LunsJ

[Alvina]

alt har gått bra så langt, st.hansaften fikk jeg besøk og ble hentet på nach med noen venner. Og da så jeg ikke at min nye flamme har ringt rundt midnatt, vi var ikke i modus til å prate den dagen.

Men han ringte meg i går og kom hit, og i kveld ringte han også selv om han blir hjemme i kveld. Og så langt så bra.

Resten får bare tiden vise, men nå er vi blitt litt mer vante til å prate, og jeg forventer ingenting, men det er så merkelig når vi møtes, jeg klarer ikke gå uten at vi sover natten igjennom og jeg merker at han føler det samme, og ingen av oss har rykte for å være noen store flørter.

Men jeg frykter at jeg er mer betatt enn han er, og at jeg spinner for mange søte drømmer og at han er en realist, men i går når han kom, fant han en del bilder jeg har tatt, og jeg merket at han så på meg og lurte på hvorfor jeg ikke hadde vist han de før... Men hvorfor skulle jeg det, han må jo først oppdage alle mine feil, før han får se fremsiden av medaljen.

Jeg er glad i han og han i meg, men nå hjalp det å snakke ut, både i går, i dag tidlig og i telefonen nå.

Men det neste blir ikke bryllup, ingen av oss er typen som trenger papir. Det ville ført til det korteste ekteskapet i norge hvis jeg hadde giftet meg med noen.

[Alvina]

Våknet og sjekket et ukjent nummer som ringte i går kveld. Jeg sjekket nummeret i dag tidlig. Det var han jeg surret meg sammmen med en natt i mai...men hva vil han med meg? Han vil helt sikkert ikke holde en moralpreken, men vil jeg mer med han? Trolig ikke. Var sikkert bare kåt og var i nærheten, men jeg er lei og trett av å ha gjort så mange feiltak i det siste og det siste jeg trenger er å gjøre flere dumme ting.

Selv om det hadde vært fristende å søke kortvarig trøst i en annens armer, siden det med meg og "min nye flamme" er mer usikkert enn på lenge. Men jeg har lovet meg selv å ikke gjøre flere feilstep, samme hvilken vei vinden blåser.

Var på besøk hos en kamerat i går, som påstår at han og meg passer sammen og at han er blitt forelsket i meg. Han må ha gått av skaftet...jeg har sagt at det ikke kan bli noe med oss. Grunnen til at jeg var der en liten tur i går, var fordi en venninne som skyldte meg penger ringte og ba meg komme dit siden hun visste at jeg skulle like inærheten på en middag med en del av familien.

Men så pinlig. Jeg skal ringe kameraten min og prate med han. Jeg er ikke klar for noe med han, og jeg er ikke betatt av han.

For nå synes jeg det har blåst nok rundt ørene mine, rykter både om meg og "flammen", og baksnakking som det har lyst løgn av og rykter som er blitt trukket tilbake.

Jeg har ikke noe å skryte av, men jeg har vært ærlig, men den ærligheten burde jeg aldri gått inn for. Det ble bare mer kaotisk, siden noen kan tro at litt ærlighet skjuler mange løgner. Ofte er det de som er mest uærlige selv, men ikke alltid.

[Alvina]

Jeg ringte kameraten som påstod at han er forelsket i meg, men vi pratet ikke om det siden han hadde fått et magevirus og ikke var i form til å prate så lenge. Men han må ha vært innbilsk våryr, spør noen meg.

Og sendte melding til han jeg hadde meg med en natt i mai, og skrev Hei, er det deg, at jeg har sjekket nummeret på nett, og at det har skjedd for for mye og "flammen" har trukket seg tilbake selv om vi ikke har kranglet eller er uvenner, og at jeg håper han forstår at jeg er lei og trett av kaoset jeg har vært med på å skape.

Det var ikke ordrett det jeg skrev, men underforstått at jeg ikke vil ha flere netter sammen, med han eller mer kontakt enn hvis vi tilfeldig møtes og slår av en prat, det vil si: ikke ring meg mer...

Litt av en dag, men disse to går det jo bra å ordne opp med, både maimannen og kameraten, det er verre med en venninne som prøver å styre og som for enhver pris vil holde fasaden, men den historien vil jeg ikke gå innpå.

Nå en rask dusj, jeg skal ut av døra i dag og kanskje ringe enda en venn som vet at han ikke har draget på meg, bare spørre om vi skal gå en tur, men han er ikke hjemme nå (han er sykemeldt) og i dette været sitter han ikke hjemme og sturer fordi helsa ikke er på det beste.

Eller så tar jeg meg en tur på byen og møter andre jeg kjenner. Jeg har en sterk følelse av at jeg har godt av å komme meg ut døra. Blir deprimert av å sitte inne en dag sola skinner og huset ser ganske ok ut nå til å være min bolig.

Alternativet er å gå inn i depressive tanker og tenke og angre på alt jeg har gjort feil og ikke har gjort, men det har jeg allerede gjort fire timer i dag og da er det nok for i dag.

[Alvina]

Det ble kjempehyggelig i går, traff mange jeg ikke har møtt på lenge og vi satt og pratet i flere timer. Og så ringte Han og spurte om jeg hadde lyst å komme hjem til han og om jeg hadde lyst på litt middag. Jeg var lett å be, og vi så på kampen mellom spania og portugal og det helt fantastisk å være der igjen sammen med han. Fordi han alltid får meg i godt humør og jeg blir glad og avslappet sammen med han. Jeg hjalp han med par småtterier med xxxxxxx, og sov selvsagt over.

Måtte tidlig opp fordi han skulle på jobb, og gikk sammen til nærmeste kollektivtransport, den veien har vi gått så mange ganger at jeg snart kan gå den i søvne.

Merker jeg er trett, sov ikke så mye i natt fordi jeg sov på dagen i går. I går var det knapt jeg ville våkne og dra meg opp av senga. Jeg lå og grublet i flere timer, før jeg ble ferdig med det og bare visste at jeg måtte stå opp, ta en dusj og komme meg ut i verden. For noen ganger kan jeg bli rett og slett møkkalei av grubling og depressive tanker, og da vet jeg hva som hjelper, det er bare rett og slett gå ut døra og se ...hva som skjer. Det trenger ikke skje noe, men ofte gjør det likevel det.

Man møter mennesker man ikke har møtt på lenge, man kommer i prat med til og med småbarnsmødre med barnevogn fra Kurdistan, man kommer i prat med hundeiere, man kommer i prat med mange og kjente er det vanskelig å ikke møte på...

Jeg har slitt med angst i mange år, men har lært å takle den, uten piller. Men det har tatt tid å komme dit. Men å trosse sin egen angst er den eneste veien, man må se seg selv og man har like stor rett til å hevde sin rolle som et selvstendig individ som alle andre har det.

Og de fleste har sine egne problemer, en småbarnsmor jeg møtte i går var så ung og babyen var bare tre mnd. og så søt der hun sov i vogna. Vi møttes tilfeldig pga en heis som ikke virket, og da kom vi i prat. Babyen hadde hjemmesydde, myke klær som hennes søster hadde sydd og sendt fra hjemlandet og det var faktisk det vakreste babytøyet jeg har sett tror jeg. Hun sa at det var hennes første barn og at hun var nervøs for å gjøre feil, men jeg sa at sånn har alle nybakte mødre det, så det er helt normalt å føle sånn.

Vi utvekslet ikke telefonummer eller noe, men ble gående og snakke sammen siden vi skulle til samme trikkholdeplass.

Det er helt utrolig hvor lett jeg kommer i prat med helt fremmede, jeg er den typen som alle spør om veien til og hvor er det, hvilken buss må jeg ta osv.

Jeg tror det kommer av at jeg aldri lar mitt eget stress gå utover andre, mens jeg merker hvor mye stress det er rundt omkring. Det hender jeg også er stresset, men da er jeg fullt bevisst på at det går over og at det er bortkastet energi å irritere seg over småting.

Men samtidig har jeg et heftig temperament, Ikke sånn at jeg bannes i kjerka, men på den måten at ingen får kødde for mye med meg eller noen av de jeg liker, eller noen de liker. ...men på den måten er jo hele samfunnet bygget opp, uavhengig av status, religion, bakgrunn og kjønn.

Nå kommer jeg til å legge meg om par timer, må bare gjøre noe viktig først, men da når jeg har sovet noen timer, kommer jeg til å våkne lett om hjertet.

Når det stod på som verst, han ville ikke mer, han var glad i meg og alt det der og ønsket meg det beste, han visste ikke helt, og dessuten var han vant til å bo alene...

Da tenkte jeg også at det er best vi bare kutter kontakten, men jeg klarer ikke gjøre det, og det virker ikke som om han har så lyst til å la være å møte meg heller.

Dette er ikke bare sex. Hvis det finnes flere liv, har jeg møtt han før. For jeg vet at ...HVIS det finnes flere liv, da har jeg levd i Skottland, på høylandet og jeg møtte faktisk nesten Robin Hood, men nå har jeg mange storyboards jeg jobber med, men... det er i alle fall ikke plagsomt.

[Alvina]

Men for all del. Jeg har lov å være lykkelig og glad når jeg er det. Og så bruker jeg å priviligere meg noen timer (det kan gå dager også, men etter tre dager tvinger jeg meg ut døra, fordi jeg kjenner andre som har det på den samme måten, og som setter pris på at jeg ringer og stikker innom for å si hei og hallo.

Og de setter pris på at man er ærlige, men det er egentlig bare to i hele verden nå som jeg kan prate med og som kjenner meg. Men til og med flingen jeg hadde i mai, var dyp, reflektert, vakker, hårsår, og har også adelige aner, som faktisk de fleste av oss har og har man det ikke, er det ingen fare. Det ene er like bra som det andre i disse dager.

Jeg vet fremdeles ikke om vi er kjærester, men vi er vel det, siden vi har lovet hverandre å være trofaste (ikke brukt de ordene, men at vi ikke skal ha sex med andre)

Jeg var ...kanskje den første som gjorde en brøler, og jeg løy også at han var 24 år, par venninner har spurt meg; hvorfor sa du at han var så ung når han er 35????

Jeg sa at grunnen var at en 24 åring jo aldri ville blitt en kandidat som min nye kjæreste, mens en 35åring er akkurat innenfor grensen.

Så jeg løy på hans alder fordi jeg ville ikke ha noen langvarig sjalusidrama, om jeg har lyst på han igjen, om han er å anse som en konkurrent, er han bedre og mer utholdende enn meg i senga osv.

Og det verste og det beste med min nye flamme, det var at han har en datter som bodde hjemme hos han straks hun kunne velge selv, og at jeg også valgte som datter å bo hos min far, ikke fordi jeg var sint eller ikke var glad i min mor, men fordi det var mye lettere å forholde seg til en mann, altså min far, som var saklig og hjelpsom og rettferdig. Så jeg er også bortskjemt, og hans datter og meg liker begge kald middag, vi liker å sitte og spise frø både til frokost og til nattmat, og vi snurrer menn rundt fingrene.

Men jeg har ikke møtt henne, det gleder jeg meg til. Enten presentert som en venninne eller som pappas nye kjæreste. Men kjæreste, hva er det. En god venninne får pokkers holde.

Jeg har lyst til å møte henne, fordi jeg vet at vi kommer til å kunne prate, nå er hun ikke tenåring mer. Og jeg er en flink historieforteller, så hun kommer til å synes jeg er morsom, men jeg kan ikke overta morsrollen, så da får jeg bli venninne med henne. Hvis hun selv vil det, men jeg skal først spille teater og si at jeg er litt yngre enn jeg er, og hva ville hun sagt hvis jeg og pappaen hennes ble gravide? Om hun vil sitte barnevakt eventuelt?

Nei, det sier man ikke.

Men lysten sitter der et sted, det er performance.

Jeg har også voksne barn, og de vet at jeg har møtt en ny, mer har jeg ikke sagt, men de godtar alle bare jeg har gått gode for de jeg presenterer, men etter bruddet med eksen, vil jeg helst la det gå noen tid før jeg kommer slepende med en ny. Men de vet det, at jeg har møtt en ny, det trengte jeg ikke si til min ene sønn, vi hørte på noe på tv, jeg satt på pcen til bestemor, og så kommenterte jeg noe som ble sagt i bakgrunnen på tven. Da sa sønnen min til meg: mamma, når ble du interessert i biljard innen mesterskap?

Det han mente var hvordan jeg visste så mye om det helt plutselig. Det var jo ikke biljard, men samme hva det var.

Nå fryser jeg, døra til verandaen har stått oppe helt fra i går ettermiddag så det er ikke mer enn 19 grader her. Lurer på om jeg skal hente inn ved eller om jeg bare skal krype under dyna og åpne døra til rommene med varmekabler.

[Alvina]

Men for all del. Jeg har lov å være lykkelig og glad når jeg er det. Og så bruker jeg å priviligere meg noen timer (det kan gå dager også, men etter tre dager tvinger jeg meg ut døra, fordi jeg kjenner andre som har det på den samme måten, og som setter pris på at jeg ringer og stikker innom for å si hei og hallo.

Og de setter pris på at man er ærlige, men det er egentlig bare to i hele verden nå som jeg kan prate med og som kjenner meg. Men til og med flingen jeg hadde i mai, var dyp, reflektert, vakker, hårsår, og har også adelige aner, som faktisk de fleste av oss har og har man det ikke, er det ingen fare. Det ene er like bra som det andre i disse dager.

Jeg vet fremdeles ikke om vi er kjærester, men vi er vel det, siden vi har lovet hverandre å være trofaste (ikke brukt de ordene, men at vi ikke skal ha sex med andre)

Jeg var ...kanskje den første som gjorde en brøler, og jeg løy også at han var 24 år, par venninner har spurt meg; hvorfor sa du at han var så ung når han er 35????

Jeg sa at grunnen var at en 24 åring jo aldri ville blitt en kandidat som min nye kjæreste, mens en 35åring er akkurat innenfor grensen.

Så jeg løy på hans alder fordi jeg ville ikke ha noen langvarig sjalusidrama, om jeg har lyst på han igjen, om han er å anse som en konkurrent, er han bedre og mer utholdende enn meg i senga osv.

Og det verste og det beste med min nye flamme, det var at han har en datter som bodde hjemme hos han straks hun kunne velge selv, og at jeg også valgte som datter å bo hos min far, ikke fordi jeg var sint eller ikke var glad i min mor, men fordi det var mye lettere å forholde seg til en mann, altså min far, som var saklig og hjelpsom og rettferdig. Så jeg er også bortskjemt, og hans datter og meg liker begge kald middag, vi liker å sitte og spise frø både til frokost og til nattmat, og vi snurrer menn rundt fingrene.

Men jeg har ikke møtt henne, det gleder jeg meg til. Enten presentert som en venninne eller som pappas nye kjæreste. Men kjæreste, hva er det. En god venninne får pokkers holde.

Jeg har lyst til å møte henne, fordi jeg vet at vi kommer til å kunne prate, nå er hun ikke tenåring mer. Og jeg er en flink historieforteller, så hun kommer til å synes jeg er morsom, men jeg kan ikke overta morsrollen, så da får jeg bli venninne med henne. Hvis hun selv vil det, men jeg skal først spille teater og si at jeg er litt yngre enn jeg er, og hva ville hun sagt hvis jeg og pappaen hennes ble gravide? Om hun vil sitte barnevakt eventuelt?

Nei, det sier man ikke.

Men lysten sitter der et sted, det er performance.

Jeg har også voksne barn, og de vet at jeg har møtt en ny, mer har jeg ikke sagt, men de godtar alle bare jeg har gått gode for de jeg presenterer, men etter bruddet med eksen, vil jeg helst la det gå noen tid før jeg kommer slepende med en ny. Men de vet det, at jeg har møtt en ny, det trengte jeg ikke si til min ene sønn, vi hørte på noe på tv, jeg satt på pcen til bestemor, og så kommenterte jeg noe som ble sagt i bakgrunnen på tven. Da sa sønnen min til meg: mamma, når ble du interessert i biljard innen mesterskap?

Det han mente var hvordan jeg visste så mye om det helt plutselig. Det var jo ikke biljard, men samme hva det var.

Nå fryser jeg, døra til verandaen har stått oppe helt fra i går ettermiddag så det er ikke mer enn 19 grader her. Lurer på om jeg skal hente inn ved eller om jeg bare skal krype under dyna og åpne døra til rommene med varmekabler.

[Alvina]

edit

Endret 28. juni 2012 av Alvina

[Alvina]

Nå har jeg sovet en time eller to. Våknet opp av et mareritt. Ikke mareritt, men nesten, drømte at jeg hadde sendt flere uvesentlige meldinger til Han mens han er på jobb, og at han ikke hadde svart på noen, drømte at telefonen hadde ringt og at det var noen i entreen, drømte så mye...

Heldigvis har jeg bare sovet og ikke gjort noe galt, måtte sjekke mobilen når jeg våknet.

Nå må jeg ringe en kamerat, han som påstod at han er forelsket i meg. Det blir for dumt, men jeg ringer likevel. Han vet at jeg har hendene fulle og ikke har interesse av andre enn han jeg er betatt av. Og når man har vært venner og møtt hverandre flere ganger i uken i mange år, da blir man ikke bare plutselig forelsket, i alle fall ikke jeg.

Jeg syntes jeg våknet til sol utenfor her, men nå har det skyet over, planla å legge meg ned og få litt farge, men nå er det for sent.

Glemte middagen jeg kjøpte i går hos Han, men har mat og orker ikke mase med det, men skal si i fra senere i dag så han husker å legge den i fryseren hvis han ikke lager den. I kveld tror jeg ikke vi ses, men nå er jeg takknemlig for at vi har funnet tilbake til hverandre og at rollene er som før, at vi har det som vi har det og ikke planlegger lenger frem enn til denne timen, og at det er magisk mellom oss... tja ha... (er lei av smiger, men greit siden det er han)

Men han har bedt meg bli med på ferie, en tur han vil ha meg med på, men jeg har ikke råd til det i sommer. Vi får se, penger kan ramle i mine lommer på ett eller annet sett, men han tror ikke at jeg skraper i kista nå, og at denne sommeren kan jeg ikke bruke titusner. Jeg har fortalt det, men da sier han at da drar han ikke. Det er bare tull, selvsagt må han dra, selv om jeg kommer til å savne han. Det han mener er at han drar, men at han kommer til å savne meg der, og at det ikke blir det samme.

Men det kan jeg ikke gjøre noe med. Men det er jo snilt av han å si at han nekter å dra uten meg, jeg vet at det bare er hans måte å si det på, at han vil savne meg og at jeg også burde være der for det vet han at jeg ville likt.

Menn kan også hinte, det har jeg forstått.

Jeg savner han allerede, selv om vi stod opp sammen i dag. Hva skjer egentlig? Jeg nekter å ringe han før fotballkampen begynner eller i pausen, men jeg skulle gjerne sett at han ringte meg og spurte om det er greit at han ser den her, og at vi lager mat sammen (det er selvsagt greit, bare han kjøper med mat, eller sier i fra litt før så jeg får tatt noe opp fra fryseren)

Jeg "vet" at han fra mai har pratet med andre om meg, eller at de har pratet sammen, og at når jeg sendte sms om at han ikke må ringe meg og at jeg håpet han forstår, da har det også blitt pratet om... Jeg vet ikke, men fikk en sterk følelse i går, for luften føltes plutselig renset.

Men selvfølgelig har jeg fremdeles lyst på en 35-åring som kan kunsten å forføre, men jeg tør ikke rote meg vekk nå mer. Jeg har ikke lyst å såre enda en gang, og en gang til, ville vært absolutt slutten på historien.

Men nå var det godt å våkne til å vite at vi er oss og vi har det som vi har det, og vi har ikke lovet hverandre å være trofaste, men vi har lovet å ikke ligge med andre så lenge vi holder ut med hverandre da...

Det ser ut som vi holder ut, men daglig som det var, vil jeg ikke tilbake til, selv om jeg har lyst å sove sammen med han hver natt. Jeg har et sterkt behov for å være alene og vite at her bor jeg, ingen krever noe av meg. Jeg kan ikke se for meg å bo fast sammen med en mann. Det er jeg også redd for, at hvis vi holder sammen lenge, vil han begynne å kreve det av meg, at jeg skal...

1. Jeg må ikke sove lenge og må holde faste rutiner

2. Jeg må være hjemme hver ettermidddag og middagen må helst stå på bordet, eller være godt forberedt.

3. Klesvask er mitt ansvar og alt annet av husarbeid siden jeg jobber så ustadig og har så god tid

4. Spørsmål om hva jeg skal og hvor jeg har vært og hvem jeg skal møte

5. Hvorfor flyttet du sammen med meg hvis du ikke kunne oppfylle de fire andre kravene?

Jeg godtar den femte grunnen, det er at vi har det fint som vi har det nå.

Men han kjenner meg jo ikke, han er i startfasen, men har begynt å forstå at jeg kan virke skjør og at noen må passe på meg, men at jeg er en av de tøffeste som ikke vil bo sammen med en mann, men ...samtidig vil jeg det, men det holder med par dager ad gangen for meg, og jeg tror han tenker ganske likt.

[Alvina]

Jeg ringte selvsagt kameraten min nå, og han har gitt bort billettene til sin sønn og hans samboer, til helgens Kizz osv. Og jeg ble kjempeglad fordi jeg vet at han og sønnen hans har hatt problemer med å prate sammen i par år. Men nå virker det som om de har funnet tilbake til kontakten (sønnen er voksen så ikke det det går utpå).

Jeg spurte han rett ut og sa at den greien med at han er forelsket i meg bare er tull, selvsagt, men han orket ikke prate mer om det.

Nei, det er jo ikke noe å prate om sa jeg.

Vi pratet om andre ting også.

Men han nektet nesten å høre når jeg sa at jeg var hos Han igår og at alt går bra, og han kunne bekrefte et spørsmål ang menn, at de selvsagt prater sammen.

[Alvina]

Og nå ringte Han meg og spurte hvordan det gikk og om jeg hadde hørt det siste fra Dum dum boys? ...er du våken? (han sendte meg sms først og jeg ante ikke hva jeg hadde gått glipp av for jeg er ikke våken)

men jeg sendte en hva-melding????

Også ringte han meg.

Hva? Hva har jeg gått glipp av, selvfølgelig er jeg knapt våken, har bare sovet en time i løpet av hele dagen selv om jeg ikke har fått gjort noe synlig, siden jeg røyket mornings og syntes jeg likevel ikke fikk gjort noe... likevel fløy tida før jeg svimte av tretthet og jeg kunne godt sovet videre for jeg er trett... (han vet at jeg var våken i natt og spiste knekkebrød til den store gullmedaljen)

Han lo og jeg begynte å le, og han spurte om jeg kom bort til han og om jeg ville ha middag. Jeg sa at ok, må bare innom butikken først og ta en dusj, men ikke regn med at jeg er våken mens du ser på fotball i kveld... men han smiler bare av meg for han vet at jeg liker fotball, og at denne kampen er kjedelig for jeg heier ikke på noen av lagene, men siden han har spilt på oddsen vet jeg hvem jeg skal heie på i kveld...

Men nå skal jeg altså i dusjen, og gå bortover eller ta trikken dit. Og få mat, har faktisk spist frokost i dag, men jeg er ikke klar i hodet, har røyket så mange morningser at jeg gikk rett til køys i to-tretiden. Selvsagt gjorde jeg noe, men ikke noe andre kan merke.

Men han har kjøpt nye xxxxx som jeg skal få ta en titt på.

Han er så kjempesøt, men jeg er redd for at dette bare er et sjarmørtrekk, men jeg har hørt av gutta at ryktene har begynt å snu mot meg og til min fordel, siden jeg har sagt nei til alle nå, og at de prater sammen, om oss damer, ja det er soleklart. Og det kunne en venn bekrefte, at det gjør faktisk menn.

Men det burde jeg jo vite, men jeg hadde maks uflaks når jeg lå med en han kjente, det visste jeg jo ikke. Så den delen var ikke min feil.

Har jo egentlig visst at hvis jeg skal ha meg en ons, må jeg langt utenfor landet, men jeg har ikke behov for sex med andre enn han og ingen kan gi meg det på samme måten, for jeg er blitt så betatt av han.

Men hva mener han nå? At vi liksom er sammen, eller ... men i morgen kan vi sove lenger enn i dag, pga hans jobbsituasjon. Alt jeg må forholde meg til. Men jeg ble glad nå. Men jeg har vært glad i hele dag. Han får smilet mitt frem.

Men jeg ante ikke at han ville ha meg på besøk i dag igjen, nå må jeg bare ta meg en rask dusj, og gå bortover en tur og så får jeg middag, kos og en klem og flere kyss.

Ja, Alvina er forelsket.

Jeg hadde bestemt meg for å glemme han, etter alt som har hendt, men jeg klarer ikke når han nøder meg til å komme hjem til han...grunnen til at han ikke kommer til meg nå er pga xxxxx som han må forholde seg til, og jeg har ikke lovet å hjelpe han med det, men han vil sette meg inn i alt det innebærer hvis han har behov for noen som tar vare på alt det han driver med på fritiden, hvis noe skulle skje helt uforutsett en dag.

Det er viktig, og han stoler på meg, men jeg må ha opplæring for jeg kan ikke det, men samtidig vil han vel vise meg hvor mye jobb det er. Men jeg er kjempenysgjerrig og lærevillig. Men akkurat nå er jeg trett så jeg håper han kan vise meg det mest tekniske en annen dag enn i kveld.

Nå skal jeg ta en rask dusj og rusle bortover en tur.

Ja, jeg er glad og ekstra glad og det unner jeg alle å være.

Og i morgen kan vi sove leeenge, helt til klokken åtte.

Han mobber og erter meg litt pga at jeg ikke har en jobb han vet hva innebærer, men han vet at jeg kan være uten jobb i uker, mens når jeg jobber er jeg alltid på jobb og må reise.

Hva jobben min er? Nå vil jeg ikke tenke jobb, jeg vil bare hjem til han, og jeg hadde rett, følelsen av at ryktene har gått til min fordel ...jeg hører jo rykter jeg også.

Jeg må sette på musikk nå, før jeg går i dusjen.

[Alvina]

Nå ble jeg rasende igjen, fordi han ringte og sa at du har vel dusjet også hopper vi på samme trikken...

eh..nei, jeg er på vei i dusjen. Ja, mener du at jeg skal spise alene eller???

Nei, jeg er der om en time eller...

eller?

Ok, en halv time, jeg skal love det.

Så nå må jeg løpe ut døren før jeg har fått dusjet i en halv time...men det går bra.

Men hvorfor skal han alltid gjøre meg så irritert? Om jeg har dusjet, og at middagen er klar, han er fanden ikke hjemme før nå omtrent...men det kan jo være hurtigmat og da må den jo nesten spises varm...hjemmelaget er noe helt annet.

Men nå må... jeg kle på meg og rekke en trikk.

[Alvina]

Jeg klarte å komme til tiden, men jeg stresset for å rekke det. Det var koselig i går kveld, vi spiste, maten var kjempegod, så på fotball og koset oss. Men i dag fikk jeg virkelig ikke sove til åtte som han lovet meg i går, han vekket meg før seks, begynte å ta på meg, men da var jeg helt i drømmeland og ble nesten irritert. At han er en morgenfugl tilsier ikke at jeg er det... Men jeg stod opp, tok meg en røyk, et glass vann, pusset tennene og gikk og la meg igjen, sammen med han.

Mens han dusjet, tok jeg også oppvasken og følte meg som en dust som gjorde det, men jeg har spist middag der så ofte og det er ikke noe problem for meg. Men jeg følte meg dum, som om jeg smigret og prøvde å innynde meg, men for meg er det en selvfølge å ta oppvasken i blant når jeg har vært med på å skitne fat, glass og kopper.

Også vet jeg han har mye å gjøre. Men nå har jeg sviktet hele kvinnesaken, følte jeg. Men jeg er ikke en bastant kvinnesakskvinne, når den ene lager mat kan den andre bidra til f.eks oppvask.

Jeg har selv hatt gjester som ikke har løftet en finger, men en gang for mange år siden hadde jeg overnattingsgjester i en helg, og da brukte jeg tre timer på den oppvasken som stod igjen... han ene sa han kunne bli igjen og hjelpe meg, og jeg angret etterpå fordi jeg ikke takket ja, men jeg visste at han egentlig bare ville ha meg til køys (vi var ekser), av den grunn stod jeg i tre timer på kjøkkenet, fyllesjuk og trett.

Det var i gamle dager.

Det jeg ikke forstår er at de fleste menn forlanger at jeg skal ha rutiner, de vekker meg bare fordi de har lyst på kos, de forventer at jeg skal legge meg samtidig som dem, de forventer at jeg gjør noe positivt eller konstruktivt hver dag(det siste er greit), de forventer at jeg er sulten når de er sulten, de forventer at jeg burde være kosesyk før seks om morgenen bare fordi jeg har vært det tidligere par ganger...

Menn er rare.

Han skal ikke på den ferien, vi snakket om det i går og han må jobbe og må prioritere økonomien og en del i huset.

Jeg er glad i han, men føler at min utroskap ødela mye av tilliten...og vi har hatt en del problemer som virker usynlige men som ikke er det likvel. Jeg håper han gir meg en sjanse og tid til å bygge opp igjen tilliten, men jeg forventer ikke det.

Men hva vil han meg? Han vet at jeg har følelser for han, men samtidig spiller jeg så eplekjekk at jeg virker hardhudet (det er jeg ikke hvis jeg ikke må sette noen på plass)

Han har skjemt meg bort, og å invitere meg hjem på middag to dager på rad, men han har gjort det mange ganger de siste månedene (han er litt sær i matveien, men det han liker, sterk mat osv, det liker jeg også, men jeg har dummet meg ut på kjøkkenet, klarte å svi pastaen så bunnen av kjelen ble svart osv. Men han sier jo aldri i fra før rett før han kommer innom, og jeg har et kjedelig kjøkken p.t. siden jeg bor alene, det hender jeg glemmer å handle inn mat og må knaske solsikkefrø og spise knekkebrød)

Men jeg har også laget middag til han som han har likt, men ikke hvis jeg er stresset.

Hva vil han med meg? Vil han at vi skal fungere som elskere, den er grei for meg, jeg har fortalt han at jeg har sagt nei takk til alle andre nå og at jeg ikke kommer til å dumme meg ut mer.

Han vet det, for i denne lille drittbyen går ryktene.

Hva vil jeg med han? Jeg vil at vi skal fungere som særboere, men det tør jeg ikke si høyt, men det har vi jo vært i flere måneder nå, hvis vi da er et par, men det er vi heller ikke selv om jeg har truffet alle hans venner og venninner.

Han mener jeg minner han om en av hans døtre, for hun er like sær som meg. Hvorfor skal maten være varm, hvorfor skal kaffen drikkes varm, hvorfor ikke varm øl og bløtkake samtidig, hvorfor ler du av meg når jeg spiser frøblanding osv osv.

[Alvina]

Fikk en melding av han for par timer siden, når jeg var på vei i senga. Jeg ba han ringe og vekke meg, og det gjorde han nå. Vi avtalte ikke noe nytt møte, bare at vi prates etterpå. Han skulle handle etter jobb og så hjem og sove par timer han også.

I morgen er han opptatt på dagen, det er han på søndag også, og søndagskveld er det jo fotball igjen. Mandag må han jobbe overtid. Men møtes vi blir det gjerne på kveldstid, men jeg vet ikke om det blir i kveld eller søndag eller når...

Ikke vil jeg spørre heller, følte at jeg burde be han på middag, men han ringte og vekket meg og tre felles middager på tre dager kan bli for tett...

Fryser, har tatt terassevarmeren inn i stua. Vet at jeg burde gjøre litt husarbeid. Jeg skulle liksom vaske gulvet og ...han spurte om jeg hadde gjort det og jeg dro en hvit løgn og sa at jeg gjorde det før jeg gikk og la meg. Jeg vet at han kanskje kommer hit i kveld og sover over, så jeg må kanskje vaske gulvet. Men er sliten, det sliter meg ut å sove sammen med han siden han vekker meg så tidlig.

Synes forhold er slitsomme, men klager ikke. Har vært vanlig for meg å stå opp tidlig, men etter et virus jeg hadde sov jeg omtrent hele døgnet og etter det har jeg ingen rutine på søvn lenger. Jeg sover jo på natten, men sover egentlig best alene, uten en mann som er kåt og begynner å stryke og kose meg før soloppgang.

Det betyr kanskje at jeg ikke er nyforelsket, men jeg har aldri vært forelsket i han. Han var en venn, som tilfeldigvis ble en elsker som jeg ble betatt av og så ble jeg mer og mer glad i han etter som tiden gikk.

Men så lenge vi gjør hverandre glade og ikke stiller andre krav enn at vi ikke har sex med andre, er det greit, men jeg vet ikke om det vil slite på meg i lengden. For selv om jeg ikke vil flytte sammen med en mann, ville det vært greit å avtale neste møte og ha noe å forholde seg til. Dette er det mest utflytende forholdet jeg har vært i, men jeg blir kanskje vant til å ikke ha noen avtaler med han, men vi pleier å ringe daglig, unntakene har vært de gangene vi ikke har vært på talefot.

Det har skjedd to ganger, uten at vi egentlig har kranglet. Men det har gått bra begge gangene. Vi kan ofte være uenige, men krangler ikke og han er flink til å spørre og få meg til å utdype hva jeg mener hvis det oppstår misforståelser.

Nå føler jeg ikke meg dum som vasket opp koppene hans, det hjalp å sove par timer. Tenker han setter pris på det når han kommer hjem. Men alltid når jeg har vært der har han sagt at jeg bare må slappe av og oppvasken tar han når han kommer fra jobb, så det eneste jeg har gjort er å rydde stuebordet.

Men vet hvor kjedelig raskt en oppvask kan vokse, og tar det ikke som en selvfølge at andre skal gjøre alt. Det samme ville jeg gjort om en venninne også inviterte og laget middag flere dager i uken.

Mens han har plantet i krukker og spann, utendørs, har jeg ikke gjort noe på min veranda. Men jeg trodde jeg skulle reise bort i juli også, og da må noen vanne plantene osv. Jeg får nesten dårlig samvittighet og føler meg som en som ikke gjør noenting, ikke har vasket gulvet, ikke har kastet tulipanene (de skal få visne hvis jeg skal ta vare på løkene sa jeg, da får løken energi til neste vår, det forstod han)

Han mener ikke mobbe meg, men kommenterer ofte hva jeg ikke har gjort...

Joda, jeg skal vaske gulv og ta opp middag fra fryseren, og ta en dusj. Da kan han ikke klage hvis han kommer etterpå, men jeg har ikke på følelsen av at han kommer hit i kveld, men å vite noe sikkert med han er umulig.

Jeg sa til han i telefonen at hvis han vekker meg så tidlig en annen dag, vil jeg gi han en blowjob han aldri vil glemme slik at jeg kan sove par timer til uten mer mer mas og kjærtegn.

Han begynte å le, og jeg tror han vet at jeg er i stand til å gjøre det. Den eneste grunnen til at jeg ikke har gjort det er fordi jeg også vil ha kos og ikke bare samsoving. Men en uforskammet tid å vekke kvinner på før seks. Men han spurte om jeg ikke likte å bli vekket med kos, jo det gjør jeg jo, men ikke så forbannet tidlig. Men det likte du før. Ja, men da hadde jeg kanskje sovet litt mer enn jeg har gjort i det siste.

Men vi kranglet ikke, bare hørtes ut som et gammelt ektepar på gamlehjemmet...

Jeg har ikke lyst å vaske gulv nå.

Men jeg kan ikke legge meg heller og har ikke lyst å gå ut i dag. Da blir det gulvask, en dusj og musikk og kanskje en liten røyk etterpå. For røyker jeg nå, klarer jeg ikke annet enn å høre på musikk og gå og legge meg igjen.

Jeg sliter med å bevare døgnrytmen, og takket være han har jeg sovet for lite i to netter, men menn forstår ikke at noen trenger litt mer søvn enn andre.

Men han mener det bare godt så han er tilgitt. Han vet at forholdet blir rart hvis jeg spiser frokost midt på natten og legger meg når han må på jobb.

[Alvina]

Han er helt sikkert glad i meg, men han vil likevel ikke si det annet enn når han har drukket noen øl... men da er jeg den mest spesielle damen han har møtt, og dette sier han når han kysser meg og ser meg i øynene...

Jeg er blitt glad i han. Det var ikke planlagt, jeg forventet to kjappe knull og ferdig med det liksom. Men det ble dager, netter, uker og måneder sammen.

Han har villet trekke seg tilbake to tre ganger og da har jeg sagt greit, men to dager senere vil han likevel ha meg i sengehalmen. Eller noe annet, vi har ikke bare sex, men nå har jeg trukket meg inn i skallet på en måte og bare merker at jeg er skeptisk til hans oppriktighet...

Jeg skulle aldri ligget med han i mai, og hadde jeg visst at de var kamerater ville jeg ikke gjort det, men det visste jeg ikke, men ris til egen bak...er det vel det heter.

Heldigvis har det gått bra og ingen sure miner, men nå trenger vi tid, for jeg merker at han tenker på det selv om han ikke sier noe.

Jeg har spurt han om jeg kjenner eller har møtt henne han lå med mens jeg var på jobb i starten av juni. Nei, du kjenner henne ikke.

Jeg har også spurt hvorfor han ikke er sammen med en meget snill, vakker, supersexy venninne av han. Hun begynte å kline seg opp til han i mai, når hun oppdaget at jeg var hos han når hun kom på besøk (han hadde fått sms så han visste at hun skulle komme). Nei, du har et poeng. men du vet hennes historie sa han bare...

Og han sa at hun aldri har klint seg på fanget hans før. I lårkort. Hun er smekrere enn meg. Han visste ikke hva som gikk av henne... jeg så jo at hun var ruset, men har møtt henne mange ganger etter det og ingen sure miner. Vi gir hverandre en klem når vi møtes. Jeg tror at hun testet meg for å se om jeg kunne bli en bitch, eller om jeg er en...

Jeg hadde god lyst til å bare gå, men jeg lot som ingenting.

Han var tvunget, men han ringte meg og pådyrte at det må jeg ikke tro, at han fikk sjokk når hun plutselig oppførte seg på den måten.

Jaha, nå føler jeg meg dum igjen.

Om de har ligget sammen, bryr jeg meg ikke om. Jeg ser jo at hun liker meg og vi gir hverandre en klem når vi møtes.

Men jeg kan bli sjalu...

Og jeg liker ikke å være det.

Jeg har bestemt meg for å ta opp litt fisk fra fryseren og ta meg en dusj. Gulvvask kan vente, det ser egentlig ok ut her nå, det er bare jeg og han som vet at jeg ikke har gjort stort av husmoryrket de siste mnd.

Jeg håper han kommer hit i kveld, men samtidig våkner han som en morgenfugl og vekker meg, så egentlig har jeg best nytte av å sove alene i natt. Men vi skulle ringes senere i kveld.

Han driter i om jeg har vasket gulv, så lenge badet, kjøkkenet og sengtøyet er ok, og jeg er nydusjet og striglet er alt ok.

[Alvina]

Denne begynte han å le av fordi jeg foreslo den som en låt som burde blitt spilt på et julebord i desember. Han så rart på meg først, men så måtte han le. (det er et litt miljø med mest menn)

Endret 29. juni 2012 av Alvina

[Alvina]

Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler meg som en nyforelsket tenåring, og slutt klarer jeg ikke å gjøre... Jeg vet at han har mer sinnsro enn jeg har. Han vet hva jeg kjemper med, rus og rus og han har sett at jeg har skjerpet meg (tok to trekk av en joint jeg hadde fra i går kveld i dag tidlig og den sank på meg mens vi gikk sammen til trikken, han sa ikke noe...men jeg hadde allerede sagt at jeg må slutte å røyke så tidlig på dagen. Men akkurat de to trekkene gjorde at jeg ikke har røyket etter det for jeg ble helt satt ut på en måte... gulvene overlever.

Men han har all grunn til å være skeptisk, men det har vel jeg også. Jeg vet ikke hva jeg skal tro om han, som kjæreste kjenner jeg han ikke, og ryktene har gått om han. Han har spurt meg hvem som har spredt rykter, jeg sa at jeg ikke vil si det, men at jeg har forespurt meg og at det var en som ville ha meg i senga bare. En han ikke kjenner.

Han slo seg til ro med det. Han vet at jeg ofte skriver og at jeg aldri røper mine kilder. Men jeg vil ikke være sjalu, jeg vil egentlig at han skal si til meg at enten kutter vi ut, siden du alvina er så følsom, eller så er vi sammen og som særboere.

Men jeg vet at dette får jeg ikke svar på, før enten det blir slutt og han har funnet seg en han vil ha, eller når det har gått par år i denne tralten som er.

Jeg er så trett, har mest lyst å bare røyke og legge meg og sove. Men dusj, så en røyk, så sove om jeg velger det.

[Alvina]

Jeg hater dette, at jeg føler meg så utrygg. Han viser med all sitt at han er glad i meg, men han sier aldri at vi møtes igjen, ingen faste avtaler, vi bare gir hverandre en klem og sier at vi ringes...

Jeg har dummet meg ut, og venninner har sagt at jeg ALDRI BURDE SAGT I FRA AT JEG HADDE LIGGET MED EN ANNEN.

Men vi har lovet hverandre ærlighet. Og det tror jeg på.

Men jeg burde aldri fortalt det til han, og jeg visste ikke at de var venner. Hvordan kunne jeg vite det?

Jeg vet at det plager han selv om han vet at jeg er safe nå. Men den rollen jeg har hatt har vært å være elskerinnen han ikke visste om han ville ha mer, og så lå jeg med en som var ok mot meg, og så møtte jeg han en gang til en annen gang, og ...men jeg har fortalt det.

Han har invitert meg hjem flere kvelder etter at han fikk alle kortene på bordet.

Jeg vet ikke hvem som legger ut kortene, men menn prater de også.

Nå må jeg dusje. Jeg tror ikke han kommer hjem til meg i kveld, men jeg vet at han savner senga mi, selv om det kun er for å sove.

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=ylaBbSDPslU&feature=related

[Alvina]

Jeg har tenkt å kjøpe meg bedre anlegg, men har bare fått en naboklage (heldigvis ringte hun på og spurte om jeg kunne dempe musikken, de som var på besøk mente at jeg burde blitt sint, men det ble jeg ikke, hun var hyggelig og jeg sa at ingen kan vite om andre har behov for å sove, eller om de er syke eller har migrene)

Jeg tror ikke jeg vil ha han mer, men likevel vet jeg at jeg ikke kan unngå det. Og jeg føler meg sårbar.

Nå må jeg dempe musikken snart, bassen rister i hele pc-bordet mitt.

Jeg skal ta en dusj så ringer jeg han og gjør det klart at vi ikke trenger ses mer... men jeg vet at han ikke er kommet seg hjem nå. Jeg tror jeg kjenner han mer og mer.

Jeg kan ringe og spørre om han kommer hit og om vi skal lage mat og sove sammen, om han vil ha samsoving. Men samtidig er jeg redd for å mase...

Så først en dusj, så en røyk og et glass vann, en kopp te, så får jeg se hva jeg finner ut av. Jeg kommer til å sovne i kveld med eller uten mann.

[Alvina]

En venninne ringte og hun satt sammen med en felles venn så vi begynte å prate og le. De lurte på...på hvordan det går.

Og en tredje venn begynte også å le fordi jeg sa at alt er bare velstand, jeg slipper å lage middag selv for tiden.