Hjelp eksen overanalyserer meg.. (laaangt)

[Gjest fortvilet kvinne]

Hjelpes.

Jeg begynner å skrive uten helt mål og mening.

Jeg får begynne på starten... det blir litt langt og om jeg gjør det kort er jeg redd jeg ikke klarer å forklare.

Da jeg var 18 år ble jeg sammen med en gutt som var litt eldre. Vi treftes på hjemstedet mitt da han var der pga jobb. Vi ble sammen og hadde noen fine sommermnd'er sammen, jeg på 18 og han på 25. Når han da dro hjem til Oslo pleiet vi distanseforhold. Det ble endel timer på tog frem og tilbake bare for en helg sammen.

Jeg hadde alltid på følelsen av at han skjemtes over meg. Noe jeg ikke helt forstod. Greit jeg var ung, men sprek og jeg så da ordnetlig ut? Utsendemessig var han langt fra noen modell. Jeg høres kanskje veldig kynisk og overfladisk ut, men han var snill, sjarmerende og veldig morsom. Rent på utseende så tror jeg ikke mange jenter ser to ganger etter ham.

Jeg traff aldri hans venner. Han traff min familie, mine venner osv når han var på besøk på min kant, men i Oslo når jeg var hos ham så tilbrakte vi kun tid sammen. Han tok meg sjelden med ut noe jeg forklarte med at de stedene han likte å gå ut på sikkert hadde 20 eller 21 års aldersgrense.. Mot jul så begynte forholdet å kjølne. Telefonsamtaler ble anstrengt og rare og jeg skjønte kanskje at det led mot slutten men kjempet i mot.

Men jeg er ei veldig loyal jente. Utroskap faller meg ikke inn i halvmørket og jeg ville gjerne at det skulle fungere. På denne tiden ble jeg kjente med en jevnaldrende gutt og vi ble skikkelig gode venner. Fra min side var det bare vennskap og det var det ikke fra min nye venns side. Men vi hadde et veldig avklart vennskapelig forhold og det var ikke flørt der engang. På vårparten planla vi et lengre opphold for meg hos ham i Oslo. Jeg gledet meg til å se ham igjen og tenkte at ting ville bli bedre nå, vi skulle gjøre så masse sammen, gå ut, på konsert og kose oss en hel uke sammen. Jeg skilte aldri denne nye vennen ut for eksen min, jeg var kanskje litt redd han skulle tro jeg gjorde noe jeg ikke gjorde.

Så ringte han, to uker før avreise. Og kort fortalt, han slo opp med meg der og da på telefonen. Jeg må innrømme jeg var veldig enig. Det fungerte ikke helt.

Såret var jeg, men det var mer såret stolthet enn knust hjerte. Den nye vennen min og jeg vokste nærmere og nærmere sammen og jeg merket at nå da jeg var "fri" så var det mer der.. Det visste seg at begge hadde planer om å flytte til - nettopp Oslo. Jeg hadde søkt meg til universitetet der pga eksen og vennen min skulle gå lærling i en bedrift der. Kort fortalt, september kom og vi ble sammen og samboere ganske kjapt.

Vi passer utrolig godt sammen og eneste "skjær" i sjøen var at eksen min begynte å fylleringe etter at jeg flyttet til Oslo. Jeg klarte ikke få meg til å si til ham på tlf eller sms at jeg hadde fått ny kjæreste noen mnd'er etter han slo opp og allerede nå hadde samboer i "hans" by - et samboerskap han sa han ikke var klar for da jeg planla universitetstiden min tidligere. Jeg sa tredje gang han ringte at vi heller kunne treffes på dagtid for en kopp kafe (samboeren min stoler på meg og kjente historien og sa det var greit. Måtte få sagt at jeg ikke setter pris på telefoner med slibrige forslag og at jeg har.. well, moved on).

Over en kopp kaffe pratet vi og det ble holdt veldig overfladisk men fikk sagt at jeg har gått videre med livet. Han spurte hva samboeren het og drev med, høflighetsfraser. Dette var høsten 2004. Det var stort sett slutten på kontakt som jeg og eksen hadde...

Våren 2007 var jeg ferdig på universitetet og det tok oss en tid å komme oss ut av Oslo. Vi liker veldig godt Oslo, samboeren og jeg men vi ønsket hus og hage og hele pakken. Vi ble forlovet på vinterferie i 2006 og hadde (og har) det helt fantastisk sammen. I fjor høst fant vi et hus, et helt perfekt hus og ikke langt fra Oslo. (1times kjøring)

Vi kjøpte huset og liker området vi bor i, så vi bestemte oss for å gifte oss på nye hjemstedet vårt.

Så begynner "dramaet" eller det jeg er redd skal bli drama.

På det lille lokale kjøpesenteret der vi nå bor, romsterte jeg rundt en lørdag formiddag for en mnds tid siden på bokhandelen. Jeg pludra litt med hun bak disken, ei jeg kjennes halvveis fordi mannen hennes jobber sammen med samboeren min. Navnet hans ble nevnt og bransjen han jobbet i også. Butikken var nesten tom for folk, så vi pratet kanskje litt høyt sammen, jeg mens jeg lette høyt og lavt etter bursdagspresang til kommende svigerfar min, og hun mens hun ryddet bak kassen. Da jeg fant noe jeg lette etter og skulle betale oppdaget jeg en mann ved kassen og kjente ham igjen med en gang. Det var eksen min. Det ble litt.. Rart møte. Jeg smilte og nikket til hilsen og betalte og sa blidt hadet til venninnen min bak disken og gikk ut av butikken.

Der tok eksen meg igjen og sa hvor hyggelig det var å se meg her og inviterte på en kopp kaffe. Jeg beklaget at jeg ikke hadde tid til det, at jeg måtte løpe men hjeg kunne bremse i fem minutter utenfor å ta en røyk. Samtalen som da fant sted.. Oj. Det var bare pinlig. Og rart. Og flaut. Skal forsøke å gjengi, blir ikke helt rett, men resultatet blir det samme (J = jeg)

X - så du er fortsatt sammen med (navn)?

J - Ja, vi holder sammen ennå.

X - Hva gjør du på mine kanter da?

J - Dine..?

X - Ja, du husker vel at det er her jeg er fra og her foreldrene mine bor.

J - Neei.. det tror jeg ikke du nevnte.

X - Det må jeg da ha gjort, jeg var jo her en gang i måneden.

J - Du snakket veldig lite om venner og familie rundt meg, mulig du sa det men det husker jeg ikke. Sånn en rar tilfeldighet, da! Jeg har faktisk flyttet hit.

X - Hva? Du bor her nå? Kult, hvor da hen?

J - (Navn på boligområde/byggefelt)

X - Du kødder. Du bor i gata nedenfor foreldra mine da, jøss. Bodd der lenge?

J - Nesten et halvt år nå.. Enn deg da, bor forstatt i Oslo?

X - Ja men, jo. Samme jobb, samme leilighet. Forfremmet da, litt travelere dager.

J - Det er greit med litt forandring.

X - Og lønn, ikke minst.

J - Det kan jeg tenke meg.

X - Tjener jo faktisk bedre enn de fleste i (min samboers bransje)-yrker.

J - Så fint da.

X - Ja, men har jo ikke så mange å bruke det på.

J - Greit å ha litt ekstra for seg selv.

X - Jo men. Det var aldri noen etter deg vet du. Eh, altså. Som varte i mer enn ei uke i slengen.

J - Uff, ja men du finner nok den rette du også.

X - Ja... har alltid tenkt det måtte være noen som vil bo her. Liker meg så godt her.

J - Det er et fint sted ja.

X - Vet du, jeg tror du på et eller annet nivå flyttet hit på grunn av meg..

J - Eh..

X - Ja, altså fordi jeg kommer herfra. Lettere å treffe meg her enn i Oslo.

J - Nå var det ganske tilfeldig, vi så etter flere hus i nærheten av jobben til (samboer) og ikke bare heromkring, men på andre siden også.

X - Ja, men dere ble sammen ganske fort etter at jeg slo opp..? Noen uker.

J - Sommeren etter.

X - Men du traff ham vel litt før den tid.

J - Jaa... Men jeg sverger, husket ikke at du kom herfra (nervøs latter og forsøkte å finne veien ut av samtalen på dette tidspunktet, begynte å gå mot bilen min).

X - Ja, vel. Jeg tror kanskje han er en rebound eller noe sånt.

J - Som varer i seks år?

X - Du er sikkert ikke klar over det selv. Det var jo jeg som slo opp og du var jo så lei deg.

J - Heh, ja.. selvsagt var jeg lei meg. Men (navn på samboer) er ingen erstatning, vi trives godt sammen og akter å fortsette.

X - (holder bildøra mi åpen mens jeg setter meg inn) Jaja, du veit hvor moderen og faderen bor. Du får stikke innom i helgene så kanskje du treffer på meg.

J - Vi får se da, ha det fint da!

Jeg kjørte hjem et sted mellom sinne og forbauselse. Forbauset fordi det har vært fullstendig radiostillhet mellom meg og eksen i så mange år. Forbauset at han er så likefrem. Og sint fordi han er frekk nok til å rakke ned på samboerens lønn - eller - rakke OPP sin egen i forhold - som om det betyr noe.

Jeg nevnte dette for samboeren min som tok dette rimelig pent og lo det bort. Han er ikke av den sjalu typen og vi er veldig trygge på hverandre.

Så - episode 2.

Jeg byttet telefon og nummer (tilfeldig, billigere å skifte teleselskap uten å da ta med nr'et mitt) for fire år siden. Eksen har ikke det nye nummeret. Jeg er ikke på facebook. Jeg og samboeren planlegger bryllup til sommeren. Vi har samtalt med presten, funnet lokale og jobber med å planlegge menyen. Dette har pågått en stund. Så i går kveld fikk jeg SMS fra eksen.. jeg siterer "Hei, fikk nyss om at du planlegger spleising i kjerka til sommern? Er man invitert eller? Kanskje jeg burde legge inn protest om at brura vil ha en annen..? ".

Paff. Jeg svarte etter å ha tenkt meg opp en stund. "Ja, det skal vi. Og brura gifter seg med den hun vil ha hun, men takk for tilbudet. Men... hvor har du dette fra og hvor har du nr mitt fra?"

Svaret "Jeg kjenner de som eier (huset der vi skal ha middag og fest). Men vielsen er jo åpen, så kanskje vi sees til sommern da. klem!"

...Nå har jeg helt hetta. Hva f.. er det som skjer. Han var knapt så pågående når vi var sammen. Han introduserte meg aldri for noen i livet hans. I ettertid har jeg tenkt at han sikkert hadde jeg moro med en 18åring og at det ikke var mye annet. Han sa julegaven min ble sendt i posten (som aldri kom frem) noe jeg tok med en klype salt fordi det allerede da begynte å kjølne. Siste fire mnd vi var sammen var det jeg som ringte, pushet og planla tur til ham. Jeg som planla å flytte til Oslo (men ikke presset noe med å bo sammen - vi hadde bare blitt kjærester i samme by). På samme tid passet jeg på å holde avstand, at han ikke skulle føle seg pusha på noe vis for jeg ønsket ikke stasjonsvogn og barn jeg heller på det tidspunktet. Og det var han som slo opp.

Og nå, snart seks år på dagen etter bruddet - truer han spøkefullt med å ødelegge bryllupet mitt og inbiller han seg virkelig at jeg innerst inne vil ha ham..? For hva? For pengenes skyld? Han har dessuten noen skumle "stalker" tendenser nå. Jeg synes det er ekkelt men vet ikke helt hvordan jeg kan fremme det uten å være helt bitch.

Så hva gjør jeg videre?

[Gjest fortvilet kvinne]

Usj, leste korrektur og så masse skrivefeil men i avsnittet om planlegging av lengr eopphold i Oslo så var det med eksen min (daværende kjæreste) - IKKE med min nye venn. Bare så det var klart. Håpe det ikke blir altfor vrient å forstå.

[Gjest Realisten]

Usj..

Fikk litt uggen følelse i meg av å lese hvordan han oppfører seg.

Jeg tror:

- Han er ensom.

- Han sliter med å komme i kontakt med andre jenter.

- Han er bitter av å se at du har kommet deg langt videre og er der han egentlig alltid har ønsket å være, i et hus ikke langt fra hans familie, snart gift i et stabilt liv, noe som alltid vil komme til å slite med.

Jeg tror problemet er:

- Du har flyttet til, i hans øyne, 'hans territorium'.

- Dette provoserer han, med tanke på at du lever hans drøm uten ham.

- Han har gode bekjentskaper i området du nå bor i.

Jeg tror faremomentet er:

- Han innbiller seg at du er interessert i ham.

- Han VIL og ønsker at du SKAL være interessert i han pga. bitterheten.

- Han har mulighet til å gjøre livet til deg og prinsen din surt, pga. bekjentskap i området.

Mitt forlag er:

- Ta kontakt med han som eier lokalet du skal leie og forklar situasjonen. At han/hun ikke skal gi nummeret ditt videre til exen.

- Skal utleier av lokalet kontakte deg må han/hun ringe samboeren din.

- Bytt til skjult nummer. Gi dette bare til din familie og dine venner.

- OM exen din på noen som helst måte tar kontakt igjen, så forklar han at du synes oppførselen hans er ubehagelig, at du ikke ønsker noe kontakt med ham, og at du og samboeren ønsker han ikke kommer i bryllupet selv om det er åpen seremoni.

- OM exen din fortsetter å ta kontakt, evt. sier han akter å komme i seremonien, så be samboeren din/familien din om hjelp. Be han/familie ringe/ ta kontakt med exen og forklare at han skal holde seg unna.

- Akter exen fremdeles å komme, så gjør det til en lukket seremoni.

[Elensire]

wow...jeg vet nesten ikke helt hva jeg skal si Maken til selvgod fyr tror jeg du skal lete lenge etter. Jeg tror du skal være veldig glad for at det ble slutt mellom dere og at du fant forloveden din isteden

Men du må få eksen din til å forstå at oppførselen hans ikke er akseptabel. enten får du invitere han på en kopp kaffe og ta med deg samboeren din (så han ikke kan få noen ideer om at du vil treffe han alene), eller ta med deg samboeren til foreldrene hans, og gi han grei beskjed om hvor landet ligger. Dere kan nok ikke nekte han å komme til vielsen da kirken fortsatt er åpen, men dere kan anmode han på det sterkeste til å beholde en smule verdighet og la dere få ha dagen deres i fred. det er tross alt han som driter seg ut ved å møte opp. Du har jo ikke gjort noe for å verken oppmuntre oppførselen hans, eller gitt han inntrykket av at du fortsatt vil ha han.

Ja, det var han som slo opp med deg, men det betyr virkelig ikke at du ikke klarer å gå videre. Er jo ikke slik at en legger seg ned og nekter å gå videre på 6 år Eksen din er nok i overkant selvgod og ikke minst merkelig som tror at penger gjør noe til eller fra.

nei, snakk med han begge to og få en slutt på denne oppførselen. Gjør han slikt nå når dere er forlovet, planlegger bryllup og har kjøpt hus sammen, så er det ikke noe som tilsier at han kommer til å slutte når dere er gift. Er sikkert fortsatt en rebound da Godt å bli minnet på hvorfor eks'er er eks'er

[Gjest Supermimz]

Denne eksen din er veldig rar, og ikke minst frekk.

På en måte synest jeg synd på ham, han er helt sikkert ensom som sagt, og han har nok fått litt panikk fordi du har etablert deg, og inbiller seg at han har fortsatt en sjangse.Det som er viktig nå, er at du ikke lar ham, eller hans foreldre påvirke deg. Det skulle ikek forundre meg om han sitter hos sine foreldre fremover hver helg i håp om at du skal dukke opp. ;P Det er ikke så mye du kan gjøre annet enn å leve livet ditt slik som der er,og kos deg med din mann, blås i eksen, men hils blidt om dere skulle møtes. Sett ham godt på plass om han skulle finne på å være like frekk igjen.

[Cata]

Vedlig enig i konklusjonene til Realisten over her (innlegg #3), men er ikke fullt så sikker på om det er lurt å la samboeren din (som overhodet ikke kjenner eksen hvis jeg har forstått det rett) eller familien din ta kontakt med eksen. Da er ex plutselig "innenfor" din familiekrets, hvis du skjønner? Selv om det ikke er ment sånn så kan det gjøre at han får følelsen av å være nærmere deg ("familien hennes kontaktet meg jo") enn godt er.

Hvis han kontakter deg igjen så er jeg enig med Realisten i at du må gjøre det klinkende klart at du og han er forbi forlengst og at du ikke føler for å ha ham inn i livet ditt igjen og deretter får du begynne å ignorere ham. Ringer han - ikke ta telefonen. Møter du ham på gata - et kort nikk eller maks et "hei", så går du bare videre. Fortell samboer om situasjonen (det har du vel i grunnen gjort allerede) så han er klar over at her skal det ignoreres over en lav sko, og det skader ikke om du forteller det til din nærmeste familie også, så ikke de begynner å snakke med ham "for gamle dagers skyld" når de er på besøk.

Synes også det høres litt småcreepy ut dette her. Det var da maks uflaks at dere flyttet inn så og si utenfor hageporten til eksens foreldre. Da kan det bli vanskelig å unngå ham helt, for det er jo ingen lov som forbyr ham å gå en kveldstur i nabolaget... I verste fall får dere innstille dere på å flytte hvis han blir virkelig plagsom.

[Gjest AnonymBruker]

Wow, du har litt av en x.

Hmm. Kanskje han er sjalu?

Det kan jo også være at han bare tuller? Man vet jo aldri hva slags humor andre kan ha.

En venn av meg syns det er morsomt å snakke om folk som har dødd av kreft, så mindre morsomme mennesker finnes der ute.

Ellers så kan du jo ta med deg kjæresten din ut og traske litt i nabolaget. Jeg er sikker på at hvis x-en din ser din kommende ektemann vil han kanskje ta ting litt mer seriøst og skjønne at du faktisk har det fint nå, sammen med han som viste seg å være en mye bedre kjæreste.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du møter han igjen så kan du jo snakke grenseløst mye om hvor glad du er i den nye mannen din, og om hvor romantisk han er osv osv osv...

Tror jeg hadde skjønt at løpet var kjørt hvis en X snakket som om den nye flammen sin.

Værste du kan gjøre er å være vag og usikker.

Vi menn må ha det inn med gravemaskin! Teskjeer kan du like godt pælme i dass...

[Gjest fortvilet kvinne]

Oj så kjappe dere er. Var redd ingen orket lese alt dette...

Og takk for at det ikke bare er meg som er overparanoid etter i SMSene i går.

Problemet mitt er kanskje at jeg er litt konfliktsky. Jeg har så lite lyst til å "sette skapet" på plass for det er så mye mer behagelig når folk tar hintet. Ja, jeg er håpløs.

Samboeren min tror eksen har angret bruddet siden første høsten min i Oslo når fyllesamtalene (dere vet sorten, ringer meg klokka 2-3 på lørdagsnatta og lurer på om jeg vil bli med på nachspiel) startet. Men jeg la ikke så mye i fyllesamtaler og avviste de fleste samtalene allerede da.

Jeg har faktisk møtt foreldrene hans.. Uten å ha visst det selv. Jeg ble nysgjerrig etter første møte med det rare samtalen og sjekket på telefonkatalogen utfra etternavnet.. og fant huset, på skrått nedenfor oss en gate ned. Vi kjører nesten rett forbi huset deres når vi skal inn og ut av boligområdet så jeg har sett dem noen gang og mor hans var på døren min i oktober i fjor og delte ut informasjonsbrev fra den lokale velforeningen og ønsker oss velkommen i nabolaget.

Hadde ikke tenkt på at jeg bryter meg inn på hans området.. Men. Det er jo stort nok i og for seg. Boligområdet der vi bor er 3 (eller 3 og en halv) gate med store hager og "godt lufting" mellom husa, og sikkert rundt 3-400 boliger (om vi regner noen rekkehus og leiligheter rundt her også).

Jeg elsker også nye huset over alt på jord, hagen er nesten helt paddeflat og diger (fotballbane for fremtidige små?), dobbel garasje (etter å ha gateparkert i seks år i Oslo er det ganske herlig), hekken rundt hagen er tett og passe høy, vi har malt huset innvendig og kjøpt maling til utvendig puss til sommeren. Vi har innredet kjelleren og to loftrom og... Nei. Jeg kan ikke flytte herfra. Med mindre situasjonen blir farlig/altfor plagsom.

Jeg har heller ikke lyst til å oppsøke foreldrene hans. Han blir 32 år i år.. Litt vel gammelt å "sladre" på en sønn da. Og det er de som er naboene mine som jeg øsnker et "proft" forhold til, på en måte. Nei og nei. Hva skjedde med karmaen min her?

...er hvertfall enig i en ting... er rimelig glad han er eks og ikke nåværende..

[Suzy]

Vent på neste anledning og vær klar og tydelig.

Vil du heller ha ubehag i fem minutter (mens du forteller hvor skapet skal stå) eller ha den ugne følelsen du har nå i en evighet fremover? Jeg bare spør.

Denne fyren lever tydeligvis i en verden litt på siden av oss andre og det er nå faktisk mennesker som ikke ser ting riktig slik som resten av oss gjør, som rett og slett ikke innehar den samme sosiale kompetansen som oss andre. Og når han virker som han er en av disse så må du rett og slett hjelpe ham på rett vei og fortelle ham hvordan det er.

Jeg hadde blitt skikkelig sinna... men det er nå meg.

[Antoinette]

Oi, for en type.

Jeg må si meg enig med de andre her som påpeker at noe av det verste du kan gjøre nå er å være vag & fomlende i svarene dine. Sånne typer som din eks. trenger klar beskjed og du skal ikke være redd for å involvere din samboer som snart er din ektemann.

Dessuten bør du selv gjøre noen grep avg. bryllupsforbredelsene. Det er ikke ok at utleier av lokale gir ut ditt mobilnummer og det skal han få klar beskjed om fra deg personlig. Ellers synes jeg du skal kontakte mobiloperatøren din og få sperret nummeret hans. Blokker han også fra evt. sosiale medier som twitter, facebook, linkedin etc. hvis du bruker det. Gi beskjed til kirken om at det er en lukket vielse, det er ikke noe problem i det hele tatt.

Og neste gang du støter på han, ikke innled en samtale, ikke la han følge etter deg og ikke la deg invitere på kaffe etc. Vær bestemt og avvisende!!

Endret 30. mars 2010 av Antoinette

[I Grosny]

Din x gjorde sitt livs største tabbe når han dumpet deg. Dette vet han veldig godt, og han vet at han har all skyld selv. Noe som gjør det dobbelt så surt.

Han må prøve seg igjen , for å forsøke å rette opp feilen. Dette er bare naturlig, og han ville nok aldri tilgitt seg selv hvis han ikke hadde gitt klar melding.

Du må bare være klinkende klar og avvisende. At du blir gift er et signal som også er forståelig.

Endret 30. mars 2010 av I Grosny

[Gjest fortvilet kvinne]

Hei igjen og takk for masse svar. Har nettopp tilbrakt lunsjen med en kollega og venninne og snakket litt om dette. Hun mener også jeg må bli tøffere. Synes jo selv jeg har vært avvisende hittil men skal være mye mer klar på det neste gang. Om det blir en neste gang.

I tillegg sa jeg til henne at jeg siden dette møtet på butikken har vært veldig nøye på å trekke for gardiner og persienner i huset, spesielt i helgene. Men hun rådet meg til å la være. Om han skulle se oss sammen i en hyggelig situasjon (enten uskyldig eller ei) så mener hun det er bare bra.

Har ikke noen voldsomt store vinduer og det er ikke lett å se inn, men jeg har "skalket" lukene litt i det siste. Hun sa jeg må ta igjen terrotoriet mitt, som er hagen og hjemmet mitt.

Ikke at han har vært rundt huset og vet heller ikke hvilket som er vårt, med mindre han har sjekket det ut.

Jeg har ikke så lyst til å lukke vielsen heller.. sambo og jeg har mange venner og kollegaer som vi "ikke har plass til" på middagen men som ønsker å se vielsen i kirken. Blir litt for voldsomt om det skal lukkes med gjesteliste over "ikke gjester" da... på den annen side håper jeg det spøken om bryllupet mitt var.. en dum spøk. Og ikke seriøst ment. Vi får se hva som skjer fremover.

[Cata]

Har ikke noen voldsomt store vinduer og det er ikke lett å se inn, men jeg har "skalket" lukene litt i det siste. Hun sa jeg må ta igjen terrotoriet mitt, som er hagen og hjemmet mitt.

Ikke at han har vært rundt huset og vet heller ikke hvilket som er vårt, med mindre han har sjekket det ut.

Jeg er enig med din venninne i at du må ta igjen territoriet ditt. Ikke la ham få makt over deg i ditt eget hjem (særlig ettersom han neppe snoker rundt til daglig hvis han selv bor annet steds). Dessuten er det ikke så lett å se inn nå i sommersesongen når det er ganske lyst ute.

En annen sak er at det er ganske lett å finne ut hvor dere bor hvis han først er interessert i det. Et tilfeldig spørsmål til foreldrene om det er noen nyinnflyttede i nabolaget er vel enkleste mulighet. Telefonkatalogen/nummersøk er også en mulighet hvis du har adressen oppført der.

Men forhåpentlig blir han ikke så nærgående at det er noen problemstilling i det hele tatt.

[Gjest AnonymBruker]

Du må da kunne klare å si fra til han at du synest dette er ubehagelig og be han holde avstand, er du høflig og smilende mot han vil han jo aldri gi seg.

Fortell om hvor lykkelig du er med din nåværende osv osv.

Jeg hadde også en eks som var plagsom, jeg sa rett ut hva jeg syntes om han og da sluttet det. Jeg er enig i innleggene litt over at du bør skaffe deg nytt nummer og eventuelt slette han fra facebook, twitter, msn osv,

Utrolig dårlig gjort av han som leier ut lokalet å gi ut ditt nummer.

Men så utrolig kjedelig og ekkelt å ha han rundt i nabolaget der du bor!!

Regel nr 1 her er. Vær avvisende!!!!!!!! fortell han hvor skapet står!!!

[Antoinette]

Hun mener også jeg må bli tøffere. Synes jo selv jeg har vært avvisende hittil

Om han skulle se oss sammen i en hyggelig situasjon (enten uskyldig eller ei) så mener hun det er bare bra.

Du har ikke vært særlig avvisende når du har innledet lange og svært detaljerte samtaler om ditt nye liv og opplyst om nytt bosted og fremtidsplaner.

Enig med venninnen min, at han ser dere sammen er bare bra.

Men en ting du skal passe på er at selv om du må ikke tror at det kan oppstå ubehagelige situasjoner nå så kan dette endre seg. Nettopp derfor begår du en stor stor feil hvis du holder samboeren din helt i det blå. Dette handler ikke bare om deg alene, det handler om dere to!!

Endret 30. mars 2010 av Antoinette

[Suzy]

Enig med Antoinette - fortell samboeren din om det hele om du ikke har gjort det alt.

Endret 30. mars 2010 av Suzy

[Gjest fortvilet kvinne]

Jeg har ikke holdt samboeren min i det blå? Han vet om alt:)

Han sov ved siden av meg når fyllesamtalene startet, jeg fortalte ham om møtet og "trusselen" mot bryllupet og han vet om SMSene som kom i går. For jeg raste rimelig hardt når jeg fant ut hvor nummeret og opplysningene kom fra. Skal be ham ta kontakt med utleier av festlokalet vårt og stramme dem opp litt, det var vel det han synes var grovest midt i dette.

Men, skal ta rådene her til etteretning. Kutte tvert. Jeg bruker ikke twitter/facebook osv. Han er på MSNen min, men er blokkert der siden en stund etter bruddet... Så der er ikke noe kontakt på nett. Får jeg SMS igjen så kommer jeg til å svare å be ham droppe kontakten.

(Men, må si. Det føles skikkelig bitchy. Vi endte jo på "OK" terms, ikke venner, med vennlig, var ikke noe stygt brudd. Så er det da greit av meg å ba ham skygge banen?)

[Antoinette]

Får jeg SMS igjen så kommer jeg til å svare å be ham droppe kontakten.

(Men, må si. Det føles skikkelig bitchy. Vi endte jo på "OK" terms, ikke venner, med vennlig, var ikke noe stygt brudd. Så er det da greit av meg å ba ham skygge banen?)

Får du SMS igjen svarer du ikke!

Han har ingenting med å "forhøre deg" når dere tilfeldigvis møtes så ja, det er helt ok og be han skygge banen. Det er urovekkende at du ikke klarer å skjønne det av deg selv.

[Cata]

Får jeg SMS igjen så kommer jeg til å svare å be ham droppe kontakten.

(Men, må si. Det føles skikkelig bitchy. Vi endte jo på "OK" terms, ikke venner, med vennlig, var ikke noe stygt brudd. Så er det da greit av meg å ba ham skygge banen?)

Ja, så lenge han oppviser stalkertendenser så må han ha klar beskjed.