et barneselskap fordi bursdagsbarnet ikke likte h*n, men det er helt geit at voksne gjør det?

Moren min var lenge gift med en mann ingen andre egentlig likte. Flere år etter at hun oppdaget det vi andre hadde sett lenge og flyttet, omtaler hun fortsatt den gangen hun ble invitert i et stort selskap uten ham som noe av det mest sårende hun har opplevd.

Man kan (dessverre for noen) ikke velge sn familie, og fars mangeårige samboer er familie, lik det eller ikke. Me for all del, hvis målet er å ødelegge familieforholdet en gang for alle, har du jo funnet en løsning...

og jeg syns ikke det er mulig å sammenligne et barneselskap med et bryllup, fordi en voksen forstår bedre hvorfor tingene er som de er, noe et lite barn ikke gjør.

Og man velger ikke familien sin, men man kan velge om man vil ha noe med familien sin. Det er ingen som sier at man må ha et godt forhold til familien, bare fordi det er familie. Og bryllupet er brudeparets store dag, og man inviterer da ikke mennesker man ikke kommer overrens med. Eller holder man bryllup, for at familie og venner skal få en fest? Og det er de man skal ta mest hensyn til, og brudeparet skal man glemme for de skal ta hensyn til alt og alle rundt seg. Og det er ikke viktig at brudeparet får en fin dag, så lenge gjestene, som man som brudepar ikke liker, får lov til å være med på denne dagen. Som tydeligvis i dine øyner er gjestenes dag, siden brudeparet må ta mer hensyn til de enn seg selv. Er det det du mener?

Og må man virkelig komme overrens med et menneske, bare fordi det er familie?

[Wildy]

og kanskje litt på siden, men jeg synes også hensynet til brudens mor teller litt her. Hun fikk livet sitt kjørt i grøfta, og fikk en skikkelig knekk. Så går det noen år, og man "må" jo som foerlde sette på seg den pene masken og konversere høflig?

Ærlig talt unner jeg både bruden og hennes mor en dag hvor de slipper å møte fars samboer........

[gullhjerte]

Det er vel og veldig dårlig gjort å behandle henne annerledes enn moren min nye kjæreste som ikke har gjort noe ting galt noen gang, og bare er hyggelig og grei og en god del av hennes liv.

Nei, det er ikke dårlig gjort, rett og slett fordi vi snakker om voksne mennesker. Jeg mener folk burde dømmes og elskes for den personen de er (din mors kjæreste =hyggelig og grei, din fars kjæreste = ikke hyggelig og grei), og ikke fordi de innehar såkalte roller (kjæreste til dine foreldre). Jeg mener at når man er voksen burde man ta ansvar for egen lykke og egen glede, og knipe ut personer man ikke ønsker samvær med. Dette gjelder resten av livet også, ikke bare en bryllupsfest..

[Gjest Trine]

Nei, det er ikke dårlig gjort, rett og slett fordi vi snakker om voksne mennesker. Jeg mener folk burde dømmes og elskes for den personen de er (din mors kjæreste =hyggelig og grei, din fars kjæreste = ikke hyggelig og grei), og ikke fordi de innehar såkalte roller (kjæreste til dine foreldre). Jeg mener at når man er voksen burde man ta ansvar for egen lykke og egen glede, og knipe ut personer man ikke ønsker samvær med. Dette gjelder resten av livet også, ikke bare en bryllupsfest..

Mente at det ville være dårlig gjort å behandle mammas nye kjæreste likt med pappas samboer med tanke på situasjonen.

Jeg møter dem bar i felles familieting hvor vi er alle invitert av andre, jeg er i tvil om jeg etter dette kommer til å ha dem med i noe annet, det kommer litt an på min fars oppførsel.