Jeg er forelsket!

[pusleline]

Det kiler i magen og jeg er i ferd med å falle pladask...

Siden jul har jeg gradvis kommet meg opp av sofaen, blitt mer aktiv og sosial, og gradvis blitt mer energisk og blid. Mye av dette skyldes en mann jeg gradvis har blitt kjent med (som en venn), og som jeg nå er i ferd med å bli forelsket i..! Han har ikke lagt skjul på at han er forelsket i meg, og jeg smiler bredt bare ved tanken på å tilbringe tid sammen med han:)

"Problemet" er at det bare er drøyt to uker siden jeg slapp bomben for min mann og flyttet ut. Jeg har ikke lagt skjul på at slik jeg føler det nå har jeg mistet troen på oss to i fremtiden, og vi jobber nå med å få registrert separasjon, avtaler ift hus og økonomi etc. Jeg ser etter leilighet (leie) et stykke unna vårt felles hjem, og tror dette kan være positivt. Min mann vet at denne "andre mannen" har følelser for meg, men ikke at jeg er i ferd med å føle det samme tilbake. På en måte føler jeg han bør høre det fra meg fremfor rykter, men samtidig er dette noe han ikke har noe med siden jeg har vært klar på at jeg ønsker å ut av vårt forhold.

Det er slitsomt og vanskelig å sveve på en sky av gode følelser og samtidig ha perioder helt i kjelleren pga av et 10 år langt forhold som ikke fungerte. Det er vanskelig å skjule de deilige følelsene jeg har... En vet aldri hva morgendagen bringer og om jeg skulle angre på mine avgjørelser, men jeg føler faktisk at jeg både følger hjerte og fornuft akkurat nå..

Noen som har erfaringer med dette?

[Gjest Gjest]

Det kiler i magen og jeg er i ferd med å falle pladask...

Siden jul har jeg gradvis kommet meg opp av sofaen, blitt mer aktiv og sosial, og gradvis blitt mer energisk og blid. Mye av dette skyldes en mann jeg gradvis har blitt kjent med (som en venn), og som jeg nå er i ferd med å bli forelsket i..! Han har ikke lagt skjul på at han er forelsket i meg, og jeg smiler bredt bare ved tanken på å tilbringe tid sammen med han:)

"Problemet" er at det bare er drøyt to uker siden jeg slapp bomben for min mann og flyttet ut. Jeg har ikke lagt skjul på at slik jeg føler det nå har jeg mistet troen på oss to i fremtiden, og vi jobber nå med å få registrert separasjon, avtaler ift hus og økonomi etc. Jeg ser etter leilighet (leie) et stykke unna vårt felles hjem, og tror dette kan være positivt. Min mann vet at denne "andre mannen" har følelser for meg, men ikke at jeg er i ferd med å føle det samme tilbake. På en måte føler jeg han bør høre det fra meg fremfor rykter, men samtidig er dette noe han ikke har noe med siden jeg har vært klar på at jeg ønsker å ut av vårt forhold.

Det er slitsomt og vanskelig å sveve på en sky av gode følelser og samtidig ha perioder helt i kjelleren pga av et 10 år langt forhold som ikke fungerte. Det er vanskelig å skjule de deilige følelsene jeg har... En vet aldri hva morgendagen bringer og om jeg skulle angre på mine avgjørelser, men jeg føler faktisk at jeg både følger hjerte og fornuft akkurat nå..

Noen som har erfaringer med dette?

Hva er det som gjør at kvinner etter samlivsbrudd ofte går rett inn i et nytt forhold, mens menn gjerne går single i årevis mellom hvert forhold? Står det en godfjott rundt hvert hjørne og bare venter på dere? I ditt tilfelle er det to (!!!!!!!!!) uker fra samlivsbrudd til du buser ut med at du er forelsket i en ny mann. Hadde jeg vært exen din hadde jeg i alle fall gått ut ifra at du har vært utro. Har du det? Uansett om du ikke har vært fysisk utro så har du latt vennskapet med han nye fått utvikle seg over noen tid selv om du fremdeles var sammen med han forrige så om jeg hadde vært i han nyes sko så hadde jeg vært særdeles skeptisk overfor deg: hva skjer når hun møter en ny en igjen og er så ettergivende? Nei, du er nok ikke mye å samle på.

[Gjest Carleigh-Ann]

Hva er det som gjør at kvinner etter samlivsbrudd ofte går rett inn i et nytt forhold, mens menn gjerne går single i årevis mellom hvert forhold? Står det en godfjott rundt hvert hjørne og bare venter på dere? I ditt tilfelle er det to (!!!!!!!!!) uker fra samlivsbrudd til du buser ut med at du er forelsket i en ny mann. Hadde jeg vært exen din hadde jeg i alle fall gått ut ifra at du har vært utro. Har du det? Uansett om du ikke har vært fysisk utro så har du latt vennskapet med han nye fått utvikle seg over noen tid selv om du fremdeles var sammen med han forrige så om jeg hadde vært i han nyes sko så hadde jeg vært særdeles skeptisk overfor deg: hva skjer når hun møter en ny en igjen og er så ettergivende? Nei, du er nok ikke mye å samle på.

Tja, møter man den rette så er det vel bare å kjøre på? Vel og merke hvis forholdet er over. Jeg syns ofte det er motsatt, at menn ikke klarer å være single lenge om dagen og bare tar første og beste etter et samlivsbrudd. Kvinnfolk er nok mer selvstendige enn du tror...

[Lykkelitenen]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver TS. Dog, her er det 6 uker siden brudd (men det har lagt i luften lengre) og jeg har begynt å forelske meg i en gammel venn, som jeg tror føler det samme for meg. Veldig delig, og veldig skummelt. Jeg kan egentlig ikke komme med noe fornuftig, siden jeg selv er i en situasjon der jeg ikke vet helt hva jeg gjør og skal/burde gjøre.... Men uansett, lykke til, jeg håper at dere to finner ut av det

[Gjest Gjest]

Tja, møter man den rette så er det vel bare å kjøre på? Vel og merke hvis forholdet er over. Jeg syns ofte det er motsatt, at menn ikke klarer å være single lenge om dagen og bare tar første og beste etter et samlivsbrudd. Kvinnfolk er nok mer selvstendige enn du tror...

Menn er kåte, det er det som er problemet med dem. Og forholdssex er for dem lettvint sex, uten alt peset på byen. Hva er vel bedre enn å ha ei fitte liggende parat til enhver tid å tømme seg i? Kanskje det samtidig er dette som gjør at kvinner alltid ser ut til å ha en mann i bakhånd når det tar slutt med typen. Angående selvstendighet, vel der er det vel litt ymse. Noen kvinner går for egen masking og er single leeeenge, mens svært mange andre er litt den der husmortypen som må ha en mann til å ordne opp for seg i livet sitt. Når det gjelder menn så er vel de oppdratt til å være selvstendige fra de er ganske små, så det er jo en del av manndomsidealet.

For øvrig tror jeg at troen på den rette bare er vissvass. Det er i beste fall potensielt mange, svært mange rette, men det mest nærliggende er å avfinne seg med at det ikke finnes noen rette for oss. Tosomheten er oppskrytt, kvelende, og ikke minst falsk. Men folk holder jo så vidt ut i livene sine så de må vel fylle den med en eller annen søt illusjon, hva vet jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver TS. Dog, her er det 6 uker siden brudd (men det har lagt i luften lengre) og jeg har begynt å forelske meg i en gammel venn, som jeg tror føler det samme for meg. Veldig delig, og veldig skummelt. Jeg kan egentlig ikke komme med noe fornuftig, siden jeg selv er i en situasjon der jeg ikke vet helt hva jeg gjør og skal/burde gjøre.... Men uansett, lykke til, jeg håper at dere to finner ut av det

Jaha, her har vi enda en av disse kvinnene som flykter rett inn i armene på en annen før liket av det forrige forholdet har rukket å bli kaldt.

[pusleline]

Jeg har ikke vært utro, føler heller ikke at jeg har vært følelsesmessig utro. Ja, jeg har tenkt mye, og ja jeg burde kanskje tidligere ha sagt til min mann at jeg hadde mistet følelsene. Men, fra det øyeblikket jeg fortalte min mann hva jeg følte har jeg vært veldig klar på å ikke gi falske forhåpninger. Jeg vet at ting kommer til å gradvis bli mer komplisert ift min mann ettersom tiden går og jeg ev blir mer åpen for omverden om følelsene mine, og at jeg kommer til å få blikk og kommentarer, det må jeg bare tåle. Mine nærmeste som vet om større eller mindre deler av situasjonen påpeker også at jeg bør ta ting rolig, og det prøver faktisk både jeg og min flamme på. Det er så klart vanskelig når vi er to voksne mennesker som føler som vi gjør... Både for vår egen del og andres. Men, mine nærmeste (og jeg) vil mitt eget beste og at jeg skal ha det bra, og det er lenge siden jeg har vært så lykkelig som jeg føler meg nå - det vil jeg prøve å nyte til fulle!!!

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært utro, føler heller ikke at jeg har vært følelsesmessig utro. Ja, jeg har tenkt mye, og ja jeg burde kanskje tidligere ha sagt til min mann at jeg hadde mistet følelsene. Men, fra det øyeblikket jeg fortalte min mann hva jeg følte har jeg vært veldig klar på å ikke gi falske forhåpninger. Jeg vet at ting kommer til å gradvis bli mer komplisert ift min mann ettersom tiden går og jeg ev blir mer åpen for omverden om følelsene mine, og at jeg kommer til å få blikk og kommentarer, det må jeg bare tåle. Mine nærmeste som vet om større eller mindre deler av situasjonen påpeker også at jeg bør ta ting rolig, og det prøver faktisk både jeg og min flamme på. Det er så klart vanskelig når vi er to voksne mennesker som føler som vi gjør... Både for vår egen del og andres. Men, mine nærmeste (og jeg) vil mitt eget beste og at jeg skal ha det bra, og det er lenge siden jeg har vært så lykkelig som jeg føler meg nå - det vil jeg prøve å nyte til fulle!!!

Selvfølgelig. Ditt velvære kommer naturligvis foran det meste.

[Lykkelitenen]

Jaha, her har vi enda en av disse kvinnene som flykter rett inn i armene på en annen før liket av det forrige forholdet har rukket å bli kaldt.

Nå var vårt forhold relativt dødt de siste mnd før det ble slutt, men untak av sexen, som var mer fysisk enn psykisk.. Og med "den andre", så er det foreløpig vennskap (på vei til noe mer?) uten noen form for fysiks kontakt enda... Men så klart, om du vil dømme og være bitter, så kjør på (Selv om bitterhet og fordomsdømming over noen man ikke kjenner er ganske... spesielt )

[pusleline]

Mye av dette dreier seg vel om å ha det bra med seg selv! Forelskelser og dermed også brudd skjer, vi er bare mennesker alle sammen, og alle ønsker vel å fylle livet med noe som gjør at en kan se fremover. Om noen skifter partner på den ene eller andre måten, og får det bedre med dette er vel dette greit? Om andre velger å bruke sin tid på å "disse" andre for å forsøke å ha det bra er dette deres valg. Vi får vel bare prøve å være så trygge vi kan i valgene vi tar, og dersom vi driter på draget får vi vel også være forberedt på å tåle det..!

[Lykkelitenen]

veldig sant Som du selv har som signatur, livet er uforutsigbart

Noen ganger tar man avgjørelser til det bedre, andre ganger kan man gå på en smell. Men man vet ikke før man har prøvd.

[pusleline]

Takk Lykkeliten!

Noen ganger må man bare ta denne sjansen og risikoen for å komme seg videre i livet. Jeg unner ingen å gå i et forhold bare pga vane, det har jeg selv gjort altfor lenge - og det er ikke rettferdig for verken den ene eller andre parten. Det er ikke slik at jeg går fra min mann fordi jeg er forelsket i en annen mann, det er summen av et umulig regnestykke som gjør at ting har blitt som det har blitt og at jeg dermed har tatt de valgene jeg har tatt. Janteloven ruler i Norge, og selv om jeg absolutt ser meg selv som ei jente med både hjerte, fornuft og samvittighet så må en ta noen valg av og til - kanskje nettopp disse egenskapene haar gitt meg styrke til å faktisk ta disse valgene.

[Gjest Gjest]

Mye av dette dreier seg vel om å ha det bra med seg selv! Forelskelser og dermed også brudd skjer, vi er bare mennesker alle sammen, og alle ønsker vel å fylle livet med noe som gjør at en kan se fremover. Om noen skifter partner på den ene eller andre måten, og får det bedre med dette er vel dette greit? Om andre velger å bruke sin tid på å "disse" andre for å forsøke å ha det bra er dette deres valg. Vi får vel bare prøve å være så trygge vi kan i valgene vi tar, og dersom vi driter på draget får vi vel også være forberedt på å tåle det..!

Dette er jo svada fra første bokstav til siste, dessuten skrevet på utpreget "rundt" kvinnevis uten substans. Jeg spyr. Skal vedde på at du har plukket det opp fra en av disse hjernedøde selvutviklingsbøkene som kvinner liker så godt: lytt til følelsene dine! Du fortjener det!. Nei, det er faktisk ikke like greit hvordan en skifter partner. Noen brudd er mer renhårige enn andre, og ofte kan det være slik at et brudd på initiativ fra kvinnen kan komme som lyn fra klar himmel for mannen, i og med at kvinner ofte velger å holde de kjølnede følelsene sine for seg selv og ikke meddele mannen om problemene. Så om bruddet har modnet for henne i månedsvis så kan det være rykende ferskt for mannen, og da bør selv dere innse at det svir ekstra å se det som for to uker siden var dama di egle seg innpå en annen mann. Men kvinner har jo gjerne et følelsesliv på nivå med et barn, og fra barndommen av blitt innpodet fra foreldrene at hun er en prinsesse, så da er vel reaksjonsmønsteret deres ikke akkurat uventet.

[Gjest Gjest]

Nå var vårt forhold relativt dødt de siste mnd før det ble slutt, men untak av sexen, som var mer fysisk enn psykisk.. Og med "den andre", så er det foreløpig vennskap (på vei til noe mer?) uten noen form for fysiks kontakt enda... Men så klart, om du vil dømme og være bitter, så kjør på (Selv om bitterhet og fordomsdømming over noen man ikke kjenner er ganske... spesielt )

Vet du hva jeg synes er spesielt? Det er at kvinner aldri tar kritikk innover seg, men avfeier den straks som bitterhet. Spesielt er bare fornavnet. Umodent er mellomnavnet, og infantilt er etternavnet. Er `bitter` moteordet blant dere nå?

[Lykkelitenen]

Haha, det må være det morsomste innlegget jeg har lest på lenge!

Spesielt med tanke på at en ikke kjenner situasjonen eller partene, og ikke vet noe om forholdet... Blitt forlatt på en overaskende måte selv, og ser nå behov til å gre alle kvinner under en kam?

(Legge til at hos oss var det mannen som slapp bomben, og selv om det hadde ulmet lenge, så kom det som et sjokk den dagen det ble sagt...Så nei, menn kan være like brutale.)

[Gjest Gjest]

Haha, det må være det morsomste innlegget jeg har lest på lenge!

Spesielt med tanke på at en ikke kjenner situasjonen eller partene, og ikke vet noe om forholdet... Blitt forlatt på en overaskende måte selv, og ser nå behov til å gre alle kvinner under en kam?

(Legge til at hos oss var det mannen som slapp bomben, og selv om det hadde ulmet lenge, så kom det som et sjokk den dagen det ble sagt...Så nei, menn kan være like brutale.)

Dette er så typisk kvinner: de innser aldri at det går an å diskutere et fenomen sui generis. Nei, for dere er det ikke mulig å skille sak og person, alt er bare kontekst kontekst kontekst, mao. må alt fylles med alskens personlige detaljer før dere kan diskutere det. Håpløst. TS legger dette frem på et anonymt diskusjonsforum og jeg forholder meg til det hun meddeler, hverken mer eller mindre. Så jeg kan opplagt felle en dom over henne ut ifra det hun så langt har sagt.

For øvrig så heter det: *Å skjære alle over en kam*. Hva med å slutte å rote med dette uttrykket?

[pusleline]

Jeg har ærlig talt ikke lest noen av disse selvhjelpsbøkene du refererer til, jeg har gjort nettopp som du anbefaler - jeg har lyttet til følelsene mine!

Og hvis kvinner har følelsesliv på nivå med et barn, hva har da du, som jeg regner med er mann..

[Gjest Gjest]

Jeg har ærlig talt ikke lest noen av disse selvhjelpsbøkene du refererer til, jeg har gjort nettopp som du anbefaler - jeg har lyttet til følelsene mine!

Og hvis kvinner har følelsesliv på nivå med et barn, hva har da du, som jeg regner med er mann..

Da har du vel lest det i Tara, Elle, Cosmo da?

Nå var det strengt tatt disse bøkene og ikke jeg som gikk ut med denne anbefalingen. Jeg trodde var innlysende for alle, men der tok jeg altså feil.

Jeg er en mann, og har en manns følelsesliv. Jeez.

[pusleline]

Da misforstod jeg nok, men det har vel vi kvinner så lett for å gjøre at det burde vel du som mann strengt tatt ha forutsett at kom til å skje...

Nå finner jeg vinglasset og skåler for alle kvinner, og faktisk også menn, og håper alle får en fin lørdagskveld!

[Lykkelitenen]

Skåle med tekoppen min og ønske deg en fin kveld tilbake