Gjest AnonymBruker Skrevet 2. april 2010 #1 Del Skrevet 2. april 2010 Dagen i dag var ganske likt et stort rot. Mamma og jeg hadde en stor krangel og det endte med at jeg kastet mobilen min av all kraft og den knuste. Jaja...det er jo bare en mobil... Senere da mamma kom hjem fikk jeg besjed at søstra mi fikk melding av pappa. Han bor ikke med oss fordi mamma og pappa er skilt. Søstra mi ringte opp til han og det viser seg nå at han har kreft...ondartet. Han har gått mye ned i vekt, er sliten og føler seg ikke i form. Han er på sykehuset nå. Dette kom som et sjokk på meg og jeg sitter og gråter øynene av meg. Har hatt et jævla liv i mange år,med mange opp og nedturer. Har ingen venner lenger. Mange sviktet meg, noen flyttet på grunn av studier. Har en kjæreste, men han bryr seg lite om mine problemer. Skal avslutte forholdet med han. Har andre hatt noen foreldre med ondartet kreft? Hvordan gikk det? Overlevde personen eller? Jeg er hel knust nå...jeg og pappa har ikke hatt så mye kontakt opp gjennom årene, men han er glad i både meg og søsteren min. Han er en flott kar, bare 56 år gammel. Han fortjener ikke dette. Jente 20 år. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vaarsang Skrevet 2. april 2010 #2 Del Skrevet 2. april 2010 (endret) Det avhenger litt av krefttype. For prognoser kan du f.eks se litt på oncolex.no Endret 2. april 2010 av Vaarsang Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vaarsang Skrevet 2. april 2010 #3 Del Skrevet 2. april 2010 For f.eks pancreaskreft er femårsoverlevelsen oftest under 1 %. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
engel med sorte vinger Skrevet 2. april 2010 #4 Del Skrevet 2. april 2010 Hei. Min mor gikk bort for 1,5 år siden, hadde vært syk i nesten 4 år. Det var benmargskreft. Du sier at dere ikke har så mye kontakt, kanskje dere skal revurdere dette? Det er vondt som faen når det står på, men vi var "heldige" i.o.m vi hadde mye kontakt hele tiden. Var med på sykehuset og snakket med legene, var med på behandlingen, så jeg visste veldig mye på godt og vondt. Selv om min mor ikke sa det direkte så skjønte jeg når det begynte å gå mot slutten og vi var så mye sammen som det gikk an. Snakk med faren din, vær nysgjerrig(hvis du klarer og vil vite om det som skjer med ham), vær sammen med han. Ta med deg søsteren din, det er veldig godt å ha søsken i en slik situasjon. Dette ble litt rotete dette her, men det er jo ingen situasjon som er lik så det er ikke sikkert at noe av det jeg har skrevet passer for deg. Uansett så føler jeg veldig med deg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest AnonymBruker Skrevet 2. april 2010 #5 Del Skrevet 2. april 2010 Min far døde 57 år gammel av kreft spredt fra tarm til lever. Oppdaget da det ikke var noe håp igjen ... Jeg føler med deg. Jeg var litt eldre enn deg - i slutten av 20 årene da han døde. Når døden kom var det en lettelse. Den verste dagen var den dagen jeg fikk beskjed om at det ikke var håp. Stor klem. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest AnonymBruker Skrevet 2. april 2010 #6 Del Skrevet 2. april 2010 Min far døde 57 år gammel av kreft spredt fra tarm til lever. Oppdaget da det ikke var noe håp igjen Min også.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest AnonymBruker Skrevet 2. april 2010 #7 Del Skrevet 2. april 2010 Ts her. Takk for svar til dere som har svart. Han har vært en stund nå på sykehuset, men ville ikke gi oss beskjed før han var sikker på hva grunnen til sykdommen var. Legene sier at det er lite sjangs han overlever siden kreften ble oppdaget såpass sent. Men jeg håper som alltid på det beste. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vaarsang Skrevet 2. april 2010 #8 Del Skrevet 2. april 2010 Er det utbredt metastasering er det nok lite håp uavhengig av utgangspunkt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
B.A. Skrevet 3. april 2010 #9 Del Skrevet 3. april 2010 Er ikke så mye annet å gjøre enn å klemme deg. Har ikke mistet foreldre av kreft, men andre familiemedlemmer og nå som jeg har kreft selv så har jeg det nært innpå meg. Er ikke lett å si noe om hva en tror om prognosen hans, der må en nesten bare desverre høre på legene og håpe. Jeg håper for dere! Ta vare på tiden du har med pappaen din, be han fortelle historier fra livet og familien sin og prat med han. Engel har gode råd du burde lese. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Strenge Frk.Gerd Skrevet 3. april 2010 #10 Del Skrevet 3. april 2010 Kjære TS.. Slike ting er så utrolig sårt og vondt. Stor klem til deg. Det eneste jeg vil si er: Bruk tiden du har med faren din nå best mulig.. Husk at vi er laget for å tåle mer enn hva vi tror. I slike situasjoner har man ofte et ekstra reservelager til å komme oss igjennom.. Ønsker deg all styrke i denne situasjonen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Smashing Skrevet 5. april 2010 #11 Del Skrevet 5. april 2010 Stor klem Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thirteen Skrevet 5. april 2010 #12 Del Skrevet 5. april 2010 Min far fikk diagnosen kreft i 2007/2008, og når han fortalte oss "barna" om det sa han at det var 70% sjanse for å overleve. Vi taklet det generelt ganske bra, og pappa ble frisk igjen, og er helt kreftfri nå. Det er først i ettertid at vi har fått vite at det var en ganske mye lavere "overlevelsessjanse" enn det han sa til oss. Det var neppe så ille som det høres ut med din far, men det er jo håp Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernekyss Skrevet 5. april 2010 #13 Del Skrevet 5. april 2010 Ha håp, men i tilfelle; klem ham så mye du klarer. Man savner det så mye når det er borte Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Trajan Skrevet 6. april 2010 #14 Del Skrevet 6. april 2010 Alle dør det er ikke noe kanskje. Kanskje dør han ikke av kreft men at han dør er ikke kanskje det er et faktum Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Antique Skrevet 7. april 2010 #15 Del Skrevet 7. april 2010 Hei du. Jeg er selv 19, og faren min døde også av kreft. Det var en vanskelig tid, og det er vondt å stå på sidelinjen og se at faren din har det så vondt..og samtidig vite at han kanskje kommer til å dø. Faren min levde mye lenger enn det legene trodde, nesten 2-3 år mer faktisk. Bruk tid sammen med han, og vær der Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
B.A. Skrevet 28. april 2010 #16 Del Skrevet 28. april 2010 Sender gode tanker og øsnker om at du har det så bra som du kan. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PeuàPeu Skrevet 12. januar 2011 #17 Del Skrevet 12. januar 2011 Hvordan går det med faren din? Lever han? Håper virkelig at det går bra! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tinaliten Skrevet 5. februar 2011 #18 Del Skrevet 5. februar 2011 (endret) Hei! Først vil jeg si at jeg synes det er utrolig trist at pappan din har blitt syk. Min pappa hadde også kreft, han døde 9mnd etter han fikk diagnosen, jeg var 19år. Bruk tiden dere har sammen, og utnytt den godt! så får du også noen "gode" minner fra den siste tiden (om det er sånn det blir) Jeg kan ikke få sagt hvor mye det siste året med pappa betyr for meg.. Om det er noe bare send meg en PM.. ok? Og hvis jeg kan anbefale noe, så må jeg anbefale kreftforeningen.. de er utrolig flinke! Jeg gikk til samtale hos en kreftsykepleier, og det hjalp. etterhvert fikk jeg prate med andre på min alder som var i samme situasjon og det hjalp meg! Det kan være enklere å prate med noen som er i samme situasjon! Håper alt ordner seg for dere, og at pappan din blir frisk! klem Endret 5. februar 2011 av tinaliten 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå