dere som har vært utro og ble ltilgitt

[Gjest tilgitt]

jeg er verdens heldigste kvinne som har blitt tilgitt av min mann etter utroskap. Har nok ikke vært utro i den forstand som dere tenker.Jeg ble forelsket i en annen og han i meg, og vi kom veldig nær,klina og sånt,men hadde aldri sex. Jeg føler alikevel at jeg har vært utro.

Men jeg er blitt tilgitt og vi er innstilt på at dette skal gjøre oss sterkere som par. Jeg har veldig lyst til å gjøre noe for kjæresten min,men jeg er så tom i hodet...og jeg er redd for at det skal bli for klisje.Han er ikke spesielt romantisk av seg.

Hva gjør jeg? Date?Blomster?

Vi elsker hverandre og har vært sammen i snart 14 år, så vi trenger å oppdage hverandre litt på nytt.

[Havbris]

jeg er verdens heldigste kvinne som har blitt tilgitt av min mann etter utroskap. Har nok ikke vært utro i den forstand som dere tenker.Jeg ble forelsket i en annen og han i meg, og vi kom veldig nær,klina og sånt,men hadde aldri sex. Jeg føler alikevel at jeg har vært utro.

Men jeg er blitt tilgitt og vi er innstilt på at dette skal gjøre oss sterkere som par. Jeg har veldig lyst til å gjøre noe for kjæresten min,men jeg er så tom i hodet...og jeg er redd for at det skal bli for klisje.Han er ikke spesielt romantisk av seg.

Hva gjør jeg? Date?Blomster?

Vi elsker hverandre og har vært sammen i snart 14 år, så vi trenger å oppdage hverandre litt på nytt.

Jeg er i samme situasjon som mannen din - vi har vært gift i 20 år og kan vel si at forholdet i en periode var sovende. Hvis dere klarer å gripe sjansen til å gjenoppdage og oppdage hverandre i fortrolighet på nytt, så vil dere komme styrket gjennom en slik prosess. Hvis mannen din har tilgitt deg og mener det så hviler det også et ansvar på ham, dvs han må også kunne legge utroskapen bak seg, men du må være tilbakelent og la ham definere når tiden er inne for full forsoning.

Vi har reist vekk i mange helger - dratt til en hytte bare oss to. Når forholdet sovner litt, så mister man den daglige forbindelsen som gjør at forholdet holdes varmt. Vi sørger hver dag for å "holde linja" gjennom sms, tlf eller mail og forsøker å gjøre mest mulig hyggelige ting sammen. Starter dagene med småprat før vi står opp og avslutter dagen med småprat. I det hele tatt mange små grep som kan styrke forholdets identitet.

Og det virker,- og det er viktig med både kvantitet og kvalitet. Og du verden for en gave det er når man finner igjen det man mistet på veien.

[Gjest tilgitt]

Takk for svar:)

Jeg skal ta det med meg videre, og vi har allerede snakket om at vi trenger å gjøre en del ting alene sammen. Og dette med hytte turer er nok en god ide, bare oss to og nauturen uten kanskje tv og annet.

Jeg fortalte han dette tidligere denne uken og han var helt fantastisk og ville tilgi meg med en gang. Vi snakket masse og fant også ut at dette har jo kommet av en grunn. Og jeg vet ikke om det har noe å si men allerede i går hadde vi sex, og det var han som tok initiativet.

jeg må jobbe med at han forstår virkelig at det er han jeg elsker og ikke han jeg var forelsket i. Men jeg også sliter for jeg har mistet et en venn i han jeg var forelsket i,og jeg savner han som venn, men vi kan ikke ha kontakt lenger.

Jeg tar gjerne i mot flere råd.

[Gjest AnonymBruker]

flott at du har vært så fornuftig at du har klart å stoppe før sex...

jeg har gjort det samme som deg, bare gått "all the way".

Da jeg fortalte det til mannen min, ble han rasende og frustert og lei seg, men ville sporenstreks ha sex, og det veldig ofte i tiden etterpå. Tror han hadde behov for bekreftelse og å markere sitt territorium.

Vi har kommet gjennom det, jeg har vært i terapi, vi har vært i terapi. Vi forstår hvorfor det kunne skje, selv om det ikke finnes god nok grunn til et sånt svik. Vi vet begge hva vi vil, og har begge satset på forholdet vårt. Det krever mye innsats fra begge parter, ikke bare fra den som tilgir selv om det er den største bragden.

Jeg synes det er vanskelig med å tilgi meg selv, selvrespekten er mye lavere. Og så vil jeg alltid være den som dummet meg ut. Han prøver ikke "å ha taket" på meg, men jeg føler meg kanskje litt mindre verd i mine egne øyne ihvertfall...

Vi prioriterer hverandre mer enn før, prøver å skaffe barnevakt oftere så vi kan gjøre ting bare vi to, enten det er kafe, kino, spasertur eller utenlandstur. til og med bare en spillkveld istedenfor tv hele tiden. Prate masse. Vi var et dream-team en gang, og vi er nærmer oss det igjen..sakte, men det går hele tiden fremover. Samtidig så sitter jeg med angsten om at han skal ta revansje en dag, jeg vet jeg må stole på ham, men jeg er blitt MYE mer sjalu etter dette. Kan jeg gjøre noe sånt, så kan hvem som helst...

Vedr. kollegaen din, så skal du ikke bruke mye tid på å sørge over ham, men det er vel en prosess det også. Du skal prise deg lykkelig over at den du virkelig elsker har gitt deg en ny sjanse!

Jeg forakter nesten min kollega fordi han hjalp meg i å nesten ødelegge livet mitt, det er overhodet ingen god kvalitet hos en potensiell kjæreste det heller...jeg straffer ham på linje med meg selv, eller kanskje det er meg selv jeg egentlig straffer i den forakten?!?..

Ønsker dere lykke til, det er tidlig i prosessen, det er ikke sikkert han synes det er så lett å tilgi i praksis over tid. Du må gi ham masse rom til å komme med sine følelser, både de gode og de vonde. Og gi av deg selv og vis dine smerter i det du har gjort..vet ikke om blomster hadde funket hos oss, du kjenner mannen din best selv. Men du må klart gi ham mye oppmerksomhet samtidig som det kan hende han ikke vil ha din oppmerksomhet hele tiden, det kan føles kvelende hvis han sliter med de negative tankene som kommer i kjølvannet av dette.. Man må rett og slett føle seg litt frem i dette...

[Havbris]

flott at du har vært så fornuftig at du har klart å stoppe før sex...

jeg har gjort det samme som deg, bare gått "all the way".

Da jeg fortalte det til mannen min, ble han rasende og frustert og lei seg, men ville sporenstreks ha sex, og det veldig ofte i tiden etterpå. Tror han hadde behov for bekreftelse og å markere sitt territorium.

Vi har kommet gjennom det, jeg har vært i terapi, vi har vært i terapi. Vi forstår hvorfor det kunne skje, selv om det ikke finnes god nok grunn til et sånt svik. Vi vet begge hva vi vil, og har begge satset på forholdet vårt. Det krever mye innsats fra begge parter, ikke bare fra den som tilgir selv om det er den største bragden.

Jeg synes det er vanskelig med å tilgi meg selv, selvrespekten er mye lavere. Og så vil jeg alltid være den som dummet meg ut. Han prøver ikke "å ha taket" på meg, men jeg føler meg kanskje litt mindre verd i mine egne øyne ihvertfall...

Vi prioriterer hverandre mer enn før, prøver å skaffe barnevakt oftere så vi kan gjøre ting bare vi to, enten det er kafe, kino, spasertur eller utenlandstur. til og med bare en spillkveld istedenfor tv hele tiden. Prate masse. Vi var et dream-team en gang, og vi er nærmer oss det igjen..sakte, men det går hele tiden fremover. Samtidig så sitter jeg med angsten om at han skal ta revansje en dag, jeg vet jeg må stole på ham, men jeg er blitt MYE mer sjalu etter dette. Kan jeg gjøre noe sånt, så kan hvem som helst...

Vedr. kollegaen din, så skal du ikke bruke mye tid på å sørge over ham, men det er vel en prosess det også. Du skal prise deg lykkelig over at den du virkelig elsker har gitt deg en ny sjanse!

Jeg forakter nesten min kollega fordi han hjalp meg i å nesten ødelegge livet mitt, det er overhodet ingen god kvalitet hos en potensiell kjæreste det heller...jeg straffer ham på linje med meg selv, eller kanskje det er meg selv jeg egentlig straffer i den forakten?!?..

Ønsker dere lykke til, det er tidlig i prosessen, det er ikke sikkert han synes det er så lett å tilgi i praksis over tid. Du må gi ham masse rom til å komme med sine følelser, både de gode og de vonde. Og gi av deg selv og vis dine smerter i det du har gjort..vet ikke om blomster hadde funket hos oss, du kjenner mannen din best selv. Men du må klart gi ham mye oppmerksomhet samtidig som det kan hende han ikke vil ha din oppmerksomhet hele tiden, det kan føles kvelende hvis han sliter med de negative tankene som kommer i kjølvannet av dette.. Man må rett og slett føle seg litt frem i dette...

Du er ikke alene om å være i den prosessen, jeg kjenner igjen veldig mye av det du skriver. Men det er faktisk mulig å komme seg styrket igjennom en slik prosess. Det er krevende, det krever mye innsats og sterk vilje. Den største utfordringen for den som har blitt såret er å tilgi, eller forsone seg med at det ble slik. Og sette sluttstrek for soningen som den andre gjennomgår. Kan man ikke det kan man gi opp. En kan ikke bruke det mot partneren til evig tid.

Vi har det faktisk bedre enn vi har hatt det på ganske lenge.

[Gjest AnonymBruker]

har ikke lest alle svarene men:

Du kan la han ta deg i toeren (hvis han allerede ikke gjør det)