Forlove seg som 17 åring

[Gjest Bianca26]

Herregud.. Jeg syntes det er kjempe fint jeg! Hva så om du er 17 år.. Du har bevist deg selv og dine foreldre at du står på egne ben og tar ansvar. Du har bodd med samboeren din i 1 år, og dere har en hund å passe på. Det er egentlig et kjempe stort ansvar. Jeg flyttet ut med eksen min når jeg var 17 år (ifjor), men det holdt ikke mer enn et par mnd. Så ja, jeg ville også sagt at du er moden for alderen.

Og for de av dere som sier at alle 17 åringer sier sånt, Ja, det kan kanskje stemme, men TS har faktisk bevist at hun skiller seg ut fra andre 17 åringer. Er du sikker på at at elsker kjæresten din, og han deg, GO FOR IT!

Dere har det veldig bra sammen utifra det du skriver, og jeg ser ikke noe grunn til å være skeptisk. 17 eller 27, alder er bare et tall. Om noen har et problem med det, så får de nesten bare leve med det.

Jeg tror ts vet hva hun holder på med. om hun vil leve med samboeren sin evig, så får hun gjøre det. ingen som kan stoppe henne i det. Hun har hele livet forran seg enda, men hvis de er sikre på denne avgjørelsen, ser jeg ikke noe problem i parets ønsker og planer.

Og alle dere andre som sier at de gjør det bare for å bevise. Hva er det med dere? hva vet dere om det egentlig? De har tydeligvis et sterkt bånd sammen og er villig til å ta et skritt lenger fram. Jeg syntes det er en fin ting. Dere snakker som om de gjør dette for å bevise alle andre at de er seriøse, men hvem forlover seg for å bevise noen andre at de har det så seriøst?? til og med JEG som ikke kjenner paret engang, kan fortelle at de ikke gjør det for noen av dere eller for noen de kjenner, men de gjør det for dem selv.

LYKKE TIL VIDERE, er glad på deres vegne!!

Enig jeg, men jeg tenker sånn at hvis forholdet er så bra, så trenger man ikke en forlovelse for å bevise kjærligheten for hverandre..

[Djungelvrål]

Jeg ser ikke noe grunn til å være forlovet uten gifteplaner, enten man er 17 eller 27.

enig

[Poppsilopp]

Enig jeg, men jeg tenker sånn at hvis forholdet er så bra, så trenger man ikke en forlovelse for å bevise kjærligheten for hverandre..

Men kjære vene det er da ikke det at vi trenger det. Man forlover seg ikke fordi man trenger det men fordi det er noe man vil gjøre fordi man har tenkt å gifte seg.

[Poppsilopp]

enig

Jeg skrev i innledningen at vi ikke skulle gifte oss før om noen år. Også spesifiserte jeg det i ett innlegg lenger opp om at vi har planer om å gifte oss sommeren jeg fyller 20, altså to og ett halv år etter vi folovet oss. Vil det si at vi ikke har gifteplaner?

[Gjest LilleLovely]

Hvis dere forlover dere når du er 18 og setter datoen til sommeren når du er 20, så tror jeg de færreste her har noen "problemer" med det. Det er mer det å tulleforlove seg og det at du ikke er myndig som tirrer folk.

[ffjellrev]

Synes du skal drite i hva alle sier. Hvis det betyr noe for dere, er det det som er viktig. Hva så hvis andre mener noe annet? Og hva så hvis det ikke funker og dere gjør det slutt? Min mor var forlovet da hun var 18-20. Det ble (heldigvis) slutt, og nå har hun vært gift med min far i over 30 år. Virker ikke som hun tenker på det som en dårlig ting idag. Det er vel en av de mange tingene som tilsammen kalles livet...

Man har ingen garanti for at det kommer til å vare, enten man er 17 eller 77.

[Poppsilopp]

Og så må jeg bare spørre dere som mener jeg er umoden, og at det at jeg sier at jeg er mer moden enn andre på min alder understreker at jeg er umoden. Er det å stå på egne ben, jobbe og gå på skole, forsørge seg selv, holde orden på hus og hjem, ha en plan med livet og utdanning, ha en samboer og en plan om å forlove seg å være umoden? i så fall så har vi ett litt forskjellig bilde på det å være umoden.

Endret 29. april 2010 av Poppsilopp

[Poppsilopp]

Synes du skal drite i hva alle sier. Hvis det betyr noe for dere, er det det som er viktig. Hva så hvis andre mener noe annet? Og hva så hvis det ikke funker og dere gjør det slutt? Min mor var forlovet da hun var 18-20. Det ble (heldigvis) slutt, og nå har hun vært gift med min far i over 30 år. Virker ikke som hun tenker på det som en dårlig ting idag. Det er vel en av de mange tingene som tilsammen kalles livet...

Man har ingen garanti for at det kommer til å vare, enten man er 17 eller 77.

Du har helt rett! Og alle har rett til en mening, blir bare litt revet med

Endret 29. april 2010 av Poppsilopp

[Gjest Bianca26]

Men kjære vene det er da ikke det at vi trenger det. Man forlover seg ikke fordi man trenger det men fordi det er noe man vil gjøre fordi man har tenkt å gifte seg.

Er ikke alle som gjør det skjønner du.

Men i TS sitt tilfelle ser jeg personlig ikke vitsen med å forlove seg før bryllup er like rundt hjørnet. Hun sa jo hun ikke ville gifte seg før om noen år likevel. Men så klart hun må få gjøre som hun vil. Jeg ser ikke problemet med at 17 åringer forlover seg, og jeg sier ikke hun er for ung, men hun er jo ikke gammel nok til å gifte seg før om et år så jeg ser ingen poeng i å forlove seg før det.

[Gjest Bianca26]

Men kjære vene det er da ikke det at vi trenger det. Man forlover seg ikke fordi man trenger det men fordi det er noe man vil gjøre fordi man har tenkt å gifte seg.

Er ikke alle som gjør det skjønner du.

Men i TS sitt tilfelle ser jeg personlig ikke vitsen med å forlove seg før bryllup er like rundt hjørnet. Hun sa jo hun ikke ville gifte seg før om noen år likevel. Men så klart hun må få gjøre som hun vil. Jeg ser ikke problemet med at 17 åringer forlover seg, og jeg sier ikke hun er for ung, men hun er jo ikke gammel nok til å gifte seg før om et år så jeg ser ingen poeng i å forlove seg før det.

[Poppsilopp]

Er ikke alle som gjør det skjønner du.

Men i TS sitt tilfelle ser jeg personlig ikke vitsen med å forlove seg før bryllup er like rundt hjørnet. Hun sa jo hun ikke ville gifte seg før om noen år likevel. Men så klart hun må få gjøre som hun vil. Jeg ser ikke problemet med at 17 åringer forlover seg, og jeg sier ikke hun er for ung, men hun er jo ikke gammel nok til å gifte seg før om et år så jeg ser ingen poeng i å forlove seg før det.

Jeg siterer meg selv igjen. Vi har tenkt å gifte oss sommeren jeg fyller 20 og forlove oss på tre-årsdagen vår like før jeg fyller 18. Litt under 2,5 før vi gifter oss. Men du må bare mene det er galt

Jeg vet ikke om du skjønte det, men det er meg du er enig meg

Endret 29. april 2010 av Poppsilopp

[Gjest Bianca26]

Jeg siterer meg selv igjen. Vi har tenkt å gifte oss sommeren jeg fyller 20 og forlove oss på tre-årsdagen vår like før jeg fyller 18. Litt under 2,5 før vi gifter oss. Men du må bare mene det er galt

Jeg vet ikke om du skjønte det, men det er meg du er enig meg

Ok da er det vel greit nok.

Jeg sa forøvrig ikke at det var galt, jeg bare skjønte ikke poenget. Siden jeg forsto det slik at dere ikke ville gifte dere før om flere år. Men det virker jo som dere har planlagd dagen, så da blir det noe annet

[Ma03]

Så lenge dere bor sammen og forholdet er seriøst, så synes jeg det er helt greit å forlove seg, men synes man bør ha vært sammen et par år først..

[Kråkesaks]

Vi har tenkt å gifte oss sommeren jeg fyller 20, når vi da forlover oss når jeg er nesten 18 så er det bare litt over to år fra vi forlover oss til vi gifter oss, og jeg ser ikke noe galt i det. Hadde det vært at vi ikke hadde bryllup i tankene så hadde jeg forstått det

Her forteller du om konkrete bryllupsplaner. I begynnelsen av tråden virket det mer som om det var en vag tanke om noe som skulle skje en eller annen gang i fremtiden.

Da gjenstår bare hovedsprøsmålet; hvis dere allerede har ganske konkrete planer om å gifte dere, er dere ikke allerede forlovet da? Hva skal skje på treårsdagen deres?

[jeg skal ha barn]

Ser ikkje problemet med å forlove seg når man er 17, så lenge forholdet er seriøst og man er klar for det.

100% enig med deg.

jeg ble forlovet som 16 åring, og giftet meg da eg var 19....... ohhhhh livet er fantastik har aldri angret på det jeg har gjørt...

så lenge man er seriost og har funnet den rette, så er det ingen problem....

lykke til videre

[Poppsilopp]

100% enig med deg.

jeg ble forlovet som 16 åring, og giftet meg da eg var 19....... ohhhhh livet er fantastik har aldri angret på det jeg har gjørt...

så lenge man er seriost og har funnet den rette, så er det ingen problem....

lykke til videre

Så koselig! Det høres du som dere har det veldig bra

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min første ordentlige kjæreste da jeg var like gammel som du er nå. Vi var sammen i nesten fem år, og jeg levde lenge i en boble hvor det store ønsket var at vi skulle gifte oss og være sammen resten av livet. For hvor romantisk er det ikke å ha blitt sammen i så ung alder og holde sammen livet ut?

Vi flyttet sammen da vi var 20, og var samboere i to års tid. I løpet av denne perioden begynte vi å studere, begynte å jobbe, møtte nye mennesker og jeg kan i hvert fall si at jeg utviklet meg veldig mye i denne perioden. Siden vi ble sammen så tidlig, følte jeg at det var mye av ungdomstiden min jeg hadde gått glipp av. Rett og slett fordi det er enklere å bli hjemme i sofaen enn å komme seg ut å være sosial når man likevel har en å være sammen med. Jeg fikk et behov for å kjenne på kroppen at jeg levde, oppleve nye ting, bli kjent med nye mennesker. Men kjæresten min hadde ikke de samme behovene, og vi vokste fra hverandre.. Den romantiske tanken om at vi skulle være sammen livet ut, var plutselig ikke så romantisk lenger. For hvordan kan man leve et helt liv med en person som har helt ulike tanker og ønsker enn deg selv?

Poenget mitt er at du fortsatt er ung, og du skal utvikle deg så utrolig mye i de årene som kommer. Siden kjæresten din er så mye eldre enn deg, så er det store sjanser for at han allerede har vært gjennom mye av den prosessen som du kommer til å gå gjennom de neste årene. For du er i utgangspunktet fortsatt et barn, og barn skal ikke trenge å tre inn i de voksenes rekker alt for tidlig. Det å bli voksen er en gradvis prosess, og innebærer langt mer enn å ta på seg voksne roller som f.eks å forlove seg. Selv om en forlovelse ikke er en juridisk handling, så betyr det at de to personene det handler om har et ønske om å gifte seg. Og du er faktisk for ung til å inngå ekteskap når du er 17 år. Hvorfor ikke heller vente noen år til, slik at du har fått kjenne litt på livet og hva det innebærer. Det er tross alt ingen skam og "bare" være samboere.

[Gjest Bianca26]

100% enig med deg.

jeg ble forlovet som 16 åring, og giftet meg da eg var 19....... ohhhhh livet er fantastik har aldri angret på det jeg har gjørt...

så lenge man er seriost og har funnet den rette, så er det ingen problem....

lykke til videre

Nysgjerrighet: Hvor gamle er dere nå?

[Gjest Bianca26]

Jeg ble sammen med min første ordentlige kjæreste da jeg var like gammel som du er nå. Vi var sammen i nesten fem år, og jeg levde lenge i en boble hvor det store ønsket var at vi skulle gifte oss og være sammen resten av livet. For hvor romantisk er det ikke å ha blitt sammen i så ung alder og holde sammen livet ut?

Vi flyttet sammen da vi var 20, og var samboere i to års tid. I løpet av denne perioden begynte vi å studere, begynte å jobbe, møtte nye mennesker og jeg kan i hvert fall si at jeg utviklet meg veldig mye i denne perioden. Siden vi ble sammen så tidlig, følte jeg at det var mye av ungdomstiden min jeg hadde gått glipp av. Rett og slett fordi det er enklere å bli hjemme i sofaen enn å komme seg ut å være sosial når man likevel har en å være sammen med. Jeg fikk et behov for å kjenne på kroppen at jeg levde, oppleve nye ting, bli kjent med nye mennesker. Men kjæresten min hadde ikke de samme behovene, og vi vokste fra hverandre.. Den romantiske tanken om at vi skulle være sammen livet ut, var plutselig ikke så romantisk lenger. For hvordan kan man leve et helt liv med en person som har helt ulike tanker og ønsker enn deg selv?

Poenget mitt er at du fortsatt er ung, og du skal utvikle deg så utrolig mye i de årene som kommer. Siden kjæresten din er så mye eldre enn deg, så er det store sjanser for at han allerede har vært gjennom mye av den prosessen som du kommer til å gå gjennom de neste årene. For du er i utgangspunktet fortsatt et barn, og barn skal ikke trenge å tre inn i de voksenes rekker alt for tidlig. Det å bli voksen er en gradvis prosess, og innebærer langt mer enn å ta på seg voksne roller som f.eks å forlove seg. Selv om en forlovelse ikke er en juridisk handling, så betyr det at de to personene det handler om har et ønske om å gifte seg. Og du er faktisk for ung til å inngå ekteskap når du er 17 år. Hvorfor ikke heller vente noen år til, slik at du har fått kjenne litt på livet og hva det innebærer. Det er tross alt ingen skam og "bare" være samboere.

Enig med deg. Men folk er så forskjellige. Og jeg tror et seriøst forhold i så ung alder kan fungere likevel, så lenge de fortsatt kan være "ungdommer" og være sosiale og ha de samme interessene. Man trenger jo ikke å bli sofaslitere bare fordi man er forlovet. Man kan jo oppleve ting likevel. Det er jo ike slik at de har barn som holder dem igjen.

[Gjest Eurodice]

Jeg er en jente på 17 år og samboeren min er 23. Vi har vært sammen i snart tre år og samboere i ett år. Vi bor i et koselig hus på landet sammen med Border Collien vår, og vi stortrives. Vi trives også godt sammen med familiene til hverandre. Det har rett og slett vært full match.

Det er sikkert mange som reagerer litt på alderen min. Der har jeg vært borti før. Men alle som har reagert og siden har snakket litt med meg har fått et helt annet bilde av meg. Alle mener at jeg er veldig voksen for alderen. Når har vi snakket litt om å forlove oss. Jeg vet at man ikke kan være sikker på at forholdet vil vare evig, men jeg er villig til å ta den sjansen, og jeg er villig til å jobbe for det. For man kan ikke være sikker når man er 30 heller.

Vi har planer om å gifte oss, men ikke før om noen år. Det er sikkert mange som er skeptiske, for folk ser ofte på alderen. Og ja, alder har noe å si, men absolutt ikke alt.

Hva mener dere, er det greit å forlove seg som 17 år?

Dere har vært sammen i tre år, skriver du. Det vil si at du var 14 og han 20 år da dere ble sammen. Unnskyld at jeg sier det, men jeg tviler på hans modenhet. Dessuten synes jeg det er merkelig at dine foreldre (den gangen) syntes det var helt greitt.