Kvinner og menn - kompiser?

[Steinar40]

hvis man har venner av motsatt kjønn, er det det samme som å ikke ta hensyn? Er ikke meningen at man skal ta hensyn til urimelige krav.

Nei, men hvis du syns det er et urimelig krav, så kan det ikke fungere heller.

[Gjest Tigress]

Eg trur det både er sant at det nesten alltid vil vere ein seksuell spenning mellom kjønna, og at det er mogleg å vere vener utan å la den spenningen få utløp. Eg har masse mannlege vener, eg har ikkje hatt sex med nokre av dei. Det er ikkje det same som at ikkje eg eller dei har hatt lyst til det. Så lenge ein er nokonlunde klar med tanke på kva ein ønskjer seg, så trur eg dei fleste klarar å halde den tynne yta av sivilisasjon heil slik at ein kan halde fran venskapen utan å rote det til med sex. Det er jo ikkje slik at ein ikkje klarar å halde driftene sine i sjakk sjølv om ein merkar dei, og eg trur ikkje eg har vore i stor risiko for å bli valdteke berre fordi nokre av kompisane mine kunne tenkje seg å gjere rampete ting med meg. Og motsett, men med snaue 160cm kan eg jo berre freiste, eg er jo inga trussel for dei uansett!

[Gjest Bianca26]

Nei, men hvis du syns det er et urimelig krav, så kan det ikke fungere heller.

for deg nei, men så har jeg ikke planer om å bli sammen med deg heller

[Havbris]

Som jeg ser det har ikke venner samme betydning etter man har passert 30 år, som de hadde tidligere. Man har da ikke samme type omgang lenger. Ellers vil jeg påstå at man ikke har blitt voksen.

Den var god! Er det slik at venners betydning blir mye mindre sånn automatisk idet man fyller 30, eller skjer det gradvis, - slik at når man, slik som jeg, har passert 50, egentlig ikke burde ha noe behov for venner i det hele tatt?

Hvis det å kjenne at mine venner betyr (minst) like mye for meg nå som da jeg var 20 - er det samme som å ikke ha blitt voksen, ja da velger jeg den merkelappen fremfor en merkelapp som sier " dame 50 år som er voksen men har skrudd av alle sosiale kommunikasjonskanaler og antenner! Game over"

[Steinar40]

Den var god! Er det slik at venners betydning blir mye mindre sånn automatisk idet man fyller 30, eller skjer det gradvis, - slik at når man, slik som jeg, har passert 50, egentlig ikke burde ha noe behov for venner i det hele tatt?

Hvis det å kjenne at mine venner betyr (minst) like mye for meg nå som da jeg var 20 - er det samme som å ikke ha blitt voksen, ja da velger jeg den merkelappen fremfor en merkelapp som sier " dame 50 år som er voksen men har skrudd av alle sosiale kommunikasjonskanaler og antenner! Game over"

hehe Vel, jeg mente egentlig i hovedsak at man har en annen type omgang i ungdommen enn når man har blitt godt voksen.

Som regel har man blitt mer selvstendig som godt voksen. Men om venner betyr mindre, eller mer, med årene vil sikkert være helt individuelt, og ikke minst være basert på hvilke venner man faktisk har.

I tillegg er det nok også sånn at de fleste kvinner generelt sett er mer sosiale, og har et større behov for venner, enn det menn har. Det er mitt inntrykk i hvert fall.

[Havbris]

hehe Vel, jeg mente egentlig i hovedsak at man har en annen type omgang i ungdommen enn når man har blitt godt voksen.

Som regel har man blitt mer selvstendig som godt voksen. Men om venner betyr mindre, eller mer, med årene vil sikkert være helt individuelt, og ikke minst være basert på hvilke venner man faktisk har.

I tillegg er det nok også sånn at de fleste kvinner generelt sett er mer sosiale, og har et større behov for venner, enn det menn har. Det er mitt inntrykk i hvert fall.

Se der ja! Det var en presisering av det du mente. Hvorfor skriver du ikke det med engang?

[Steinar40]

Se der ja! Det var en presisering av det du mente. Hvorfor skriver du ikke det med engang?

Jeg er kanskje ikke så flink til å uttrykke meg?

[*Numi*]

Jeg er kanskje ikke så flink til å uttrykke meg?

Nei, det er kanskje derfor det er så lett for oss å misforstå deg og tro du er vrang, umulig og med tusen nedskrevne regler for et hypotetisk forhold. Kanskje stemmer det ikke. Kanskje gjør du deg bare dårlig forstått..

Endret 10. mai 2010 av *Numi*

[Ella_Grey]

...

I et parforhold er det bare paret som kan være bestevenner. Dette er kritisk viktig.

Alle andre utenforstående må komme i andre rekke (hvis man ser bort ifra mindreårige barn).

Tilogmed mora di hehe

...

Jeg er enig i at det totalt sett er partneren den som kommer først. Men i enkelt-tilfeller kan en velge å prioritere noen utenfor forholdet "over" partneren, og det bør være greit. Mye fordi man bør vite at når ting skal summeres opp så vil man komme best ut i hverandres regnskap.

Et forhold bør være så solid at hvis den ene vil tilbringe en kveld sammen med en venn, så er det greit - og ikke et tegn på at man ikke orker trynet på partneren.

Er det greit hvis du får ha lite attraktive mannlige venner da?

Er det greit for deg?

Og sortere mennesker basert på utseende Utseendet er ikke en grunn til at jeg velger venner, og det ville i hvertfall ikke vært noe som hadde fått meg til å velge bort en venn og beholdt en annet.

Forøvrig, ja du er veldig på den hvis-som-atte-tankegangen

Du trenger ikke nødvendigvis forberede deg på å bli prioritert bort, overhørt, ikke respektert osv... Og hvis du ikke er så redd for det, så tolker du heller ikke alt som en potensiell trussel - og så går ting en god del lettere, vil jeg tro

[Fønix]

Er det greit hvis du får ha lite attraktive mannlige venner da?

Herremin Steinar, du må da skjønne at det ikke går an å velge venner basert på utseendet. Da blir det ikke ordentlige vennskap.

Dessuten er det mer enn utseende som skal til for å finne noen attraktive. Personligheten har kjempemye å si.

Naturligvis. Derfor er det ikke nok at fyren er stygg. Han må i tillegg ha en råtten personlighet hvis du skal få lov å være kompis med ham.

[Fønix]

Se der ja! Det var en presisering av det du mente. Hvorfor skriver du ikke det med engang?

Jeg er redd det ikke er fullt så enkelt. Hvis jeg har forstått det riktig, forholder det seg slik med det aller meste:

Alle er like, fordi det er biologisk bestemt og, ikke minst, fornuftig og logisk. Samtidig er alt individuelt og ingen kan uttale seg om andre enn seg selv. Men uttalelsene bør samsvare med det som gjelder for alle, fordi det er biologisk bestemt, fornuftig og logisk osv, osv...

[Gjest Prøvekandidat]

Jeg er redd det ikke er fullt så enkelt. Hvis jeg har forstått det riktig, forholder det seg slik med det aller meste:

Alle er like, fordi det er biologisk bestemt og, ikke minst, fornuftig og logisk. Samtidig er alt individuelt og ingen kan uttale seg om andre enn seg selv. Men uttalelsene bør samsvare med det som gjelder for alle, fordi det er biologisk bestemt, fornuftig og logisk osv, osv...

[Gjest Prøvekandidat]

Er det greit hvis du får ha lite attraktive mannlige venner da?

Jeg gadd ikke kommentere denne da den kom for den faller egentlig på sin egen urimelighet. Men klarte jeg å holde meg unna...

Hvis jeg skal ha lite attraktive menn som kamerater for at kjæresten min skal føle seg trygg så må jeg også ha venninner som er mindre attraktive enn meg for å være trygg på at kjæresten min ikke hopper på dem ved den minste anledning, hvis jeg skal følge logikken i utsagnet fra Steinar. For med Steinars tankegang i mente så bør alle vennene mine være så stygge som mulig for at

A: jeg ikke skal hoppe på og pule de mannlige vennene mine

B: at kjæresten min ikke skal hoppe på og pule de kvinnelige vennene mine

[Gjest KateW]

Jo. Poenget er at det er ikke nødvendig for meg å kontrollere noen som ikke er utpreget egoistisk.

Du er alt for redd, Steinar. Jeg har bestevenninner, og bestevenner ingen av de vil konkurrere med en kjæreste!

Jeg har mor og far, og søsken. Ingen av de vil konkurrere med kjæreste.

Det er ulike bånd.

Det er som om man er redd at et håndballag skal vinne eliteserien i fotball, for de HAR jo ball de også...

[Gjest KateW]

Poenget med ditt ordvalg er at du faktisk anser det å kontrollere din partner som en mulighet. Du sier du håper du slipper, men det ligger implisitt i ditt ordvalg at om det er "nødvendig", så kommer du til å gjøre det. Med "nødvendig", så mener du da om partneren ikke lever opp til dine kriterier for klesvalg, vennevalg, fritidsintereser og tidsbruk. Det må jeg si er en temmelig skremmende holdning. Ingen normale mennesker anser det å kontrollere andre som et alternativ, enten det nå er ønsket eller ikke.

Godt skrevet, Tabris, og veldig skremmende.

[Gjest KateW]

Det spørs hva du mener med å kontrollere. Noen ganger må det være lov å sette ned foten også. Hvis dama tråkker meg på tærne, så kommer jeg til å si klart ifra og forvente at hun slutter med det.

Hvor skal du sette foten, om dama allerede tråkker deg på tærne? :klø:

[Gjest KateW]

Herremin Steinar, du må da skjønne at det ikke går an å velge venner basert på utseendet.

Joda, min psykopatdiagnostiserte eks gjorde det.

[Steinar40]

Jeg gadd ikke kommentere denne da den kom for den faller egentlig på sin egen urimelighet. Men klarte jeg å holde meg unna...

Hvis jeg skal ha lite attraktive menn som kamerater for at kjæresten min skal føle seg trygg så må jeg også ha venninner som er mindre attraktive enn meg for å være trygg på at kjæresten min ikke hopper på dem ved den minste anledning, hvis jeg skal følge logikken i utsagnet fra Steinar. For med Steinars tankegang i mente så bør alle vennene mine være så stygge som mulig for at

A: jeg ikke skal hoppe på og pule de mannlige vennene mine

B: at kjæresten min ikke skal hoppe på og pule de kvinnelige vennene mine

Vel, det er nok ikke så urimelig som du liker å tro. Fra tidligere referert artikkel:

But as people develop serious romantic relationships or get married, making and maintaining cross-sex friendships becomes harder. "Even the most secure people in a strong marriage probably don't want a spouse to be establishing a new friendship, especially with someone who's very attractive," said Monsour.

Dette betyr altså at det langt ifra bare er jeg som kan føle det slik. Dette prinsippet gjelder generelt sett for alle kvinner og menn i en slik situasjon. Prøv å sett dere inn i denne situasjonen selv, og se hva dere da kommer frem til ...

[Suzy]

Joda, min psykopatdiagnostiserte eks gjorde det.

Men nå må du huske at Steinar vet at du bare innbiller deg at eksen din var en psykopat. Han slo jo ikke så han var bare helt normalt ego må vite

[Gjest Prøvekandidat]

Vel, det er nok ikke så urimelig som du liker å tro. Fra tidligere referert artikkel:

But as people develop serious romantic relationships or get married, making and maintaining cross-sex friendships becomes harder. "Even the most secure people in a strong marriage probably don't want a spouse to be establishing a new friendship, especially with someone who's very attractive," said Monsour.

Dette betyr altså at det langt ifra bare er jeg som kan føle det slik. Dette prinsippet gjelder generelt sett for alle kvinner og menn i en slik situasjon. Prøv å sett dere inn i denne situasjonen selv, og se hva dere da kommer frem til ...

Og igjen ser du bort fra det faktum at noen av oss lever godt i et forhold til tross for venner av begge arter.. Ja, betviler ikke at det er flere enn du som har problemer med det men det betyr ikke noe for meg så lenge det ikke har vært noe problem for meg hittil. Skulle problemet dukke opp i fremtiden så får det håndteres da, jeg orker ikke lage meg bekymringer på forhånd.