SPEISIALPEDAGOGIKK

[Gjest AnonymBruker]

Og hva med jobber innenfor prosjekter, som prosjektkoordinator eller lignende? Kan man jobbe som det i relevante instanser f.eks?

(Jeg barer sonderer mulighetene..., viktig å ha mange av dem;) )

[maddicken]

Hmm ja kanskje, jeg vet at jeg er interessert i psykologi, har jeg alltid vært, men så er det litt forskjell på å jobbe med det og bare like å lese om det.

Føler vel kanskje at læring / spes.ped er litt mindre tungt, og samtidig for jeg lære noe om barnas læringsmønster, men dette går jo osgå på læring i forhold til andre mennesker som påvirker adferd osv? På spes.ped studiet så er det jo om sosialisering, kommunikasjon, diskrminering og utestenging osv, og det går jo på hvordan et barn f.eks fungerer adferdsmessig i en barnehage. Jeg skrev kanskje litt feil,men tror ikke de "tyngre" tilfellene som går på psykiatri er helt noe for meg, iallefall ikke i første omgang, men det fins jo mange barn med ulike grader av sen utvikling (grunnet f.eks autisme, eller noe helt annet) som trenger en støtteperson eller lignende f.eks i barnehage? Var mer sånn jeg tenkte på.

I PPT jobber det da vel også spesialpedagoger? Mulig man må ha master i spes.ped for å få jobb der som pedagogisk psykologisk rådgiver, men kan jo være man kan jobbe i sånne kompetansesentre eller hva det heter i kommunene eller sånn?

Ja jeg vet ikke, er veldig usikker, men det hele bunner vel egentlig i at jeg jobber i barnehage nå, trives med barn, men ser ikke for meg at jeg orker å være ansatt i en barnehage med ansvar for 18 unger daglig med alt det fører med seg av rutiner som må gjøres, påpass og samtidig skulle lage et pedagogisk opplegg. Derfor heller jeg mer mot å jobbe litt én-til-én, eller evt administrativt på et eller annet plan (ikke nødvendigvis leder-nivå), så da tenkte jeg at spes.ped kunne være noe.

Men skal sjekke ut klinisk pedagog, alt må tas med i vurderinga her, takk for innspill!

Det høres fornuftig ut.

Jeg må bare si at man i barnepsykiatrien ikke jobber hovedsakelig med barn med "tung" problematikk. Et eksempel kan være et barn som viser uro enten i barnehagen eller skolen, i slik grad at det ødelegger for barnets læring eller sosiale utvikling. Man må da forsøke å finne ut om årsaken ligger hovedsakelig i mijøet (eks. klassemiljøet), familieproblematikk, om barnet har spesifikke vansker (eks lærevansker) som gjør det urolig m.m. Dette krever go kunnskap om barns normalutvikling, både kognitivt og emosjonelt. Det krever også at man jobber i et team bestående av mennesker med ulik profesjonsbakgrunn (pedagogisk, medisinsk, sosialt og psykologisk).

De aller fleste barn som kommer til utredning i barnepsykiatrien er helt normale barn, men som strever på ett eller annet område. Mye av jobben består også av samarbeid med- og med veiledningsansvar ovenfor barnehager, skoler, primærhelsetjenesten m.m.

[Gjest AnonymBruker]

Okei, det høres spennende ut og forsåvidt ut som noe i samme gate.

Men hvis jeg da starter med spesialpedagogikk bachelor så kan man evt ta master som går videre i retningen klinisk pedagog, eller studieretning for psykososiale vansker osv.

Det er jo et sted å starte? Siden jeg er litt usikker på akkurat hva/hvor mye jeg vil ta innenfor dette?

Jobber du med dette? Kan du isåfall fortelle litt konkret om hva man gjør i slike jobber? Syns mye av det høres litt skummelt ut

[maddicken]

Okei, det høres spennende ut og forsåvidt ut som noe i samme gate.

Men hvis jeg da starter med spesialpedagogikk bachelor så kan man evt ta master som går videre i retningen klinisk pedagog, eller studieretning for psykososiale vansker osv.

Det er jo et sted å starte? Siden jeg er litt usikker på akkurat hva/hvor mye jeg vil ta innenfor dette?

Jobber du med dette? Kan du isåfall fortelle litt konkret om hva man gjør i slike jobber? Syns mye av det høres litt skummelt ut

De jeg vet om som blir kliniske pedagoger begynner først å jobbe i BUP i en "pedagog" stilling - og de har alle litt ulik utdanning. Noen er førskolelærere, andre er spes. pedagoger (logopeder f.eks) og andre har en vanlig lærerutdanning. Etter at de har begynt, starter de fleste på en viderutdanning på deltid som blir betalt av arbeidsgiver og som går gjennom noe som heter r-bup (regionsenter for barn og unges psykiske helse). Der kan man fordype seg i ulike retninger (ulike terapiformer blant annet).

Hvor vanskelig det er å få en slik pedagog stilling på en barnepsykiatrisk poliklinikk, vet jeg ikke. Jeg tror det avhenger veldig av hvor i landet du bor. Barnepsyk. poliklinikker finnes nesten "overalt". I Oslo tror jeg det kan være mange om beinet i forhold til en slik stilling.

På en barnepsyk. poliklinikk jobber man med barn og unges psykiske helse. Barnepsykiater, barnepsykolog, sosionom og pedagog er de profesjonene som helst "bør" være på en poliklinikk. Målet er å jobbe mest mulig to og to i saker, og man har mange "team" møter der problemstillinger blir diskutert, nettopp for å få en så bred tilnærming som mulig. Skole, barnehage, primærhelsetjeneste (fastlege, helsestasjon), barnevern, familiekontorer og PPT er nærmest "daglige" samarbeidspartnere. Pedagoger har som hovedansvar å jobbe mot skoler og barnehager, men har ofte også videreutdanning i ulike terapiformer og jobber også direkte "en til en" med barn og foreldre. Det blir også gjort en del pedagogiske og psykologiske tester, noe det er pedagogene og psykologene som har hovedansvaret for. Problemstillinger for hvorfor et barn blir henvist til barnepsyk. varierer veldig. Det kan være f.eks en 2-åring med søvnvansker og uro i barnehagen, en 7 åring som viser stor uro i skolesammeheng, en åtte år gammel jente som er mye trist osv.

Det er en veldig variert jobb, med mange muligheter for fordypning. Utredning, diagnostikk, behandling og tilrettelegging for barn med ulike vansker - er kanskje gode stikkord for hva man jobber med. Man jobber både "inne" på kontor, men også mye "ute" i møter med samarbeidspartnere og ute der barna er i skoler og barnehager (slik som PPT også gjør).

[maddicken]

Innlegget mitt var kanskje litt rotete, men klinisk pedagog blir du altså gjennom r-bup. Det er altså noen du begynner med ETTER at du har begynt å jobbe i bup. Og veien til å få en slik pedagog stilling i bup er ulik. Men, det er klart; de lengre utdannelse (master) og de mer erfaring, de sterkere stiller du. Men bor du et sted hvor det ikke er mange om beinet, kan man nok få en slik stilling med en førskoleutdanning (uten noe mer).

[Gjest AnonymBruker]

Takk, det var utfyllende:)

Men jeg tenker iallefall at da kan jeg begynne med den bacheloren i spesialpedagogikk, kan jo uansett ikke være negativt hvis man interesserer seg for litt av det greiene der.

Så får jeg ta det derfra. Kommer nok isfaåll til å jobbe litt i barnehage ved siden av og man skal ha praksis osv, så er vel mulig å få litt kontakter og prøve seg på ulike jobber også.

[Gjest AnonymBruker]

Innlegget mitt var kanskje litt rotete, men klinisk pedagog blir du altså gjennom r-bup. Det er altså noen du begynner med ETTER at du har begynt å jobbe i bup. Og veien til å få en slik pedagog stilling i bup er ulik. Men, det er klart; de lengre utdannelse (master) og de mer erfaring, de sterkere stiller du. Men bor du et sted hvor det ikke er mange om beinet, kan man nok få en slik stilling med en førskoleutdanning (uten noe mer).

Jeg driver og ser på jobber og sånn, og ser at en del steder står det spesialpedagog avd 1 og 2 og sånn, hva betyr det?

I forhold til bachelor og master?

[Gjest AnonymBruker]

Er det en slitsom/tung/vanskelig jobb å være spesialpedagog?

[fornøyd]

Hei!

Jeg har tatt 100 stp spesped og 40 psykologi, har ikke høgskole i bunnen. Jeg jobber som miljøterapeut på en spesial barnehageavdeling for barn med store sammensatte vansker. Skriver IOP er og har ansvar for det ene teamet. Jeg går nå over i skolen for å jobbe med enkeltelever, og har fått flere tilbud om lærerstillinger. I tillegg kan en jobbe ved habiliteringstjenesten eller kompetansesenter. Jeg er iallefall veldig fornøyd med min uttelling fra dette fagområdet:) Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Jeg har tatt 100 stp spesped og 40 psykologi, har ikke høgskole i bunnen. Jeg jobber som miljøterapeut på en spesial barnehageavdeling for barn med store sammensatte vansker. Skriver IOP er og har ansvar for det ene teamet. Jeg går nå over i skolen for å jobbe med enkeltelever, og har fått flere tilbud om lærerstillinger. I tillegg kan en jobbe ved habiliteringstjenesten eller kompetansesenter. Jeg er iallefall veldig fornøyd med min uttelling fra dette fagområdet:) Lykke til!

Takk for svar Høres bra ut!

Hva er IOP?

Hva kan man gjøre på f.eks et kompetansesenter? Jobber man ofte sammen med andre i slike jobber da?

Og syns du det er en slitsom jobb?

[fornøyd]

IOP er en individuell opplæringsplan som en lager til hvert enkelt barn/elev. Inneholder målsetninger innen feks. kommunikasjon, adl-ferdigheter, finmotorikk, grovmotorikk osv. De kompetansesenterne jeg kjenner til jobber i tverrfaglige team, med bla. ergo, fysio, pedagoger, vernepleiere osv. Jeg trives veldig godt, kom fra ordinær barnehage og vil ikke bytte tilbake:) Varierte dager, føler en får fulgt opp hver enkelt ordentlig. Synes det er spennende å jobbe med adferd, feks. autister

[Gjest AnonymBruker]

IOP er en individuell opplæringsplan som en lager til hvert enkelt barn/elev. Inneholder målsetninger innen feks. kommunikasjon, adl-ferdigheter, finmotorikk, grovmotorikk osv. De kompetansesenterne jeg kjenner til jobber i tverrfaglige team, med bla. ergo, fysio, pedagoger, vernepleiere osv. Jeg trives veldig godt, kom fra ordinær barnehage og vil ikke bytte tilbake:) Varierte dager, føler en får fulgt opp hver enkelt ordentlig. Synes det er spennende å jobbe med adferd, feks. autister

Så bra

Jeg jobber i vanlig barnehage nå, og liker barn og syns det er spennende med adferd og merker at jeg blir facinert av blant annet et barn som er sen i utvikling og som ikke skjønner så mye som de andre osv.

Men jeg kjenner litt at jeg tror ikke jeg orker å jobbe i barnehage på den måten jeg gjør nå "for alltid", blir for mye stress og slit og får ikke brukt så mye tid på barna når det er så mange og man må gjennom dagens rutiner osv.

jeg føler heller ikke at jeg er en "førskolelærer" fordi jeg er ikke sååå glad i å organiserer all verdens aktivteter for 20 barn osv.

Så det er derfor jeg har peila meg litt inn på spes.ped. Og da høres det jo ut som det kanskje er litt sånn jeg tenker meg ja..

[fornøyd]

Da er du nok litt lik meg, jeg vurderte førskolelærerstudiet, men trakk meg. Hadde jeg valgt nå hadde jeg nok tatt vernepleien og så spes. ped. har mye muligheter da også

[Gjest AnonymBruker]

Da er du nok litt lik meg, jeg vurderte førskolelærerstudiet, men trakk meg. Hadde jeg valgt nå hadde jeg nok tatt vernepleien og så spes. ped. har mye muligheter da også

Ja, er jo så mange muligheter at man kan bli svimmel

Men da fikk jeg jo iallefall bekrefta at det ikke helt kan sammenlignes med å være ansatt på vanlig måte i barnehage, har vært litt redd for at det blir sånn, bare enda "verre" fordi man i tillegg skal ha ansvar for de litt "vanskeligere" barna.

Orker ikke å satse på noe man blir utbrent av med en gang heller

[Gjest AnonymBruker]

Men hvordan er dette yrket i forhold til arbeidstider og fritid? Det er vel som vanlig en 9-16 jobb? Og er det noen av dere som jobber med dette som syns det er en tung jobb? Eller er det mest spennende og gøy?

Hvordan er det å jobbe med barn med slike type spesielle behov?

[Gjest AnonymBruker]

...i forhold til f.eks barnevernspedagog? Har hørt mange omtaler det yrket som veldig tungt og slitsomt.

[Havbris]

Takk for svar Høres bra ut!

Hva er IOP?

Hva kan man gjøre på f.eks et kompetansesenter? Jobber man ofte sammen med andre i slike jobber da?

Og syns du det er en slitsom jobb?

Med en master i spes.ped. vil du være kvalifisert for en jobb i et statlig kompetansesenter, som rådgiver. I Norge finnes det mange slike sentre, og hvert senter har gjerne egne spesialfelt, f. eks synsvansker, hørselsvansker, døvblindhet, språkvansker/logopedi, erhvervede nevrologiske skader, tidlig intervensjon, generelle lærevansker m.m. Oppgavene på et slik senter er varierte, men hovedoppgaven er å gi veiledning til nettverkene rundt barnet lokalt. Utredninger er en annen viktig oppgave.De fleste kompetansesentrene driver også med kunnskapsutvikling og driver frem FOU prosjekter, utvikler læremidler m.m.

På et kompetansesenter jobber man oftest i tverrfaglige team. Kompetansesentrene samarbeider med PPT.

Endret 26. april 2010 av Havbris

[fornøyd]

Jeg jobber 8-16, men har 4 timer ubunden tid i uka, samme som førskolelærerne. Er individuelt hva en får av sånt, men til høsten når jeg går over i skolen, får jeg mer ubunden tid, da går jeg inn som lærer. Synes ikke det er et slitsomt yrke, men veldig variert, og en får vært med på mye. Jeg har mye samarneid med fysio, ergo, Habiliteringstjenesten, kompetansesnter som huseby osv

[Gjest AnonymBruker]

Jeg jobber 8-16, men har 4 timer ubunden tid i uka, samme som førskolelærerne. Er individuelt hva en får av sånt, men til høsten når jeg går over i skolen, får jeg mer ubunden tid, da går jeg inn som lærer. Synes ikke det er et slitsomt yrke, men veldig variert, og en får vært med på mye. Jeg har mye samarneid med fysio, ergo, Habiliteringstjenesten, kompetansesnter som huseby osv

Høres bra ut! Kan du gi noen eksempler på hvilke tiltak som gjøres for barna? Hva slags problemer har de du jobber med?

Jeg får hvertfall mer og mer lyst å studere dette nå. Men kjenner at jeg er ganske sliten av å jobbe i barnehage, og vi har jo noen barn i barnehagen som har åpenbare problemer med litt forskjellig, og det er ganske krevende å skulle takle dette innimellom alt det vanlige stressest og det faktum at man skal passe på 15 andre barn i tillegg. ?

men jeg håper og tror nå at det er annerledes å jobbe som spesialpedagog.

[fornøyd]

Det er veldig forskjellige utfordringer de barna jeg jobber med har, men jeg har jobbet mye med CP barn. De svakeste barna har vi mye med å finne ut alternativ kommunikasjon som kan fungere for dem. Ellers har jeg jobbet med barn som trenger å lære hvordan de skal forholde seg til andre, være med i en større gruppe, empati osv. Er et veldig stort sprik på de barna jeg jobber med, men alternativ supplerene kommunikasjon er et viktig felt. Det kan en også ta videreutdanning i:)