Skilsmissepappa: fordeling av barn, salg av hus

[Gjest Analyticus]

Mor er da ikke lovbryter her. Dette er ingen straffesak. Dette er en tvist mellom mor og far, og da er det relevant at det var moren som ble nødt til å bryte ut, og det er relevant at moren lider overlast ved at barnefaren bor i området.

Det er da vel betydelig mye mer sannsynlig at mor har funnet seg ny kjæreste og kjøpt hun sammen han, enn at samlivet med barnas far av en eller annen grunn ble så vanskelig at hun måtte kjøpe nytt hus.

Dette har intet direkte med det økonomiske oppgjøret å gjøre, men det er relevant med tanke på hvor TS bør kunne bosette seg. Når hun ikke lenger fant å kunne leve med TS, bør hun slippe belastningen ved å ha ham gående i nabolaget sitt (selv om han neppe vil få noe rettslig pålegg om å flytte vekk fra området med mindre det har vært overgrep eller vold med som årsak til bruddet).

Hallo i luka... Du ekstrapolerer helt vilt her. Din tolkning av situasjonen virker til å gå fullstendig på tvers av alle andres tolkning, og virker som fri fantasi i forhold til hvordan TS antyder situasjonen er.

[Gjest Gjest]

Advokatmat og mekling med uavhengig tredjepart tilstede.

[zuperduper]

Retten er på lovens side som du sier, men lovene er konstruert i hovedsak av menn, og de favoriserer derfor systematisk mennene. Slik vil det dessverre alltid være i et patriarkat.

Dette er selvfølgelig ikke riktig.

Det er klart at hun av hensyn til barna ville kjøpe bolig i samme skolekrets slik at barna ikke risikerte å måtte skifte skole og venner. Utgangspunktet var at begge måtte skaffe seg et sted å bo, og foreløpig er det bare hun som har klart dette. Det er derfor rimelig at det er han som må flytte unna henne og ikke omvendt.

Det er ikke "bare" hun som har klart det! Far bor igjen i deres felles hus - han ER der allerede. Mange har også påpekt at far etter loven har full anledning til å overta dette. Dette må da helt klart være til barnas beste; både at barna får bo halve tiden i det huset de er vokst opp i - og det faktum at dette huset allerede ER i nærmiljøet/skolekretsen.

Det at de åpenbart burde bo hos moren i dette tilfellet, var ikke begrunnet med foreldrenes mangel på likeverd som foreldre. Det er en følge av at det er moren som bor i samme området som barna bodde tidligere. Så lenge faren bør flytte et stykke unna for ikke å forpeste morens tilværelse, er det rimelig at barna bor hos henne.

Ref. hva jeg skrev i avsnittet over. Far bor også der .

[Gjest Gjest]

Det er ikke "bare" hun som har klart det! Far bor igjen i deres felles hus - han ER der allerede. Mange har også påpekt at far etter loven har full anledning til å overta dette. Dette må da helt klart være til barnas beste; både at barna får bo halve tiden i det huset de er vokst opp i - og det faktum at dette huset allerede ER i nærmiljøet/skolekretsen.

Faren bor kun midlertidig i huset, og for ikke å være en vedvarende plage for sin ekskone som han endog påstår at han fortsatt elsker, bør han sørge for å bosette seg i tilstrekkelig avstand fra henne, etter som dette har vært hennes klare ønske. Avstanden trenger likevel ikke være så stor at regelmessig samvær med barna blir umuliggjort.

Det at du opplever loven som kjønnsnøytral, er kun fordi du er tilvendt at lovene er slik de er. Stortinget som vedtar lovene, har alltid hatt et stort (om enn litt avtagende) flertall av menn. Lovene er derfor utformet fra mannens ståsted, og mennenes premisser blir dominerende - dette gjennomsyrer hele lovverket. Hadde vi fått et tilsvarende kvinnelig flertall gjennom noen perioder, ville lovverket måtte gjennomgå omfattende revisjoner for å rette opp dette.

[Stor&Sterk]

1. Syns du skal benytte deg av forkjøpsretten.

2. Hvorfor skal du betale 100000 til megler når du kjøper ut din eks kone ? (kanskje det er noe jeg ikke skjønner ?)

3. Kona vil ikke du skal bo i nærheten, derfor vil hun ikke at du skal kjøpe henne ut. Som du skriver - hun vil ikke ha minner om dere.... Bo der du vil, samlivet deres er avsluttet, hun har lite hun kan si på det.

4. Men virker som om du ønsker det aller beste for ungene og vil at de skal bo i nærområdet som de er vant til. Det virker som om hun ikke vil ha deg i nærheten.

5. Syns ikke du er urimelig i det hele tatt. Du har fått en kone som er på krigsstien for å få det akkurat slik som hun vil. Mann deg opp, få deg en advokat og la komunikasjonen gå gjennom advokaten, så er din jobb å være hyggelig og grei når du må. Ikke la henne utnytte deg for å få det som hun vil med unger og hussalg.

Stå på og fortell oss hvordan det går !

[Gjest kjerringa]

Faren bor kun midlertidig i huset, og for ikke å være en vedvarende plage for sin ekskone som han endog påstår at han fortsatt elsker, bør han sørge for å bosette seg i tilstrekkelig avstand fra henne, etter som dette har vært hennes klare ønske. Avstanden trenger likevel ikke være så stor at regelmessig samvær med barna blir umuliggjort.

Det at du opplever loven som kjønnsnøytral, er kun fordi du er tilvendt at lovene er slik de er. Stortinget som vedtar lovene, har alltid hatt et stort (om enn litt avtagende) flertall av menn. Lovene er derfor utformet fra mannens ståsted, og mennenes premisser blir dominerende - dette gjennomsyrer hele lovverket. Hadde vi fått et tilsvarende kvinnelig flertall gjennom noen perioder, ville lovverket måtte gjennomgå omfattende revisjoner for å rette opp dette.

Jeg kjenner at du provoserer meg. Du er klar over at hvis far hadde flyttet ut og kjøpt seg et nytt hus så hadde faktisk også mor hatt den samme retten etter loven til å få forkjøpsrett på huset. Hvordan du får det til å bli mannsdominans er meg en gåte.

Det er også en gåte for meg hvordan du klarer å få til at TS fordi han er mann må være trollet i denne saken, men ut fra det jeg leser så aner jeg en mannsfiendlighet i dine innlegg. Det er synd hvis du har opplevd negative ting i forhold til menn, men vi må passe oss for å lese våre erfaringer inn i andres innlegg - der bør vi forholde oss til å lese det som står der og ikke det vi ønsker eller tror står der. Så lenge vi ikke kjenner verken han eller henne så er det kanskje greit å forholde seg til det skrevne ord - og i følge loven så er han ikke urimelig i sine krav.

[allover]

Virker det ikke å snakke med henne?

Minne henne på at de trenger en Far i aller høyeste grad like mye som en Mor?

At du elsker dem like høyt som hun elsker dem.

At de elsker deg like høyt som de elsker henne.

Jeg har selv vært igjennom skilmisse..

Det er innmari mye og skikkelige vonde følelser man skal jobbe seg igjennom i en slik prosess. Det tar tid.

Det er det eneste som er sikkert.

For meg var det også slik at Far var mye borte (egeninteresser!) og i virkelig frustrerte øyeblikk stilte jeg meg selv spm; "hvorfor skal "han" som "aldri har vært her hjemme" nå plutselig ha barna like mye som meg?"

Men, svaret ga seg jo selv.

Han elsket de like mye.

DE elsket han like mye.

It takes two to Tango.

Vi må være to for å lage disse barna.. og den ene av oss er ikke mer overflødig enn den andre - selv om kjærligehten mellom de voksne velges bort.

Mine barn elsker pappan sin.. Og når jeg ser gleden i øyenene når de sier "i morgen skal vi til pappa..!!" etterfulgt av "Åhh...da blir det en uke til vi ser deg mamma.. " (etterfulgt av noe som at "jada, men det går fint..) kunne jeg ikke gjort ting anderledes hva gjelder omsorgsfordeling.

Jeg kunne ikke nektet mine barn like mye samvær med sin Pappa. Verdens helt.. som de skulle hatt med meg.

Hvordan kunne jeg gjort det?

Barna Dine trenger Deg.

Du må ikke gi deg.

Stå på

[Gjest Gjest]

Har mor lov til å ta barna med fra felles hjem??

Far må skrive under på flyttemelding om mor skal ha lov til å flytte barna til ny adresse tror jeg.

[Gjest Gjest]

...

Det at du opplever loven som kjønnsnøytral, er kun fordi du er tilvendt at lovene er slik de er. Stortinget som vedtar lovene, har alltid hatt et stort (om enn litt avtagende) flertall av menn. Lovene er derfor utformet fra mannens ståsted, og mennenes premisser blir dominerende - dette gjennomsyrer hele lovverket. Hadde vi fått et tilsvarende kvinnelig flertall gjennom noen perioder, ville lovverket måtte gjennomgå omfattende revisjoner for å rette opp dette.

Merkelig påstand.

Det var faktisk en mann (til og med fra Høyre) som kom med forslag om at alle styreverv i statlige bedrifter og organisasjoner som politiske partier, etc skulle best av minimum 40% kvinner.

Mulig du mener dette taler til mennenes forsdel, men de fleste andre enn deg ser på dette som en styrking av kvinners rettigheter. På toppen av det er det en mann som står bak forslaget.

[Gjest Gjest]

Merkelig påstand.

Det var faktisk en mann (til og med fra Høyre) som kom med forslag om at alle styreverv i statlige bedrifter og organisasjoner som politiske partier, etc skulle best av minimum 40% kvinner.

Mulig du mener dette taler til mennenes forsdel, men de fleste andre enn deg ser på dette som en styrking av kvinners rettigheter. På toppen av det er det en mann som står bak forslaget.

Aldri en regel uten unntak. Denne loven styrket kvinners rettigheter en smule, likevel er loven langt fra god. For det første burde 50% kvinnedeltagelse i alle styrer være en selvfølge. Viktigere er det likevel at kvinnene som går inni styrer, får like stor makt som mennene i styrene. I dag er de aller fleste styreformenn og de fleste med andre styreverv som gir dem makt, menn, og dette er med og opprettholder skjevfordelingen når det gjelder makt, selv om antallet kvinner i styrene har kommet seg noe. Her må regelverket skjerpes!!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil bare si en ting ts. Ikke gi deg på dette. Er selv gift med en mann som har barn fra tidligere. Da han stod oppi et samlivsbrudd, gikk han fra huset for å ikke skape for mye bråk. Det angrer han selvfølgelig på i ettertid. I en skilsmissesak blir folk ofte urimelige, og det er nettopp det din kone er nå. Hun har ingen rett til å be deg om å flytte dersom du har råd til å bo der. Og når det gjelder fordeling av barna, så har selvfølgelig du like rett til å ha dem lke mye som henne

[kaprifolen]

Jeg lurer på hvorfor fars arbeidsinnsats for å forsørge familien ikke teller like mye som mors huslige innsats. Hvis far ikke jobbet fullt, kunne ikke mor vært hjemme, og det er jo tydelig det hun mener var best for barna.

Kampen mot kvinneundertrykkelse har blitt en kamp FOR mannsundertrykkelse. Kvinnegruppa Ottar taler ikke for meg, for å si det mildt!

Mor har tatt et valg, far forholder seg til loven, og nå må mor akseptere det. Hvis hun hadde vært "lurere" med tanke på egeninteresse, hadde hun ikke kjøpt nytt, men tatt en kamp om hvem som fikk sitte med huset.

Mor er i dette tilfellet et eksemplar som gir oss kvinner dårlig rykte i slike tilfeller.

TS: Du har loven på din side, og dine hensikter virker mer redelige enn mors. Nå må du dessverre infinne deg med at du ikke lenger er omsorgsperson for din frue, men for deg selv og barna. La evt en advokat ta saken om det blir vanskelig for deg å omgås mor i en økonomisk konflikt. Skjønner godt at det må være tøft å høre på sutringen hennes når du fortsatt er glad i henne.

[Gjest Gjest]

Og 40/60 deling betyr selvsagt at mor får mer i barnebidrag.

Etter hva som står her er ikke TS urimelig, men mor vet hva "hun har krav på" og utnytter det til det fulle.

Ja, det finnes minst tre sider av en sak, men her får altså barna to hjem, og mor forlanger at de ikke en gang skal få beholde det hjemmet de har vokst oppi - fordi hun er sur på far.

Men - ikke den første urimelige forelderen det...

TS - etter det du skriver er du langt fra urimelig. benytt deg av lovverket - og en nøytral tredjepart så blåser dette over og alt løser seg til det beste. Forhåpentligvis for barnas skyld, om ikke annet.

[Gjest anonym]

Ikke gi deg på salg av hus.....husk at alle avtaler du signerer nå er bindende. Du og din kone ser ikke situasjonen klart nå og avklaring om hvor dere vil bo frem i tid kan man først se perspektivet av etter lengre tid. det er fint for ungene å ha begge foreldre i nærheten uavhengig av fordelingsbrøk, samvær.

Hilsen ei som kjøpte bolig rett ved ex en og lot ham beholde:)