Rakel Skrevet 29. april 2010 Forfatter #41 Skrevet 29. april 2010 (endret) TS skriver at datteren har forberedt seg med bl.a. spanskkurs. Og jeg tror nok at når man kommer dit vil man komme langt med grunnsetningen, men at man må omstille seg litt fordi gatespråket aldri er slik man lærer språket i Norge. Men det tror jeg går bra, den beste måten å lære språk på er å oppholde seg der det snakkes til vanlig. TS, verden er ikke stor nå. Det er utrolig enkelt å få tak i folk på mobiltelefon. Pass på at hun har et abonnement som fungerer hos de fleste operatører i utlandet. Ellers er jo Skype en mulighet om hun har med seg datamaskin. Du skal se at du får henne hjem om noen måneder som en helt ny person, som har lært seg mye ny dans. Takk for støtten! Dette har du helt rett i! Jeg var i Chile tidligere, og hadde forberedt meg veldig godt. Følte at jeg kunne snakke ganske bra Spansk etter mange års kurs og skole. Da jeg kom dit så forsto jeg knapt et ord!! :o Det viste seg at de snakket i helt annet tonefall og rytme, fra bondelandet, og var som et annet språk. Det tok meg en måned, og da åpnet det seg bare plutselig og jeg forsto det meste. Mot skytevåpen nytter ikke styrke, men andre overfall kan avhjelpes med styke og teknikk. Heldigvis er dette en av fordelene når det gjelder henne. Hun er svært muskuløs, faktisk som en mann nesten i armene, så han må være av det større slaget som skal klare å ta henne i styrke. Dette er min trøst, samt at hun ikke er blond med blå øyne, men kan gli inn i mengden som brunette med grønnbrune øyne. Tenker på ALT jeg nå. For og imot.. Liker derimot ikke sekken som lyser opp, kongeblå, diger og splitter ny. Det er en Bergans 75 liters med liten sekk utenpå og regntrekk. Virket praktisk, men kanskje for stor? Hun tenkte å bytte den, men var vanskelig å få byttet siden hun hadde mistet kvitteringen. Kanskje rulle den i søla litt, så den ikke lyser sånn opp. Endret 29. april 2010 av Rakel
Gjest Gjest Skrevet 29. april 2010 #42 Skrevet 29. april 2010 Takk for støtten! Dette har du helt rett i! Jeg var i Chile tidligere, og hadde forberedt meg veldig godt. Følte at jeg kunne snakke ganske bra Spansk etter mange års kurs og skole. Da jeg kom dit så forsto jeg knapt et ord!! :o Det viste seg at de snakket i helt annet tonefall og rytme, fra bondelandet, og var som et annet språk. Det tok meg en måned, og da åpnet det seg bare plutselig og jeg forsto det meste. Mot skytevåpen nytter ikke styrke, men andre overfall kan avhjelpes med styke og teknikk. Heldigvis er dette en av fordelene når det gjelder henne. Hun er svært muskuløs, faktisk som en mann nesten i armene, så han må være av det større slaget som skal klare å ta henne i styrke. Dette er min trøst, samt at hun ikke er blond med blå øyne, men kan gli inn i mengden som brunette med grønnbrune øyne. Tenker på ALT jeg nå. For og imot.. Liker derimot ikke sekken som lyser opp, kongeblå, diger og splitter ny. Det er en Bergans 75 liters med liten sekk utenpå og regntrekk. Virket praktisk, men kanskje for stor? Hun tenkte å bytte den, men var vanskelig å få byttet siden hun hadde mistet kvitteringen. Kanskje rulle den i søla litt, så den ikke lyser sånn opp. Vet du hva? Jeg synes det er ørlite merkelig at du kun takker de som bidrar med "støtte", dvs. de som forteller at alt vil gå kjempeflott, ingenting å bekymre seg for osv. Jeg kan ikke se at disse skriver at de har vært i Brasil eller Colombia, så jeg skjønner ikke hva som gjør dem så kunnskapsrike på området. Jeg har vært lenge i Colombia (ikke i Brasil, men de to landene er ikke så forskjellige med henblikk på kriminalitet). Derfor føler jeg faktisk at jeg kan uttale meg på et annet grunnlag enn de som aldri har satt sine ben i landet. Jeg kjenner mange colombianere som vi holder kontakt med fortsatt. Men, det er tydelig at erfaringer fra de som kjenner landet ikke hører hjemme her, fordi vi ikke bagatelliserer det å dra dit alene. Jeg ville aldri dratt dit alene, selv om jeg har erfaring med landet og kjenner mange colombianere. Som alle andre håper jeg det går bra med datteren din, men på bakgrunn av det jeg vet, ser jeg ingen grunn til å forherlige eller bagatellisere turen, og dermed være blant dem som gir deg "støtte".
Eplefe Skrevet 29. april 2010 #43 Skrevet 29. april 2010 "Tusen takk for at du antyder at datteren min kommer til å bli voldtatt, få stjålet en nyre, drept og dumpet på fyllingen"
Gjest Gjest Skrevet 29. april 2010 #44 Skrevet 29. april 2010 "Tusen takk for at du antyder at datteren min kommer til å bli voldtatt, få stjålet en nyre, drept og dumpet på fyllingen" Det var en stund jeg trodde du var et forholdsvis oppegående og reflektert menneske. Jeg skjønner nå at jeg tok feil. Når jeg deltok i tråden, var det fordi jeg hadde erfaringer med landene ts snakket om, ikke fordi jeg ønsket å komme med dommedagsprofetier. Jeg ønsket å gi et realistisk bilde, basert på fakta, ikke synsing. Men jeg skjønner jo nå at det var totalt bortkastet tid. En del ser kun det de ønsker å se. Jeg er glad i Colombia, landet har flott natur og mange varme, hyggelige mennesker. Jeg har venner der. Det forhindrer meg ikke fra å se realitetene, og når du åpenbart synes jeg svartmaler situasjonen, vitner det om at du ikke har peiling på hva du snakker om. Avslutter herved min deltakelse i tråden.
Eplefe Skrevet 29. april 2010 #45 Skrevet 29. april 2010 (endret) Det var en stund jeg trodde du var et forholdsvis oppegående og reflektert menneske. Jeg skjønner nå at jeg tok feil. Når jeg deltok i tråden, var det fordi jeg hadde erfaringer med landene ts snakket om, ikke fordi jeg ønsket å komme med dommedagsprofetier. Jeg ønsket å gi et realistisk bilde, basert på fakta, ikke synsing. Men jeg skjønner jo nå at det var totalt bortkastet tid. En del ser kun det de ønsker å se. Jeg er glad i Colombia, landet har flott natur og mange varme, hyggelige mennesker. Jeg har venner der. Det forhindrer meg ikke fra å se realitetene, og når du åpenbart synes jeg svartmaler situasjonen, vitner det om at du ikke har peiling på hva du snakker om. Avslutter herved min deltakelse i tråden. Ja, sarkasme er som kjent et tegn på manglende intelligens. Poenget er at selv om hun tar til seg det du sier virker det ikke naturlig å takke for det. Edit: Dessuten burde du fremdeles anta at jeg er oppegående og reflektert, jeg kunne jo bare haket av "post som anonym" i det jeg skulle poste noe frekt, i stedet valgte jeg å stå for det jeg sier. Endret 29. april 2010 av Eplefe
PecanPie Skrevet 30. april 2010 #46 Skrevet 30. april 2010 Vet du hva? Jeg synes det er ørlite merkelig at du kun takker de som bidrar med "støtte", dvs. de som forteller at alt vil gå kjempeflott, ingenting å bekymre seg for osv. Jeg kan ikke se at disse skriver at de har vært i Brasil eller Colombia, så jeg skjønner ikke hva som gjør dem så kunnskapsrike på området. Jeg har vært lenge i Colombia (ikke i Brasil, men de to landene er ikke så forskjellige med henblikk på kriminalitet). Derfor føler jeg faktisk at jeg kan uttale meg på et annet grunnlag enn de som aldri har satt sine ben i landet. Jeg kjenner mange colombianere som vi holder kontakt med fortsatt. Men, det er tydelig at erfaringer fra de som kjenner landet ikke hører hjemme her, fordi vi ikke bagatelliserer det å dra dit alene. Jeg ville aldri dratt dit alene, selv om jeg har erfaring med landet og kjenner mange colombianere. Som alle andre håper jeg det går bra med datteren din, men på bakgrunn av det jeg vet, ser jeg ingen grunn til å forherlige eller bagatellisere turen, og dermed være blant dem som gir deg "støtte". Nå sier jo ikke de som støtter TS "ikke vær redd i det hele tatt, alle i Sør-Amerika og landene datteren din skal besøke er snille som lam, og ville ikke tatt på henne med lillefingern om de hadde hatt mulighet!", akkurat. Sjansen for at TS' datter kommer hjem like hel og kanskje større mentalt er jo faktisk ganske stor, og hvorfor skal ikke TS bli minnet på dette? Det er jo faktisk trøst og beroligende ord hun er ute etter. Dine tips og råd blir sikkert mottatt, men kanskje ikke med et like stort "takk" som de beroligende innleggene.
attegløyma Skrevet 30. april 2010 #47 Skrevet 30. april 2010 Eg har reist verda rundt aleine, aldr opplevd noko ille. Var i Uganda og paa grensa til Rwanda aleine rett etter krigen, var i Israel under intifadaen, var i Kenya med malaria aleine, vore paa byen aleine i Tokyo, budde der ein periode, reist aleine rundt store delar av Europa og aust- Europa, aldri, aldri opplevd noko som helst gale. Ein maa berre vere forsiktig med rus og kor ein gaar. Folk moeter ein paa hostelet, det tar to minutt. Har fleire vener som har loffa seg gjennom Soer-Amerika i 3- 6 mnd, og dei har elska det og opplevd det som trygt og problemfritt. Du gjest som meinar du skal takkast for krisemaksimering: Rakel har ikkje moglegheit til aa endre dette, dottera er myndig og har bestemt seg. Daa treng faktisk ikkje mor aa hoeyre kor farleg dette er. Eg skriv dette fordi mor mi fekk all mulig krisemaksimering slengt til seg daa eg som 21 aaring reiste aleine til Afrika, og ho vart livredd. Eg? Eg hadde det toppers, var ikkje ein situasjon eg foelte meg utrygg eller usikker. Dette var foer internett var vanleg, og eg ringte ambassaden kvar veke for aa hoeyre kva deira sikkerhetsraad var den veka. Rakel: Be ho registrere seg hos ambassadane vaare i dei landa ho reiser til, evt sende dei reiseruta, saa om det skulle vere ein naturkatastrofe el.l, saa veit dei at ho er der. Og tru meg: Ho kjem til aa ha ein fantastisk tur, ho kjem tilbake som eit nytt menneske. Det mest skadelege som er sannsynleg aa skje er at ho blir bitt av reisebasillen... Eg bur no i Australia, etter aa ha reist verda rundt som sagt. Og slit veldig, veldig med aa sjaa foere meg at eg skal klare aa bu i lille Norge igjen nokon gong. London kanskje
Rakel Skrevet 30. april 2010 Forfatter #48 Skrevet 30. april 2010 Vet du hva? Jeg synes det er ørlite merkelig at du kun takker de som bidrar med "støtte", dvs. de som forteller at alt vil gå kjempeflott, ingenting å bekymre seg for osv. Jeg kan ikke se at disse skriver at de har vært i Brasil eller Colombia, så jeg skjønner ikke hva som gjør dem så kunnskapsrike på området. Jeg har vært lenge i Colombia (ikke i Brasil, men de to landene er ikke så forskjellige med henblikk på kriminalitet). Derfor føler jeg faktisk at jeg kan uttale meg på et annet grunnlag enn de som aldri har satt sine ben i landet. Jeg kjenner mange colombianere som vi holder kontakt med fortsatt. Men, det er tydelig at erfaringer fra de som kjenner landet ikke hører hjemme her, fordi vi ikke bagatelliserer det å dra dit alene. Jeg ville aldri dratt dit alene, selv om jeg har erfaring med landet og kjenner mange colombianere. Som alle andre håper jeg det går bra med datteren din, men på bakgrunn av det jeg vet, ser jeg ingen grunn til å forherlige eller bagatellisere turen, og dermed være blant dem som gir deg "støtte". Jeg beklager dersom jeg har gitt det inntrykket! Jeg er takknemlig for alle innspill og svar på tråden. Virkelig! Ble kjempeglad for så mange svar! Men det ble så mange, så jeg svarte ikke alle. Jeg er faktisk helt enige med hele registeret her av advarsler, og har det fryktelig med å tenke at hun reiser alene. Derfor var det godt å også kunne lese at andre hadde en positiv vending og opplevelse på dette. Ble litt lettere! Synes at samtlige innlegg var svært nyttige og opplysende. (Det eneste jeg ikke var enig i, var dette med kjønnssykdommer.) Hun er ikke der.. så den ble uaktuell i dette tilfelle. De stedene hun ønsker mest å dra, og som jeg er mest redd for, er faktisk Colombia og Brasil. Hun sier at hun absolutt! skal dit. Og faktisk en måned i Brasil. :O Så tips mottas med takk!!! Spesielt dersom du har vært der selv, og kjenner stedene.
Rakel Skrevet 30. april 2010 Forfatter #49 Skrevet 30. april 2010 (endret) Hun har forresten opprettet en blogg som jeg kan følge med på underveis. Der vil hun legge inn bilder osv. Her er den: http://delicatex.blogspot.com/ Ellers så har hun fått tilbud om noen som vil følge henne opp litt i starten i Argentina. (Det er slekt som driver med Rodeo, er kjent fra Tv osv. der nede) Jeg kjenner dem ikke, men det blir spennende å se dersom hun blir oppvartet litt av dem da. Endret 30. april 2010 av Rakel
Rakel Skrevet 30. april 2010 Forfatter #50 Skrevet 30. april 2010 (endret) Eg har reist verda rundt aleine, aldr opplevd noko ille. Var i Uganda og paa grensa til Rwanda aleine rett etter krigen, var i Israel under intifadaen, var i Kenya med malaria aleine, vore paa byen aleine i Tokyo, budde der ein periode, reist aleine rundt store delar av Europa og aust- Europa, aldri, aldri opplevd noko som helst gale. Ein maa berre vere forsiktig med rus og kor ein gaar. Folk moeter ein paa hostelet, det tar to minutt. Har fleire vener som har loffa seg gjennom Soer-Amerika i 3- 6 mnd, og dei har elska det og opplevd det som trygt og problemfritt. Du gjest som meinar du skal takkast for krisemaksimering: Rakel har ikkje moglegheit til aa endre dette, dottera er myndig og har bestemt seg. Daa treng faktisk ikkje mor aa hoeyre kor farleg dette er. Eg skriv dette fordi mor mi fekk all mulig krisemaksimering slengt til seg daa eg som 21 aaring reiste aleine til Afrika, og ho vart livredd. Eg? Eg hadde det toppers, var ikkje ein situasjon eg foelte meg utrygg eller usikker. Dette var foer internett var vanleg, og eg ringte ambassaden kvar veke for aa hoeyre kva deira sikkerhetsraad var den veka. Rakel: Be ho registrere seg hos ambassadane vaare i dei landa ho reiser til, evt sende dei reiseruta, saa om det skulle vere ein naturkatastrofe el.l, saa veit dei at ho er der. Og tru meg: Ho kjem til aa ha ein fantastisk tur, ho kjem tilbake som eit nytt menneske. Det mest skadelege som er sannsynleg aa skje er at ho blir bitt av reisebasillen... Eg bur no i Australia, etter aa ha reist verda rundt som sagt. Og slit veldig, veldig med aa sjaa foere meg at eg skal klare aa bu i lille Norge igjen nokon gong. London kanskje Jeg er helt imponert!!! :o Datteren min skal jo bare en liten spasertur i forhold til deg. hehe. Dette minner meg om en jeg jobbet sammen med for en tid tilbake. Han gikk på beina gjennom Afrika, 24 år gammel. http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/herfra_til_evigheten/1685589.html Var en veldig spennende og reflekterende mann. Det er vel sånn som skjer når man våger. Endret 30. april 2010 av Rakel
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå