karakterer ungdomsskole

[Kaffeavtalen]

Å hjelpe barna dine med lekser har ingen ting med eget ansvar å gjøre. Jeg tar ansvar selv men alikavel må jeg ha hjelp til mye lekser. Jeg er iallfall glad for at foreldrene mine hjelper meg glederlig ellers hadde jeg slitt mye mer enn det jeg gjør.

Jeg sier det igjen: Det har INGENTING MED ANSVAR Å GJØRE!!!!

Klart jeg hjelper dem når de har behov for det, men samtidig forventer jeg at de tar ansvar for at leksene blir gjort selv, at de jobber med leksene uten at jeg må henge over dem og følge opp alt som skal gjøres. Det er å ta ansvar selv. Når de står fast kommer de og ber om hjelp, og det får de ALLTID!

[Kaffeavtalen]

For meg har dette med ansvar å gjøre. Jeg henger ikke over skuldrene på barna mine, men de får tilbud om hjelp, jeg hører dem før prøver osv. Det viser at foreldre tar aktivt del i sine barns skolegang, og er interessert i å hjelpe dem til å gjøre det bra. Man tar ikke ansvar for at leksene blir gjort, man tar ansvar for at barna får bedre forutsetninger og muligheter til gjennomføring.

Når du blir litt eldre, så kommer du også til å forstå dette.

Her er vi nok på samme linje.

[Vanya]

Klart jeg hjelper dem når de har behov for det, men samtidig forventer jeg at de tar ansvar for at leksene blir gjort selv, at de jobber med leksene uten at jeg må henge over dem og følge opp alt som skal gjøres. Det er å ta ansvar selv. Når de står fast kommer de og ber om hjelp, og det får de ALLTID!

Signerer.

Man lærer mye bedre når man har studert problemstillingene selv, og gjerne kommet frem til galt svar en eller to ganger. Jeg merket stor forskjell på de gangene jeg gjorde matteleksene i siste liten, og faren min omtrent gjorde alt for meg, og de gangene jeg spurte ham etter å ha fundert selv en stund.

Klart at barna skal hjelpes, men man skal ikke sy puter under armene på dem. De skal kunne jobbe selvstendig etter hvert, så når de når en viss alder synes jeg det er greit at de sitter over skolearbeidet selv. Jeg husker at jeg og broren min alltid gjorde lekser på kjøkkenet, hvor mamma leste i et ukeblad, laget mat eller lignende. Da var hun i nærheten, vi kunne snakke sammen når vi tok småpauser, men hun hang ikke over oss.

[Gjest Constanze]

Jeg er lærer i ungdomsskolen, og har inntrykk av at den praksisen der er utrolig forskjellig... Jeg har vært borti foreldre som betaler ungene for seksere, foreldre som er fornøyd hvis ungen unngår toere og foreldre som setter grensa ved karakter 4. Det kommer vel alt an på elevens forutsetninger? I foreldregruppa mi nå har jeg et par foreldre som har lovet sine unger 1000 kroner pr. sekser på vitnemålet.

Det verste jeg har vært med på, er en elev som hadde store lærevansker, og foreldrene hans ville betale ham for hver sekser han greide. Ungen hadde jo ikke forutsetninger for det i det hele tatt, og greide det aldri. Han prøvde og prøvde og prøvde, men ble skuffet gang på gang...

------------------------------------------------------------------------------------------

Synes sånn er trist og skremmende å lese.

Mine unger har heldigvis aldri vært redde for å vise sine karakterer hjemme. Eldstemann har alltid vært skoleflink og på det jevne prestert veldig bra i skolesammenheng. Men alle kan ha noen dårlige dager så det å få en 2-er ble aldri engang kommentert hjemme.

Yngstesønnen min er ikke skoleflink, han var flink i engelsk, men ellers heller under middels. I praktiske fag derimot - der var det få som kunne hamle opp med ham. Nå står han i ferd med å få seg fagbrev og på vei mot et uhyre godt betalt yrke.

Det å betale ungene for 6-ere har aldri vært noe alternativ hjemme hos oss. Forstår meg ikke på foreldre som gjør slik, jeg hadde sett det som en falitterklæring om jeg måtte betale ungene mine for at faren og jeg skulle være fornøyd med dem.

Mine unger fikk litt penger for å vise oss karakterene - da fikk de penger enten karakterene var sånn eller sånn.

Da jeg selv var ungdom så fikk jeg også litt penger av foreldre og besteforeldre når jeg viste dem karakterboken min ... men det var ikke fordi karakterene var så fantastiske, de var helt greie, hverken mer eller mindre. Noen fag interesserte meg ikke og det viste igjen i karakterene. Matematikk har aldri vært "min greie" - jeg kunne ikke fordra faget - hvilket selvsagt viste igjen i karakterene mine.

[Gjest Caylee]

Klart jeg hjelper dem når de har behov for det, men samtidig forventer jeg at de tar ansvar for at leksene blir gjort selv, at de jobber med leksene uten at jeg må henge over dem og følge opp alt som skal gjøres. Det er å ta ansvar selv. Når de står fast kommer de og ber om hjelp, og det får de ALLTID!

Det var jo det jeg mente!!! Foreldrene mine henger seg ikke over meg når jeg gjør lekser. Jeg gjør faktisk nesten alle leksene uten hjelp. Men når jeg trenger hjelp stiller de opp med en gang.

Den personen jeg svarte sa at hun/han mente at man burde gjøre alleleksene selv ellers har man ikke ansvar. Og det syns jeg er HELT FEIL!!!

[Gjest Caylee]

Signerer.

Man lærer mye bedre når man har studert problemstillingene selv, og gjerne kommet frem til galt svar en eller to ganger. Jeg merket stor forskjell på de gangene jeg gjorde matteleksene i siste liten, og faren min omtrent gjorde alt for meg, og de gangene jeg spurte ham etter å ha fundert selv en stund.

Klart at barna skal hjelpes, men man skal ikke sy puter under armene på dem. De skal kunne jobbe selvstendig etter hvert, så når de når en viss alder synes jeg det er greit at de sitter over skolearbeidet selv. Jeg husker at jeg og broren min alltid gjorde lekser på kjøkkenet, hvor mamma leste i et ukeblad, laget mat eller lignende. Da var hun i nærheten, vi kunne snakke sammen når vi tok småpauser, men hun hang ikke over oss.

Jeg syns du overdriver. Det forskjell på å hjelpe når man trenger hjelp enn å at foreldrene gjør leksene for deg. syns litt synd på deg hvis du ikke fikk hjelp når du trengte hjelp, alle foreldre burde hjelpe til når barna sliter med leksene! en periode før jeg fikk ekstraundervisning i matte så prøvde jeg å gjøre matteleksene uten hjelp i det hele tatt uansett om jeg ikke skjønte en dritt. Og gjett om det gikk i dass! Jeg strøyk nesten på matteprøver og hver gang vi gjennom gikk leksene hadde jeg gjort ALT feil! trenger man hjelp burde man virkelig spørre om det for gjør man ikke det kan hende man tror man gjør ting riktig og når det da kommer en prøve går alt i dass!

Og å trenge hjelp til no har ikke noe med ansvar å gjøre! Det er heller tvert imot, spørr man ikke om hjelp når man trenger det det er da man ikke ha ansvar for da går karakterene i dass og da vet man jo selv at man ikke skjønte en drit fra begynnelsen

Endret 21. mars 2010 av Caylee

[Kaffeavtalen]

Men så er det greit å ha i bakhodet at ikke alle foreldre er i stand til å hjelpe ungene sine med leksene. Og det er noe som kan være med å skape forskjeller, spesielt om mye av leksene er basert på hjelp hjemme.

[Gjest Gjest]

Jeg går selv på ungdomsskolen. Fant dette forumet da jeg søkte etter snitt for skoler... hehe.

Egentlig synes jeg ikke at foreldre bør forvente noe spesielt av barna. På vår skole, må vi ha underskrift på prøver. Noen er redde for å gå hjem, pga karakterene.

Om en tar f.eks. meg. Snittet mitt ligger på 4,6 - 4,8. Jeg blir selv kjempeskuffet over for eksempel 4 i naturfag. Jeg har en far som forventer minst 5 i det faget. Da unngår jeg å vise prøven til ham. Moren min forventer ikke noe spesielt. Hun blir glad da jeg får gode karakterer, men ikke skuffet eller noe da jeg ikke får fullt så gode karakterer. Med henne føler jeg ikke det samme presset og jeg stresser da ikke så mye med å øve til prøver og lignende.

Mitt råd er å oppmuntre og motivere. Ikke forvent. La barna forvente av seg selv, så går det nok så bra som det kan gå

[Gjest imli]

Oi, her var det mykje rart å lesa Er folk verkeleg så nøye på kva slags karakterar ungane deira får? Sjølv hugsar eg at eg aldri viste mamma og pappa ein einaste prøve verken på ungdomsskulen eller vgs. Fortalte vel berre kva eg hadde fått. Dei var aldri misfornøgd med noko. Når eg fekk gode karakterar, blei dei glade, men eg fekk aldri pengar eller noko. Fekk heller aldri hjelp med lekser - det verken trong eller ynskja eg. Hadde ansvar for eiga læring, og det trur eg var nyttig! Fekk gode karakterar både på ungdomsskulen og vgs. Kunne sikkert lett fått enno betre, men eg gjorde vel ikkje meir enn eg måtte. Trur ikkje eg hadde gjort meir om foreldra mine hadde pressa meg heller, det hadde vel heller slått motsatt ut. Er veldig, veldig glad for at foreldra mine lot meg ta ansvar for skulearbeidet sjølv, og aldri krevde noko som helst anna enn det heilt grunnleggande. Motivasjonen må kome frå elevane sjølv.

[Mamma1]

Jeg var rett og slett bare glad for at han møtte opp på skolen og fikk bedre enn karakter 1 i alle fag. Jeg er ikke bekymret for han, jeg vet at han kommer til å få gode jobber og tjene gode penger.

[AnonymBruker]

Jeg var rett og slett bare glad for at han møtte opp på skolen og fikk bedre enn karakter 1 i alle fag. Jeg er ikke bekymret for han, jeg vet at han kommer til å få gode jobber og tjene gode penger.

Hvis han får feks 2 i alle fag, vil han antagelig ikke klare å komme inn på mange vgs, gjerne kun de "dårligste". Og han vil heller ikke ha et godt grunnlag for videre læring slik at han vil slite med å få noe særlig mer enn 2 på vgs... Gode jobber sier du? Sjansene for det er vel ikke så store.

[AnonymBruker]

Gutten vår varierer mellom 3, 4 og 5 i karakterer. Til juletentamen ble det 3 i matte og engelsk.

Ikke hadde han gjort alle oppgavene, ikke satt han tiden ut på prøvene, ikke så han gjennom det han hadde gjort og det var slurvete arbeid. Han hadde ikke gjort sitt beste. Det er greit at han ikke forstår oppgavene og ikke får det til, men det er ikke greit at han slurver og ikke gidder å yte sitt beste.

Vi hjelper han mye med skolearbeid og lekse. Han sliter både med disiplin, motivasjon og konsentrasjon. Han får ikke penger for karakterer, men ros og skryt når han gjør sitt beste. Så får han "saklig kritikk" om han ikke gjør det.

Av og til blir jeg skuffet og oppgitt over at han ikke gidder å ta mer tak selv. Men jeg prøver å ikke vise det til han, prøver mest å være saklig og konkret om hvordan han kan jobbe bedre.

[Mamma1]

Hvis han får feks 2 i alle fag, vil han antagelig ikke klare å komme inn på mange vgs, gjerne kun de "dårligste". Og han vil heller ikke ha et godt grunnlag for videre læring slik at han vil slite med å få noe særlig mer enn 2 på vgs... Gode jobber sier du? Sjansene for det er vel ikke så store.

Joda, han har kommet inn der han ville. På landsbygda velger du ikke skole, du velger linje.

Gode jobber ja, kan man jobbe så får man jobb. Gjerne også godt betalte. Faren hans er i jernbanen, og han tjener godt over en halv mill, med kun fagbrev som snekker. Sønnen min skal på båt, som sveiser, har han bestemt seg for. De ser ikke mye på karakterer, har du attester og lignende fra tidligere jobber så kommer man vel så langt. Noen høyskole blir det ikke på han, men så er også lønnen til høyskoleutdannede lavere enn man egentlig fortjener etter endt utdanning.

Det kommer helt an på hva slags type man er. Sønnen min jobber bedre og hardere enn mange voksne og han liker det. Bare gode tilbakemeldinger på alt han har gjort.

[AnonymBruker]

Syntes det burde settes krav til feks firere, belønning for femmere og premie på 6'er er jo morro og. Skulle i grunn ønske jeg hadde bedroe foreldre selv, ikke sånne som du fikk lyst å kaste ut vinduet hver gang du skulle på foreldremøte. Fordi de gjorde at du kom 5-10-15 minutter for sent hver enest jævla gang.

[AnonymBruker]

Joda, han har kommet inn der han ville. På landsbygda velger du ikke skole, du velger linje.

Gode jobber ja, kan man jobbe så får man jobb. Gjerne også godt betalte. Faren hans er i jernbanen, og han tjener godt over en halv mill, med kun fagbrev som snekker. Sønnen min skal på båt, som sveiser, har han bestemt seg for. De ser ikke mye på karakterer, har du attester og lignende fra tidligere jobber så kommer man vel så langt. Noen høyskole blir det ikke på han, men så er også lønnen til høyskoleutdannede lavere enn man egentlig fortjener etter endt utdanning.

Det kommer helt an på hva slags type man er. Sønnen min jobber bedre og hardere enn mange voksne og han liker det. Bare gode tilbakemeldinger på alt han har gjort.

Vel, de fleste bor faktisk ikke på landsbygda, men er avhengig av å ha gode karakterer selv fra ungdomsskolen for å både ha et godt grunnlag og komme inn på en bra skole.

Karakterene fra ungdomsskolen har ingenting å si så fort barnet er over på vgs, men for å komme inn på vgs er de svært viktige, samt at de og er viktige hvis barnet ønsker en deltidsjobb ved siden av ungdomsskolen, de færreste ansetter de med dårlige karakterer som feks. 2 og 3.

[AnonymBruker]

Karakterene fra ungdomsskolen har ingenting å si så fort barnet er over på vgs, men for å komme inn på vgs er de svært viktige, samt at de og er viktige hvis barnet ønsker en deltidsjobb ved siden av ungdomsskolen, de færreste ansetter de med dårlige karakterer som feks. 2 og 3.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det ingen arbeidsgivere som etterspurte karakterer. De eneste jobbene jeg noensinne har søkt på som har krevd karakterer/vitnemål har vært jobber hvor man måtte være over 18 for å søke.

[Gjest Jente 22]

Da jeg gikk på ungdomsskolen for ca 7-8 år siden fikk jeg penger for hver 6'er. Men, kun 6'ere. Må helt ærlig si at dette motiverte meg kjempe masse, første året på ungdomsskolen hadde jeg bare 3 og 4 på karakterkortet, på vitnemålet i 10. Klasse hadde jeg bare 6'ere, noen 5'ere og en 4. Men, mine foreldre er veldig strenge på utdanning, holder på mastergrad nå, har 1 år igjen, og dagen jeg er ferdig får jeg en splitter ny bil.. Det er helt klart at jeg har blitt motivert av det, men samtidig er jeg litt glad for at de belønnet meg slik de gjorde og fortsatt gjør, det er jo bare jeg som tjener på det, jeg som sitter igjen med en høy utdanning, og en ferdig mastergrad i en alder av 23 år. ( beklager for at det ikke er avsnitt i teksten, skriver fra iPhone )

[Mamma1]

Vel, de fleste bor faktisk ikke på landsbygda, men er avhengig av å ha gode karakterer selv fra ungdomsskolen for å både ha et godt grunnlag og komme inn på en bra skole.

Karakterene fra ungdomsskolen har ingenting å si så fort barnet er over på vgs, men for å komme inn på vgs er de svært viktige, samt at de og er viktige hvis barnet ønsker en deltidsjobb ved siden av ungdomsskolen, de færreste ansetter de med dårlige karakterer som feks. 2 og 3.

Sønnen min har hatt sommerjobb siden han var 12 år, og nei, ingen har spurt om karakterer. Det går rykter, og de sier at han er flink og arbeidsom. Det betyr mer enn allverdens karakterer.

[Mamma1]

Bor ikke de fleste på landsbygda??

[AnonymBruker]

Bor ikke de fleste på landsbygda??

http://www.ssb.no/areal/

(trykk på tettstader hvis det ikke kommer opp av seg selv)