SPEISIALPEDAGOGIKK

[Gjest AnonymBruker]

Noen som studerer, eller har studert spesialpedagogikk her? Da tenker jeg på den graden som heter det, altså ikke vanlig pedagogikk med fordypning i spes.ped.

Lurer på om noen har tanker omkring jobbmuligheter ved å gå spesialpedagogikk? Fortrinnsvis i barnehage,førskole eller på noe kontor av noe slag.. Ikke som lærer i skolen.

[Frøken Smilla]

Noen som studerer, eller har studert spesialpedagogikk her? Da tenker jeg på den graden som heter det, altså ikke vanlig pedagogikk med fordypning i spes.ped.

Lurer på om noen har tanker omkring jobbmuligheter ved å gå spesialpedagogikk? Fortrinnsvis i barnehage,førskole eller på noe kontor av noe slag.. Ikke som lærer i skolen.

Det er vel først og fremst jobb innen PP-rådgivningstjenesten (pedagogisk-psykologisk) en slik grad kan gi. Men jeg tror det er vanskelig å få jobb noe annet sted enn skole eller som førskolelærer (med ditto lønn) med kun spes.ped.grad, dessverre.

[Trampe]

Det kommer jo helt an på hvor mye spesialpedagogikk du har tenkt å ta? Tar du en årsenhet gir den deg null og niks, med mindre du har lærerutdanning eller lignende. Tar du en mastergrad er jobbmulighetene større, da snakker vi rådgivning, PPT etc. Da kan du også gå veien til f. eks. logoped.

Bare spesped alene kvalifiserer deg ikke til lærer eller førskolelærer i skole eller barnehage.

[Gjest AnonymBruker]

Tenkte på bachelor da. I følge en rapport med intervjuer fra tidl studenter der så jobber en hel haug i barnehage,som støtteped og innen barnevern osv.

Men tenkte å høre om noen har personlige erfaringer..

[PecanPie]

Jeg går spesped, og vet ikke helt hva jeg vil senere. Er inne på tanken om å ta PPU og noen fag slik at jeg kan undervise 5.-10. klasse.

En blir ikke lærer ved å ta bachelor i spesialpedagogikk da du bl.a. ikke tar PPU. Med en bachelor kan du gå inn i skolen og jobbe som støttepedagog, pedagogisk leder i bhg, andre stillinger i skole/barnehage, rådgiver i PPT.

Jeg er snart ferdig med mitt andre år på denne bacheloren og stiller meg litt skeptisk til hvor godt rustet jeg egentlig er for virkeligheten når jeg er ferdig. Vi har praksis, men jeg har ikke hatt det i Norge enda og vet ikke hva den går ut på. Med utdanningen jeg får mener jeg enn så lenge at jeg antakelig blir best rustet til å sitte på et kontor og være regelrytter. Kanskje skifter jeg mening etter å ha hatt praksis til høsten.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg går spesped, og vet ikke helt hva jeg vil senere. Er inne på tanken om å ta PPU og noen fag slik at jeg kan undervise 5.-10. klasse.

En blir ikke lærer ved å ta bachelor i spesialpedagogikk da du bl.a. ikke tar PPU. Med en bachelor kan du gå inn i skolen og jobbe som støttepedagog, pedagogisk leder i bhg, andre stillinger i skole/barnehage, rådgiver i PPT.

Jeg er snart ferdig med mitt andre år på denne bacheloren og stiller meg litt skeptisk til hvor godt rustet jeg egentlig er for virkeligheten når jeg er ferdig. Vi har praksis, men jeg har ikke hatt det i Norge enda og vet ikke hva den går ut på. Med utdanningen jeg får mener jeg enn så lenge at jeg antakelig blir best rustet til å sitte på et kontor og være regelrytter. Kanskje skifter jeg mening etter å ha hatt praksis til høsten.

Så man kan jobbe som støttepedagog, og pedleder og annet i bhg med en sånn bachelor altså? Det er jo strålende, er det jeg ser for meg i første omgang. JObber i barnehage nå, og kunne tenke meg å ta noe relevant utdannelse, men har ikke lyst å ta førskolelærer, da jeg ikke på det nåværende tidspunkt tror at jeg vil ha alt det ansvaret som følger med en ped.leder jobb. MEN, hvis man kan jobbe som det med spes.ped også, så har man jo flere muligheter, det hender jo at man endrer mening etterhvert og blir mer klar for ansvar med årene;)

Uansett, må man ikke ha master med ppt-fordypning for å jobbe i PPT?

Og hva slags kontor ser du for deg at du kan sitte på og være regelrytter?

[PecanPie]

Så man kan jobbe som støttepedagog, og pedleder og annet i bhg med en sånn bachelor altså? Det er jo strålende, er det jeg ser for meg i første omgang. JObber i barnehage nå, og kunne tenke meg å ta noe relevant utdannelse, men har ikke lyst å ta førskolelærer, da jeg ikke på det nåværende tidspunkt tror at jeg vil ha alt det ansvaret som følger med en ped.leder jobb. MEN, hvis man kan jobbe som det med spes.ped også, så har man jo flere muligheter, det hender jo at man endrer mening etterhvert og blir mer klar for ansvar med årene;)

Uansett, må man ikke ha master med ppt-fordypning for å jobbe i PPT?

Og hva slags kontor ser du for deg at du kan sitte på og være regelrytter?

Jeg har ikke sjekket ut hva som kreves for å bli rådgiver i PPT, da jeg fortsatt er usikker på hvilken master jeg skal ta, og om jeg i det hele tatt skal ta den. Det er meget mulig at dette halvåret i studiet, 4. semester, sikter seg mer inn på den mer praktiske delen av det å utdanne seg som spesialpedagog. Jeg er på utveksling dette halvåret. Jeg sa det med regelrytter fordi jeg føler at vi har lært mest om ambisjoner, prinsipper, lover og regler, og noe mindre om hvordan man kan jobbe som spesialpedagog. Jeg håper og tror at 5. og 6. semester på bacherlorutdanningen blir mer snudd i den retningen, i alle fall har "alle" som har gått samme utdanning som meg tidligere ment at det siste året er det mest spennende.

På UiO sine sider om utdanningen ligger det en undersøkelse som handler om hvilke yrker tidligere studenter har fått etter endt utdanning. Jeg syns den var litt interessant, du kan jo ta en titt? http://www.uio.no/studier/program/spesped/om/jobb-og-studiemuligheter.xml

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke sjekket ut hva som kreves for å bli rådgiver i PPT, da jeg fortsatt er usikker på hvilken master jeg skal ta, og om jeg i det hele tatt skal ta den. Det er meget mulig at dette halvåret i studiet, 4. semester, sikter seg mer inn på den mer praktiske delen av det å utdanne seg som spesialpedagog. Jeg er på utveksling dette halvåret. Jeg sa det med regelrytter fordi jeg føler at vi har lært mest om ambisjoner, prinsipper, lover og regler, og noe mindre om hvordan man kan jobbe som spesialpedagog. Jeg håper og tror at 5. og 6. semester på bacherlorutdanningen blir mer snudd i den retningen, i alle fall har "alle" som har gått samme utdanning som meg tidligere ment at det siste året er det mest spennende.

På UiO sine sider om utdanningen ligger det en undersøkelse som handler om hvilke yrker tidligere studenter har fått etter endt utdanning. Jeg syns den var litt interessant, du kan jo ta en titt? http://www.uio.no/studier/program/spesped/om/jobb-og-studiemuligheter.xml

Jeg har lest den ja, og synes det virket veldig i den gata jeg kunne tenke meg. Men så har jeg lest litt sånn ellers på nett og det andre har skrevet i tråden her, om at det liksom ikke " er noen ting man kan brukes", men kanskje de ikke mener de som har bachelorgrad i spesialpedagogikk da, men noen studiepoeng i det ellernoe. Jeg vet ikke.

Hva slags regler og lover og sånn er det dere lærer om? (Unskyld at jeg spør masse altså, men du svarte så bra! )

Men er det ikke sånn at man også kan f.eks ta et halvår med småbarnspedagogikk etter at man har tatt spes.ped, f.eks og dermed bli ekstra kvalifisert til å f.eks jobbe som ped.leder i barnehage? Hvis man skulle få lyst til det?

Men man skal vel ha praksis, da får man kanskje litt mer praktisk retta omkring det å faktisk jobbe som spesialpedagog? Er det siste året man har praksis da?

Syns du utdanninga er interessant?

[PecanPie]

OK, dette blir svært langt, men har prøvd å utheve noen ord så du kan orientere deg

Første semester handler mye om historie, grunnleggende læringsteorier (Piaget, Dewey, Bruner osv), grunnleggende språkutvikling, om danning. Det er et veldig vidt fag. For førstegangsstudenter, slik som jeg var selv, kan det oppfattes uendelig stort og jeg opplevde det som vanskelig å finne ut hva som egentlig var viktig. I ettertid har jeg igrunn satt pris på faget og finner de forskjellige teoriene interessante, selv om jeg er kritisk til hvordan det er lagt opp (ett 30 poengs-fag med kun én avsluttende 6-timers eksamen. Driter deg ut da har du "kastet bort" et halvår, og det er kjedelig).

Andre semester hadde jeg ExPhil, og det har du vel hørt såpass mye om/tatt at jeg ikke gidder å legge ut om det her. Nå er det UVExFac istedet, det er en helt ny ExFac-retning jeg ikke vet noe om. Har du tatt en annen type ExFac tror jeg ikke du trenger å ta det. I tillegg har du forskningsmetode som man av mine medstudenter syntes var vanskelig. Du lærer om forskjellige forskningsmetoder som spørreundersøkelse, observasjon osv, forskningsetikk o.l. Så kommer det første lyspunktet: Spesialpedagogikk: Funksjonshemninger og lærevansker. Der lærte jeg mye om diagnostisering, særtrekk ved de forskjellige funksjonshemningene/lærevanskene, mobbing o.l. Først da følte jeg at jeg virkelig gikk spesialpedagogikkutdanning. Det er på en måte funksjonshemninger i teorien, det er veldig oppstykket (f.eks. psykisk utviklingshemning, autisme, synshemning) men allikevel syns jeg det var fint å få en slik introduksjon til hva vi egentlig skulle studere.

Tredje semester hadde jeg SVExFac. Spesialpedagogikk: Funksjonshemning, normalitet og avvik var for meg et ganske svevende fag, vanskelig å få tak på. Jeg tror det er for at vi skal lære å se ting fra andre synsvinkler, tenke over at det som er normalt for deg ikke nødvendigvis er det for personen med Downs syndrom og dårlig syn. Vi kom også noe innom barn med flerkulturell bakgrunn. Igjen et fag som jeg syntes var bra i ettertid, det er nok et fag som trenger modning hos den enkelte. I Didaktikk i spesialpedagogisk virksomhet hadde vi veldig mye om IOP, spesialpedagogisk tiltakskjede, prinsipper i grunnskoleutdanningen (deriblant tilpasset opplæring). Opplæringsloven tillegges også stor vekt, og det er i dette faget man lærer mye om lover og regler. I tillegg legges det vekt på emner som barnemishandling og barn som tyr til vold og kriminalitet. I dette semesteret hadde vi PBL (problembasert læring)-grupper som er veldig utfordrende. Det er første gang vi virkelig møter det å måtte koble teori med en slags "praksis".

Fjerde semester, som jeg går nå, kan jeg dessverre ikke fortelle så mye om. Jeg benyttet muligheten vi fikk til å reise til USA og gå et halvår på UC Berkeley. Så vidt jeg vet skal dette tilbys i fremtiden, og er absolutt noe jeg vil anbefale. Lærer masse om meg selv, får studere på verdens beste offentlige universitet, har helt andre studievaner enn det jeg hadde i Norge, møter nye mennesker fra en annen kultur osv. Har også praksis her. Jeg har en halv dag to ganger i uka på en middle school og jobber med 12-åringer. Gruppe jeg reiser med er fordelt gjennom hele skoleverket, fra kindergarden opp til og med middle school. Slik jeg har forstått det har "de der hjemme" praksis dette halvåret også, men at de har observasjonspraksis i én toukersbolk. Her borte ble vi kastet ut blant ungene og har minimum 45 timer fordelt på 10-11 uker. Beklager at jeg ikke kan svare deg noe om hvordan de gjør det hjemme, men det virker som om de føler at fagene er mer og mer aktuelle med tanke på det de ønsker å studere.

Jeg tror praksisen er rettet mot den gruppen barn vi utdanner oss til å jobbe med. Her borte jobber jeg først og fremst med normaltfungerende elever, men jeg vet at mange er plassert rundt på læringssenteret med relativt lavtfungerende elever. Du har praksis i 4. og 5. semester, er usikker på 6. semester.

Selv sikter jeg meg foreløpig inn på å videreutdanne meg slik at jeg kan jobbe som lærer. Med kun en bachelor i spesialpedagogikk faller man litt mellom to stoler, selv om jeg tror man kan få mange gode jobber med utdanningen. Jeg ville helt klart vurdert sterkt master eller utdanning videre.

Kort oppsummert om utdanningen syns jeg den er veldig spennende. Jeg brukte en del tid på å bli vant med det å være student, og jeg brukte mye energi på å irritere meg over "dumme fag" som jeg "aldri kom til å trenge", sikter da spesielt til det første året. I ettertid setter jeg stor pris på dem. Jeg gleder meg til å ta fatt på siste året når jeg kommer hjem fra USA

[Jesse]

Jeg hopper inn her jeg også, jobber selv i bhg, og lurer på å ta spes.ped etterhvert. Kjempefint å lese om dine erfaringer Paren

[Gjest AnonymBruker]

OK, dette blir svært langt, men har prøvd å utheve noen ord så du kan orientere deg

Første semester handler mye om historie, grunnleggende læringsteorier (Piaget, Dewey, Bruner osv), grunnleggende språkutvikling, om danning. Det er et veldig vidt fag. For førstegangsstudenter, slik som jeg var selv, kan det oppfattes uendelig stort og jeg opplevde det som vanskelig å finne ut hva som egentlig var viktig. I ettertid har jeg igrunn satt pris på faget og finner de forskjellige teoriene interessante, selv om jeg er kritisk til hvordan det er lagt opp (ett 30 poengs-fag med kun én avsluttende 6-timers eksamen. Driter deg ut da har du "kastet bort" et halvår, og det er kjedelig).

Andre semester hadde jeg ExPhil, og det har du vel hørt såpass mye om/tatt at jeg ikke gidder å legge ut om det her. Nå er det UVExFac istedet, det er en helt ny ExFac-retning jeg ikke vet noe om. Har du tatt en annen type ExFac tror jeg ikke du trenger å ta det. I tillegg har du forskningsmetode som man av mine medstudenter syntes var vanskelig. Du lærer om forskjellige forskningsmetoder som spørreundersøkelse, observasjon osv, forskningsetikk o.l. Så kommer det første lyspunktet: Spesialpedagogikk: Funksjonshemninger og lærevansker. Der lærte jeg mye om diagnostisering, særtrekk ved de forskjellige funksjonshemningene/lærevanskene, mobbing o.l. Først da følte jeg at jeg virkelig gikk spesialpedagogikkutdanning. Det er på en måte funksjonshemninger i teorien, det er veldig oppstykket (f.eks. psykisk utviklingshemning, autisme, synshemning) men allikevel syns jeg det var fint å få en slik introduksjon til hva vi egentlig skulle studere.

Tredje semester hadde jeg SVExFac. Spesialpedagogikk: Funksjonshemning, normalitet og avvik var for meg et ganske svevende fag, vanskelig å få tak på. Jeg tror det er for at vi skal lære å se ting fra andre synsvinkler, tenke over at det som er normalt for deg ikke nødvendigvis er det for personen med Downs syndrom og dårlig syn. Vi kom også noe innom barn med flerkulturell bakgrunn. Igjen et fag som jeg syntes var bra i ettertid, det er nok et fag som trenger modning hos den enkelte. I Didaktikk i spesialpedagogisk virksomhet hadde vi veldig mye om IOP, spesialpedagogisk tiltakskjede, prinsipper i grunnskoleutdanningen (deriblant tilpasset opplæring). Opplæringsloven tillegges også stor vekt, og det er i dette faget man lærer mye om lover og regler. I tillegg legges det vekt på emner som barnemishandling og barn som tyr til vold og kriminalitet. I dette semesteret hadde vi PBL (problembasert læring)-grupper som er veldig utfordrende. Det er første gang vi virkelig møter det å måtte koble teori med en slags "praksis".

Fjerde semester, som jeg går nå, kan jeg dessverre ikke fortelle så mye om. Jeg benyttet muligheten vi fikk til å reise til USA og gå et halvår på UC Berkeley. Så vidt jeg vet skal dette tilbys i fremtiden, og er absolutt noe jeg vil anbefale. Lærer masse om meg selv, får studere på verdens beste offentlige universitet, har helt andre studievaner enn det jeg hadde i Norge, møter nye mennesker fra en annen kultur osv. Har også praksis her. Jeg har en halv dag to ganger i uka på en middle school og jobber med 12-åringer. Gruppe jeg reiser med er fordelt gjennom hele skoleverket, fra kindergarden opp til og med middle school. Slik jeg har forstått det har "de der hjemme" praksis dette halvåret også, men at de har observasjonspraksis i én toukersbolk. Her borte ble vi kastet ut blant ungene og har minimum 45 timer fordelt på 10-11 uker. Beklager at jeg ikke kan svare deg noe om hvordan de gjør det hjemme, men det virker som om de føler at fagene er mer og mer aktuelle med tanke på det de ønsker å studere.

Jeg tror praksisen er rettet mot den gruppen barn vi utdanner oss til å jobbe med. Her borte jobber jeg først og fremst med normaltfungerende elever, men jeg vet at mange er plassert rundt på læringssenteret med relativt lavtfungerende elever. Du har praksis i 4. og 5. semester, er usikker på 6. semester.

Selv sikter jeg meg foreløpig inn på å videreutdanne meg slik at jeg kan jobbe som lærer. Med kun en bachelor i spesialpedagogikk faller man litt mellom to stoler, selv om jeg tror man kan få mange gode jobber med utdanningen. Jeg ville helt klart vurdert sterkt master eller utdanning videre.

Kort oppsummert om utdanningen syns jeg den er veldig spennende. Jeg brukte en del tid på å bli vant med det å være student, og jeg brukte mye energi på å irritere meg over "dumme fag" som jeg "aldri kom til å trenge", sikter da spesielt til det første året. I ettertid setter jeg stor pris på dem. Jeg gleder meg til å ta fatt på siste året når jeg kommer hjem fra USA

wow, takk:)

Jeg har studert før, - noe helt annet som jeg nå egentlig føler at jeg ikke har fått så ekstremt mye ut av og brenner mye mer for å jobbe med barn blant annet nå. Og greia er egentlig at jeg jobber i barnehage nå, og ser for meg at det er en jobb jeg kan trives med å gjøre framover. Men vil jo så klart ikke bare fortsette å jobbe som assistent uten noe kompetanse utover det i årevis. Så derfor synes jeg det er fornuftig å studere et eller annet relevant. Men så er greia at jeg ikke føler for å gå førskolelærer, da jeg ikke syns studiet virker spesielt interessant, + at jeg ikke har lyst å "låse" meg til å jobbe som ped.leder med alt det anvsaret det følger med seg. Så det er derfor jeg har sett meg ut spes ped nå, fordi vanlig pedagogikk blir for generelt, barnevernspedagog blir for tungt og jobbe med tror jeg, og jeg har fått inntrykk av at spes.ped har mange muligheter, og kan jobbe som støttekontakt, støttepedagog og man kan jobbe som ped.leder hvis man vil, eller ja.. Så håper dette stemmer

Føler meg egentlig veldig klar for å lære meg noe ordentlig, få en kompetanse jeg forhåpentligvis kan bruke til noe. Ut i fra den undersøkelsen du linket til så virker det jo som at det er mulig å få relevante jobber, og jeg tenker at jeg skal ta bachelor i første omgang,siden jeg føler meg "gammel", og ikke vil studere i all evighet. er ikke gammel da forsåvidt, men vil gjerne ta bachelor før jeg tenker noe videre. Kommer nok til å jobbe i barnehage ved siden av studiene forhåpentligvis, og det kan jo kanskje være en fordel? Ha noen kontakter for evt videre jobb?

Ut i fra det jeg har lest på UiO sine sider så står det at spes.ped er en slags yrkesrettet utdanning i motsetning til f.eks vanlig pedagogikk, så håper at iallefall siste året, og kanksje litt av andre året også retter seg inn mot litt praksis.

Men er det sånn at man "må" jobbe med veldig tunge tilfeller? Jeg så egentlig for meg at man rett og slett bare lærer om f.eks tegn på at et barn har adferdsproblemer, vansker med å følge utviklingen til andre barn, lærevansker pga ulike årsaker, og så om hvordan man kan legge opp hverdagen/undervisning/altettersom hva som skal læres (det være seg adferd i forhold til andre, lesevansker, utvikling...), og hvordan man kan behandle dem for å få de til å fungere/skjønne/lære lettere/ikke falle utenfor? Stemmer dette til en viss grad? Skjønner jo at det selvfølgelig er mye mer enn det, men i enkle trekk slik jeg skriver her, er jeg inne på noe?

Er mye av det dere lærer rettet mot større barn enn førskolebarn?

[PecanPie]

Vi lærer vel først og fremst om grunnskolen, 1.-10. klasse. Er en del innom barnehage (grunnleggende språkutvikling, motoriske ferdigheter o.l.), og noe innom videregående opplæring. Jeg tror vi blir best rustet til å jobbe innen skole med alt fra normaltgående elever og til de relativt tungt utviklingshemmede elevene, men da i en pedagogisk sammenheng. Men i all hovedsak er det elevene som går i vanlig skole, og dermed adferd, lese- og skrivevansker osv. Som sagt, det kan hende man går mer inn på pedagogikk med tanke på elever med tyngre funksjonshemninger i 4. semester, det vet jeg ikke.

Å jobbe i barnehage ved siden av er nok en stor fordel. Da får du antakelig bundet teorien sammen med praksisen du har, og det vil du kunne bruke i undervisningen og på eksamen som eksempler og underbygginger av påstander. Hittil har jeg hatt undervisning 3-4 dager i uka, så jeg har minst en dag jeg kan bruke til jobb om jeg vil prioritere det. Når det er sagt er ikke forelesningene obligatoriske, så der vil jeg anbefale deg å orientere deg litt, og finne ut av om du ønsker å gå på alle forelesningene. Selv har jeg hatt noen fantastiske forelesere som jeg bare vil ha mer av, mens andre føles som bortkastet tid.

[Gjest AnonymBruker]

Vi lærer vel først og fremst om grunnskolen, 1.-10. klasse. Er en del innom barnehage (grunnleggende språkutvikling, motoriske ferdigheter o.l.), og noe innom videregående opplæring. Jeg tror vi blir best rustet til å jobbe innen skole med alt fra normaltgående elever og til de relativt tungt utviklingshemmede elevene, men da i en pedagogisk sammenheng. Men i all hovedsak er det elevene som går i vanlig skole, og dermed adferd, lese- og skrivevansker osv. Som sagt, det kan hende man går mer inn på pedagogikk med tanke på elever med tyngre funksjonshemninger i 4. semester, det vet jeg ikke.

Å jobbe i barnehage ved siden av er nok en stor fordel. Da får du antakelig bundet teorien sammen med praksisen du har, og det vil du kunne bruke i undervisningen og på eksamen som eksempler og underbygginger av påstander. Hittil har jeg hatt undervisning 3-4 dager i uka, så jeg har minst en dag jeg kan bruke til jobb om jeg vil prioritere det. Når det er sagt er ikke forelesningene obligatoriske, så der vil jeg anbefale deg å orientere deg litt, og finne ut av om du ønsker å gå på alle forelesningene. Selv har jeg hatt noen fantastiske forelesere som jeg bare vil ha mer av, mens andre føles som bortkastet tid.

Okei

Så på den undersøkelsen at veldig mange jobbet i barnehage nemlig, så tenkte kanske det var litt mer om det. Men men, takk iallefalL!

[Gjest AnonymBruker]

Er det noen som har noen tanker om spesialpedagogikk VS pedagogikk (bachelor)? Sånn i forhold til jobbmuligheter og kompetanse man kan anvende i f.eks barnehage, et eller annet kontor eller lignende?

Hvis man tar pedagogikk kan man jo i stor grad velge fag og fordypninger selv har jeg skjønt, men det kan man ikke med spes.ped. Får man et mer spesifikt "yrke/tittel/kompetanse" av å gå spesialpedagogikk?

Blir det litt mer svada med vanlig pedagogikk? (Mye kunnskap, som kan være vanskelig å konkretisere og få bruk for i praksis/til en konkret jobb?)

TS

[xfru]

Noen som studerer, eller har studert spesialpedagogikk her? Da tenker jeg på den graden som heter det, altså ikke vanlig pedagogikk med fordypning i spes.ped.

Lurer på om noen har tanker omkring jobbmuligheter ved å gå spesialpedagogikk? Fortrinnsvis i barnehage,førskole eller på noe kontor av noe slag.. Ikke som lærer i skolen.

Hei

Jeg har en mastergrad i spes.ped og jobber som lærer for elever med spesielle tilretteleggingsbehov (downs, autister osv). I tillegg er jeg sosiallærer og har et par fag for en hel gruppe psykisk utviklingshemmede (adl og sosial trening). Trives kjempegodt med det, og lønnes som lektor. jeg tok retningen som het sosiale og emosjonelle vansker, men har fra før mange års erfaring fra omsorgstjenesten med psykisk utviklingshemmede

[Gjest AnonymBruker]

Vi lærer vel først og fremst om grunnskolen, 1.-10. klasse. Er en del innom barnehage (grunnleggende språkutvikling, motoriske ferdigheter o.l.), og noe innom videregående opplæring. Jeg tror vi blir best rustet til å jobbe innen skole med alt fra normaltgående elever og til de relativt tungt utviklingshemmede elevene, men da i en pedagogisk sammenheng. Men i all hovedsak er det elevene som går i vanlig skole, og dermed adferd, lese- og skrivevansker osv. Som sagt, det kan hende man går mer inn på pedagogikk med tanke på elever med tyngre funksjonshemninger i 4. semester, det vet jeg ikke.

Å jobbe i barnehage ved siden av er nok en stor fordel. Da får du antakelig bundet teorien sammen med praksisen du har, og det vil du kunne bruke i undervisningen og på eksamen som eksempler og underbygginger av påstander. Hittil har jeg hatt undervisning 3-4 dager i uka, så jeg har minst en dag jeg kan bruke til jobb om jeg vil prioritere det. Når det er sagt er ikke forelesningene obligatoriske, så der vil jeg anbefale deg å orientere deg litt, og finne ut av om du ønsker å gå på alle forelesningene. Selv har jeg hatt noen fantastiske forelesere som jeg bare vil ha mer av, mens andre føles som bortkastet tid.

Hvordan er det med "arbeidsmengden"? Er det mulig å jobbe en del ved siden av? Jeg må det økonomisk sett,men også fordi jeg tenker at det er relevant å jobbe i barnehage - jeg gjør det nå nemlig.

[PecanPie]

Hvordan er det med "arbeidsmengden"? Er det mulig å jobbe en del ved siden av? Jeg må det økonomisk sett,men også fordi jeg tenker at det er relevant å jobbe i barnehage - jeg gjør det nå nemlig.

Selv var jeg på alle forelesninger og seminarer, og leste/jobbet med skole 6-10 timer i uken, sånn ca. Jeg jobber en dag i uken og har stort sett helgene fri, og har gjort det OK på eksamener, dvs. fra C og oppover. Jeg vet at mange jobber mer enn det jeg gjør, mange jobber i bhg, på SFO og i div. hjem. Som sagt er ikke forelesningene obligatoriske (6 timer per uke), men ofte er seminarer og PBL-grupper- og fremlegg det (2-4 timer per uke).

Endret 17. april 2010 av Paren

[Gjest AnonymBruker]

Bra du er her og opplyser meg, Paren! Kjempefint altså.

Om det er noen her som er ferdig med utdanninga, og har kommet seg ut i arb.livet som kan svare meg på noen fler spm hadde det vært fint (du også da, Paren, men tenkte kanskje du skulle få slippe mer mas nå )

- Jeg jobber jo som sagt i bhg nå, og merker at jeg trives med barn og er veldig interessert i hvorfor barn gjør som de gjør, hvordan de lærer, når de lærer forskjellige ting, utviklingskurve, adferd, reaksjoner og da i neste tur hvorfor noen har avvik fra det "vanlige" og hvordan man skal forholde seg til dem, behandle dem og få dem til å kunne forstå/skjønne/oppføre seg sånn og sånn / føle seg sett og forstått osv. I den forstand er jeg jo interessert i både "normale" og "avvikende" barn. MEN, jeg kunne ikke tenke meg å bli førskolelærer (i første omg iallefall) fordi jeg har mer lyst til å jobbe én-til-én og ikke ha ansvaret for en hel avdeling og jeg synes det blir mest mas å jobbe med en hel gruppe med barn. ER spesialpedagogikk da det riktige valget? Helt konkret hva gjør en spesialpedagog som f.eks har ansvaret for å hjelpe/veilede/ta seg av/studere et barn med f.eks avvik i sosial adferd, eller utvikling osv? Kan man bare være der som en ekstra støtteperson, slik at vedkommende får mer oppmerksomhet/oppfølging? Eller hva gjør man?

Kan man jobbe med barn som ikke er sånn helt ekstremt tunge/krevende/umulige? Eller er det bare de verste tilfellene som får tilbud om spes.ped?

- I tillegg til å jobbe én-til-én f.eks i barnehage, er det noen slags kontorjobber man kan få, som ikke nødvendigvis innebærer å jobbe direkte med noen barn/foreldre? Selvfølgeig er jeg interessert i å jobbe MED menneskene, men jeg vil vite om det er flere muligheter, siden jeg i utgangspunktet er interessert i å vite noe om hvorfor og hvordan og alt sånt. Er det noen kontorer/instanser el som driver med noe som er relevant for en spesialpedagog?

Kan man f.eks jobbe med informasjon om ulike ting? Skribent? I noen fagteam som utarbeider ting?

OSV OSV?

[maddicken]

er veldig interessert i hvorfor barn gjør som de gjør, hvordan de lærer, når de lærer forskjellige ting, utviklingskurve, adferd, reaksjoner og da i neste tur hvorfor noen har avvik fra det "vanlige" og hvordan man skal forholde seg til dem, behandle dem og få dem til å kunne forstå/skjønne/oppføre seg sånn og sånn / føle seg sett og forstått osv.

Noe av dette som omhandler LÆRING jobber de med i PPT (spesialpedagogikk), men det som har med generell utvikling, atferd, følelsesmessige reaksjoner, behandling/tiltak for endring av atferd m.m ligger under barnepsykiatriens ansvarsområde. Der er det først og fremst barnepsykologer og barnepsykiatre (leger) som jobber med alle disse tingene. I tillegg berører slike problemstillinger arbeidet for helsesøstre (jobber mye med familier, foreldre og har samtaler med barn/ungdom) og andre som jobber i barnepsykiatrien (pedagoger, sosionomer, sykepleiere).

Dersom du er interessert i det rent pedagogiske og det som omhandler læring vil spes. ped være noe for deg, men er du mer interessert i hele barnet og barnets generelle utvikling (både kognitivt og følelsesmessig) så tror jeg andre fag (f.eks psykologi) er mer tingen. Problemet er at det er høye inntakskrav både på psykologi profesjonsstudiet og medisinstudiet. Kanskje klinisk pedagog i barnepsykiatrien vil være det som "treffer" deg best? Da kan du få jobbe med alle de tingene du nevner, samtidig som du har din pedagogiske utdanning som bakgrunn.

[Gjest AnonymBruker]

Noe av dette som omhandler LÆRING jobber de med i PPT (spesialpedagogikk), men det som har med generell utvikling, atferd, følelsesmessige reaksjoner, behandling/tiltak for endring av atferd m.m ligger under barnepsykiatriens ansvarsområde. Der er det først og fremst barnepsykologer og barnepsykiatre (leger) som jobber med alle disse tingene. I tillegg berører slike problemstillinger arbeidet for helsesøstre (jobber mye med familier, foreldre og har samtaler med barn/ungdom) og andre som jobber i barnepsykiatrien (pedagoger, sosionomer, sykepleiere).

Dersom du er interessert i det rent pedagogiske og det som omhandler læring vil spes. ped være noe for deg, men er du mer interessert i hele barnet og barnets generelle utvikling (både kognitivt og følelsesmessig) så tror jeg andre fag (f.eks psykologi) er mer tingen. Problemet er at det er høye inntakskrav både på psykologi profesjonsstudiet og medisinstudiet. Kanskje klinisk pedagog i barnepsykiatrien vil være det som "treffer" deg best? Da kan du få jobbe med alle de tingene du nevner, samtidig som du har din pedagogiske utdanning som bakgrunn.

Hmm ja kanskje, jeg vet at jeg er interessert i psykologi, har jeg alltid vært, men så er det litt forskjell på å jobbe med det og bare like å lese om det.

Føler vel kanskje at læring / spes.ped er litt mindre tungt, og samtidig for jeg lære noe om barnas læringsmønster, men dette går jo osgå på læring i forhold til andre mennesker som påvirker adferd osv? På spes.ped studiet så er det jo om sosialisering, kommunikasjon, diskrminering og utestenging osv, og det går jo på hvordan et barn f.eks fungerer adferdsmessig i en barnehage. Jeg skrev kanskje litt feil,men tror ikke de "tyngre" tilfellene som går på psykiatri er helt noe for meg, iallefall ikke i første omgang, men det fins jo mange barn med ulike grader av sen utvikling (grunnet f.eks autisme, eller noe helt annet) som trenger en støtteperson eller lignende f.eks i barnehage? Var mer sånn jeg tenkte på.

I PPT jobber det da vel også spesialpedagoger? Mulig man må ha master i spes.ped for å få jobb der som pedagogisk psykologisk rådgiver, men kan jo være man kan jobbe i sånne kompetansesentre eller hva det heter i kommunene eller sånn?

Ja jeg vet ikke, er veldig usikker, men det hele bunner vel egentlig i at jeg jobber i barnehage nå, trives med barn, men ser ikke for meg at jeg orker å være ansatt i en barnehage med ansvar for 18 unger daglig med alt det fører med seg av rutiner som må gjøres, påpass og samtidig skulle lage et pedagogisk opplegg. Derfor heller jeg mer mot å jobbe litt én-til-én, eller evt administrativt på et eller annet plan (ikke nødvendigvis leder-nivå), så da tenkte jeg at spes.ped kunne være noe.

Men skal sjekke ut klinisk pedagog, alt må tas med i vurderinga her, takk for innspill!