Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest AnonymBruker
Skrevet

spm regel synes vi selv at vårt eget barn er det vakreste i verden... men prøver vi egentlig å lure oss selv...?jeg mener fysisk vakker. jeg har selv to datter på 1 og 3b år. hun største jenta er vakker på alle måter,men når j ser på hun lille,er det ingen likheter,hun er absolutt stygg å se på. det betyr IKKE at jeg ikke er like glad i henne,men at man bare må akseptere sannheten.

hva føler dere om det her,lyver dere for dere selv ?? eller har dere venner med stygge barn med føler at dere må lyve om dette for mammean..?

Man trenger jo ikke å si hva man mener til enhver tid, da. Hvis du møter et barn du ikke synes er vakkert, kan du jo like gjerne si "for et herlig barn" eller tilsvarende hvis du er så redd for å lyve.

Når det gjelder ditt eget barn, kan du forsåvidt tenke hva du vil i ditt stille sinn, men jeg vil kanskje anbefale deg å aldri, aldri, aldri henge deg opp i denne tanken igjen. Og ihvertfall aldri si det høyt igjen. Det ene barnet er vakrere enn det andre. Hva så? Om du tillater deg å dvele ved dette, kommer det garantert til å påvirke din atferd ovenfor barna dine. Og ja - barna dine vil merke dette. Det vil også komme situasjoner hvor du kommer til å komme med uheldige kommentarer ovenfor ditt mindre pene barn. "Du bør ikke ha på deg sånne, det gjør at nesen din fremheves på en mindre flatterende måte", eller "du kler kanskje ikke rødt like godt som søsteren din". Grøss og gru, som vi foreldre kan si grusomme, og fullstendig irrelevante ting. Og foreldre som deg, som virker over gjennomsnittlig opptatt av utseende, er absolutt i faresonen.

Tenk nøye gjennom hvordan du uttrykker slike ting ovenfor barna - hvordan du kommenterer andre du ser (på TV eller i virkeligheten), hvordan du omtaler deg selv, hvordan du omtaler barna... Så kanskje den yngste slipper å vokse opp med komplekser som du har påført ham eller henne...

Videoannonse
Annonse
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg har møtt folk med barn som rett og slett er gørrstygge. Har vanskelig for å si: "Å, så skjønn!"

Skrevet

Har absolutt møtt barn jeg har synes har vært mindre pene, den ene er faktisk sønnen til ei god venninne (han har heldigvis vokst seg ganske søt). Det ville imidlertid aldri ramle meg inn å si det til noen! Lærte et triks på et eller annet nettforum - hvis du ikke kan si at babyen er søt kan du f.eks. si "å, så kjempesøt kjole hun har på seg!". Da skryter du og slipper glatt unna med å ikke ha sagt noe pent om den stygge ungen :)

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Selvfølgelig kan man se om man har et barn som er mindre pent. Man er da ikke noe dårlig mor av den grunn, jeg vil nå heller si at man har hjernen på rett plass jeg da.

Noe annet er selføgelig om man sier dette til barnet.

Gjest Bianca26
Skrevet

Selvfølgelig kan man se om man har et barn som er mindre pent. Man er da ikke noe dårlig mor av den grunn, jeg vil nå heller si at man har hjernen på rett plass jeg da.

Noe annet er selføgelig om man sier dette til barnet.

Man bør iallefall ikke vise det.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Man bør iallefall ikke vise det.

Nei selvfølgelig.

Viser du at du syns andre mennesker du møter er stygge (om det er det?)? Det gjør ikke jeg, og jeg oppfører meg likedan overfor stygge og pene barn.

Skrevet

Som om barnet, etter hvert som det vokser opp, har noe problem med å oppfatte at det ikke har et harmonisk/symmetrisk/pent ansikt uansett. Vi har alle en innat evne til å se hvilke mennesker som er ansiktspene. Og ikke gi meg bullshit vedrørende at smaken er som baken.

Gjest Bianca26
Skrevet

Som om barnet, etter hvert som det vokser opp, har noe problem med å oppfatte at det ikke har et harmonisk/symmetrisk/pent ansikt uansett. Vi har alle en innat evne til å se hvilke mennesker som er ansiktspene. Og ikke gi meg bullshit vedrørende at smaken er som baken.

Det er greit nok, men foreldre bør ikke bygge opp under å ødelegge barnets selvtillit, ved å få barnet til å føle seg helt forferdelig pga utseendet. Forteller man sitt eget barn at det er stygt, er man en dårlig forelder.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Det er greit nok, men foreldre bør ikke bygge opp under å ødelegge barnets selvtillit, ved å få barnet til å føle seg helt forferdelig pga utseendet. Forteller man sitt eget barn at det er stygt, er man en dårlig forelder.

Det er jeg enig i.

Det jeg mener er at man selv klarer å se om man ens egene barn ikke er av de peneste.

For meg hadde det spilt liten rolle om snuppa var mindre pen. Hun er ja dattern min, og verdens beste uansett :)

Skrevet

Jeg har ikke skrevet noe annet. Man vil, takket være biologiske og evolusjonære prosesser vanligvis være glad i barnet sitt uansett.

Skrevet

Pen som barn er ikke alltid spesielt pen som voksen. Men bortskjemte og selvgode krapyl blir ofte uspiselige også i voksen alder. Og det synes jeg er langt verre enn om de innehar klassisk skjønnhet eller ikke.

Skrevet

Stygg som barn

+ selvportrett

+ paint og pekeplatemus

+ elendige tegneskills

= Strykebrettavatar :gjeiper:

:ler:

...og en stor porsjon selvironi! :)

Gjest Dhanu
Skrevet

Har ingen problemer med å si at min sønn fra fødsel og noen måneder fram var et mindre pent barn. Hans eldre søster, derimot, var til å spise opp i den samme alderen.

Føler meg ikke som en spesielt dårlig mor av den grunn. Kan ikke si jeg var mindre glad i ham enn i søsteren selv om jeg var i stand til å se at han ikke var spesielt pen. Og det at han har vokst seg pen nå, tror jeg har hatt minimal betydning for hvor glad jeg er i ham i dag.

Ser heller ingen grunn til å kommentere utseendet til mindre pene barn. Liker ikke å lyve, liker ikke å såre, så hvorfor berøre temaet i det hele tatt?

Skrevet

Sønnen til ei bekjent av meg er direkte stygg. Oransje hår med masse verver, fregner, oppstoppernese, skjeive tenner, skjeler noe vannvittig med påfølgende colabunn-briller, småfeit, og har i tillegg plenty med allergier og astma, med snørr og sår nese.

Disse tingene hver for seg er ikke nødvendigvis stygt i seg selv, men han her har bare fått ALT. I tillegg er han plattfot og litt hjulbeint, som gjør at han sutrer en del når det skal f.eks spilles fotball.

Lite sjarmerende type. MEN, kan jo hende han blir kjekkas når han vokser opp, med god hjelp!;)

Gjest "gjest"
Skrevet

Det er ikke alltid sånn at stygge barn blir stygge voksne, eller at pene barn blir pene voksne.

Skrevet

Tja, jeg har ei venninne som sier rett ut at typen hennes ikke er den fineste fisken i havet, men hun synes han er fin likevel, på grunn av personligheten. Det kan være det TS mener? Selv synes jeg det høres rart ut å uttale barn og kjæreste som mindre pen. Jeg forstår at ikke alle er like A4-vakre, men er ikke ubetinget kjærlighet å elske noen akkurat for den de er, uavhengig av utseende?

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Tviler på at ts er forelder. Ingen mor kan vel få seg selv til å si at ens egen datter er stygg å se på!? Min egen unge er vakrest i verden, jeg ser ingen andre babyer som kan måle seg med henne. Hun er lita, søt og sjarmerer alle. Hun er veldig veldig søt og enda søtere når hun smiler. Estetisk og på andre måter, synes jeg hun er vakrest. Kanskje er jeg "blind" men jeg syns ingen andre babyer er finere eller mer sjarmerende eller bedre på noe vis.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det er utrolig trist å måtte innse at vi lever i en verden der til og med barn blir vurdert og "bedømt" etter utseendet. Trist. Trist. Trist.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg fatter ikke at det går an å synes at egne barn er stygge. Ikke andre barn heller for den del, men i hvertfall ikke egne. Gjør ikke kjærligheten at barna blir verdens vakreste likevel?

Jeg har ei venninne som antakelig blir betegnet som mindre pen i de fleste kretser. Jeg husker at jeg tenkte at hun hadde et veldig spesielt og ikke særlig tiltalende utseende første gang jeg møtte henne. Men nå når vi kjenner hverandre godt og er glade i hverandre så synes jeg helt oppriktig at hun er et vakkert og eksepsjonelt sjarmerende menneske. Jeg kan ikke lenger skjønne hvorfor jeg mente det jeg mente den gangen jeg ikke kjente henne.

Kjærlighet er jo verdens mest effektive airbrush. Man ser forbi "skavanker" og blir heller oppmerksom på alt det gode og vakre ved dem vi er glade i. Jeg klarer virkelig ikke å forstå at det er mulig å synes at egne barn er stygge.

Gjest Dainty
Skrevet

Jeg synes det er utrolig trist å måtte innse at vi lever i en verden der til og med barn blir vurdert og "bedømt" etter utseendet. Trist. Trist. Trist.

Enig. Folk får diskutere hva de vil, men jeg synes det blir et merkelig fokus.

Det går selvsagt an å observere at et barn er mindre pent, men jeg kan ikke skjønne at man gidder å starte en tråd om det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...