Skilsmissepappa: fordeling av barn, salg av hus

[Gjest Gjest]

Syns det er vanskelig å si om ts er urimelig eller ikke.

Vi hører hans versjon av historien. Den kan være sann, men det er likefullt hans versjon.

Alle er enige i at det er såååå bra med 50/50 for barna og at foreldrene bor i samme nærmiljø. Det er ikke riktig i alle tilfeller. 50/50 er ingen idealløsning, det er ikke det som passer best for alle barn og det krever MYE av foreldrene i fht. samarbeid. Hva vet vi om hvordan ts egentlig er å samarbeide med? Hvordan kan alle her inne sitte og si at det er hun som er urimelig?

Jeg har dessverre sett en del saker hvor den holdningen "jamen, de må jo samarbeide, det beste for barna er mye kontakt blabla" og hvor det er det motsatte er tilfelle. Hvorfor? jo fordi den ene (i min erfaring ofte far) i praksis terroriserer mor. Han skal ha full frihet til å komme og gå når det passer, og overlater støtt og stadig ungene til henne i "sin" tid. Han krever fleksibilitet av henne, men gir ingenting tilbake. Han overlater - som før bruddet - alt det praktisk/administrative i fht. klær/skole/bhg til mor.

Det er ikke sikkert ts er sånn, eller vil bli sånn. Men det er ingen grunn til å nærmest helgenforklare han, slik nesten samtlige, i sin streben etter politisk korrekthet, gjør i denne tråden.

En ting jeg uansett gir ts kred for - og det er å skrive et saklig innlegg, hvor han (imotsetning til andre fedre på dette forumet) ikke i utgangspunktet demoniserer mor.

[Gjest gjestdeluxe]

Min kone og meg har vært gift i 11 år, har to barn på 4 og 9, og har bestemt oss (hun har bestemt?) for å skille lag.

Spørsmålet er; Hva gjør jeg? Reduserer meg selv som pappa og gir etter? Eller står på min rett, krever 50/50, og håper at fremtiden skal roe gemyttene ossimellom?

Svaret er:

Du reduserer deg absolutt ikke som pappa og du gir ikke etter. Stå på din rett hele veien , gi ikke etter en milimeter og ikke la din ex manipulere deg ved å spille på samvittigheten din eller komme med trusler i forhold til hus og barn.

Vær 100% pappa, stå på kravene og kjøpe henne ut av huset.

[Gjest en annen eks]

Helgenforklare? Hvordan får du det til at de som støtter far helgenforklarer han?

Jeg er enig i at begge foreldre skal stå likt ved fordeling av samvær, det er ikke noe som tilsier at en mor må få mer samvær enn far - fedre er like glad i sine barn de også. I mange tilfeller går det sånn til at far ofte blir den som jobber fullt og litt til og mor er den som arbeider redusert - en dag kommer vi kanskje dit hen at det også blir like vanlig den motsatte veien.

Mor har i dette tilfellet allerede kjøpt seg et nytt hus, og jeg kan ikke forstå at det skal spille noen rolle for henne om huset blir kjøpt av noen fremmede eller om eksmannen kjøper henne ut til markedspris. Huset var felles og som noen allerede har poengtert - loven sier at han har rett til å kjøpe henne ut. Det eneste jeg kan tenke meg er at hun helst ikke vil at han skal fortsette å bo i nærmiljøet.

Årsaken til ekteskapsbruddet kan være så mangt, men jeg syns ikke at de voksnes bitterhet skal gå utover barna - og det er barnas beste man må ha i bildet her, så får heller de voksne svelge noen kameler.

[Gjest gjestdeluxe]

Hvorfor skal en pappa gå med på dette? Hvorfor kan ikke likegodt en mamma gå med på å ha barna mindre (hvis det var det som var tema)? En mor har ikke mer rett på mer samvær barna enn det en far har. Selv om en mor vil ha de mer, betyr ikke det at en far skal gi avkall på sin rett for å unngå uenigheter.

Helt enig, det er ingen automatikk i at moren skal ha barna mest. Det kan like så godt være TS som har barna 60% og moren 40%. Eller 50/50.

TS bør ikke akseptere mindre enn det. Hvorfor skulle han?

[Gjest Chickpea]

Syns det er vanskelig å si om ts er urimelig eller ikke.

Vi hører hans versjon av historien. Den kan være sann, men det er likefullt hans versjon.

Alle er enige i at det er såååå bra med 50/50 for barna og at foreldrene bor i samme nærmiljø. Det er ikke riktig i alle tilfeller. 50/50 er ingen idealløsning, det er ikke det som passer best for alle barn og det krever MYE av foreldrene i fht. samarbeid. Hva vet vi om hvordan ts egentlig er å samarbeide med? Hvordan kan alle her inne sitte og si at det er hun som er urimelig?

Jeg har dessverre sett en del saker hvor den holdningen "jamen, de må jo samarbeide, det beste for barna er mye kontakt blabla" og hvor det er det motsatte er tilfelle. Hvorfor? jo fordi den ene (i min erfaring ofte far) i praksis terroriserer mor. Han skal ha full frihet til å komme og gå når det passer, og overlater støtt og stadig ungene til henne i "sin" tid. Han krever fleksibilitet av henne, men gir ingenting tilbake. Han overlater - som før bruddet - alt det praktisk/administrative i fht. klær/skole/bhg til mor.

Det er ikke sikkert ts er sånn, eller vil bli sånn. Men det er ingen grunn til å nærmest helgenforklare han, slik nesten samtlige, i sin streben etter politisk korrekthet, gjør i denne tråden.

En ting jeg uansett gir ts kred for - og det er å skrive et saklig innlegg, hvor han (imotsetning til andre fedre på dette forumet) ikke i utgangspunktet demoniserer mor.

Fordi hun -hvis hun får viljen sin- legger opp til at far må flytte fra barnas nærmiljø og det går ikke bare utover far, men også barna.

Fordi mens TS vil samarbeide og dele på omsorgen, så setter hun seg selv foran TS som omsorgsperson og vil ikke akseptere ham som en likestillt forelder.

[Gjest Vilma]

Hvorfor skal en pappa gå med på dette? Hvorfor kan ikke likegodt en mamma gå med på å ha barna mindre (hvis det var det som var tema)? En mor har ikke mer rett på mer samvær barna enn det en far har. Selv om en mor vil ha de mer, betyr ikke det at en far skal gi avkall på sin rett for å unngå uenigheter.

Nei, det er ingen som sier at man må unngå uenigheter. Man kan krangle akkurat så mye som man lyster, og så få man jo se hvor mye man får ut av det. Andre derimot kan jo ønske å være litt smidige for å se om man kanskje kan finne en løsning alle kan leve med. Man skal jo tross alt samarbeide om ungene i mange år etter skilsmissen.

[zuperduper]

Nei, det er ingen som sier at man må unngå uenigheter. Man kan krangle akkurat så mye som man lyster, og så få man jo se hvor mye man får ut av det. Andre derimot kan jo ønske å være litt smidige for å se om man kanskje kan finne en løsning alle kan leve med. Man skal jo tross alt samarbeide om ungene i mange år etter skilsmissen.

Joda, ser den. Men den løsningen som ble skissert (å gi etter for å unngå problemer), "premierer" den parten av foreldrene som oppfører seg dårligst og mest urimelig (svarer nå på generell basis). Det er ikke greit, synes jeg.

[Gjest en annen eks]

Joda, ser den. Men den løsningen som ble skissert (å gi etter for å unngå problemer), "premierer" den parten av foreldrene som oppfører seg dårligst og mest urimelig (svarer nå på generell basis). Det er ikke greit, synes jeg.

Enig med deg i det.

[Dama]

Vil først bare si at jeg føler med deg...og din kone. Det er tøffe tak å gå gjennom en skilsmisse. Been there, done that.

Når det er sagt, så er det med samlivsbrudd som med andre saker: ting kan ses fra minst to sider. Når jeg leser det du har skrevet, så mener jeg at du på ingen måte er urimelig. På meg virker det som om du har barnas beste for øye og håper å ende opp med en løsning som er god for barna og til å leve med for både deg og din kone.

Likevel holder jeg det ikke for usannsynlig at dersom det var din kone som hadde skrevet innlegget og presentert saken fra sin side, så hadde nok både jeg og andre her synest at heller ikke hun er urimelig. Hvis det hadde vært slik at dere to hadde lik virkelighetsoppfatning og var enige i ett og alt så hadde det vel ikke endt med skilsmisse. Det at dere nå skiller lag sier noe om dere som par og lite om dere som enkeltindivider.

Diskusjonene som oppstår i forbindelse med et samlivsbrudd er utmattende og kan sette spor i dere begge og ikke minst barna, for lang tid fremover. Jeg foreslår at dere lar diskusjonene gå gjennom en tredjepart. Lov og forskrift regulerer det meste av stridsemnene, så alle bør ha noe å tjene på det. Med hensyn til boligen kan advokater være en god tredjepart. Når det gjelder barnefordelingen hadde jeg ikke villet innvolvere advokater. Det kan fort bli stygt og føre til at dere alle, først og fremst barna, ender opp som tapere. Her er familievernkontoret absolutt å anbefale. De tar ikke side i saken, men har barnas beste for øye.

Vil ønske deg, henne og først og fremst barna lykke til i og etter prosessen dere er midt oppi :-)

[Gjest AnonymBruker]

Syns det er vanskelig å si om ts er urimelig eller ikke.

Vi hører hans versjon av historien. Den kan være sann, men det er likefullt hans versjon.

Alle er enige i at det er såååå bra med 50/50 for barna og at foreldrene bor i samme nærmiljø. Det er ikke riktig i alle tilfeller. 50/50 er ingen idealløsning, det er ikke det som passer best for alle barn og det krever MYE av foreldrene i fht. samarbeid. Hva vet vi om hvordan ts egentlig er å samarbeide med? Hvordan kan alle her inne sitte og si at det er hun som er urimelig?

Du gjør en generaltabbe når du først sier at andre tar feil og deretter fortelle hav som er riktig. For du har nemling ingen enerett på hva som er riktig og galt.

Ja, det er riktig at de aller fleste er enig om at 50/50 er sååå bra. Vi som har praktisert det mener faktisk at det er det. Men vi ser også at det ikke passer alle. Frem til 1 juli er det imidlertid sånn at barn må frqadømmes retten til 50/50. Dette har vært og er et vesentlig overgrep mot barn. Fra 1.juli kan i det minste barn som ønsker 50/50 få tildelt en slik rett selv om en av foreldrene forsøker å tiltvinge seg den daglige omsorgen alene.

De fleste av oss tar utgangspunkt i det innlegget sier, enten det er mor eller far som siere det og uavhengig om vi er enig eller uenig. Det gjør ikke du. Derimot insinuerer du at det som fremkommer er løgn. Kvilke egenskaper skal vi egentlig tro du har om du er utenforstående men likevel tror at sannheten er en annen enn det du ønsker bare fordi du er uenig i 50/50 omsorg ?

Jeg har dessverre sett en del saker hvor den holdningen "jamen, de må jo samarbeide, det beste for barna er mye kontakt blabla" og hvor det er det motsatte er tilfelle. Hvorfor? jo fordi den ene (i min erfaring ofte far) i praksis terroriserer mor. Han skal ha full frihet til å komme og gå når det passer, og overlater støtt og stadig ungene til henne i "sin" tid. Han krever fleksibilitet av henne, men gir ingenting tilbake. Han overlater - som før bruddet - alt det praktisk/administrative i fht. klær/skole/bhg til mor.

Igjen så dømmer du far som løgneren, sansynligvis uten å vite noe annet om saken enn det vi allerede vet. Betyr det at vi skal dømme alle tråder dithen at det er løgner som kommer fra TS, eller er det bare menn som er trådstartere som skal dømmes som løgner ?

Det er ikke sikkert ts er sånn, eller vil bli sånn. Men det er ingen grunn til å nærmest helgenforklare han, slik nesten samtlige, i sin streben etter politisk korrekthet, gjør i denne tråden.

En ting jeg uansett gir ts kred for - og det er å skrive et saklig innlegg, hvor han (imotsetning til andre fedre på dette forumet) ikke i utgangspunktet demoniserer mor.

Så det du sier er at "det ikke er sikkert at far er en løgner" ? Er ikke dette en insinuasjon som demoniserer far eller fedre ? Du dømmer jo de fleste fedre som løgnere, i det monste sier du at TS ikke er troverdig selv om han er sakelig.

En far.

[Gjest Gjest]

Fordi hun -hvis hun får viljen sin- legger opp til at far må flytte fra barnas nærmiljø og det går ikke bare utover far, men også barna.

Fordi mens TS vil samarbeide og dele på omsorgen, så setter hun seg selv foran TS som omsorgsperson og vil ikke akseptere ham som en likestillt forelder.

Og det går ikke utover barna når mor har de vondt pga far bor like ved med sidespranget sitt? Nei vet du hva! Barna ser at mor har det vondt, og da blir de usikre og får det vanskelig også.

Det er en kjent sak at når mor har det godt, har barna det godt. Ikke glem det! Det er med god grunn at en mener det, for barna kommer til å oppleve konflikt, deprimert og psykisk svekket mor osv. Mor blir også økonomisk skadeildene, far sier jo faktisk rett ut at han har tvunget henne ned i stilling og gå hjemme med barna. Dette går utover barna!

Er det så viktig at en må tvinge mor ned i skyggenes dal bare fordi en skal holde på det som enkelte mener er prinsipielt viktig? Nei, sier i alle fall jeg. Det er ikke nødvendig å ødelegge for både far, mor og barn bare fordi far ønsker å beholde eiendom og status.

[Gjest Prøvekandidat]

Og det går ikke utover barna når mor har de vondt pga far bor like ved med sidespranget sitt? Nei vet du hva! Barna ser at mor har det vondt, og da blir de usikre og får det vanskelig også.

Det er en kjent sak at når mor har det godt, har barna det godt. Ikke glem det! Det er med god grunn at en mener det, for barna kommer til å oppleve konflikt, deprimert og psykisk svekket mor osv. Mor blir også økonomisk skadeildene, far sier jo faktisk rett ut at han har tvunget henne ned i stilling og gå hjemme med barna. Dette går utover barna!

Er det så viktig at en må tvinge mor ned i skyggenes dal bare fordi en skal holde på det som enkelte mener er prinsipielt viktig? Nei, sier i alle fall jeg. Det er ikke nødvendig å ødelegge for både far, mor og barn bare fordi far ønsker å beholde eiendom og status.

Her forutsetter du, uten at TS har opplyst om det og uten å kjenne noen av partene - at TS har vært utro. De har blitt enige om å skille lag, men at det likevel er et "sjokk" for dem. Det far sier i denne tråden er at han ønsker å overta huset av hensyn til barna.

Far sier ikke rett ut at han har tvinget henne til å jobbe redusert, han sier: Jeg har jobbet fullt hele tiden og derav har hun hatt mulighet til å jobbe redusert stilling mens barna var små. Mor har allerede kjøpt seg et nytt hus, og far ønsker å kjøpe det huset de eide felles - hvordan skaper det økonomiske problemer for mor?

[Gjest Gjest]

Her forutsetter du, uten at TS har opplyst om det og uten å kjenne noen av partene - at TS har vært utro. De har blitt enige om å skille lag, men at det likevel er et "sjokk" for dem. Det far sier i denne tråden er at han ønsker å overta huset av hensyn til barna.

Far sier ikke rett ut at han har tvinget henne til å jobbe redusert, han sier: Jeg har jobbet fullt hele tiden og derav har hun hatt mulighet til å jobbe redusert stilling mens barna var små. Mor har allerede kjøpt seg et nytt hus, og far ønsker å kjøpe det huset de eide felles - hvordan skaper det økonomiske problemer for mor?

Hvordan tror du mor skal få betalt ned det nye huset når far presser prisen godt under markedspris for det huset de hadde? Hvordan tror du mor tenkte å finansiere huset uten bidrag fra far? Alvorlig talt, en må faktisk tenke på barna opp i dette, og barna bor hos mor!

[Gjest Prøvekandidat]

Hvordan tror du mor skal få betalt ned det nye huset når far presser prisen godt under markedspris for det huset de hadde? Hvordan tror du mor tenkte å finansiere huset uten bidrag fra far? Alvorlig talt, en må faktisk tenke på barna opp i dette, og barna bor hos mor!

Dette er det TS sier:

vi har fått en takst på 3,3 og 3,7 mill. Jeg har foreslått å kjøpe huset til 3,4 (middeltakst 3,5 minus utgifter til megler på 100'). Forslaget med middeltakst har jeg fått av advokat og også fra megleren som ga den høyeste verdivurderingen. Hun mener bestemt at vi får mer for huset, og vil i tillegg ikke at jeg skal sitte på det. Huset kan selvsagt gå over takst, men det kan også gå under. Det blir et sjansespill, men utgiftene til megler kommer uansett. Jeg har bevisst ikke hentet inn egen megler for å ikke bli beskylt for å forsøke å dra ned verdivurderingen. Hun kommer ikke med noen motspill økonomisk, hun vil bare at det skal ut på fritt marked slik at jeg ikke kan få sitte på det.

Å kjøpe et hus man ikke er sikker på om man har råd til er dumt, uansett hvem som gjør det og i hvilken situasjon man gjør det.

Man tenker også på barna ved å la barna ha normal kontakt med sin far, gjerne i nærmiljøet de er vant til. I min verden er mor og far like mye verdt når det kommer til fordeling av samvær etter en skilsmisse, unntak er der hvor mor eller far har misbrukt sin rolle som forelder. Barn er mest tjent med at de voksne klarer å holde hodet kaldt og handle til barnas beste, og mors beste trenger ikke bestandig være barnas beste. I denne saken vet vi ingenting om hvorfor det ble skilsmisse, og det er så klart noe vi kan spekulere vilt i eller vi kan la være og heller svare på de problemstillinger som TS kommer med.

Ut fra det TS opplyser i sitt startinnlegg så vil jeg ikke anse at han er urimelig i sitt krav.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Og det går ikke utover barna når mor har de vondt pga far bor like ved med sidespranget sitt? Nei vet du hva! Barna ser at mor har det vondt, og da blir de usikre og får det vanskelig også.

I så fall burde mor ha tenkt seg om en gang til før hun kjøpte hus i dette nærområdet for hun har ikke rett å kreve at far ikke får kjøpe en andel av huset. Dessverre bor de i et område der det ikke så ofte kommer hus ut for salg.

For meg er det totalt uvesentlig om det er far eller mor som er urimelig: For meg er det den som krever at den andre part skal bøye seg for et ønske som er lovstridig som er urimelig. I dette tilfellet er det mor.

Jeg er også i utgangspunktet for at barna bør få se sine foreldre like mye. Ved skilsmisse er det 50/50 ordning som gir denne muligheten. Når den ene forelderen har valgt å arbeide fullt mens den andre har valgt deltid fordi de anså denne løsningen som den som ga barna en god oppvekst blir det feil av den som arbeider deltid å bruke mot den som arbeider heltid at denne ikke er interessert i ungene sine fordi en jobber for mye. Dette blir som alle de mødrene som bruker sine amme egenskaper som våpen mot fedre som ønsker å ta mer av permisjonen. Fedre er ikke dårligere skikket til å være foreldre fordi om de ikke ammer eller fordi familien velger å la den med høyest inntekt arbeide fulltid for å forsørge dem.

I dette tilfellet har mor kjøpt det huset som ble ledig og nå skal hun sabotere fars mulighet til regelmessig høyt samvær med sine barn ved å la han flytte langt vekk. Jeg bare hører i det fjerne 2. verset av denne nidvisen: du det blir for mye styr for barna med så mye samvær med deg siden du ikke en gang bor i skolekretsen deres. Tror du får klare deg med annenhver helg.

Ikke gi deg trådstarter! Bruk advokat og skifterett når det gjelder boligen, du HAR krav på å få kjøpe hennes andel uten at den legges ut på det åpne marked. Siden hun allerede har meldt seg ut av budrunden (ved eget kjøp av nytt hus) er det kun pris dere bør diskutere. Hennes føleri har ingenting i den prisdiskusjonen å gjøre.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg gjennomgår noe ganske likt dette nå om dagen, så jeg ser TS sin situasjon i lys av min situasjon, og vil bemerke to ting:

1) TS sier at skilsmissen kom som et sjokk etc, og senere at han elsker barnas mor. Her må TS se sannheten i øynene og komme videre. Både i hans øvrige beskrivelser og utifra hennes handlinger er det åpenbart at hun ikke har tilsvarende varme følelser for han, og så lenge han sitter med sine følelser så vil han ikke kunne forsvare sine interresser. Og det er viktig her, han må faktisk ta balletak på seg selv og forsvare sine interresser.

2) Dette er et klassisk eksempel på at mor bruker barna som alibi for økonomiske interresser. Ved å redusere fars samværsgrad øker hun bidraget han må betale henne. I tillegg også fordeler som skatteklasse 2. Det økonomiske aspektet er jo helt åpenbart når man hører hvordan hun skal maksimere gevinsten fra hussalg. Klart hun vil ha sin rettmessige del, men å bruke vikarierende motiver som at hun gjør er langt fra greit.

Og, som andre har påpekt, far har retten på sin side til å overta huset.

TS, jeg anbefaler at du hyrer en advokat med erfaring fra slike saker. Om du melder deg inn i Foreldreforeningen 2 Foreldre (www.f2f.no) får du 30% rabatt hos advokater tilknyttet dem. Medlemskontingenten sparer du inn på første time.

[Gjest Gjest]

Hvordan tror du mor skal få betalt ned det nye huset når far presser prisen godt under markedspris for det huset de hadde? Hvordan tror du mor tenkte å finansiere huset uten bidrag fra far? Alvorlig talt, en må faktisk tenke på barna opp i dette, og barna bor hos mor!

Dette er tullprat og jeg synes ikke du skal fortsette med denne typen argumentasjon ettersom det bare er med på å sette mødre i et dårlig lys. Slik påstander som dette skaper et inntrykk av at mødre er grådige og bare tenker på penger.

Far har, som også andre har påpekt, valgt å tilby en "middeltakst". Jeg kan støtte deg i at han bør betale 50% av taksten og dermed betale 50.000 ekstra. Problemet er at en mekler naturligvis også skal ha penger. Dermed vil mor kansje TAPE penger på å kreve huset solgt selv om det selges opp mot høyeste takst. Men du setter ingen spørsmål ved hvordan barnas mor med redusert arbeidstid har råd til å kjøpe et hus til kansje 3 mill i det området de bor. Ditt ønske om å sponse moren ytterligere når hun har så god råd har jeg ingen forståelse for.

TS og barnas mor er midt i en opprivende skilsmisse, og de problemene de nå opplever er ant veldig vanlig. Kansje det av den grunn skulle vært lagt mer føringer for å kunne endre avtaler som blir inngått de første 2-3 årene. Ingentig tyder på at folk flest (jeg tar da ikke utgangspunkt i saken som vi diskuterer i denne spesifikke tråden) klarer å se barnas beste eller være objektive på andre måter. Nå er det en situasjon full av konflikter og ingen klarer å overbevise meg om at dette er det beste miljøet for å forstå motstander (ektefelle/samboer eller andre involverte (barn). Men jeg kan for egen regning påstå at dette synes å gjelde gjest som jeg svarer i dette innlegget og TS sin ex.

[Gjest Gjest]

For en sutrete fyr du er! Og vrir og vender på virkeligheten. Har ikke hørt maken til banalt syt på lenge! Jeg tror kona di har rett i at huset er mer verdt enn det du liker å tro, og vet du hva? Du som later til å tro at det ikke er så mye verdt, bør da være tjent med å la det gå på det åpne marked, så får du bare sørge for at det er du som byr høyest. Det er eneste rettferdige måte å gjøre dette på. Skjerp deg! Du er faen ikke lite frekk som prøver å lure fra henne flere hundre tusen på denne måten, hun har FULL RETT til å kreve salg på åpent marked, hun eier faktisk halvparten. For en DUST du er!

[Gjest Gjest]

Fordi hun -hvis hun får viljen sin- legger opp til at far må flytte fra barnas nærmiljø og det går ikke bare utover far, men også barna.

Fordi mens TS vil samarbeide og dele på omsorgen, så setter hun seg selv foran TS som omsorgsperson og vil ikke akseptere ham som en likestillt forelder.

Herregud, alt hun vil ha er en rettferdig pris på huset! Det andre fyren babler om får du ta med en klype salt, dette er virkelig bare EN side av saken...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Finner frem t-skje ...

For en sutrete fyr du er! Og vrir og vender på virkeligheten. Har ikke hørt maken til banalt syt på lenge! Jeg tror kona di har rett i at huset er mer verdt enn det du liker å tro, og vet du hva? Du som later til å tro at det ikke er så mye verdt, bør da være tjent med å la det gå på det åpne marked, så får du bare sørge for at det er du som byr høyest. Det er eneste rettferdige måte å gjøre dette på. Skjerp deg! Du er faen ikke lite frekk som prøver å lure fra henne flere hundre tusen på denne måten, hun har FULL RETT til å kreve salg på åpent marked, hun eier faktisk halvparten. For en DUST du er!

NEI hun er IKKE I SIN FULLE RETT til å kreve huset solgt på det åpne marked så lenge han ønsker å kjøpe det.

http://www.lovdata.no/all/tl-19910704-047-008.html

§ 36. Overdragelse av sameieandel i felles eiendeler.

Når eiendeler som omfattes av § 32 eller § 33 er sameie mellom ektefellene, gjelder reglene i dette kapitlet tilsvarende for en ektefelles andel i sameiet.

Overdrar en ektefelle sin sameieandel i eiendeler som har tjent til felles personlig bruk, har den andre ektefellen rett til å løse inn andelen etter skiftetakst. Det samme gjelder når en ektefelle har krevd sameiet oppløst. Krav om innløsning må settes fram uten ugrunnet opphold og senest innen seks uker etter at ektefellen har fått slik melding som fastsatt i sameieloven § 11 fjerde ledd første punktum. Innen samme frist må skiftetakst være krevd. Når endelig takst foreligger, må ektefellen innen to uker tilby oppgjør på den måten som er bestemt i sameieloven § 11 fjerde ledd andre punktum.

Sameigeloven er sitert tidligere i denne diskusjonen, jeg gjentar gjerne:

Forkjøpsrett.

(...)

§ 11. Når part i sameige skiftar eigar, har medeigarane forkjøpsrett. Føresegnene i lov om løysingsrettar §§ 2, 8, 10 fyrste til tredje stykket, 11 fyrste, andre, tredje og femte stykket, 12 fyrste og andre stykket og 13 til 22 gjeld tilsvarande så langt dei høver.

Vil to eller fleire av medeigarane ha parten, skal kvar av dei få så mykje at partshøvet dei imellom vert det same som før.

Fyrste stykket gjeld ikkje part som ligg til fast eigedom og skiftar eigar saman med den.

Det hører også med til historien at fruen i denne saken ikke ønsker at han skal bo der - hun VIL IKKE at han skal få kjøpe det (av en stabel med føleri grunner, som egentlig bunner ut i at hun ikke ønsker at barna skal oppholde seg i et hus de har tilknyttet til, gjetter jeg). Dette har hun ingen rett til å kreve. Han har derimot all rett til å kreve å få kjøpe det, og om dette skal gjøres til høyeste eller laveste eller middels takst der middels takst er det som er vanlig er det som skal diskuteres. Hvis han går til retten med dette vil han vinne og få kjøpe det etter et prinsipp retten bestemmer - sannsynligvis middels takst.