Gå til innhold

Miranda´s refleksjoner


Miranda

Anbefalte innlegg

Kan det være at hun ble skuffet? At hun liker godt å jobbe sammen med deg, og å ha deg i nærheten, og at hun vet at dette vil endre seg når du skifter jobb? Jeg synes det kan minne om en sånn reaksjon... Da er det lett å skulle beskytte seg selv og sine følelser med å være skarp og tøff.

Det kan det meget godt være ja. Kanskje har hun også selv hatt en ønske om litt "kos" og håpet at dette skulle gå i orden med tid og stunder (dere er jo litt trege begge to :wink: ), men at det nå ser ut til å gå i vasken dersom ditt jobbskifte medfører mindre tid i sammen.

Jeg kan forstå at hun er skuffet over å miste en god arbeidskollega og reisekammerat da, men hun hørtes jo veldig negativ ut syns jeg.

Men, oppfordringen gjelder fra meg som de andre, snakk ut om dette. Tør du ikke si det ansikt til ansikt Miranda, så gjør det over telefonen i stedenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenker på deg' date=' håper det ordner seg med jobb og alt![/quote']

Takk lmari :P

Håper du har rett, da, at det er sånn det henger sammen. At hun på en måte beskytter seg selv, og derfor reagerer som hun gjør...

Bettan, denne gangen tør jeg å snakke med henne. Tror det er best ansikt til ansikt. Telefonsamtalen fra i går har jeg friskt i minnet. Arbeidet har nesten vært som det 2. hjem, hvor vi har innrettet oss etter beste evne. Det har vært veldig hyggelig, og vi har kommet veldig godt over ens...

Vi bor tross alt ikke så langt fra hverandre, så en viss kontakt skulle fremdeles være mulig. Dersom hun altså vil. Det finner jeg tidsnok ut av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kl. 13.15:

"Hej Miranda,

jeg har mistet din email til MSN kan du ikke

ikke sende den så vi kan sludre på

computeren

Knus XX"

*Miranda forsvant inn i tenkeboksen, - forvirret fordi hun det siste døgnet følte hun hadde fått henne på avstand*

Hvorfor tar hun initiativ til å snakke? Er jeg klar? Ja. En time i tenkeboks, så må hun heller få adressen. Tull og tøys, - hun har hatt min email i årevis. Bagatell. Det viktigste er at hun vil snakke. Mon tro hva hun tenker om meg? 15 min. og jeg venter stadig. Er hun ikke ved computeren? Jeg er lei av å bruke mitt liv på å vente på henne. Venter likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er den værste formen for kontroll, - få meg til å vente på henne. Jeg vil ikke vente. Gjør det likevel. Mon tro om det er bevisst? Har sendt sms med email, og at jeg er på MSN. Ingen respons. Det var ikke meg som ville "sludre"...

Ventetiden har jeg brukt på noe fornuftig; har både fått støvsuget og, ikke minst; skrevet søknad til stillingen jeg kommer til å søke. Forøvrig sier jeg ikke opp min nåværende stilling, - søker orlov (permisjon) for de tre første månedene som er prøvetid.

Og - plutselig er datteren innstilt på å klare seg selv om morgenen :o Mandag blir det en realitet, om enn for en enkelt dag. Hun fortalte meg at kl. 08.00 pusser hun tenner og kl. 08.15 går hun til bussen...

Vi får se hvordan det går. I værste fall kan jeg kjøre henne til skolen når jeg kommer hjem fra jobb. Om jeg ikke blir forsinket på noen måte, kan jeg nå det. Med 10 min. margin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Frøken KalloRilla bestemt seg for å legge igjen en helgehilsen i dagbøkene til fjærn og nær.

Ha en fortreffelig helg og bruk den som best du kan ;) Det skal i hvertfall jeg

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann KalloRilla, Velkommen skal du være, - og takk for helge hilsenen :P Håper du får en fin helg du også :P

Siste nytt:

Det ble ikke noe chat i går, når hun hadde tid, var jeg opptatt.

Nå har hun invitert meg over for å hente mitt kaninbur og vil gi en kopp kaffe. Hun er alene, og datteren er på skolen. Det vil si at vi har et par timer å snakke.

*MIRANDA, nå må du ta deg sammen og få sakt det som skal sies!!!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I´m back...

For en kaotisk periode. Hva er det jeg gjør som får tilværelsen til plutselig vende på hodet? Eller er det noe jeg ikke gjør??

Kanskje en blanding av begge deler.

Vet ikke hvor jeg skal starte.

Det var fredag den 20, og jeg var på vei over til kollegaen.

"Jeg stopper hos bakeren og kjøper en kake med!", tenkte jeg.

Med kaken under armen ringte jeg skjelvende på døren.

Innen hun nådde å åpne døren kom hennes foreldre ut fra låven...!

Jeg kom i tanker om at hun hadde hatt besøk av dem den gang hun skjelte meg ut i telefonen...

Det var forsent å snu.

Døren ble åpnet, og hun smilte til meg som intet var skjedd.

Knærne skalv, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Foreldrene kjørte med det samme.

Så var muligheten der til å snakke.

Og vi snakket. Om auksjoner på QXL, om ildere. Om andre ufarlige ting.

Kaffen ble drukket, kaken ble spist. Og det nærmet seg gå-tid.

Så begynte jeg å forklare. Ikke om mine følelser for henne, men at det var for datteren jeg ville ha en kortere arbeidsvei.

"Jeg trodde det var noe annet...", sa hun og jeg forsøkte, uten hell, å fange hennes blikk. "...at du var trett av å kjøre den lange veien, f. eks.", fortsatte hun.

Det overrasket meg.

Da jeg igjen satt i bilen var jeg strålende fornøyd. Det tok henne under 10 minutter å overbevise meg om at det ikke var nødvendig å skifte arbeid.

Gleden holdt helt til jeg kom hjem. Det var totalt urealistisk å ikke jobbe nærmere. Jeg følte meg helt nedkjørt og dobbelt skuffet. Hun hadde smilt da jeg kjørte. Nå kom jeg til å ødelegge igjen.

forts...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Miranda.

Skjønner du har litt å styre med om dagen. Viktig at du blir enig med deg selv om hva det er DU vil...

Håper du finner en løsning, kolegaen din skjønner det sikkert når det har gått litt til og vennskapet er der selv om dere jobber på forskjellige steder.

Lykke til kjære deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Det ble arbeidsuke. Mandag morgen måtte datteren klare seg selv. Første gang hun var avhengig av å skulle klare seg selv. Men det gikk! Det var en var stolt og fornøyd jente som kom hjem fra skolen :P

Resten av uken ville far være hjemme.

Tirsdag:

Jeg skulle kjøre alene.

Plutselig åpnet himmelen seg, og det veltet regn ned i bøtter og spann. Jeg satt allerede i bilen, for jeg hadde kjørt med det samme jeg så lynglimt på himmelen.

Men det var jo umulig å kjøre! Jeg ville først være fremme på arbeid kl 03, det kunne ikke nytte noe. Skremmende var det også. Jeg hadde nettop passert to biler som lå på hodet.

Etter litt overveielse ringte jeg til arbeid og sa jeg ikke kunne komme frem på grunn av uværet. Forståelse?? Neida. Sjefen sa at jeg kunne ta tog eller taxi ( :o ), og fortalte meg at jeg risikerte å bli oppsakt!

Hun sa jeg skulle ha kjørt tidligere hjemmefra, og ville slett ikke høre på at jeg kjørte hjemmefra med det samme jeg oppdaget værforandringen.

Onsdag:

Miranda´s bursdag!

Sjefen ringte tidlig om morgenen, og sa at det ville ligge et fortrolig brev til meg til natten.

Fraværet ble registrert som en feriedag. Jeg ble ikke oppsakt.

Torsdag:

Etter kun 3 timers søvn måtte jeg opp og avsted til jobbintervju. Et "rigtig" et, med tillitsrepresentant tilstede.

De la ikke skjul på at de allerhelst ville at de to stillingene skulle deles av tre personer. Om jeg var villig til det? Nei. Jeg er avhengig av en normal månedslønn, og kan ikke basere tilværelsen på å jobbe ekstra ved siden av.

Om aftenen på vei til arbeidet fortalte jeg kollegaen min at jeg hadde vært til jobbsamtale. Klok av skade ville jeg ikke fortelle det i forkant.

Hun spurte når jeg ville høre noe, og jeg sa at jeg trodde jeg ville få beskjed "i morgen".

Fredag:

Sov dårlig... Ventet tlf. anngående jobbsamtalen.

De ringte ikke. Fortsatt venting.

Lørdag:

Avslaget kom i posten. De hadde fått 3 sykepleiere til å dele de to stillinger.

Jeg kunne ha jublet!

Så her er jeg.

Og tilværelsen er nesten normal igjen. Som jeg nyter det...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med avslag på jobb! :wink:

Jeg har lest gjennom store deler av dagboken din, en bok jeg tilfeldigvis kom snublende over på fredag. Det var interessant lesing. Jeg synes du virker som en utrolig tiltaltende person, som er i god kontakt med deg selv. Stå på jente! Og ta vare på mannen din - jeg synes han høres sjelden ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I´m back...

Nice, we have been her waiting for you :-)

For en kaotisk periode. Hva er det jeg gjør som får tilværelsen til plutselig vende på hodet? Eller er det noe jeg ikke gjør??

Kanskje en blanding av begge deler.

Jeg kan forstå at du er en smule forvirret over hvilken retningsendringer som stadig skjer ja :ler:

Så var muligheten der til å snakke.

Og vi snakket. Om auksjoner på QXL, om ildere. Om andre ufarlige ting. Kaffen ble drukket, kaken ble spist. Og det nærmet seg gå-tid.

Så begynte jeg å forklare. Ikke om mine følelser for henne, men at det var for datteren jeg ville ha en kortere arbeidsvei.

Så den eneste tingen dere ikke snakket om var følelsene mellom dere to da altså? :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jo endel ting ordnet seg da! Det er jo kjempe bra! Bortsett fra, som Bettan påpekte, at dere ikke har fått snakket om "følelsene"...

Uansett, hyggelig å ha deg tilbake! Har savnet dine små-nevrotiske oppdateringer... :wink:

Piglet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Meg*, - du hadde sneket deg mellom innleggene mine! :wink: Det er alltid koselig når du legger igjen en hilsen.

Gratulerer med avslag på jobb!

Jeg har lest gjennom store deler av dagboken din, en bok jeg tilfeldigvis kom snublende over på fredag. Det var interessant lesing. Jeg synes du virker som en utrolig tiltaltende person, som er i god kontakt med deg selv. Stå på jente! Og ta vare på mannen din - jeg synes han høres sjelden ut.

:velkommen: skal du være. Fint du kom snublende innom. Og - jeg elsker ros :wink:

Jeg vet nok ikke hvor god kontakt jeg har med meg selv... Til tider fører mitt forsøk på utvikling til turbulens, og som Piglet er inne på, - kanskje også litt små nevrotiske handlinger :oops:

Nice' date=' we have been her waiting for you[/quote']Så koselig, da... :P

Og, - Bettan... Det er et fryktelig vanskelig emne å ta opp... :oops:

En ting har i alle fall gått opp for meg, - hun kommer i allefall ikke til å starte en slik samtale...

Og selv føler jeg for litt ro en periode.

"Følelsene", ja... :oops: Og små-nevrotiske oppdateringer? :ler:

Nå har jeg full kontroll over situasjonen, og må si jeg nyter det så lenge det varer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Sukkerert

Hei på deg Miranda!

Fint at du har det litt rolig for tiden slik du har lyst til. :blomst: Her er en blomst til deg.

Klem fra Ferskennam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ennå en uke eller to i Miranda's rollercoaster liv. :ler: Uansett om dere fikk snakket om 'det' eller ikke, så er det i det minste bra at du har det bra fint og vil ta det litt med ro i en periode.

:klem: Malou-Jen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig med besøk :P

Takk Mie, - jeg vil aldri glemme hvordan jeg kom inn i mitt 32ende år 8)

Og Malou-Jen, - jeg nyter freden og roen. (Så lenge det varer :ler: )

I går fikk jeg min nye mobiltelefon :P:P:P

*trykke-trykke*

Dagen startet bra, synes jeg var flittig fra morgenstunden. Har kjørt datteren i skole (hun pleier å ta buss), og fikk satt over en klesvask.

Nå tror jeg at jeg trenger en formiddagslur.... :ler:

Livet kan være deilig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...