Forlove seg som 17 åring

[Gjest AnonymBruker]

Vi vet at vi ikke har hastverk. Men synes det er en koselig ting å gjøre for å vise at vi har planer om å gifte oss. Hvis du synes det virker som umodenhet så er det opp til deg. Men igjen, nå ser du kun på alderen.

Absolutt alle 17-åringer mener de er mer modne enn andre 17-åringer, og absolutt alle voksne har innsett at de ikke var så modne som de trodde da de var 17, derfor er dette en helt fånyttes diskusjon.

Det har jo ingenting å si for noen om dere forlover dere nå, så du må jo gjøre som du vil.

[Poppsilopp]

Jeg selv forlovet meg da jeg var 17. Nå er jeg 27 og gifter meg i sommer.. Vi satte ikke noen dato for giftermål da vi forlovet oss, men det var mye pga den økonomiske situasjonen.. Jeg var skoleelev og gravid med vår første og han var vikar på en fabrikk her hjemme. Men nå etter 10 år, og to barn, blir det giftermål. I mine øyne så kommer det på ett ut om det er 1, 5 eller 10 år fra noen forlover seg til de gifter seg.. Er det ekte kjærlighet holder det for meg.. Giftermål er på en måte å vise alle andre at dere er kjempeforelsket i hverandre. Ennå.. Mamma og pappa har vært samboere i 36 år nå, og de vil ikke gifte seg.. Men er like forelsket allikevel.

Så om du som 17 åring vil forlove deg, så gjør det.

Tusen takk for koselig svar! Så bra at det har gått bra med dere! Ett strålende eksempel på at man kan finne den man vil dele livet sitt med som ung. Mamma og pappa har vært forlovet i 20 år men er ikke gift. De ville forlove seg for å vise at det er de, men de har aldri sett poenget med å gifte seg. Det er nok derfor jeg synes det er greit å folove seg uten å ha satt noen dato for bryllupet. Men i forhold til de så vil jeg gifte meg.

Dere er kjempe tøffe som taklet graviditet i så ung alder! Var det mange reaksjoner på det?

[Gjest Anjelika]

Du møtte denne fyren når du var 14 og han 20?

Unnskyld meg, men det er faktisk litt.. ekkelt :/

Du virker relativt moden for alderen bare ut fra innlegget her, det skal du ha. Men ja, jeg synes det er for ungt å forlove seg. Jeg synes det er for ungt å ha funnet mannen i sitt liv i det hele tatt. Jeg er en helt annen person nå enn jeg var når jeg var 17. Jeg visste ingenting da jeg var 17, men heldigvis visste jeg også at jeg ikke visste noe. Du virker som du tror du vet alt nå. Det gjør du ikke.

Men for all del, ungdomskjærester kan holde evig de også, kanskje dere vokser sammen i stedet for fra hverandre.

Til det egentlige spørsmålet så synes jeg ikke det er vits i å forlove seg før man har en ca dato. Dere vet vel hva dere føler for hverandre uansett? Det eneste poenget måtte ha vært å rope til verden at man er seriøse, men med tanke på alder og at dere ikke har gifteplaner så vil dere bare oppfattes som useriøse. Hva med å bare love hverandre evig kjærlighet uten å sette en dum ring på fingeren.

[Lisa78]

Jeg ser ikke noe problem med å forlove seg når man er 17.Hva er det værste som kan skje? At en forlovelse blir brutt skjer jo til og med i kongelige kretser.

Er man i et seriøst langvarig forhold og føler man vil ta det et skritt lengre så ser jeg ikke noe problem med det.Jeg synes det er tull at man må "sette datoen" der å da, må vel være nok at man vet med seg selv at en gang i fremtiden så skal vi gifte oss.Vi har vært forlovet i 9 år og gifter oss til neste år.

Lykke til

[Essi89]

Jeg er en jente på 17 år og samboeren min er 23. Vi har vært sammen i snart tre år og samboere i ett år. Vi bor i et koselig hus på landet sammen med Border Collien vår, og vi stortrives. Vi trives også godt sammen med familiene til hverandre. Det har rett og slett vært full match.

Det er sikkert mange som reagerer litt på alderen min. Der har jeg vært borti før. Men alle som har reagert og siden har snakket litt med meg har fått et helt annet bilde av meg. Alle mener at jeg er veldig voksen for alderen. Når har vi snakket litt om å forlove oss. Jeg vet at man ikke kan være sikker på at forholdet vil vare evig, men jeg er villig til å ta den sjansen, og jeg er villig til å jobbe for det. For man kan ikke være sikker når man er 30 heller.

Vi har planer om å gifte oss, men ikke før om noen år. Det er sikkert mange som er skeptiske, for folk ser ofte på alderen. Og ja, alder har noe å si, men absolutt ikke alt.

Hva mener dere, er det greit å forlove seg som 17 år?

Vet du hva jeg er lei av? Den nye trenden om å forlove seg fordi det er noe "større" eller "viktigere" enn å være kjærester/samboere. Man forlover seg uten å egentlig planlegge å gifte seg - ja, man gjør det rett og slett fordi man ønsker en bedre "status".

Hvis dere hadde hatt konkrete planer om å gifte dere hadde jeg ikke tenkt noe på det, alder er bare et tall i den forstand og det eneste som betyr noe er om DERE tror dere kommer til å klare dere. Dere har allerede klart dere i flere år, men det kan selvfølgelig fortsatt gå begge veiene. Så, hvorfor ønsker dere å forlove dere? Fordi det er IN nå? (for det er det virkelig, og det er derfor jeg blåser ut litt damp i denne tråden nå)

Hilsen ei som er bare 4 år gamlere enn deg men ikke kunne ha tenkt meg å forlove meg, simpelthen fordi jeg ikke ønsker å stå som hvit brud på noen år enda. :-)

PS: Det er ikke meningen å være "kvass" mot deg nå, jeg måtte bare få ut litt damp;)

[ninuska_]

Jeg syns det er et vanskelig spørsmål, for svaret mitt er både ja og nei, så dette innlegget blir et splittet et. Det er mange som møter mannen i sitt liv tidlig, veldig tidlig i sitt liv; så selv om det er mange yngre mennesker som føler at de har møtt mannen i sitt liv og muligens mange av disse forholdene som går i vasken, så betyr det ikke at hennes forhold kommer til å gjøre det.

Kanskje dette paret er en av de som holder sammen livet ut, det kan ingen vite. Og kanskje de trenger en symbolsk handling som viser at de har planer om å gifte seg, som viser at de har troen på sitt forhold og at de er villig til å arbeide for det, så hvorfor ikke? Jeg syns det er en hyggelig tanke, så ja...

Hvis du var så sikker på denne forlovelsen, hadde du ikke spurt her inne på KG hva fremmede mennesker synes om at en 17 åring skal forlove seg. Hvorfor haste med å forlove seg? Hvorfor planlegge så langt inn i fremtiden? Fremtiden kommer tidsnok. Nå er nåtiden, nyt det mens du kan.

Endret 18. desember 2015 av ninuska_

[LindaM]

Jeg synes du virker som en oppgående jente Jeg skjønner at dere har veldig lyst til å forlove dere. Når man elsker hverandre, vil man markere det på et vis. Høres utsom dere har det veldig fint sammen.

Jeg møtte min forlovede når jeg var 18 år, og vi har nå vært sammen i 8 år (samboere i litt over 7 år). Jeg tror absolutt forhold som starter i ung alder kan fungere. Blir irritert over påstander om annet.

Men når det er sagt, hvorfor føler dere at dere ikke vil vente? Er det noen spesifikk grunn?

Den største fordelen ved å møte den rette i ung alder, er at man virkelig har tid til å bli kjent! Bare leve livet sammen, uten tidspress når det gjelder barn, giftemål osv.

Bruk den tiden dere har på å kose dere, og nyte livet sammen.

Dere har veldig god tid

[Gjest Bond]

Det er veldig koselig også! Virker kanskje litt rart at en 17 åring synes det er greit å sitte hjemme en lørdagskveld med samboeren og hunden og kose seg med ett glass vin og ikke ville ut å feste, men jeg har gjort det også. Jeg er på en måte litt fram i tid i forhold til alderen min, slik har det alltid vært. Har aldri passet sammen med de på min egen alder. Vi har ikke luftet det for dem enda, men har tenkt på å gjøre det

Vel - med fare for å avspore, selv om mange 17-åringer drikker, betyr det heller ikke at det er helt normalt å ha lyst å kose seg med vin. Det er fortsett ulovlig å drikke som 17-åring.

Og jeg ser heller ikke noe poeng å forlove med mindre man har gifteplaner. Ikke bare sånne generelle, men at man faktisk har dato i nærmeste fremtid. Så sånne liksom-forlovelser er litt tullete syns jeg, uavhengig av alder. Forlovelse er ikke noe "skritt videre" eller "en koselig sak" - forlovelse er faktisk gifteplaner. Om man ikke har planer om å gifte seg rimelig snart, da burde man heller ikke forlove seg.

Er det ikke nok å være samboere da? Er ikke det alvorlig lenger? Jeg trodde nemlig at det var en stor nok sak å velge å dele livet sitt med en annen? Eller lever jeg på en annen planet der sånne ting også har betydning? Synes det i seg selv er ganske alvorlig og et skritt videre og ganske koselig. Har man virkelig behov for å bevise noe mer? Hvem til?

Og selv om det finnes også godt voksne folk som forlover seg bare for å forlove seg, forbinder jeg faktisk dette med umodenhet. Føles som om man har behov å bevise hvor fryktelig seriøs forholdet er. Men seriøse forhold er seriøse uten at man må legge til dilldall og bevise det til alle andre.

Om dere faktisk har planer å gifte dere, da synes jeg at det er for tidlig å gifte seg som tenåring. De fleste modner og vokser mye etter å ha blitt ferdige med tenårene, og selv om man kan aldri være helt sikker, så er man i hvert fall mer voksen. Man kan gjerne tro at man er fryktelig moden, men hvilken 17-åring tror ikke akkurat det?

Så jeg synes at dere kan kose dere med å være samboere, men vent gjerne med gifteplaner. Om han er den rette, er det jo ikke noe hastverk egentlig?

Mener egentlig ikke å være så negativ, men sånn mener jeg i hvert fall, og så håper jeg dere gjør det som er riktig for dere.

Endret 28. april 2010 av Bond

[Poppsilopp]

Jeg ser ikke noe problem med å forlove seg når man er 17.Hva er det værste som kan skje? At en forlovelse blir brutt skjer jo til og med i kongelige kretser.

Er man i et seriøst langvarig forhold og føler man vil ta det et skritt lengre så ser jeg ikke noe problem med det.Jeg synes det er tull at man må "sette datoen" der å da, må vel være nok at man vet med seg selv at en gang i fremtiden så skal vi gifte oss.Vi har vært forlovet i 9 år og gifter oss til neste år.

Lykke til

Takk for koselig svar! Bra det er noen som er enig

[Poppsilopp]

Jeg synes du virker som en oppgående jente Jeg skjønner at dere har veldig lyst til å forlove dere. Når man elsker hverandre, vil man markere det på et vis. Høres utsom dere har det veldig fint sammen.

Jeg møtte min forlovede når jeg var 18 år, og vi har nå vært sammen i 8 år (samboere i litt over 7 år). Jeg tror absolutt forhold som starter i ung alder kan fungere. Blir irritert over påstander om annet.

Men når det er sagt, hvorfor føler dere at dere ikke vil vente? Er det noen spesifikk grunn?

Den største fordelen ved å møte den rette i ung alder, er at man virkelig har tid til å bli kjent! Bare leve livet sammen, uten tidspress når det gjelder barn, giftemål osv.

Bruk den tiden dere har på å kose dere, og nyte livet sammen.

Dere har veldig god tid

Det er ikke det at vi ikke kan vente. Det er bare en ting vi kunne tenk å gjøre fordi vi føler oss veldig sikre på foholdet vårt

[PinkAngel83]

Tusen takk for koselig svar! Så bra at det har gått bra med dere! Ett strålende eksempel på at man kan finne den man vil dele livet sitt med som ung. Mamma og pappa har vært forlovet i 20 år men er ikke gift. De ville forlove seg for å vise at det er de, men de har aldri sett poenget med å gifte seg. Det er nok derfor jeg synes det er greit å folove seg uten å ha satt noen dato for bryllupet. Men i forhold til de så vil jeg gifte meg.

Dere er kjempe tøffe som taklet graviditet i så ung alder! Var det mange reaksjoner på det?

Noen reaksjoner ble det nok.. Jeg var først ute av venneflokken med å bli mor, og synes det bare var positive tilbakemeldinger å få.. Noen negative var det nok, men mest slike som; herregud, tenk deg hva du går glipp av da, kan ikke dra på fest eller noe.. Men eg er ikke av den typen som har vært å festet siden jeg var en 14-15 år gammel.. Første gang jeg drakk, var jeg 16, nesten 17. Og har heller aldri hatt behov får å drikke meg full hver helg.

Så gjør det dere føler for dere. Vi mennesker er forskjellige - og takke gud for det

Men nå skal jeg sette meg tilbake i sofaen å planlegge litt til jeg.. er ennå noen brikker som ikke er på plass..

[PecanPie]

Vel - med fare for å avspore, selv om mange 17-åringer drikker, betyr det heller ikke at det er helt normalt å ha lyst å kose seg med vin. Det er fortsett ulovlig å drikke som 17-åring.

Og jeg ser heller ikke noe poeng å forlove med mindre man har gifteplaner. Ikke bare sånne generelle, men at man faktisk har dato i nærmeste fremtid. Så sånne liksom-forlovelser er litt tullete syns jeg, uavhengig av alder. Forlovelse er ikke noe "skritt videre" eller "en koselig sak" - forlovelse er faktisk gifteplaner. Om man ikke har planer om å gifte seg rimelig snart, da burde man heller ikke forlove seg.

Er det ikke nok å være samboere da? Er ikke det alvorlig lenger? Jeg trodde nemlig at det var en stor nok sak å velge å dele livet sitt med en annen? Eller lever jeg på en annen planet der sånne ting også har betydning? Synes det i seg selv er ganske alvorlig og et skritt videre og ganske koselig. Har man virkelig behov for å bevise noe mer? Hvem til?

Og selv om det finnes også godt voksne folk som forlover seg bare for å forlove seg, forbinder jeg faktisk dette med umodenhet. Føles som om man har behov å bevise hvor fryktelig seriøs forholdet er. Men seriøse forhold er seriøse uten at man må legge til dilldall og bevise det til alle andre.

Om dere faktisk har planer å gifte dere, da synes jeg at det er for tidlig å gifte seg som tenåring. De fleste modner og vokser mye etter å ha blitt ferdige med tenårene, og selv om man kan aldri være helt sikker, så er man i hvert fall mer voksen. Man kan gjerne tro at man er fryktelig moden, men hvilken 17-åring tror ikke akkurat det?

Så jeg synes at dere kan kose dere med å være samboere, men vent gjerne med gifteplaner. Om han er den rette, er det jo ikke noe hastverk egentlig?

Mener egentlig ikke å være så negativ, men sånn mener jeg i hvert fall, og så håper jeg dere gjør det som er riktig for dere.

Jeg signerer hele dette innlegget.

TS, det virker som at du har bestemt deg og syns at en forlovelse er noe koselig som dere kan gjøre for å virkelig bevise at dere er sikre på forholdet deres. Det er flott at du er sikker, men kan du ikke bare være det fram til dere ønsker å gifte dere? Må du ha statusen "forlovet" for å fortsette å være sikker på forholdet deres?

[Suzy]

Jeg ser ikke noe grunn til å være forlovet uten gifteplaner, enten man er 17 eller 27.

Skriver under på denne

[Berentsens]

Synes det er veldig tidlig, og dersom det hadde vært mine barn hadde jeg vært veldig skeptisk. Men, det finnes naturligvis unntak hvor dette er det riktige å gjøre. I bunn og grunn er det jo deg og din samboer som må ta det valget om dere vil forlove dere eller ikke.

[Jesse]

Synes det vitner om umodenhet. Er man en moden 17-åring, vet man at alle 17-åringer føler de har møtt mannen i sitt liv, og man vet at man ikke har hastverk.

Det er det dummeste jeg har hørt. Ble sammen med min samboer for over 7 år siden, jeg var da 15, og når jeg ser tilbake nå, vil jeg da virkelig ikke si at jeg var umoden fordi jeg når jeg var 17 visste at jeg hadde funnet mannen i mitt liv. Det tror jeg ikke mine foreldre vil si heller, etter å ha vært sammen siden mamma var 16.

Men det er klart, har man aldri opplevd å møte sin "soulmate", så er det klart man tror at alle 17-åringer tenker likt når det gjelder det der.....

Men akkurat det med hastverk er jeg forsåvidt enig i..

Endret 28. april 2010 av Jesse

[Essi89]

Skriver under på denne

Jeg også!! Jeg har en liten "historie" å fortelle om hvilken status forlovelse har fått blant tenåringer i dag (sier dette med fare for å virke svært veslevoksen, jeg er tross alt ikke mer enn 21 selv)

Jeg sitter på toget med min venninne. Bak meg sitter to jenter, de var kanskje 14-15-16 (syns alle ser så like ut at det er vanskelig med alder )

Uansett, hun ene bryter den "store" nyheten om at hun og hennes "soulmate" har forlovet seg. Det bryter ut masse knisehyl og gratulerer gratulerer. Etterhvert viser det seg at hun andre også er forlovet, så ble det litt ekstra knising og fnising over dette.

Jentene begynner deretter å snakke om fordomsfulle mennesker som mener at de har forhastet seg inn i forlovelse. Og det var DA verdens beste kommentar dukket opp:

"Jeg fatter ikke hvorfor de skal være så jævla fordomsfulle og dømme meg fordi jeg er forlovet. Det er ikke som om at jeg har FLYTTET SAMMEN MED kjæresten min. Det er akkurat like enkelt å slå opp nå som da vi ikke var forlovet. Herregud!"

Så der har vi det. Å forlove seg er nå noe mindre alvorlig enn å være samboere. Jeg har alltid tenkt omvendt: Når jeg forlover meg så forlover jeg meg for å gifte meg, dette har jeg også sagt til samboeren min, og hadde han spurt meg om å forlove oss i dag hadde jeg sagt NEI, fordi sannheten er at ingen av oss har egentlig tenkt å gifte oss det neste 1-2 årene.

Nei, jeg har vært frustrert over denne forlovelses-pandemien så lenge nå, så her kom det enda en liten utblåsning fra min side.

Også er jeg lei av at folk sier "jeg drikker ikke i helgene" for å bevise at de er modne. Jeg drikker heller ikke i helgene, har ikke smakt alkohol siden nyttårsaften, men det i seg selv beviser vel ikke at jeg er klar for giftemål/forlovelse/barn??

[regine]

kjenner at jeg blir ganske så oppgitt.....

Jeg syns ikke det vitner om "modenhet" å skulle forlove seg som 17-åring fordi det er koselig. Selv om det ikke lenger har noen juridisk betydning - så ligger det implisitt i en forlovelse med giftermål i nær fremtid. Ikke om 10 år eller en eller annen gang. Sånn er det fortsatt selv om det er aldri så "moderne" å forlove seg uten planer om noe videre.

Så er det det med alder. De aller, aller fleste vokser og modnes MYE fra de er 17 og videre framover. De aller,aller fleste innser også etterhvet at de har endret seg fra da de var 17 og at de nok ikke var så modne som de selv trodde.

I de fleste tilfeller varer ikke forhold som starter i såpass ung alder som i ts sitt. Selv om det selvsagt er flere her som traff den rette da de var unge (men med all respekt - unge er dere fortsatt......)

Dette er rein statistikk - og igjen: det vitner IKKE om modenhet å pukke på at "jamen, alder er bare et tall" og "VI kommer til å klare det". all statistikk viser at de aller, aller fleste som kommer sammen så unge som f.eks. ts, etterhvert går fra hverandre. Og mange angrer faktisk på at de tilbrakte flere år av ungdom/tidlig voksenalder med å være så veldig kjæreste.

En annen sak - som forsåvidt er noe på siden: jeg hadde aldri i verden godtatt at min 17-åring ble samboer! Det er virkelig altfor tidlig. Kjærester, ja - etterhvert med overnatting, også ja - men samboer ?!?!? niks!!! Det handler faktisk om at man skal få lov å være ung - og det igjen handler om uendelig mye mer enn festing og alkohol. Det handler om utdannelse, om vennskap, om ansvarsløshet.....

Hvis jeg hører om en 17-åring som er forlova så vil jeg tenke "jaja- stakkar, hun vet nok ikke bedre. Dette kommer ikke til å vare, det blir bare mye mer drama enn nødvendig fordi de MÅTTE forlove seg". Kynisk - mulig, men jeg har levd en stund, og da har man en del erfaring de færreste 17-åringer har.

[regine]

Jeg også!! Jeg har en liten "historie" å fortelle om hvilken status forlovelse har fått blant tenåringer i dag (sier dette med fare for å virke svært veslevoksen, jeg er tross alt ikke mer enn 21 selv)

Jeg sitter på toget med min venninne. Bak meg sitter to jenter, de var kanskje 14-15-16 (syns alle ser så like ut at det er vanskelig med alder )

Uansett, hun ene bryter den "store" nyheten om at hun og hennes "soulmate" har forlovet seg. Det bryter ut masse knisehyl og gratulerer gratulerer. Etterhvert viser det seg at hun andre også er forlovet, så ble det litt ekstra knising og fnising over dette.

Jentene begynner deretter å snakke om fordomsfulle mennesker som mener at de har forhastet seg inn i forlovelse. Og det var DA verdens beste kommentar dukket opp:

"Jeg fatter ikke hvorfor de skal være så jævla fordomsfulle og dømme meg fordi jeg er forlovet. Det er ikke som om at jeg har FLYTTET SAMMEN MED kjæresten min. Det er akkurat like enkelt å slå opp nå som da vi ikke var forlovet. Herregud!"

Så der har vi det. Å forlove seg er nå noe mindre alvorlig enn å være samboere. Jeg har alltid tenkt omvendt: Når jeg forlover meg så forlover jeg meg for å gifte meg, dette har jeg også sagt til samboeren min, og hadde han spurt meg om å forlove oss i dag hadde jeg sagt NEI, fordi sannheten er at ingen av oss har egentlig tenkt å gifte oss det neste 1-2 årene.

Nei, jeg har vært frustrert over denne forlovelses-pandemien så lenge nå, så her kom det enda en liten utblåsning fra min side.

Også er jeg lei av at folk sier "jeg drikker ikke i helgene" for å bevise at de er modne. Jeg drikker heller ikke i helgene, har ikke smakt alkohol siden nyttårsaften, men det i seg selv beviser vel ikke at jeg er klar for giftemål/forlovelse/barn??

Takk for et supergodt innlegg! Er såå enig (selv om jeg er dobbelt så gammel som deg )

[Gjest AnonymBruker]

Det er veldig koselig også! Virker kanskje litt rart at en 17 åring synes det er greit å sitte hjemme en lørdagskveld med samboeren og hunden og kose seg med ett glass vin og ikke ville ut å feste, men jeg har gjort det også. Jeg er på en måte litt fram i tid i forhold til alderen min, slik har det alltid vært. Har aldri passet sammen med de på min egen alder. Vi har ikke luftet det for dem enda, men har tenkt på å gjøre det

Du er jo ikke gammel nok til å drikke vin da...

Dere kan jo alltids forlove dere...hvorfor ikke? Det er gøy å leke hus... dere kan jo gjøre det en stund.

[Gjest AnonymBruker]

Det er det dummeste jeg har hørt. Ble sammen med min samboer for over 7 år siden, jeg var da 15, og når jeg ser tilbake nå, vil jeg da virkelig ikke si at jeg var umoden fordi jeg når jeg var 17 visste at jeg hadde funnet mannen i mitt liv. Det tror jeg ikke mine foreldre vil si heller, etter å ha vært sammen siden mamma var 16.

Men det er klart, har man aldri opplevd å møte sin "soulmate", så er det klart man tror at alle 17-åringer tenker likt når det gjelder det der.....

Noen 17-åringer har flaks og får rett når de sier de har møtt "the one", men de fleste ikke. Det er jo bare sånn det er det da.

Jeg har jobbet med tenåringer, og har ikke møtt mer enn et fåtall 15-16-17-åringer som ikke var skråsikre på at den de var sammen med var den de skulle tilbringe livet sitt sammen med. Når jeg treffer dem igjen 5-10-15 år senere er det forsvinnende få som fremdeles er sammen med denne personen.