Gå til innhold

Satse eller slå opp?


Gjest Karin

Anbefalte innlegg

Gjest Karin

Er sammen med en fyr. Vi har vært sammen i nesten tre år og har det passe bra. Siden januar har det skrantet litt, og jeg har følt at det kanskje er på tide å gi seg. Vi er på kanten til å flytte sammen, noe jeg synes høres skummelt ut, fordi vi binder oss sånn opp til hverandre. Han mener forholdet er kjedelig fordi vi "står" på samme plass hele tiden og ikke tørr noe.

Vi har snakket om å gjøre det slutt og har hatt "pause", men har funnet ut at vi skal prøve igjen. Denne "prøve igjen" har for meg bare vært en bekreftelse på at vi har det bra, men ikke SÅ bra som man kan kunne ønske seg. Når vi tenker flytte sammen tenker jeg: skal jeg være sammen med han i 10 år til? Skal han være far til mine barn?

Jeg føler sjangsen min får å bryte ut er nå, samtidig som jeg er livredd for å angre. Men jeg klarer verken å gi 100 % i forholdet, men ikke å bryte ut heller. Det blir en dum mellomting, noe det ikke skal være!

Vi er så grunnleggende forskjellig, oppdratt forskjellig og har en del forskjellige synspunket om viktige ting. Men samtidig så har vi det fint. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Vi har snakket om å gjøre det slutt i tre uker og han synes vi må bestemme oss NÅ.

Jeg har aldri vært så usikker i hele mitt liv.

Jeg er ikke en som leter etter feil eller hele tiden må ha mer, vil ha mer. Jeg prøver å se realiteten i forholdet og om det er noe å satse på for livet. Jeg kan ikke være i et forhold til jeg er gammel og tenke at jeg bare har det passe bra. Jeg VET også at et forhold aldri er hele tiden på topp, men det har vært slik til oss siden januar.

Jeg tørr verken å gjøre det slutt eller satse helt. Jeg bli nesten gal av meg selv. :tristbla:

Noen som har råd til meg...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes vel ihvertfall ikke at dere skal flytte sammen nå, når du allerede nå vurderer om det er på tide å gi opp det hele. Da er det bedre å være ærlig med han, slik at han kan finne noen andre som virkelig vil satse på ham, synes du ikke? Ingen av dere kommer godt ut av det om du flytter med ham uten å være sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kan vel bare gi generelle råd her, siden jeg ikke kjenner deg. Et forhold er mye gi og ta, det er mye jobbing, og man må jobbe med et forhold for å få det til å fungere og være bra. Jeg har verdens beste kjæreste, og kan aldri tenke meg å bytte han ut, men det er flest hverdager her hos oss, noe som også merkes på forholdet, så i perioder er forholdet bare ok eller helt greit.

Hva er det du føler mangler i forholdet? er det noe du eller dere kan jobbe med for å få det bedre? dersom svaret er nei bør du kanskje vurdere å flytte, men er det små ting du savner, som en kveldstur hånd i hånd eller en og annen romantisk middag, så er det vel en ting dere kan jobbe med og få det bedre.

Alle forhold krever mye jobb, og livet er ikke alltid rosenrødt. Håper det ordner seg til det beste både for deg og kjæresten din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kvinne29

Han er nok redd for å miste deg, derfor vil han ha avklaring nå. Det er litt vanskelig å gi råd basert på informasjonen du gir, ofte er årsaken til at du vil gjøre det slutt avgjørende. Hvorfor har det skrantet? vi har en tendens til å gjøre feil med oss selv til feil med samlivet vårt. jeg sier ikke at samlivet deres er perfekt, og heller ikke at dette er årsaken. Men typisk løsning på en slik feil er å gjøre en innsats for sin egen del, berike sitt eget liv. Mange gir samboer dette ansvaret, noe som er feil. At det har skrantet siden januar er litt kort tid, mener nå jeg. Kanskje dere ikke har vært der for hverandre eller at en av dere/begge har hatt en vanskelig tid i det siste? Hvis du har pratet med han, gjør han en innsats? Gjør du en innsats, du sier jo at du ikke gir 100 % da trur jeg det kan være vanskelig å løse problemene. Du må gi alt eller ingen ting.

Mennesker er forskjellige, men to mennesker vokser ofte nærmere hverandre over tid i verdier og sånt. Dette er vanskelig, du kan enten gjøre det slutt, skyve han fra deg ved å være midt i mellom eller forsøke å gjøre noe med samlivet og kanskje aller mest med ditt eget liv.

Jeg trur nå uansett at det viktigste vil være å enten være ærlig med han eller gjøre en stor innsats selv. dersom du ikke kommuniserer med han eller virkelig prøver selv vil du bare skyve han fra deg. Så ender det kanskje i samlivs brudd enten du vil eler ikke senere. Det verste som skjer er å skyve han fra seg for så å innse at du tar feil.

Men kanskje dere skal vente med å flytte sammen, det trur kanskje jeg.

Gi forholdet deres tid, jobb med deg selv og forholdet eller la være, det mener nå jeg.

Hilsen ei som mistet samboeren og angrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser innlegget ditt kjenner jeg meg litt igjen, opplevde det samme og fant ut at det faktisk var en periode der vi "ble vant til hverandre" og det ikke var "like spennende" lenger. Det krevde en del av oss, men vi fant ut at vi var glade i hverandre og ikke ville ut av forholdet, vi måtte finne tilbake litt av spenningen. Flytte sammen eller ikke, dere må vel uansett begge to ta en gjennomgang av forholdet både selv og sammen. Å flytte sammen mens du har slike motstridende følelser kan vel ikke gavne dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Gå på samlivskurs. Seriøst. Vi har gjort det selv, og det gjorde susen. Les eventuelt boka "Kjærlighetens fem språk" sammen, og snakk sammen underveis i lesinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Heisann, jeg skrev noe lignende nettopp i en annen tråd.

Husk, dere er to forskjellige individer - det er meningen at dere skal være forskjellig. Hvorfor ikke la det berike hverandres liv at dere har ulike meninger og SPESIELT ulik bakgrunn. Det er spennende, i motsetning til likhet. Selvfølgelig, alt med måte. Hvor er dere forskjellige? Vil en av dere ha barn og vil den andre ikke, eller liker en av dere romantiske komedier og den andre ikke? Den første er vrien, den andre er fullt overkommelig - kompromiss, gi og ta! Liker den ene storby og den andre strand - gjør begge deler? Og husk at dere blir mer og mer lik over tid, iallefall dersom dere er over 20. Hvis du ønsker det er jeg sikker på at dere om 50 år har samme mimikk, kroppsspråk og dialekt. Vi utvikler oss som individer og som partner hele tiden. Spørsmålet er om du har lyst til å utvikle deg med han eller ikke?

Må nesten svare på en ting til, vanskelig periode siden januar er IKKE lenge. Folk kan få slike perioder og komme over dem uavhengig om de har vært i lag 3 år, 3 måneder eller 30 år. Det trenger ikke nødvendigvis ha noe med forholdet å gjøre, som kvinnen over skriver kan det tenkes det har noe med forhold utenfor partnerskapet. Har dere en berikende hverdag utenom relasjonen mellom dere? Jobber dere trives i, venner som utfordrer dere, familie dere kan snakke med. Fortell og vær interessert i hverandres hverdag, vær sammen med venner/venner alene og som par, gjør aktiviteter i lag - ikke bare sitt på sofaen, skaff dere en hobby, noe som er deres eget. Dette er kun velmente råd, det kan godt tenkes dere gjør alt dette allerede. Ikke vet jeg. Kanskje dere kan ha et godt og givende samliv på sikt, kanskje er ingen av dere villige til å gjøre en innsats. Det trur jeg er det viktigste - at dere er villig til å gjøre en innsats.

Og beklager, jeg trur du er en av dem som leiter litt etter feil. :klemmer:

Men, hvis han elsker deg aksepterer han at dere ikke kan flytte i lag før eller siden. Vær konsekvent, jeg ville ikke flyttet med noen om jeg ikke var sikker. Forsøk også å være litt fra hverandre - og dersom du gjør det slutt, føl på det. I starten vil det mest sannsynlig være en lettelse, så etter noen uker kan det tenkes at situasjonen blir mer virkelig og at du tenker på han litt oftere enn du burde og unngår å legge fra deg PC-en fordi du ikke vil sove uten han. Ofte trenger par at det blir slutt for å skjønne hva de egentlig hadde, spesielt hvis det ikke har vært ordentlig slutt før.

Hmm, sorry. Egentlig skulle jeg bare si at forskjelligheter er herlige. Det skal jeg også avslutte med, jeg vil IKKE være i lag med megselv, noen med min bakgrunn eller noen innenfor mitt fagområde. Man skal få et avbrekk fra seg selv med en partner, også.

Og husk, det er KUN du selv som vet hva som er rett. Ikke KG, familie eller venner - uansett hvor velmente meninger du får fra alle hold.

Håper dette hjelper deg litt, og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...