Gå til innhold

LunsJ


Alvina

Anbefalte innlegg

Det er tøft å høre at hun har begynt på aids-medisin.

Vet ikke hva jeg skal si her inne, men hun er en så så sterk person, så snill, sterk personlighet, så så...

og uten medisiner i så mange år, men nå...

Hun er en jeg alltid har kunnet ringe til, klaga over menn osv.

Det kan jeg nå også, sett bort fra at afire er død. Hun har type, han har ikke hiv. Verden er ikke svart-hvitt fjernsyn. De har vært sammen i tolv år.

Kjenner mange som har hiv, men ikke noen som har utviklet aids selv om de har vært i faresonen. Må tenke fornuft, det vil gå bra, men bivirkningene på medisinene var visst helt for jævlige.

Må ringe ... ingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

ringte, en venninne, hun som mistet mannen i en kollisjon på veie

eller noe sånt

......

jeg fortalte, om siste "nytt"

jeg sa; hvordan går det med Lisa.

Joda, det går bra

Men du må ikke få flere katter ... jeg er allergisk, tenk om barnebarna blir det...

Joda, sa hun, men. Man må spise fornuftig.

Spise fornuftig sa jeg.

Kan vi ikke heller prate om noe annet.

Og vi pratet, tror vi pratet i en halv time. Jeg er glad i henne, vi er helt forskjellige, hun er typen som kan ta fettsuging og som tyr til restylane, jeg bruker ikke sminke, kun blodrød terrakotta leppestift på nyttårsaften. Men det er meg.

Pudrer nesen av og til, men damer kaller det ikke å sminke seg.

Eh, forskjellen er at å sminke seg er å male farger ... å pudre er å ... som å dusje?

Men jeg bruker pudder når jeg husker, eller hvis jeg er drittforelsket. Eller skal i et møte, eller bare for å se sexy ut.

Men jeg ... se sexy ut, det er helt corny å la være så jeg driter i akkurat det. Jeg er glad i venninnene mine, vennene mine, naboene sine unger og til og med naboene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe jeg har lest, men en kvinne som er vakker, en kollegial middag. De la merke til det, du er så pen osv.Det beviste at jeg egentlig var stygg til vanlig, men men...

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ung en gang, her i oslo.

Husker en gang jeg gjemte meg bort og hadde funnet en pub som åpnet tidlig på søndag og der ingen kom innom.

Satt der ofte, også andre dager enn søndag.

En dag, kom jeg inn der og kjøpte en halvliter, hadde med meg en avis og gikk i kroken.

Der satt jokke.

Men jeg var for fyllesjuk til å huske at han var berømt.

Det var Mitt bord.

Så jeg satte meg ned uten å si noe

Men han var jo ok, spurte hvordan det går, joda sa jeg, gubben har stukket av på fylla, mora mi passer ungen og ellers så sitter jeg bare her og er fyllesjuk og prøver å gjemme meg i et hjørne, det er her jeg bruker å sitte.

Det var koselig å sitte med han, vi løste til og med kryssord sammen noen ganger fordi vi aldri sa stort annet enn hvordan det går? Joda, det må gå. Går ok, enn med deg.

Han var ...

Jeg visste ikke at han var jokke i valentinerne, vi møttes ofte i min (hans) krok i et hjørne på en stille pub, i Oslo.

Han kjente selvsagt han jeg var sammen med. Men vi pratet nesten aldri mer etter at vi ble enige om å dele bord i et mørkt stille hjørne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg kysset med på danskebåten var selvsagt en jeg var sammen med.

Gleder meg til det har gått et halvt år, nå har det bare vært et vakum.

Jeg vil ha livet tilbake. I en bedre versjon.

I en bedre versjon. Jeg vil ha livet tilbaaake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktum at når alle dagsavisene hadde klæsja trynet til joakim alle tabloider, først da gikk det opp for meg at det var han ja, obs, visste ikke at han var såå berømt, eller berømt, min ... han må ha reagert på at jeg var så nevermind, satte meg ned og var irritert, tar du min plass nå igjen. Men tror han oppdaget at jeg ikke fulgte med - vi pratet også noen ganger, om musikk osv. Da roet han seg helt ned, og oppdaget at jeg bare satt der fordi jeg hadde funnet bordet og det mørke hjørnet før han.

Det ... var bare ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jokke spurte meg hver gang, enten han eller jeg kom først til bordet, kroken - hvordan går det. Jeg svarte, han er på fylla, ikke noe nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var merkelig, han visste hvem jeg bodde med og som var min samboer, mens jeg bare så på han som en som etterhvert virket ok og som jeg kunne sitte ved samme bord ved i stilhet. visste heller ikke at han var en av mine venners beste venn.

Var i et låst forhold, et forhold uten fornuft, giddet ikke prate, hadde ikke stemmerett

Hadde ikke kjendis-brillene på og så på jokke som en vanlig fyllik. En snill en. Som jeg kunne være stille med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad jeg har fridag i morn, da rekker jeg ta igjen litt husarbeid. Det er en del, men blir så mye jeg gidder. I dag har jeg ikke hatt tid, er nettopp kommet inn døra, måtte handle inn til den store middagen.

Men skal hjelpe noen i helga så har ikke helt ferie likevel, er trett, var innom en kamerat i går og husker knapt mer enn få øyeblikk fra veien hjem. Ble ikke såå full, men på helt tom mage, bare frokost. Har pratet med han i dag, fikk ingen kommentarer, virket vel bare sliten og trett da...og husker at jeg gruet meg for å gå ut i kulda, måtte innom butikken, og frøs og veien hjem var lang. Laget litt mat når jeg kom hjem, så full var jeg ikke, men helt utmattet, var på jobb i går og det var litt tungt.

I kveld bare lage mat, se på tv, lese, tenker litt på hva jeg skal lage, tror det blir lapskaus, da kan jeg fryse ned og kjekt å ha ferdiglaget.

Ingenting nytt har skjedd, bra det. Kjedelige dager (men nå er jeg egentlig mettet på å være sosial, det hender støtt og stadig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke følge med på den globale oppvarmingen, det gjør at jeg blir satt litt ut. Kjeftet på en venninne før jul som tok opp temaet, liker heller ikke at noen alltid oppdaterer status med bilder av mishandlede dyr.

Tror jeg skal melde meg ut, må opp tidlig i morn, men har sovet lenge. Tok en dusj nå og vasket håret.

Da trenger jeg ikke gå ut med vått hår tidlig i morn og slipper bruke føner.

Kommer til å avslutte å gå til psykolog. Det var en lise at jeg hadde psykologen etter at afire døde i høst, men ellers tror jeg ikke behovet er tilstede mer, litt angst og depresjoner og dumme tanker kan jeg overleve. For å si det enkelt - det skjer jo ingenting, så hva skal vi prate om, jeg og psykologen.

Det er alltid hyggelig og vi ler ofte godt, men jeg må faktisk betale for dette også...hm.

Kommer ikke til å legge meg før om par timer, sov til ellve i dag, våkna åtte og tittet på mobilen, der var det to ubesvarte anrop (en eks fra mange år tilbake) og to, fire meldinger, den ene; ring meg snarest.

Eh, joda.

Gikk på do, tisset og trudde først det hadde skjedd noe, men så ble jeg litt mer våken og sjekket klokkeslettene og gikk og la meg igjen. Og sovnet.

Har pratet med han i ettermiddag, han var animert og ikke edru og hadde fått ny telefon og skulle øve på å bruke den, ja - ikke utvilsomt.

Men han var ikke full når jeg snakket med han i telefonen i dag, hvis han hadde vært det hadde jeg lagt på med beskjed om at jeg ikke gidder prate hvis han er full.

Skal ... dvs bør få i meg litt mat. Oppvasken er ren og pyntelig, men det er

bare meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

åh, er det typisk meg å komme hjem rundt midnatt når jeg har vært på jobb?

Er sliten. Da er det typisk meg da. Men tiden går så fort, og i kveld ble jeg sittende og ta par drinker hjemme hos en kamerat og en venninne.

Gikk innom en pub, men tok bare en øl.

Der var også mannen til Tina, jeg fikk en klem, han sa at jeg ser godt ut, jeg tenkte eh, men jeg sa takk.

Det var hyggelig, men jeg måtte hjem. Sovet fem timer natt til i dag og jobbet. Pluss vært hos min mor osv. etter jobb.

Det har likevel vært en rolig dag, morsom også. Men er sliten. Problemet er at når jeg kommer hjem halv tolv trenger jeg en time eller to før jeg lander.

Men det er ikke noe problem, har ingen som venter på meg her hjemme.

Kan ikke skrive om detaljer, men er bedt med på elgjakt. Ja særlig...Ikke her i Norge, men sa jeg ikke har klær, ingen problemer, neivel...

Jeg sa at jeg nekter å skyte, men ble motsagt, selvsagt var det tull. Så lurer egentlig åh på...

Skal jeg si til mine barn (de er voksne) at det blir billig elgkjøtt, men mamma skal skyte elgen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner afire.

Jeg elsket han, men... prøvde å forhindre at han kunne såre meg.

Det var litt dumt, jeg var lite voksen, men visste jo faen ikke at han skulle dø så raskt.

Har hendt at jeg angrer på at jeg stoppet han to ganger fra å ville prate om hans forhold til tine, han sa at det ikke er som jeg trodde.

Samme om ... hva skulle hans ord overbevist meg om. Det eneste jeg var overbevist om var at vi var glade i hverandre og at om vi skulle fortsette sammen, måtte vi finne en vei uten sjalusi, mistenksomhet, irritabel pga bagateller (jeg har bodd i kollektiv, så er vant til det meste, har bodd i en bil, har osv, men han var også en globetrotter) Fortid er fortid, vi har begge feilet, om vi skal satse må vi starte fra scratch, fra null. Jess, jeg var smart. Fikk aldri vite hva han ville si om hans forhold til tine, han døde jo, men jeg var helt helt helt klar for at jeg sa glem det, scratch, fordi det var bare sånn.

Og han merket det, er det rart han elsket meg?

omg.

Get a fuck.

http://www.youtube.com/watch?v=mFerLNdpwO4

Men jeg tilga han og han tilga meg også, tror han forsto hva jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva skal jeg med psykolog? Jeg har venner jeg kan kjefte på og betror meg til hvis jeg ikke er skavlesjuk.

Prates etterpå, betyr imorn.

Og hva skal en psykolog bidra med, jeg har litt angst, drikker til tider for mye, burde gjort mer fornuftinge saker, men ingen vet hvilke stier andre går og som åpnes.

Og dessuten, hvem bestemmer veien

Jeg kaller psykologen min for syersken, men det er internt, ikke noe offentlig. Det er syersken som skal sy sammen alle løse delene i hodet mitt, ikke sant. (men det sier jeg aldri til en psykolog, er dere gæli eller...

Jeg jobber til de grader, om noen måneder ser dere meg på en fredagskveld på tv, skavlan og mitt forhold til mediebransjen og mine meninger om hva mediebransjen holder på med, - det vil si at jeg ikke blir bedt om å stille opp på et tv-program på direkten.

Haha, morsomt, men gjett om

Jeg stiller jo opp på reklame. Mulig

til neste år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet er verdens mest mystiske gåte

Vi må lære å leve i pakt med naturen

Å godta, på godt og vondt

sier jeg, som har fem typer blod i årene, fra flere folkeslag

Og møtt vampyrer i form av, vet ikke jeg

piller, dop, indoktninering...

'spør meg noen hva jeg mener, bruker jeg å bli stille, ofte pga at jeg får akutt hjernteppe, men - og sukker ofte oppgitt og sier - gjentar, at jeg ikke er gidder quis og i alle fall ikke... underforstått nå.

Jeg kjefter gjerne og ringer dagen etterpå og sier at jeg ikke er sinna, og at jeg beklager at jeg la på røret.

Det blir tilgitt. Jeg - så langt jeg kan - er mitt mål å leve ærlig, det er drittvanskelig når man ikke har penger til å kjøpe økologi

Jeg gir bæng i konvensjoner, men kan oppføre meg. Hadde ikke gjort meg noe å spise mat ved kongens bord og ville ikke spurt andre hvilket bestikk som passet til hva, hadde gjort det som falt som første tanke, er veeeldig egentlig sånn, dame- mann, fikk toppkarakterer også i matte og fysikk, kjemi, kunst, språk, gym, name it.

Trengte ikke pugge engang. Det var dumt, jeg lærte meg aldri selvdisiplin.

Og jeg mener, selvdisiplin.

Nå kalles det for viljestyrke. Men ordet viljestyrke fantes ikke før hitler-tyskland, da ble det innført, ordet viljestyrke.

Det ble værende.

Selvdisiplin ble glemt. Bokstavelig talt.

Og det er ikke greit, fordi mens viljestyrke virker så bestandig og absolutt, er selvdisiplin noe man kan velge i enkelte utvalgte øyeblikk, det er enklere siden det ikke er så omfattende.

Akkurat nå ønsker jeg at jeg bor i en enebolig, har satt på dark side of the moon. Og nå begynner den og jeg har glemt at det er natt. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt morsomt å møte mannen til tina når han ikke er irritert, men heller animert, da får jeg alltid en klem, og han - kanskje jeg skal vurdere å overta han, men han er for eksplosiv for meg, siden jeg også er en dynamitt-kubbe...

Men vi ble glade i hverandre som venner og møttes siden han og afire var gode busser.

Selvfølgelig er han sexy, han er jo mannen til tina og jeg var kvinnen til afire osv.

sexye hele gjengen.

Men jeg anser ikke meg som sexy, tenker aldri over at liksom, hvor sexy er jeg nå...

Kåt er noe helt annet.

Men siden det er naturlig å være kåt, og vi er oppdratt til monogami, må jeg nesten si at... det er naturlig å melde seg ut av samfunnets normer, men ikke i klikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...