Skilsmissepappa: fordeling av barn, salg av hus

[Gjest AnonymBruker]

Lover og regler er til for en grunn. De er spesielt viktige når det stormer som verst, og når en kanskje egentlig ønsker å foreta avgjørelser basert på (forhåpentligvis midlertidige) såre følelser, kanskje redsel, kanskje hevn.

Slike følelser trenger ikke være permanente om man ikke ønsker det. Avgjørelser som i verste fall fører til at barn fratas tilstrekkelig nærhet og samvær med den ene av sine primære omsorgspersoner kan imidlertid få konsekvenser som er vanskelig å gjøre om.

Sameigeloven er klar. Forskning som viser at barn har godt av nærhet til begge sine foreldre er også klar. Jeg vet imidlertid at man kan bli blindet av sorg, redsel og kanskje til og med hevnlyst når man står midt i en skillsmisse. Har vært der selv, og det var den tøffeste tiden i mitt liv. Vi kom gjennom det ved rett og slett å ta en time-out mens sinnet og de såre følelsene herjet som verst. Ikke sikkert det hjelper for alle, men det hjalp for oss. DERETTER var vi klar for å snakke sammen som fornuftige voksne, og ta de valgene som ville få langtrekkende konsekvenser for våre barn, og for vårt videre samarbeid.

Til den påståelige gjesten: Hvordan ville du ønsket at DINE foreldre skulle skille lag da du var barn? Ville du ønsket å måtte forholde deg til nytt miljø, reisevei og lite samvær med den ene av dine foreldre - i tillegg til den krisen en oppløsning av familien er?

[Gjest Gjest]

NEI hun er IKKE I SIN FULLE RETT til å kreve huset solgt på det åpne marked så lenge han ønsker å kjøpe det.

Igjen så er du påståelig i saker du ikke har greie på! Det foreligger ingen takst her! Det foreligger to meglervurderinger, men ts har satt seg imot å få takst på huset, fordi han er redd den skal bli høyere enn det han er villig til å gi for huset. Han vil nemlig ha det på billigsalg. Og det andre visvaset ditt er det bare å møte med: DU KJENNER BARE EN SIDE AV SAKEN! Hva er det som plager deg, siden du mener det er "urettferdig" at kona får halve verdien av huset? Hvorfor skal hun la seg avspise med mindre?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Igjen så er du påståelig i saker du ikke har greie på! Det foreligger ingen takst her! Det foreligger to meglervurderinger, men ts har satt seg imot å få takst på huset, fordi han er redd den skal bli høyere enn det han er villig til å gi for huset. Han vil nemlig ha det på billigsalg. Og det andre visvaset ditt er det bare å møte med: DU KJENNER BARE EN SIDE AV SAKEN! Hva er det som plager deg, siden du mener det er "urettferdig" at kona får halve verdien av huset? Hvorfor skal hun la seg avspise med mindre?

Hvor står det at TS har satt seg i mot å få takst på huset? Det TS har satt seg i mot er å legge huset ut for salg på det åpne marked. Han har FORESLÅTT en prisvurdering ut fra meglertakst og blir møtt med føleri fra fruen. Og med lovene i hånd kan han faktisk motsette seg salg på det åpne marked så lenge han kan betale den pris de blir enig om. Hvis de ikke greier å bli enige, kan han gå til retten og da vil retten fastsette en taktst som han kan få kjøpe ut fra. Det blir aldri slik at retten sier "nei siden mor ikke vil at du skal bo der kommer du ikke til å få kjøpe".

Nei jeg synes ikke at det er urettferdig at fruen får halve verdien på huset. Det jeg derimot synes er urettferdig, lovstridig og ufint er at fruens føleri skal få bestemme om far skal få bo i nærheten av sine barn eller ikke.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Og bare sånn at det er helt klart hva vi snakker om her:

(...) Min kone har allerede kjøpt nytt hus i nabolaget

TS (...) ønsker å kjøpe henne ut fra vårt felles hus. Hun ønsker overhodet ikke dette, og vil at huset skal legges ut på åpent marked. Jeg vet ikke om det er mest økonomisk eller psykologisk betinget. Hun har sagt at hun ønsker ikke noe felles minne om oss, og hun vil heller ikke at jeg skal komme bedre ut av det økonomisk enn henne. (...)

Hun har hentet inn to eiendomsmeklere, og vi har fått en takst på 3,3 og 3,7 mill. Jeg har foreslått å kjøpe huset til 3,4 (middeltakst 3,5 minus utgifter til megler på 100').

(...) Hun mener bestemt at vi får mer for huset, og vil i tillegg ikke at jeg skal sitte på det.

(...) Jeg har bevisst ikke hentet inn egen megler for å ikke bli beskylt for å forsøke å dra ned verdivurderingen. Hun kommer ikke med noen motspill økonomisk, hun vil bare at det skal ut på fritt marked slik at jeg ikke kan få sitte på det.

Problemet for min del kommer ved at det ikke er flere ledige hus i boligfeltet som jeg kan kjøpe. Dermed får ungene en annen skolevei og nye venner den tiden de er med meg, noe jeg ikke ønsker for deres skyld.(...)

Jeg har derfor sagt til min kone at jeg ikke er villig til å kaste bort penger på megler, samt ta sjansen på at barna mister hjemmet sitt. Jeg vil da heller gå for tvangssalg, noe som desverre er en dårlige løsning for oss begge.

Dette er utklipp fra startinnlegget i avsnittet som omhandler salg av hus. Det er greit å forholde seg til fakta og ikke blande inn ting som ikke er blitt sagt.

Meglertakster er vel svært mye billigere (gratis?) enn en full taksering. Hvis dette går til skifteretten (dette er det jeg vil anbefale trådstarter) så vil retten kreve en takst, men det fruen bør være oppmerksom på er at resultatet blir at han får kjøpe det hvis han har råd til den taksten retten kommer frem til. Alle kostnader dersom han vinner vil måtte bæres av henne dersom hun taper.

[Gjest chickpea]

Herregud, alt hun vil ha er en rettferdig pris på huset! Det andre fyren babler om får du ta med en klype salt, dette er virkelig bare EN side av saken...

Du får lese innleggene før du svarer. TS sin eks har da vitterlig SELV kalt inn 2 takstmenn og det er utifra deres takstvurdering som prisen er blitt anslått (av både advokat og den som ga høyest takst) og hvis hun føler seg snyltet på grunn av det, ja da er hun jaggu meg grådig. Det å kjøpe henne ut, er dessuten noe TS har lovmessig krav på. Men for all del, kanskje de bør kalle inn 10 takstmenn til, så hun har noe å velge mellom...

Og for dere som mener at "jamen mor var mest hjemme med barna, så hun bør få hovedomsorgen"-argumentet er et bra argument, så kan man like godt si at i og med at mor jobbet redusert mens barna var små, er det antakeligvis også TS som har betalt mest ned på huset, dermed har han større eierandel og større krav på det.. (Ser dere nå hvor tåpelig det første argumentet er?)

[Snipa]

Jøssenavn, så mye folk kan vri og vende ut av et saklig hovedinnlegg. :himle:

Syns TS skal gå for å beholde huset sitt. Hvis to meglere har gitt vurdering, så vil huset sannsynligvis gå for en sum som de har antydet. Eller det kan gå for mindre, særlig dersom TS sitter hjemme på visninger og sier til mulige interessenter at han kommer til å tre inn i høyeste bud og kjøpe det uansett... da kan det hende det ikke kommer bud i det hele tatt.

Ang. barna så skjønner jeg at mor vil ha de mest akkurat nå, men den følelsen kommer hun over når det har gått en stund. Hvis det ikke går med 50/50, så er nestbeste løsning å ha 60/40 på hvert sitt barn. Jeg vet flere som praktiserer sistnevnte, fordelen er at begge får skatteklasse 2 og en ekstra barnetrygd hver. Og så blir det vanskeligere for en av foreldrene å flytte lengre unna, når fordelingen er slik.

Ønsker TS lykke til, og fortell gjerne hvordan det går til slutt.

[Gjest Gjest]

Det hører også med til historien at fruen i denne saken ikke ønsker at han skal bo der - hun VIL IKKE at han skal få kjøpe det (av en stabel med føleri grunner, som egentlig bunner ut i at hun ikke ønsker at barna skal oppholde seg i et hus de har tilknyttet til, gjetter jeg). Dette har hun ingen rett til å kreve. Han har derimot all rett til å kreve å få kjøpe det, og om dette skal gjøres til høyeste eller laveste eller middels takst der middels takst er det som er vanlig er det som skal diskuteres. Hvis han går til retten med dette vil han vinne og få kjøpe det etter et prinsipp retten bestemmer - sannsynligvis middels takst.

Det er mulig at retten er på mannens side (som naturlig er i et mannsdominert samfunn styrt av menn). Det er likevel åpenbart svært uheldig at mannen bor så nær sin eks at disse stadig kan treffe på hverandre, slik at hun stadig risikerer å måtte forholde seg til mannen hun har klart å løsrive seg fra. I verste fall kan dette få til konsekvens at hun knapt tør å bevege seg utendørs av frykt for å treffe sin eks. Mannen bør derfor ta konsekvensen av dette og flytte tilstrekkelig langt unna til at de ikke møtes hyppigere enn samarbeidet om barna krever.

Av hensyn til barnas skolegang er det åpenbart at moren som bor nær skolen, må få ha barna det meste av tiden.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Blondie65]

Det er mulig at retten er på mannens side (som naturlig er i et mannsdominert samfunn styrt av menn). Det er likevel åpenbart svært uheldig at mannen bor så nær sin eks at disse stadig kan treffe på hverandre, slik at hun stadig risikerer å måtte forholde seg til mannen hun har klart å løsrive seg fra. I verste fall kan dette få til konsekvens at hun knapt tør å bevege seg utendørs av frykt for å treffe sin eks. Mannen bør derfor ta konsekvensen av dette og flytte tilstrekkelig langt unna til at de ikke møtes hyppigere enn samarbeidet om barna krever.

Av hensyn til barnas skolegang er det åpenbart at moren som bor nær skolen, må få ha barna det meste av tiden.

DET burde hun tenkt på før HUN kjøpte hus der. Det er ikke hans ansvar å ivareta hennes interesser på dette området.

Jeg er usikker på om dette innlegget er seriøst ment, da påstandene her om at mor må ditt og mor må datt og far må bare vike er så håpløst arkaiske at det ikke er til å tro.

Når det gjelder "mannsdominert samfunn styrt av menn": har du hørt om kvinnelige advokater og dommere? Jeg kjenner til en skiftesak av denne sorten, og der var dommeren en dame. Den saken gikk forøvrig så absolutt ikke den storkjeftede-drit-i-loven-for-jeg-føler-så-mye parten sin vei. Den gikk i favør av den som forholdt seg til lovens bokstav og ikke ønsket å flå sin eks.

[zuperduper]

Og det går ikke utover barna når mor har de vondt pga far bor like ved med sidespranget sitt? Nei vet du hva! Barna ser at mor har det vondt, og da blir de usikre og får det vanskelig også.

Hvor i alle dager har du dette fra? Det har ikke stått noe i tråden om at far har hatt et sidesprang. Forhold deg til fakta som er presentert.

Det er en kjent sak at når mor har det godt, har barna det godt. Ikke glem det! Det er med god grunn at en mener det, for barna kommer til å oppleve konflikt, deprimert og psykisk svekket mor osv. Mor blir også økonomisk skadeildene, far sier jo faktisk rett ut at han har tvunget henne ned i stilling og gå hjemme med barna. Dette går utover barna!

Igjen: hold deg til fakta. Det er ikke skrevet noe om at far har tvunget mor til å gå ned i stilling for å være hjemme med barna.

Er det så viktig at en må tvinge mor ned i skyggenes dal bare fordi en skal holde på det som enkelte mener er prinsipielt viktig? Nei, sier i alle fall jeg. Det er ikke nødvendig å ødelegge for både far, mor og barn bare fordi far ønsker å beholde eiendom og status.

Jeg lurer på om vi har lest det samme innlegget, jeg....

*rister på hodet*

[zuperduper]

Hvordan tror du mor skal få betalt ned det nye huset når far presser prisen godt under markedspris for det huset de hadde? Hvordan tror du mor tenkte å finansiere huset uten bidrag fra far? Alvorlig talt, en må faktisk tenke på barna opp i dette, og barna bor hos mor!

Jeg ser at andre har kommentert dette svaret ditt med hva som faktisk ble skrevet av far i t.s. Ville bare vise at vi er flere som stusser på din forvrengning av fakta i denne debatten.

Når mor og far har bodd sammen er det ingen regler som sier at barna skal bo hos mor framfor far.

[zuperduper]

Ikke gi deg trådstarter! Bruk advokat og skifterett når det gjelder boligen, du HAR krav på å få kjøpe hennes andel uten at den legges ut på det åpne marked. Siden hun allerede har meldt seg ut av budrunden (ved eget kjøp av nytt hus) er det kun pris dere bør diskutere. Hennes føleri har ingenting i den prisdiskusjonen å gjøre.

Jeg er veldig, veldig enig!!!

[zuperduper]

For en sutrete fyr du er! Og vrir og vender på virkeligheten. Har ikke hørt maken til banalt syt på lenge! Jeg tror kona di har rett i at huset er mer verdt enn det du liker å tro, og vet du hva? Du som later til å tro at det ikke er så mye verdt, bør da være tjent med å la det gå på det åpne marked, så får du bare sørge for at det er du som byr høyest. Det er eneste rettferdige måte å gjøre dette på. Skjerp deg! Du er faen ikke lite frekk som prøver å lure fra henne flere hundre tusen på denne måten, hun har FULL RETT til å kreve salg på åpent marked, hun eier faktisk halvparten. For en DUST du er!

Jeg støtter blondie65 i innlegg 40.

Videre så vil jeg si at jeg (fremdeles) ikke forstår argumentasjonen din i denne tråden.

Det er jo mor som har hatt to meglere til å vurdere taksten. Det er ikke far som har gjort dette. Mor må da stole på de menneskene hun selv har satt til å vurdere dette i forhold til pris på boligen? Og allikevel klarer du å skrive at far prøver å lure mor?!

*rister på hodet*

(igjen)

[zuperduper]

Det er mulig at retten er på mannens side (som naturlig er i et mannsdominert samfunn styrt av menn).

Hvor i alle dager har du dette fra? Dette er en fordomsfull påstand som ikke har rot i virkeligheten. Retten er alltid på lovens side, uavhengig av hvilket kjønn de som jobber der har.

Det er likevel åpenbart svært uheldig at mannen bor så nær sin eks at disse stadig kan treffe på hverandre, slik at hun stadig risikerer å måtte forholde seg til mannen hun har klart å løsrive seg fra. I verste fall kan dette få til konsekvens at hun knapt tør å bevege seg utendørs av frykt for å treffe sin eks. Mannen bør derfor ta konsekvensen av dette og flytte tilstrekkelig langt unna til at de ikke møtes hyppigere enn samarbeidet om barna krever.

Hvorfor antar du at det er kvinnen som har løsrevet seg fra mannen (som i noe negativt). Dette vet vi ikke noe om. For alt vi vet, kan settingen være akkurat omvendt av det du tror.

Hvorfor er det mannen som skal flytte unna kvinnen? Hvis det var problematisk for kvinnen å bo nær mannen, burde hun kanskje ha kjøpt hus et annet sted enn i nærmiljøet?

Av hensyn til barnas skolegang er det åpenbart at moren som bor nær skolen, må få ha barna det meste av tiden.

Det er ikke åpenbart i det hele tatt. Vi har (heldigvis) et samfunn nå hvor både far og mor er likeverdige foreldre for sine barn!

[Gjest Gjest]

Hvor i alle dager har du dette fra? Dette er en fordomsfull påstand som ikke har rot i virkeligheten. Retten er alltid på lovens side, uavhengig av hvilket kjønn de som jobber der har.

Retten er på lovens side som du sier, men lovene er konstruert i hovedsak av menn, og de favoriserer derfor systematisk mennene. Slik vil det dessverre alltid være i et patriarkat.

Hvorfor er det mannen som skal flytte unna kvinnen? Hvis det var problematisk for kvinnen å bo nær mannen, burde hun kanskje ha kjøpt hus et annet sted enn i nærmiljøet?

Det er klart at hun av hensyn til barna ville kjøpe bolig i samme skolekrets slik at barna ikke risikerte å måtte skifte skole og venner. Utgangspunktet var at begge måtte skaffe seg et sted å bo, og foreløpig er det bare hun som har klart dette. Det er derfor rimelig at det er han som må flytte unna henne og ikke omvendt.

Det er ikke åpenbart i det hele tatt. Vi har (heldigvis) et samfunn nå hvor både far og mor er likeverdige foreldre for sine barn!

Det at de åpenbart burde bo hos moren i dette tilfellet, var ikke begrunnet med foreldrenes mangel på likeverd som foreldre. Det er en følge av at det er moren som bor i samme området som barna bodde tidligere. Så lenge faren bør flytte et stykke unna for ikke å forpeste morens tilværelse, er det rimelig at barna bor hos henne.

[Gjest Blondie65]

Retten er på lovens side som du sier, men lovene er konstruert i hovedsak av menn, og de favoriserer derfor systematisk mennene. Slik vil det dessverre alltid være i et patriarkat.

Dette er bare tull. Problemet med mange kvinner er at istedenfor å sette seg inn i lov og rettsystem føler de ditt og datt. Da kan de ikke vinne i en rettsak fordi føleri ikke blir hensyn tatt dersom deres motpart i retten har loven på sin side.

Det at de åpenbart burde bo hos moren i dette tilfellet, var ikke begrunnet med foreldrenes mangel på likeverd som foreldre. Det er en følge av at det er moren som bor i samme området som barna bodde tidligere. Så lenge faren bør flytte et stykke unna for ikke å forpeste morens tilværelse, er det rimelig at barna bor hos henne.

[Gjest Gjest]

Dette er bare tull. Problemet med mange kvinner er at istedenfor å sette seg inn i lov og rettsystem føler de ditt og datt. Da kan de ikke vinne i en rettsak fordi føleri ikke blir hensyn tatt dersom deres motpart i retten har loven på sin side.

Du har rett i at morens følelser ikke tas hensyn til av retten. Dette er et eksempel på hvordan kvinner kvinner blir overkjørt av og ikke tas på alvor av rettsapparatet.

Har det slått deg at du ikke aner en dritt om hvorfor det ble brudd? Du tar bare morens side og forutsetter at det var åpenbart at begge måtte flytte. Det er bare tull vet du.

TS skriver i sitt første innlegg at han fortsatt elsker ekskona og barna. Dette, sammen med det faktum at hun skaffet seg ny bolig først, taler for at det var hun som måtte bryte ut av forholdet (det er da også vanligst at det er kvinnene som bryter ut). Dette viser at det er moren som ikke lenger holdt ut å leve sammen med faren, dvs det var hun som led overlast i parforholdet. Det er derfor rimelig å ta morens side i konflikten.

[Gjest Blondie65]

Du har rett i at morens følelser ikke tas hensyn til av retten. Dette er et eksempel på hvordan kvinner kvinner blir overkjørt av og ikke tas på alvor av rettsapparatet.

Selvsagt tas mor på alvor. Men man kan ikke få lov å bryte lover - som også er laget for å beskytte kvinner i skilsmisser - fordi man "føler for" noe annet enn det loven tillater.

TS skriver i sitt første innlegg at han fortsatt elsker ekskona og barna. Dette, sammen med det faktum at hun skaffet seg ny bolig først, taler for at det var hun som måtte bryte ut av forholdet (det er da også vanligst at det er kvinnene som bryter ut). Dette viser at det er moren som ikke lenger holdt ut å leve sammen med faren, dvs det var hun som led overlast i parforholdet. Det er derfor rimelig å ta morens side i konflikten.

Men hva har dette med det økonomiske oppgjøret dem i mellom å gjøre? Hva har dette å gjøre med hvor trådstarter skal bo? Mener du at den som velger å bryte forholdet pga at de finner det uutholdelig å fortsette sammen skal få være "første velger" til materielle goder? Jeg har nyheter til deg gitt: det er ikke sånn det fungerer.

[Gjest Gjest]

Selvsagt tas mor på alvor. Men man kan ikke få lov å bryte lover - som også er laget for å beskytte kvinner i skilsmisser - fordi man "føler for" noe annet enn det loven tillater.

Mor er da ikke lovbryter her. Dette er ingen straffesak. Dette er en tvist mellom mor og far, og da er det relevant at det var moren som ble nødt til å bryte ut, og det er relevant at moren lider overlast ved at barnefaren bor i området.

Men hva har dette med det økonomiske oppgjøret dem i mellom å gjøre? Hva har dette å gjøre med hvor trådstarter skal bo? Mener du at den som velger å bryte forholdet pga at de finner det uutholdelig å fortsette sammen skal få være "første velger" til materielle goder? Jeg har nyheter til deg gitt: det er ikke sånn det fungerer.

Dette har intet direkte med det økonomiske oppgjøret å gjøre, men det er relevant med tanke på hvor TS bør kunne bosette seg. Når hun ikke lenger fant å kunne leve med TS, bør hun slippe belastningen ved å ha ham gående i nabolaget sitt (selv om han neppe vil få noe rettslig pålegg om å flytte vekk fra området med mindre det har vært overgrep eller vold med som årsak til bruddet).

[Gjest Blondie65]

Mor er da ikke lovbryter her. Dette er ingen straffesak. Dette er en tvist mellom mor og far, og da er det relevant at det var moren som ble nødt til å bryte ut, og det er relevant at moren lider overlast ved at barnefaren bor i området.

Man kan ikke være lovbryter dersom det ikke er straffeloven man bryter? :klø:

Og nei - tro meg dommeren kommer til å holde med trådstarter her - det er ikke relevant at hun brøt ut. Det som er relevant er om de hadde felleseie på boligen og hvordan denne skal gjøres opp. Det er jo blitt vist flere ganger i denne tråden allerede med henvisning til både sameielov og ekteskapslov.

Dette har intet direkte med det økonomiske oppgjøret å gjøre, men det er relevant med tanke på hvor TS bør kunne bosette seg. Når hun ikke lenger fant å kunne leve med TS, bør hun slippe belastningen ved å ha ham gående i nabolaget sitt (selv om han neppe vil få noe rettslig pålegg om å flytte vekk fra området med mindre det har vært overgrep eller vold med som årsak til bruddet).

Det du blander sammen så "vakkert" er din påstand om hva som er hennes uttalte ønske om at trådstarter skal flytte vekk og det hun faktisk kan kreve. Som du helt riktig påpeker kommer det ikke til å bli et rettslig pålegg om det. Jeg kan fortelle deg at skifteretten heller ikke kommer til å nekte han å kjøpe henne ut så istedenfor å bruke oksygen på å føle og mene bør hun forholde seg til virkeligheten.

For å si det på en litt annen måte: Det er utrolig hva folk kan bli enige om. Jeg kjenner noen som ble enige om at siden part A kom til å ha barna mest fikk denne part beholde huset uten vederlag til barna var ferdig på skolen. Dette var part Bs forslag - på tross av at det var part A som brøt ut av forholdet. Jeg kjenner noen andre der part C fant en ny en og gikk ut av forholdet og da ble part D boende i huset og fikk kjøpe det ut for en symbolsk sum. Riktignok er begge disse forholdene gamle, men det viser at man kan inngå de avtaler man vil så lenge man blir enige. Jeg kjenner også enda et forhold der part E forlot felleshjem og mistet alle sine eiendeler fordi part F er noe av det verste som vandrer på to bein i denne verden. Du kan selv tenke deg hvor festlig det var for part E å finne sine egne gjenstander til salgs i den lokale bruktsjappen. Men part E har vunnet i skifteretten selv om part F prøvde seg på alle mulige krumspring med at det var barnas hjem, barnas hjems gjenstander, opprinnelig tilhørighet til området samt at det skulle ha betydning for oppgjøret at det var part E som flyttet først. Skifteretten satte F ettertrykkelig på plass og leste opp loven og gjorde oppmerksom på at det var den som gjaldt.

Problemet - som du og Fruen i denne saken ikke ser - er at når man ikke greier å bli enige, dvs. at når trådstarter ikke vil vike for føleriet til Fruen da er det lov og rett som gjelder. De tar ikke hensyn til føleri - noe de selvsagt ikke skal. De skal ta hensyn til de faktiske forhold og det er at de eier huset sammen og at avhending av huset på det åpne markedet ikke kan skje uten at forkjøpsretten til trådstarter er opphevet (noe som gjøres ved at trådstarter f.eks. kan si at han ikke har råd til å kjøpe henne ut).

Endret 2. mai 2010 av Blondie65