Min mann er en stor dust

[Gjest oppgittkone]

Han måtte kritisere meg for en liten ting og jeg svarte at jeg har hørt det. Han klarer da ikke å stoppe å kritisere meg og angriper meg for alt mulig. For en dust. Og det var meg som sto opp med barna sånn at han kunne sove ut.

Han provoserete og provoserte til det ble en stor krangel.

Han elsker det når jeg eksploderer. Føler seg kjempeoverlegen da.

Får lyst å gå fra han.

Så lenge gleder man seg til påskeferie etter man har jobbet hardt og så gjør han dette her.

Setter en krangel rett på første fridagen sånn at det blir dårlig stemning i hele påsken.

Lurer på om han er noe å samle på...

[Gjest AnonymBruker]

Det må jo to til for å krangle da vettu ...........

[stjernekyss]

Det er gratis samlivsterapi på familievernskontorene. Ta en telefon og bestill en time over påske.

Som AB sier over her, it takes two to tango

[Gjest ts]

Det er gratis samlivsterapi på familievernskontorene. Ta en telefon og bestill en time over påske.

Som AB sier over her, it takes two to tango

Han nekter å gå i samlivsterapi. Prioriterer jobb og tv.

Vi har vært tre ganger når vi hadde ferie, men han sier at det ikke hjelper...

Han provoserer meg så voldsomt. Dust.

[The Kitten]

Du virker litt enkel å provosere.

[Betty77]

Man må være to for en krangel.

Kanskje er begge to rett og slett bare utslitt etter en lang tid med masse jobb og mye med barna. Kan det tenkes at dette er hans måte å avreagere på? Kanskje du avreagerer på ham du også? Man gjør kanskje gjerne det på den som står seg nermest..så har man dansen gående..Skjønner det er en dårlig start ja. Ikke lett å skru på smilet resten av påska liksom. Hva med at begge prøver å bite tenna sammen og prøve å skru på godt humør i dag da? og se hvordan det utvikler seg? Send ut barna på ski å få litt tid sammen å prate med god tone. La oppvasken stå ..

Håper påsken blir bedre og at dette var kun en avreagering for dagen...uansett - Lykke til!

[Jinta]

hva med å ikke svare han når han begynner? Gå ut av rommet eller bare ignorer han eller begynn å snakke om noe annet. Kanskje han får noe å tenke på?

Tenk litt over hva han pleier å si som får deg til å eksplodere, og hvorfor eksploderer du egentlig? tar du deg veldig nær av det han sier? se på reaksjonsmønsteret ditt og tenk over hva du kan gjøre annerledes når du kommer i den situasjonen med han.

[Grace:-)]

Ta en prat når begge er rolige.

Det hjelper ikke å diskutere når en, eller begge, er sinte.

[stjernekyss]

se på reaksjonsmønsteret ditt og tenk over hva du kan gjøre annerledes når du kommer i den situasjonen med han.

Veldig enig i denne.

[Gjest Gjest]

Det må jo to til for å krangle da vettu ...........

= ts har 50% av skylden.

Som AB sier over her, it takes two to tango

= ts har 50% av skylden.

Du virker litt enkel å provosere.

= ts har 100% av skylden.

Man må være to for en krangel.

= ts har 50% av skylden.

Dette summerer vi opp til at ts har mesteparten av skylden i situasjonen.

Eller kanskje ikke? Kanskje det faktisk er slik at det finnes mennesker som har en infantil glede av å tirre partneren den første dagen i ferien? Kanskje det finnes mennesker som har et ynkelig behov for å få litt action på andres bekostning i stedet for å skape noe hyggelig selv?

TS, grunnen til at du har havnet i denne situasjonen er at du har trodd på slike floskler som de over her kommer med. For når typen din har sett at visse ting ikke biter på deg, og du svarer konstruktivt i stedet, prøver han nye ting. Når han endelig finner et sårt punkt, bruker han det om og om igjen. Hvorpå du eksploderer og blir "medskyldig" i andres øyne.

Det er mange av disse menneskene. Men de fleste kan man få skikk på med standhaftighet.

Løsningen er å sette hardt mot hardt. Hver gang. Hvordan du gjør det avhenger av hva du føler deg bekvem med. Kjefting tilbake, silent treatment, onde blikk, whatever. Alt kan funke hvis det blir gjort på den rette måten og det kombineres med forklaringer om hva og hvorfor. Men akkurat som Pavlovs bikkjer må han forstå sammenhengen mellom hans uakseptable oppførsel og "straffen" som venter. Samtidig må han "belønnes" når han oppfører seg normalt.

Vanligvis må man oppdra disse menneskene helt fra begynnelsen av. Når man er havnet der dere er nå, er det lang vei tilbake. Minst ett år. Og det blir neppe hyggelig.

Så ts, det er ikke din skyld at han bevisst går inn for å ødelegge ferien. Det er ikke din skyld at han benytter seg av ditt ømme punkt for å lage helvete. Og ikke ta deg nær av det folk skriver over her. Sutrekopper og negative mennesker finnes overalt. De sitter gjerne på internett og forsvarer sin egen oppførsel ved å legge skylden på dem som blir utsatt for den.

Med håp om en litt bedre påske fremover, lykke til!

[Jinta]

TS, grunnen til at du har havnet i denne situasjonen er at du har trodd på slike floskler som de over her kommer med. For når typen din har sett at visse ting ikke biter på deg, og du svarer konstruktivt i stedet, prøver han nye ting. Når han endelig finner et sårt punkt, bruker han det om og om igjen. Hvorpå du eksploderer og blir "medskyldig" i andres øyne.

Det er mange av disse menneskene. Men de fleste kan man få skikk på med standhaftighet.

Hun må få han til å forstå at den oppførselen der ikke går lenger ja. Men hvordan da? Jo hun må ta makta i situasjonen, og det er med hersketeknikker. Ignorering eller overlegenhet kan være til hjelp der faktisk når gubben oppfører seg på den måten. Man kan sette hardt mot hardt på denne måten man må ikke skrike for å få oppmerksomheten/eller for å vise sitt poeng. Selvfølgelig dette kan slå tilbake på henne ved at gubben tar igjen på en annen styggere måte enn å prøve å tippe henne over kanten av raseri ved provokasjon. Men hva blir det neste? At han slår eller at han tipper over av raseri?

Jammen ikke godt å si. Dere trenger rådgiving det er klart. Hvorfor er dere ikke et team? Hvorfor skal han prøve å "vinne" ved å få deg rasende? Er han psykisk syk f.eks?

Endret 1. april 2010 av Jinta

[stjernekyss]

Gjest #10: Det er det største oppgulpet jeg har sett på lenge

TS: Ved å ta ansvar for din egen adferd, kan du:

1. Sette standarden for den kommunikasjonen du ønsker

2. Oppnå en større trygghet inne i deg selv, slik at du:

3. slutter å klatre oppover veggen ved hans minste vink, og

4. ikke lar slike ting bety så mye, og desto bedre:

5. ikke lar det ødelegge ferien.

Sånn som det er nå høres det ut som du er fanget i en slags katastrofetenkning. "Vi kranglet i dag, derfor er hele ferien ødelagt". Det er ikke sånn. I morgen, lørdag, søndag og mandag er dager det ikke er lagt premisser for enda. Du kan velge at i dag ikke får ødelegge dagene som kommer.

Jeg skjønner at det er vanskelig. Jeg har også vært i et forhold med en som var sånn som du beskriver. Og selv om han var en stor dust, så var jeg også det. At han er en dust, betyr ikke at du eller jeg automatisk får frikort til å oppføre oss som duster også, bare fordi "han begynte". Vi er voksne, og kan ikke vente på at den andre skal ta ansvar. Vi må ta ansvar for oss selv, ikke sant?

Kanskje ryker forholdet ditt, kanskje ikke, men det viktigste er at du gjør noen grep som fører til at du får det litt bedre, enten det er med eller uten ham. Og det tror jeg du vil få, dersom du prøver å bli litt mindre reaktiv. Bli mer stødig i deg selv. Hva pleier du å gjøre for å roe deg ned når du merker at du begynner å bli provosert?

Lykke til! Dette ordner seg

[Havbris]

Hun må få han til å forstå at den oppførselen der ikke går lenger ja. Men hvordan da? Jo hun må ta makta i situasjonen, og det er med hersketeknikker. Ignorering eller overlegenhet kan være til hjelp der faktisk når gubben oppfører seg på den måten. Man kan sette hardt mot hardt på denne måten man må ikke skrike for å få oppmerksomheten/eller for å vise sitt poeng. Selvfølgelig dette kan slå tilbake på henne ved at gubben tar igjen på en annen styggere måte enn å prøve å tippe henne over kanten av raseri ved provokasjon. Men hva blir det neste? At han slår eller at han tipper over av raseri?

Jammen ikke godt å si. Dere trenger rådgiving det er klart. Hvorfor er dere ikke et team? Hvorfor skal han prøve å "vinne" ved å få deg rasende? Er han psykisk syk f.eks?

Jeg tror også at Ts og mannen ville ha hatt godt av enten et samlivskurs eller familierådgivning - uansett. Jeg tror ikke en familieterapeut vil foreslå hverken ignorering, straff eller hersketekninkker som strategi for noen av de - heller ikke bruk av himlende øyne, stønning, sinte øyne etc.

Sannsynigvis vil de få bedre hjelp til å kommunisere på en mer hensiktsmessig måte enn de gjør nå.

Endret 1. april 2010 av Havbris

[Jinta]

Jeg tror også at Ts og mannen ville ha hatt godt av enten et samlivskurs eller familierådgivning - uansett. Jeg tror ikke en familieterapeut vil foreslå hverken ignorering, straff eller hersketekninkker som strategi for noen av de - heller ikke bruk av himlende øyne, stønning, sinte øyne etc.

Sannsynigvis vil de få bedre hjelp til å kommunisere på en mer hensiktsmessig måte enn de gjør nå.

jeg vil nå si at å overse mannens forsøk på å vippe henne av pinnen ikke er så dumt i dette tilfellet..

[stjernekyss]

jeg vil nå si at å overse mannens forsøk på å vippe henne av pinnen ikke er så dumt i dette tilfellet..

Jeg tror også det å overse den adferden er en lur idé. Ikke gi mer næring til de nedbrytende kreftene enn nødvendig. Men jeg tenker at det er ulike måter å overse på også, og at hensikten må være at man ikke orker å bry seg med folk som hyler og skriker, ikke for å hevne seg/ ta igjen.

Behaviorismen hører til på 70-tallet, og de færreste av oss er hunder. Å tenke i de baner at det er en god ide å skulle kondisjonere partneren sin, viser gjerne at forholdet kanskje allerede har gjort sin nytte, og at det er på tide å gå videre. Det ligger ingen gensidig respekt i å se på hverandre som objekter man kan straffe og belønne alt ettersom for å få frem den adferden man vil ha.

Det eneste i verden vi har kontroll over, er oss selv, og selv det har vi ikke full kontroll over.

Det er så lett å legge skylden over på den andre, fordi vedkommende oppfører seg dårlig. Men der noen oppfører seg dårlig, er det alltid noen som tillater det. Så man må slutte å tillate det. Eller slutte å oppføre seg dårlig, alt ettersom hvilken av ende av skalaen man hører hjemme i.

Men uansett, dersom man ønsker å gjøre noen grep for endring, er det ett sted man kan ta tak i, og det er i en selv.

Vi kan, heldigvis og desverre, ikke styre andre mennesker. Men vi kan velge hva vi finner oss i og ikke, dersom andre mennesker ikke vil respektere de grensene vi setter for våre liv. Det innebærer at vi må være klare og tydelige på hvor grensene våre går. For dersom vi ikke er stødige i grensene våre, vil ingen andre være det heller.

[Gjest ts]

= ts har 50% av skylden.

= ts har 50% av skylden.

= ts har 100% av skylden.

= ts har 50% av skylden.

Dette summerer vi opp til at ts har mesteparten av skylden i situasjonen.

Eller kanskje ikke? Kanskje det faktisk er slik at det finnes mennesker som har en infantil glede av å tirre partneren den første dagen i ferien? Kanskje det finnes mennesker som har et ynkelig behov for å få litt action på andres bekostning i stedet for å skape noe hyggelig selv?

TS, grunnen til at du har havnet i denne situasjonen er at du har trodd på slike floskler som de over her kommer med. For når typen din har sett at visse ting ikke biter på deg, og du svarer konstruktivt i stedet, prøver han nye ting. Når han endelig finner et sårt punkt, bruker han det om og om igjen. Hvorpå du eksploderer og blir "medskyldig" i andres øyne.

Det er mange av disse menneskene. Men de fleste kan man få skikk på med standhaftighet.

Løsningen er å sette hardt mot hardt. Hver gang. Hvordan du gjør det avhenger av hva du føler deg bekvem med. Kjefting tilbake, silent treatment, onde blikk, whatever. Alt kan funke hvis det blir gjort på den rette måten og det kombineres med forklaringer om hva og hvorfor. Men akkurat som Pavlovs bikkjer må han forstå sammenhengen mellom hans uakseptable oppførsel og "straffen" som venter. Samtidig må han "belønnes" når han oppfører seg normalt.

Vanligvis må man oppdra disse menneskene helt fra begynnelsen av. Når man er havnet der dere er nå, er det lang vei tilbake. Minst ett år. Og det blir neppe hyggelig.

Så ts, det er ikke din skyld at han bevisst går inn for å ødelegge ferien. Det er ikke din skyld at han benytter seg av ditt ømme punkt for å lage helvete. Og ikke ta deg nær av det folk skriver over her. Sutrekopper og negative mennesker finnes overalt. De sitter gjerne på internett og forsvarer sin egen oppførsel ved å legge skylden på dem som blir utsatt for den.

Med håp om en litt bedre påske fremover, lykke til!

den likte jeg!

[Gjest ts]

Dere har jo litt rett alle sammen. Jeg har jo selvfølgelig ansvar for min egen oppførsel, men synes allikevel ikke at det er min skyld når han provoserer meg gang på gang.

Er fryktelig lei hele forholdet. Noen ganger er det fint, noen ganger ok, ofte kjedelig og enda oftere fryktelig krangling.

Mener også at vi har behov for mer samlivsterapi. Har jo hjulpet oss før.

Det beste terapeutene er dessverre dyre...

Men: siden han ikke er bered til å bli med engang lenger har jeg tenkt å gå alene, nettopp for ¨å bryte opp dette dumme mønsteret/dansen vi har havnet i.

Ellers har vi ikke noe fremtid.