Hvor mye kalorier forbrennes på 1 mil løping?

[Gjest AnonymBruker]

Og har intensiteten på løpingen noe å si på hvor mange kalorier som forbrennes?

Takk for svar

[Wiggins]

Og har intensiteten på løpingen noe å si på hvor mange kalorier som forbrennes?

Takk for svar

Intensiteten har fint lite å si på totalt forbruk av energi. Intensitet vil si hvor stor effekt du yter, som måles i watt, som er energiforbruk per tid, altså joule per sekund. (1 joule = 4,2 cal). Om du yter 200 watt i 40 minutter eller 100 watt i 80 minutter så bruker du akkurat like mye energi.

I praksis er friksjonen mellom skoene og bakken den eneste kraften som må overvinnes. Luftmostanden øker riktignok med kvadratet av hastigheten, dvs. at du forbrenner faktisk litt mer totalt ved å løpe fort enn sakte, men for hastigheter under 20 km/t er luftmotstanden av liten betydning. I sykling derimot har luftmotstanden mye å si, men i konkurranser ligger man da gjerne i 40-50 km/t. Løper du i 20 km/t vil det si at du løper 10 000 meter på 30 minutter, og det er ikke langt unna verdensrekorden for kvinner.

Å regne på friksjonskraften mellom sko og underlag er ikke noe enkelt regnestykke, det er mye enklere med en sykkel som har jevn rullemotstand. Skal man få noe rimelig nøyaktig tall for friksjonen må man nesten gjøre målinger i laboratorium, jeg kan ikke tenke meg hvordan man skal lage et regnestykke over noe så individuelt som løpesett.

Underlaget har også en del å si. Det krever mer energi å løpe på en vasstrukken gressplen enn på en tørr friidrettsbane med moderne belegg.

Jeg har aldri sett noen estimater over hvor mye man forbrenner på å løpe 10 000 meter, det avhenger som sagt av friksjonen og hvor mye du veier, så det blir et komplisert regnestykke. For å ta et tall ut av løse lufta: Jeg tror det er mer enn 1000 kJ. (J er enheten for joule.)

[Sommerferie2010]

Og har intensiteten på løpingen noe å si på hvor mange kalorier som forbrennes?

Takk for svar

Dette avhenger jo av hvor mye du veier, osv; men når jeg løper en mil forbrenner jeg omtrent 600 kcal.

[baltazar]

For å si det enkelt så forbrenner du mer ved høyere intensitet, og om du ønsker å gå ned på intensitet men likevel vil forbrenne like mye, så må du kompenserer med varigheten på treningsøkten. Du må da altså holde på lenger.

Ang hvor mye du forbrenner på 1 mil, kommer helt an på din form, om du er kvinne eller mann, og hvor mye du veier, som "sommerferie 2010 nevner"

[Wiggins]

For å si det enkelt så forbrenner du mer ved høyere intensitet, og om du ønsker å gå ned på intensitet men likevel vil forbrenne like mye, så må du kompenserer med varigheten på treningsøkten. Du må da altså holde på lenger.

Nei. Man forbrenner mer per tid ved høyere intensitet, men total forbrenning på 10 000 meter er den samme enten man løper fort elle sakte. Dette avhenger som jeg skrev ovenfor av at man ikke løper så fort at luftmostanden blir av betydning, men det blir den ikke for folk på mosjonsnivå.

[Wiggins]

Dette avhenger jo av hvor mye du veier, osv; men når jeg løper en mil forbrenner jeg omtrent 600 kcal.

Hvor har du det tallet fra? Fra pulsklokken din? Slike tall er basert på en meget omtrentlig formel, og dette tallet skal i beste fall tas som en pekepinn.

[Sommerferie2010]

Hvor har du det tallet fra? Fra pulsklokken din? Slike tall er basert på en meget omtrentlig formel, og dette tallet skal i beste fall tas som en pekepinn.

Løper på tredemølle og stiller inn vekt osv, så regner med at tallet beregnes ut fra det. Vet ikke om det er eksakt, og ikke er jeg så opptatt av det heller; men jeg så spørsmålet og svarte derfor med det tallet som jeg pleier å få. Om det ikke er helt nøyaktig, så spiller det ikke så stor rolle - jeg regner ikke med at mølla viser 600 hvis det egentlig er 200, for eksempel;P

[Wiggins]

Løper på tredemølle og stiller inn vekt osv, så regner med at tallet beregnes ut fra det. Vet ikke om det er eksakt, og ikke er jeg så opptatt av det heller; men jeg så spørsmålet og svarte derfor med det tallet som jeg pleier å få. Om det ikke er helt nøyaktig, så spiller det ikke så stor rolle - jeg regner ikke med at mølla viser 600 hvis det egentlig er 200, for eksempel;P

Ja, det blir vel ikke så halvgalt, kanskje en usikkerhet på 10%? Uansett bryr jeg meg aldri om hvor mye jeg forbrenner på å sykle x antall kilometer, jeg spiser meg passe mett når jeg er sulten, og det fungerer bra.

[Wiggins]

Løper på tredemølle og stiller inn vekt osv, så regner med at tallet beregnes ut fra det. Vet ikke om det er eksakt, og ikke er jeg så opptatt av det heller; men jeg så spørsmålet og svarte derfor med det tallet som jeg pleier å få. Om det ikke er helt nøyaktig, så spiller det ikke så stor rolle - jeg regner ikke med at mølla viser 600 hvis det egentlig er 200, for eksempel;P

Ja, det blir vel ikke så halvgalt, kanskje en usikkerhet på 10%? Uansett bryr jeg meg aldri om hvor mye jeg forbrenner på å sykle x antall kilometer, jeg spiser meg passe mett når jeg er sulten, og det fungerer bra.

Her skjedde det et eller annet med nettleseren min, den sto og sto og jeg trodde innlegget ikke ble lagret, men det ble det visst.

Endret 1. mai 2010 av Lance

[potet.]

Nei. Man forbrenner mer per tid ved høyere intensitet, men total forbrenning på 10 000 meter er den samme enten man løper fort elle sakte. Dette avhenger som jeg skrev ovenfor av at man ikke løper så fort at luftmostanden blir av betydning, men det blir den ikke for folk på mosjonsnivå.

Det stemmer ikke.

In "Energy Expenditure of Walking and Running," published last December in Medicine & Science in Sports & Exercise, a group of Syracuse University researchers measured the actual calorie burn of 12 men and 12 women while running and walking 1,600 meters (roughly a mile) on a treadmill. Result: The men burned an average of 124 calories while running, and just 88 while walking; the women burned 105 and 74. (The men burned more than the women because they weighed more.)

When you perform a continuous exercise, you burn five calories for every liter of oxygen you consume,". "And running in general consumes a lot more oxygen than walking"

http://www.runnersworld.com/article/0,7120,s6-242-304-311-8402-0,00.html

[Wiggins]

Det stemmer ikke.

In "Energy Expenditure of Walking and Running," published last December in Medicine & Science in Sports & Exercise, a group of Syracuse University researchers measured the actual calorie burn of 12 men and 12 women while running and walking 1,600 meters (roughly a mile) on a treadmill. Result: The men burned an average of 124 calories while running, and just 88 while walking; the women burned 105 and 74. (The men burned more than the women because they weighed more.)

When you perform a continuous exercise, you burn five calories for every liter of oxygen you consume,". "And running in general consumes a lot more oxygen than walking"

http://www.runnersworld.com/article/0,7120,s6-242-304-311-8402-0,00.html

Velvel, da er det kanskje noen fysiologiske faktorer som gjør at energiforbruket øket eksponensielt og ikke lineært med intensiteten. Sett fra en fysikers perspektiv er det ingen forskjell: Hvis du skal gå opp en trapp som er ti meter høy og du veier 70 kg så blir energiregnskapet slik:

Arbeid = kraft x vei = masse x akselrasjon x vei.

Her er det ingen tidsfaktor, så energiforbruket er uavhengig av tid, dvs. hvor fort eller sakte man går. Dette gjelder energien man trenger for å komme seg opp trappen, det er kanskje noen fysiologiske faktorer som gjør at energien som går med til intern prossesering i kroppen øker eksponensielt med intensiteten.

Man må akselrere i vertikal retning for å motvirke tyngdekraften, så akselrasjonen er 9,81 m/s^2, de andre tallene har jeg oppgitt så sett inn og få svaret (i joule).

I eksempelet du nevner skyldes nok i hvertfall noe av forskjellen løping versus gåing, dvs. at det er litt forksjellig energiforbruk på disse gangsettene. På en sykkel bruker man ganske nøyaktig samme teknikk enten man sykler moderat eller fort, så hvis en studie hadde vist at totalt energiforbruk er høyere ved høy intensitet på en sykkel enn ved moderat så viser det at indre prosesser i kroppen får energiforbruket til å øke eksponensielt. I dette eksempelet må vi tenke oss at det brukes en ergometersykkel, på en vanlig sykkel ville forskjellen i luftmotstand gjort totalt forbruk vidt forskjellig.

[baltazar]

Et spørsmål til deg lance.

En person som veier 75kg går i et helt vanlig tempo i 30 minutter. La oss si at denne personen bruker 190kcal.

Samme person løper ganske raskt tempo i 30 minutter vil vel da bruke dobbelt så mye kcal, eller?

[Wiggins]

Et spørsmål til deg lance.

En person som veier 75kg går i et helt vanlig tempo i 30 minutter. La oss si at denne personen bruker 190kcal.

Samme person løper ganske raskt tempo i 30 minutter vil vel da bruke dobbelt så mye kcal, eller?

Nei, jeg tror ikke det er så enkelt. Hvis personen tilbakelegger den doble distansen i det andre tilfellet ville vedkommende har forbrent dobbelt så mye hvis det ikke var for forskjellen som skyldes gangsettet. Jeg trodde ikke det var så stor forskjell som det eksempelet til potet, men det er jo logisk at det gangsettet som er det vi velger hvis vi ikke har det travelt er det mest energiøkonomiske.

[Sommerferie2010]

Ja, det blir vel ikke så halvgalt, kanskje en usikkerhet på 10%? Uansett bryr jeg meg aldri om hvor mye jeg forbrenner på å sykle x antall kilometer, jeg spiser meg passe mett når jeg er sulten, og det fungerer bra.

Det er høres fornuftig ut:)

[ilcrappo]

I praksis er friksjonen mellom skoene og bakken den eneste kraften som må overvinnes. Luftmostanden øker riktignok med kvadratet av hastigheten, dvs. at du forbrenner faktisk litt mer totalt ved å løpe fort enn sakte, men for hastigheter under 20 km/t er luftmotstanden av liten betydning. I sykling derimot har luftmotstanden mye å si, men i konkurranser ligger man da gjerne i 40-50 km/t. Løper du i 20 km/t vil det si at du løper 10 000 meter på 30 minutter, og det er ikke langt unna verdensrekorden for kvinner.

Å regne på friksjonskraften mellom sko og underlag er ikke noe enkelt regnestykke, det er mye enklere med en sykkel som har jevn rullemotstand. Skal man få noe rimelig nøyaktig tall for friksjonen må man nesten gjøre målinger i laboratorium, jeg kan ikke tenke meg hvordan man skal lage et regnestykke over noe så individuelt som løpesett.

Jeg vil tro at friksjonen mellom skoene og bakken har minimalt å si for effektforbruket i forbindelse med løping. Det er tross alt snakk om statisk friksjon i kontaktpunktet. Friksjonen er selvfølgelig viktig for bevegelsen i form av at den muliggjør stats for steget, men dersom kontaktpunktet på undersiden av foten ikke glir i forhold til bakken vil ikke friksjonen gjøre noe arbeid. Effektforbruket når du løper skyldes nok primært at du må tilføre energi for å forflytte kroppens massesenter opp og ned. Man avgir også en god del energi i form av varme. I tillegg så er det helt sikker en god del andre prosesser inni kroppen som krever konstant tilførsel av energi for å kunne opprettholde alle bevegelsene (både de som bidrar direkte til den translatoriske bevegelsen og øvrige).

[potet.]

Jepp, i gåing vs løping spiller nok friksjon en minimal rolle, det samme med varme vil jeg tro.. Grunnen til at løping forbruker flere kalorier enn gåing over sammen avstand er i følge: http://www.runnersworld.com/article/0,7120,s6-242-304-311-8402-0,00.html at når du går holder du beina mest rett, og tyngdepunkt ganske jevnt på toppen av bena. Når du løper derimot, hopper vi faktisk fra den ene foten til den andre. Hvert hopp hever vårt tyngdepunkt når vi tar av, og senker den når vi lander, siden vi bøyer kneet for å absorbere støtet. Denne kontinuerlige vekst og fall av vår vekt krever en enorm mengde kraft (motkjempe tyngdekraften) på både avgang og landing.

Også når du utfører en kontinuerlig trening, brenner du fem kalorier for hver liter oksygen du forbruker. Og siden løping generelt bruker mye mer oksygen enn å gå, forbrenner du altså flere kalorier.

Ellers så spurte du TS om hvor mye kalorier du bruker på en mil løping. Her er en metode for det: ta 0.75 * kropsvekten din i pounds = total kaloriforbruk pr engelsk mile

Denne metoden krever litt omregning etterpå for oss nordmenn. Feks veier du 70 kg blir regnestykket: 0.75 * 154.32 = 115.74 kcal/mile

Men siden vi er ute etter en norsk mil ganger vi 115.74 med 6.214 = 719 kalorier vil en person på 70 kg forbrenne på 10 km løping.

Endret 2. mai 2010 av potet.

[baltazar]

Veldig fin forklaring ilcrappo og potet.

[bergans]

Baltazar har et poeng her, og du vi forbruke mer energi om du løper 10 km på en time vs to timer.

Det er ikke bare watt som bestemmer, men hvilke energiressurser som blir brukt, løperøkonomi, vekt, kjønn og alder, for å nevne noen faktorer. Energiforbruk betegnes med enhetene METs (Metabolic Equivalents; the ratio of work metabolic rate to a standard metabolic resting rate), og det finnes store tabeller hvor METs for omtrent enhver menneksleig aktivitet er beskrevet. METs angies som regel i antall kcal per kg. De morsomste må ha vært å beregne aktiviter som å lage indisk brød på utendørs ovn, å grave opp larver, nussnuss på soverommet og sittende isfiske.

The Compendium coding scheme links a five-digit code that describes physical activities by major headings (e.g., occupation, transportation, etc.) and specific activities within each major heading with its intensity, defined as the ratio of work metabolic rate to a standard resting metabolic rate (MET). Energy expenditure in MET-minutes, MET-hours, kcal, or kcal per kilogram body weight can be estimated for specific activities by type or MET intensity.

Kilde: Medicine & Science in Sports & Exercise:

September 2000 - Volume 32 - Issue 9 - pp S498-S516

Å løpe i en fart tilsvarende 12 min per mile vil forbrenne ca 8 kcal per kg KM, mens frisk gange med liten ryggsekk vil forbrenne ca 5 kcal per kg KM per time. En person på 70 kg vil derfor i løpet av en times løping forbruke ca 550 kcal, mens den som går friskt vil forbrenne ca 350 kcal per time. Husk at METs bruker engelske miles, hvor 1 mile tilsvarer 1.6 km.

Mtp vektnedgang, så er det mest gunstige å forbruke så mye energi at glykogenlagrene "tømmes" til en viss grad. Fysisk aktivitet vil aldri fullstendig tømme kroppen for glykogen, men når nivå der kroppen ikke kan bibeholde aktivitetsnivået lenger. Ved å jobbe hardt over tid så vil kroppen bruke de neste 24 timene på å fylle opp glykogenlagrene igjen, BMR heves i timene etter hard trening, og fett omdirigeres fra sentralt adipost vev da kroppen ser at arbeidende muskulatur har bruk for energikilder i økt grad enn før. Et lite kaloriunderskudd i denne forbindelse vil i tillegg gjøre at kroppen oksiderer fett om til glukose i større grad, siden det glykogenlagre må fylles opp samtidig som at kroppen resititurers, BMR er en tanke høyere og energi er litt på minussiden.