Vennina mi stjal penger fra meg..

[Gjest Utlogget]

Jeg har ei veldig god vennine, har kjent henne hele livet, vi har vokst opp sammen, våre foreldre er omgangsvenner, og vi har studert sammen. Vi er begge i midten av 20 årene, hun er student og jeg arbeidende, for å si det slik.

I dag stakk hun innom en tur, som hun ofte gjør. Like før hun kom hadde jeg hatt besøk av en kompis, som gav meg 1500 kroner, en tre femhundrelapper, for noe greier vi kjøpte på en tur som jeg betalte.

Det siste jeg gjorde før vennina mi kom, var å legge pengene i en boks på hylla i stua hvor jeg har penger. "alle" vennene mine veit jeg har penger i den.

Etter vennina mi var gått, kom jeg på at jeg hadde tatt ut penger til noe greier senere i kveld. Men at siden det var en tusenlapp, kunne jeg veksle den i kassen min, med to femhundrelapper, slik at det ble greiere å betale.

Men da var altså to femhundrelapper, tusen kroner borte... Og hun er den eneste som har vært her etter jeg fikk pengene igjen,,,

Jeg er ganske overraska, hun har aldri gjort noe slikt før, og hun veit godt hun kan spør meg om penger så hadde hun fått det..

Hva bør jeg gjøre nå?

[Gjest Syrin_Ulven]

Wow... Det er ganske frekt. Og tåpelig. De fleste vil nok merke om de mangler 1000 kr.

Om det ikkje er noen tvil om at det er ho som har tatt pengene så er det bare 1 ting å gjøre. Her må du nok snakke med ho, forklar at du mangler noen penger etter ho var på besøk, få ho til å innrømme det og få pengene tilbake.

Og du burde virkelig legge penger på et hemmelig sted, ikkje ein plass hvor alle vennene dine veit hvor er.

[*appifany*]

Det der hørtes skikkelig merkelig ut? Alle merker jo om 1000kr er borte. Har du konfrontert dette med henne? Er hun i noen type trøbbel?

[Gjest TS]

Det der hørtes skikkelig merkelig ut? Alle merker jo om 1000kr er borte. Har du konfrontert dette med henne? Er hun i noen type trøbbel?

Har ikke konfrontert henne nei!

Tror ikke hun er i noe trøbbel nå nei, virker normal for tiden! Eneste jeg kan komme på er at hun for noen måneder siden var i krangel med en eller annen fyr om noe, men veit ikke hva det var. Hun sa det var noe skolegreier, men fikk ikke det helt til å stemme. Eneste jeg kan komme på som skurra litt.

[thirteen]

Merkelig. Er du helt sikker på at pengene ikke kan ha falt under/bak noe?

Hvis de ikke har det bør du spørre henne om det. Ikke hopp til konklusjoner kansje, har hun ikke gjort det vil hun nok bli ganske irritert om du beskylder henne for noe.

[Gjest AnonymBruker]

Fortell at du har mista pengene da, og at du behøvde dem til noe veldig viktig. Du kan evt invitere henne over for å hjelpe deg og lete, kansje hun på mirakuløst vis plutselig finner dem.

[Gjest Jente27]

Usj usj usj usj.

Dersom du konfronterer henne med det så kan det slå begge veier.

Hun kan innrømme det og unnskylde det. Eller hun blånekter. Jeg har møtt typen fra siste tilfelle.

I min situasjon var det er smykke som ble borte, et jeg hadde fått til konfirmasjonen. Jeg hadde nettopp dusjet så smykket lå på vasken. Løp rundt med håndkle-turban på hodet og i en kosedress - helt uten smykker og sminke - når det ringte på og venninnen min stod der.

Vi tok en kaffekopp på kjøkkenet og en ble til tre. Hun lånte doen en tur, og noen få minutter etter at hun var ferdig så kom hun plutselig på noen ærender hun måtte rekke. Tenkte ikke noe over det, vi bor nærme så.. Sånt skjer ofte. Sa hadetbra og jeg gikk for å tørke håret.

I ren refleks så jeg etter smykket å ta på meg. Går sjelden med naken hals og føles feil. Og smykket var borte. Ingen andre var i huset. Jeg visste at det hadde ligget på vasken. Så jeg lette rundt på badet, langs gulvlister.. jeg åpnet vannlåsen og sjekket sluket.. Det var ikke å finne.

Så jeg ringte venninnen min. Jeg trodde egentlig ikke hun hadde tatt det. Men kanskje hun hadde prøvd det på og lagt det et annet sted? Jeg innledet med "Du, det lå et smykke på badet når du kom.." og hun reagerte med forsvarsposisjon med en gang. Det gikk ikke noe bra og endte med at hun beskyldte meg for å være en materialistisk heks, og slengte på røret. Hun snakket ikke med meg på lenge.

Noen dager senere kom samboeren hjem og sa "Så bra at du og X snakker sammen igjen da." "Hæ?" svarte jeg. Ja, da hadde han truffet henne på butikken og hun var så overstrømmende og hyggelig og hadde takket ja til å sitte på hjem. Jeg synes dette var rart.. Men sendte henne bare en melding og spurte hvordan hun hadde det. Null svar.

En ukes tid senere dukket smykket mitt opp. I dørken på bilen vår. Alt falt sammen i puslespillet for meg.

Vi møttes en tid senere og hun tok da smykket opp og spurte om jeg fant det. Ja, sa jeg, jeg fant det i bilen. Hun ville da ha meg til å be om unnskyldning. Og jeg gav henne ikke hva hun ville ha. Så hun kuttet all kontakt, skapte drama i nabolaget fordi jeg visstnok baksnakket henne som en tyv (jeg hadde kun nevnt dette for henne direkte og til min samboer)... og det ble MYE hodepine av det.

I ettertid har jeg lurt på to ting. 1) Var det verdt det å krasje vennskapet fullstendig over et smykke? 2) Hadde jeg orket å se gjennom fingrene med det og stolt på henne igjen eller hadde jeg følt at jeg ikke kunne la henne være alene i noe rom i huset mitt i ettertid?

Konklusjonen er.. jeg er glad jeg tok det opp. Men det var ille mens det stod på.

Ble litt langt dette men, ville dele mine erfaringer med det.

Dersom du tenker at 1000kr ikke er mye penger - greit nok. Du kan la det gå uten å si noe. Men kommer du da til å stole på henne igjen? Men kanskje ta det opp på en pen måte. Dersom hun stjal penger er hun kanskje i trøbbel eller desperat. Men gjør det face-to-face. Er enklere å snakke seriøst sammen da, spør først om hun sliter med noe og få henne til å skjønne at du er på hennes side. Så kan du nevne at rett før hun sist var på besøk la du penger ned i boksen som manglet pengene rett etter at hun gikk. Si gjerne at du hadde lånt/gitt henne penger om hun trengte det og si at det bekymrer deg at hun skjuler evt. problemer.

På den måten er du hennes venn og beskylder henne ikke for noe hun må forsvare seg for - bevisene er jo klare fra din side. Og du understreker at pengene ikke betyr noe.

Det er jo seff vrient.. kan slå ut mange veier det der..

Uansett, lykke til!

[Gjest Kine]

Før du begynner å beskylde henne så MÅ du være 100% sikker på at hun har tatt pengene. Dette er en alvorlig sak og hadde en god vennine anklaget meg for å ha stjelt penger fra henne når jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg blitt kjempe sur og ikke minst skuffet over å bli anklaget for noe sånt. Så det er viktig å være sikker.

Men jeg hadde en slik episode med en vennine av meg for et år siden. I lommeboken min hadde jeg to 500 lapper. Disse pengene la jeg oppi lommeboken rett før hun kom på besøk. Lommeboken hadde jeg lagt på kommodeskuffen i gangen. jeg måtte en tur på do. Da jeg kom ut igjen sa hun at hun fikk en tlf og måtte dra. En liten stund senere skulle jeg på butikken. Da jeg var i butikken så jeg at jeg manglet en 200 lapp. Jeg skjønte ingen ting for jeg viste jeg hadde lagt den oppi lommeboken rett før hun kom. Jeg kunne heller ikke huske å ha tatt den ut av lommeboken etter jeg la den i. Da jeg kom hjem lette jeg overalt men jeg fant den ikke. Så det kunne ikke være en anna forklaring. Jeg sendte henne en sms og bare spurte rett ut. Hun nekta selvfølgelig og sa at hun overhode ikke hadde gjort noe sånt og jeg var ikke lite frekk som beskyldte henne for det. Hun ble å veldig defensiv og nekta og nekta. Hun ba meg om å lete en gang til. jeg gjorde det men nei de pengene var sporløst forsvunnet. Hvis hun liksom ikke hadde tatt de hvor har de da blitt av?? Hun var sur på meg kjempe lenge og ville ikke snakke med meg. Noen månder senere kom hun plutselig hjem til meg og ga meg pengene. Siden hun fikk så dårlig sannvittighet. Men jeg var hele tiden 100% sikker på at det var hun som hadde tatt de. Det var ikke første gang hun hadde stjelt fra venniner. jeg er ikke dum. Bare bra hun valgte å gi de tilbake til meg.

[Gjest Kine]

mente å skrive "så jeg at jeg manglet en 500 lapp."

[Gjest AnonymBruker]

Så dårlig gjort av henne! Har du snakket med henne nå om det?