Gir opp snart

[Gjest Luta lei]

Jeg forstår meg ikke på mannen min, forstår ikke hvorfor han ikke forteller meg ting fra livet sitt? Vi kan sitte hos andre og han forteller de om ting som har skjedd på jobb, folk han har møtt og andre historier som han aldri har fortalt til meg. Snakker plutselig om samtaler med arbeidskollegaer og andre som han aaaldri har nevnt med et ord for meg?

Han forteller meg liksom ingenting.

Jeg har aldri vært noe sjalu eller noe sånt, og har ofte prøvd å sette igang samtaler og spørre om hvordan han har hatt det på jobb osv, men han forteller aldri noe.

Jeg spekulerer slik på hvorfor han ser på meg som en ikkeeksisterende samtalepartner, det sårer meg faktisk når han kan sitte og fortelle andre folk om spennende, morsomme ting som har skjedd på jobb ol. De vi sitter sammen med går utifra at jeg har hørt om det han forteller før, men jeg sitter der faktisk som et spørsmålstegn (men jeg viser det ikke) og har som oftest ikke hørt noenting av det han forteller før.

Han forteller meg sjelden noe om jobben eller arbeidskollegaene, heller ikke om de han trener sammen med flere ganger i uka. De fleste av dem er helt ukjent for meg og han inviterer aldri noen hjem til oss. Jeg synes egentlig det er litt rart at folk han snakker med daglig eller flere ganger i uka aldri nevnes her hjemme? Det sårer meg at jeg får vite så lite, det er som om han har et liv her hjemme og et borte, og han er liksom ikke interisert i at de to livene blandes.

For meg så er det naturlig å fortelle og snakke om alt mulig til han, men han forteller sjelden ting til meg. Her hjemme ser han enten på tv eller sitter på pc, og jeg har prøvd å forklare han hvordan jeg føler det, men uten å nå inn. Hvorfor kan ikke vi snakke sammen om noe annet enn barn, husarbeid og middag da? Føler at jeg er blitt en del av møblementet her hjemme, er jeg virkelig så lite interresant?

På meg så virker det som de fleste andre par deler mer av hverdagen og vennene sine, iallefall når de har vært sammen i mange år? Vet ikke om det i det hele tatt er mulig å få han til å endre seg, det er da vel ikke normalt å ha det sånn? Hvis noen har en forklaring eller noen råd å komme med så er jeg veldig takknemlig.

[Havbris]

Dere har muligens kommet inn i den perioden i forholdet som kalles "forholdet sover", og den bør dere ut av fortest mulig fordi den tilfører lite næring til forholdet. Slike perioder forekommer i de fleste forhold som varer over tid. Dere har sluttet å være interessante for hverandre. Og det er et faresignal. Da er det på tide å gjøre noe som kan få dere til å gjenoppdage hverandre.

Dere må prioritere å gjøre ting sammen, dele opplevelser, slik at dere får noe å snakke om. Kan dere f. eks reise vekk en helg uten barn og PC, slik at dere blir tvunget til å kommunisere? Dere bør iallefall snakke sammen om dette slik at ikke temperaturen på forholdet begynner å krype ned mot frysepunktet.

Samlivskurs kan også være et alternativ. Det kan gi dere hjelp til å komme på gli med kommunikasjonen og dere får mulighet til å gjenoppdage hverandre.

[Gjest TS]

Dere har muligens kommet inn i den perioden i forholdet som kalles "forholdet sover", og den bør dere ut av fortest mulig fordi den tilfører lite næring til forholdet. Slike perioder forekommer i de fleste forhold som varer over tid. Dere har sluttet å være interessante for hverandre. Og det er et faresignal. Da er det på tide å gjøre noe som kan få dere til å gjenoppdage hverandre.

Dere må prioritere å gjøre ting sammen, dele opplevelser, slik at dere får noe å snakke om. Kan dere f. eks reise vekk en helg uten barn og PC, slik at dere blir tvunget til å kommunisere? Dere bør iallefall snakke sammen om dette slik at ikke temperaturen på forholdet begynner å krype ned mot frysepunktet.

Samlivskurs kan også være et alternativ. Det kan gi dere hjelp til å komme på gli med kommunikasjonen og dere får mulighet til å gjenoppdage hverandre.

Har prøvd å snakke med han om det mange ganger, men problemet er at han ser ikke noe problem, og han er heller ikke interisert i å snakke om slike ting. Noe samlivskurs er nok helt umulig å få han med på.

Han ser ikke at hans oppførsel sliter på forholdet, det er i hans øyne jeg som er problemet fordi jeg (når jeg prøver å snakke om ting) klager på han og maser.

Hvordan i alle dager skal man nå inn da, hvis alt som heter snakking sees på som mas??

[Gjest Cho]

Har prøvd å snakke med han om det mange ganger, men problemet er at han ser ikke noe problem, og han er heller ikke interisert i å snakke om slike ting. Noe samlivskurs er nok helt umulig å få han med på.

Han ser ikke at hans oppførsel sliter på forholdet, det er i hans øyne jeg som er problemet fordi jeg (når jeg prøver å snakke om ting) klager på han og maser.

Hvordan i alle dager skal man nå inn da, hvis alt som heter snakking sees på som mas??

Dette vil jeg og veldig gjerne vite svaret på..