Jeg vil slå opp

[Gjest Janna]

Jeg er sammen med min kjæreste fordi jeg er redd jeg ikke skal klare meg like bra alene.

Jeg har så sinnsykt lyst å være singel litt, leve livet og på ny finne en mann jeg kan forelske meg i for nå er jeg sammen med en god venn og alle de romantiske følelsene er borte.

Men,

hva om jeg ikke klarer meg like bra uten han?

Bilen min er et vrak, hva om den går til helvette, hvordan fisker jeg den?

Verksted er dyrt og nå har jeg en mann som gjør alt dette for meg.

Jeg er redd for å bli sett ned på av alle jeg kjenner for ikke en eneste av de tror at det noen gang blir slutt mellom oss.

Hva om jeg dumper den perfekte mann og alltid kommer til å tenke på hva jeg en gang hadde?

Men igjen, det er grusomt å gå å kvie seg for at han vil ha et kyss osv. når jeg absolutt ikke har sånne følelser igjen.

Alt jeg har er frykten for at jeg ikke kunne klart meg selv.

[Gjest Invicta]

Jeg tror det er større sjans for å bli sett ned på når man er sammen med en mann kun på grunn av hans praktiske egenskaper, enn å bli sett ned på fordi man slår opp med ham.

[Nalla]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men når det ikke er følelser igjen så er vel forholdet over. I alle fall i min verden.

Har dere barn sammen kan det være et litt mer komplisert spørsmål, men uten barn må du tenke på deg selv og din egen lykke! Ingen er vel så stakkarslige at de ikke klarer seg selv? I nødstilfelle så har du kanksje en far eller annen slektning evt. gutte kompis som kan hjelpe deg med bilen

Du vil vel ikke måtte se tilbake på 5-10 år av ungdomstiden din da du levde i et følelsesløst forhold...?

[Pjukset]

Jeg tror det er større sjans for å bli sett ned på når man er sammen med en mann kun på grunn av hans praktiske egenskaper, enn å bli sett ned på fordi man slår opp med ham.

Folk som er i forhold av praktiske årsaker har jeg lite respekt for. Man skal være i forhold fordi man har en fremtid, like verdier, har dype følelser, et ønske om å leve livet sammen. Ikke fordi man får bedre økonomi, praktiske goder, eller sosial status.

[Snasen]

Har en venninne som hadde det helt likt som deg.

Hun brukte flere år på å klare å bryte ut av det ekteskapet.

Hun er nå separert med to barn, lykkelig, og forelsket i en ny mann.

Er det ikke selvpining å være sammen med en man omtrent ikke orker å kysse lenger?

Jeg forstår følelsen din mtp at du er redd for og ikke klare ting alene, men dette er bare en mental "sperre" man får, fordi man har hatt disse trygge rammene, osv.

Alle trenger vel en handyman til tider, men det finnes venner som kan hjelpe og familie i de fleste tilfeller. Man vokser også på å kunne klare seg alene, og å utføre vanskelige oppgaver alene.

Til Pjukset. Folk her inne er så innmari fordømmende.

Nå sitter TS og prøver å få litt støtte. Hun er dønn ærlig, også kommer folk her og spyr opp dritt, fordommer, og hele den ekle, vonde suppa der.

For en ATTITUDE.

Du sier du ikke har så mye til overs for sånne som TS. Hun sitter jo selv og ser sine svakheter. Hva er det sånne som deg ikke forstår? Usj!!

[virw]

Du greier deg sikkert fint aleine. Som Snasen seier, så finst det som regel familie og/eller bekjente som kan hjelpe deg.

Og du veks faktisk mykje på å greie deg sjølv. Du greier nok mykje meir enn du trur!

[Gjest Bond]

Tja - det spørs jo litt hva du mener med at romantiske følelser er borte. Hvor lenge har dere vært sammen - er det bare den første forelskelsen som er borte eller er virkelig alt borte? For meg virker det som om en del folk tror at man skal være stormende forelsket hele livet - men slikt er det sjeldent.

Så her synes jeg at TS må kjenne litt seg selv. Er det noe som er å redde i forholdet? Kan dere ta parterapi for å finne fram de riktige følelsene?

Hvis ikke, er det nok mest riktig å avslutte forholdet. Det er jo litt skummelt å tenke at man har plutselig hele ansvaret, men man kan ikke ha trygghet av parforhold og spenning av singellivet samtidig - det heter nok noe om pose og sekk man ikke kan ha samtidig

[MissStiles]

Lurer på hvor gammel du er og hvor lenge dere har vært sammen.

Etter det du skriver, så får jeg inntrykket av at det kanskje ville vært riktig å slå opp om de riktige følelsene ikke er der.

[Gjest AnonymBruker]

Du kan starte med å ta avsvar for deg selv og gjøre det slutt med han!

Ellers kan du lære deg å skifte f.eks oljefilter selv og bytte olje. Da har du spart noen kroner. Hør med nabo`n, kamerater eller foreldre om de vil vise deg hvordan det gjøres. Og når du først har bil,bør du kunne litt om den og vite når ting skal byttes osv..

Jeg ordner det meste på min egen bil selv om kjæresten er mekaniker.

[Gjest TS]

Tusen takk for mange svar

Jeg er vel ganske ung, men snakket med en i familien som står meg veldig nært og fikk masse støtte og dette er hos en av de jeg trodde ville bli skuffet over meg fordi den personen har et veldig godt forhold til min kjæreste.

Jeg tror ikke det vil bli uvennskap mellom oss to etter bruddet, jeg skal ihvertfall gjøre mitt beste på at det ikke blir det.

En av dere spurte om det gikk ann å redde forholdet, jeg tviler.

Jeg klarer ikke lenger å se for meg noe seksuelt sammen med min kjæreste og har lest hundre forskjellige artikler om hvordan forbedre sexslivet, men jeg har ikke klart å se for meg noe lenger sammen med han.

Verdens snilleste mann, håper han får det han fortjener.

For meg selv håper jeg ikke det plutselig går opp for meg at "ånei, hva har jeg gjort" når bruddet/utflytting osv. blir alvor.

Men at den klumpen jeg har i magen som sier at dette ikke er riktig faktisk går bort.

Dette er sinnsykt tungt!

Skulle ønske det fantes fasit på hvordan dette skulle foregå.

Kjenner jeg er redd for å havne i ei mørkholla og bli deprimert.

Jeg er jo glad i fyren, bare ikke noe mer enn det, men når det kommer til stykket og jeg faktisk "mister" han, kan det hende det kommer et blaff av følelser tilbake som ikke har vært der på lenge, men jeg må bare tenke på at det blir bare der og da.

Noen som har gode råd til ettertiden?

...eller nr til en flink og kjekk mekaniker? haha

[Glynis]

Det finnes da vittelig hjelpsomme folk her i verden selv om du ikke ligger med dem.

Null respekt for praktiske forhold.