Gå til innhold

Stoffet drømmer lages av


Klips

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

I know!!!

I dag har jeg mageknip, det regner, jeg har lagt bort vintertøy og ryddet gangen, resten av familien pusler med sitt, og jeg har LIKEVEL litt dårlig samvittighet for å ha lagt meg på sofaen med boken min. Har jeg helt mistet evnen til latskap? Fordi jeg ikke har trent siden lørdag, trent generelt lite, lenge, men jeg er jo i god nok form, OG har mageknip, gi deg din dumme dårlige samvittighet! Savner evnen fra barndommen til å kose seg med det man ville uten å evaluere om det var bra nok bruk av tid.

Endret av Klips
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i dag har jeg trent, plantet, feid, drukket hvitvin i toppetasjen med åpen balkongdør mot vårlydene mens jeg lakket negler etter regnbuefargene.

Tenkte litt på hvor mye tid som går til hva man bør, i vår situasjon. Jeg syns jo fremdeles det føles helt dekadent å bruke tid på egne lyster, hvis de ikke er av den nyttige sorten. Tenkte å prøve å huske på det fremover.

Hva med dere? (Har jeg fortsatt noen lesere?)

En ting hver dag som er bare for vår egen skyld?

I dag var det vel at jeg satt meg der oppe, litt utmeldt av familien som foregår mest i etasjene under. Jeg melder meg jo ellers aldri ut, jeg liker å være midt i mest mulig. Men jeg elsker jo slike fantasiøvelser, så bli med!.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allerede i dag lurte jeg på hva jeg skulle følge opp den der med. Men så hadde jeg plutselig gjort noe, slept og dratt og snudd den kule sovesofaen i loftsstuen om fra oppslått sitteposisjon - som min mann synes er pen å se på - til utslått chaiselongposisjon - som jeg syns er digg å ligge på.

:sjarmor:

Han er jo aldri her oppe likevel, men jeg syns dette er det perfekte rommet tidlig på kvelden, lyst, luftig og høyt oppe med utsikt til hager, vei og naboer.

Nå også med en innbydende knallrød dagseng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag slumpet jeg over en artikkel om psoas, en muskel som pilatesfolk, yogafolk, kiropraktorfolk og andre alternative folk mener er relatert til stress og andre traumer. Så nå, på det hemmelige skjønne topprommet mitt (med utsikt rett ned i naboens kjøkken - andres hverdagsliv har alltid virket så beroligende og fortrøstningsfullt på meg) ligger jeg på gulvet og gjør yogaøvelser for psoaene mine ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg fikk det til, kanskje jeg er for støl eller ubevisst små følelser inni kroppen eller bare har veldig avslappede psoaer.

Uansett er den røde senga full av blader og rot slik som når folk koser seg på film og jeg er misunnelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har litt dårlig samvittighet overfor ektemannen når jeg egoer alene på denne måten, men her finner jeg ham med en øl og en dokumentar om Afghanistan på pc'en, så kanskje alle har egne interesser de koser seg med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tankeøvelse!

I går gikk jeg en totimers tur med en venninne. Vi gikk blant annet i et spennende(?!) boligstrøk, og som deg; jeg elsker å se på andres hverdagsliv, kombinert med at jeg elsker å se på hus. Dette boligstrøket er stort, med et virrvarr av gater som jeg går meg bort i, men det gjør ikke noe så lenge retningen er riktig, og det er opprinnelig gamle trehus med massiv "bygging i hagen". Så nå består området at gamle svært sjarmerende trehus, noen store villaer, andre små søte dukkehus-aktige hus, noen velholdte, andre nedslitte, noen ombygd/påbygd av dristige og flinke arkitekter eller smakløse hobbysnekkere, andre er orginale. De nye husene som er bygd på hver ledig kvadratmeter i området er også spennende. Noen er veldig kule og passer så godt til tomta, mens andre er totalt malplassert. Du vet; litt sånn"herskapshus møter herregårdshus møter Dynastiet" - aktige overdimensjonerte hvite hus/slott med masse søyler og store vinduer, passende til å ligge majestetisk i en liten velstelt park. Også tenker jeg på om folk virkelig er klar over at de som går på veien utenfor kan se teksten på TV deres og ellers alt som foregår i heimen. Eller kanskje de ikke bryr seg, tenker at "hvis folk ikke har bedre ting å gjøre enn å stå utenfor og glane inn så værsågod"?

Digger toppetasjen din, den høres deilig ut. Og jeg har en teori om at folk blir gale uten et rom man kan være alene med tankene (og neglelakken sin) i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Godt, Klips - en ting per dag som kun er for egoet. Det burde være lett. Burde!

Tror det jeg Kosemose, folk bryr seg sikkert ikke, nettopp derfor. Synes også folk og hverdagsliv er fascinerende, det savner jeg med storbyen, å sitte på kafe i timevis og bare glane på forskjellighetene der ute. Føle seg som en av mange, hvor mine sære greier ikke er noe særere enn alle andres greier. I småbyer er det altfor lett å kjenne på alle ulikheter hele tiden. Konformt, kjedelig, ensrettet.

Fin regnbue, Klips! Blir det rødthvittogblått i morgen? :biggrin:

Ha en strålende langhelg, ladies :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Så morsomt med svar, jeg har selvsagt glemt dette fullstendig selv, jeg husker jo aldri på mine egne prosjekter. :sjenert:

Se på folk på kafe er det beste, det har jeg elsket siden jeg var ung. Spesielt utekafeer i varmere strøk ;)

Bor i hus som er nesten bare vinduer jeg vet du, Kosemose, og nei, bryr meg ikke om folk ser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ballerinaskoene hang skjødesløst sexy på foten, som en minimal beskyttelse mellom foten og bakken, som om hun egentlig gikk barbent. Smale sorte bukser ga en Audrey Hepburnaktig ynde. Men hun var blond. Hestehale. Smal sort dressjakke, stort skjerf, stor veske. Så smatt hun et par svarte stilletthæler opp av den store røkblå vesken. Jobbintervju? Det var sko for å imponere noen. Nye. Høye.

Selv hadde jeg gummistøvler og håpet de sorte jobbskoene sto på jobben. Før hadde jeg en hel samling der, i hylla bak meg. Ed Hardy pumps for å rocke opp. Røde pumps for å lysne ethvert antrekk. Knallgrønne ballerinas.

Hun fortsatte med sminke. Ah, så bra at ikke bare jeg sminker meg på trikken en gang i blant. I et blad jeg kjøpte nylig svarte 60 prosent av leserne at å sminke seg på trikken var tacky. Folk er bra opptatt av stil asså. Men i dag hadde jeg tatt på mine to vanlige sminkeprodukter de siste sekundene i speilet i gangen før jeg gikk hjemmefra. Samtidig som jeg ble positivt overrasket over håret, som jeg klippet tuster av i går kveld før leggetid etter et par øl. Søt sveis ble det.

Men se på henne, hun sto plutselig foran utgangsdøren på trikken, og hadde superfin grånende sveis, fikk hun til det så perfekt selv eller var det nystylet hos frisør i går kanskje? Hvordan så en person ut ellers som var så fin på håret, tynn, bra, kledd i laidback helhvitt og med en tatovert delfin på leggen. Hvor gammel kunne hun være? 50? 60? Enda mer? Og når fikk hun den delfinen?

Så gikk vi av trikken.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Føler du deg større når du hakker og hakker på andre mennesker? Er du så liten?

Fineste jenta :):hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har vært litt lei meg for at jeg aldri kommer til å få bo i det interiøret jeg vil fordi mannen min er streng på hvordan han vil ha det. Men når jeg nevnte at han var streng sa han at han var ikke det. Og kanskje han ikke er det? Kanskje jeg bare har innbilt meg det. Men hvordan vil jeg ha det da?

HØSTEN skal jeg finne ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i selskap med mange damer som hadde større barn, 17 og sånn, rett før den helgen der begge barna var bortreist på hytteturer (datter var borte en uke!) og jeg plutselig var bare meg (og mannen) og tenkte at slik kommer det snart til å bli. Det kommer til å bli meg og mitt liv igjen :sjokk:

Det blir selvsagt veldig bra!!! (egne interesser, gjøre hva jeg vil!!!) men det blir selvsagt litt trist også, når den perioden der man er elsket og behøvd uten spørsmålstegn og forbehold er over.

I tillegg har jeg vært litt ... vemodig dette året jeg fylte 40. Ungdomstiden er ugjenkallelig forbi, og selv om det ikke egentlig gjør meg noe, gjør det jo inntrykk at det er noe i livet man har mistet for alltid. Nemlig det å være ung :)

Jeg har lett etter nye forbilder, rollemodeller, som blir 40 uten å bli verken kjedelige eller krampaktig unge, og funnet ut at jeg skal kle meg som en fransk kvinne og tenke som Jada Pinkett Smith. Ramlet over facebooksiden hennes, og likte å lese hennes tanker, ikke fordi de er de mest intelligente tankene i hele verden nødvendigvis, men fordi hun faktisk tenker.

Det sluttet jeg med for en 10-20 år siden, da jeg merket at grubling bare gjorde meg deppa uten at jeg løste verden. Så jeg lot meg heller tanketom og lykkelig virvle med av livet slik det var. Det har vært en fest frem til nå, og jeg tror ikke festen er over. Men jeg er eldre og fester på en annen måte ;)

Endret av Klips
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Skal til en venninne i kveld og satser på å få snakket litt om deg her. Om ordentlige ting.

Ellers handler det fortsatt om å gjøre ting for meg selv. Som å unne meg å slappe av etter en hard dag på jobb. Eller å unne meg en Nemi-bok :hjerte: (sammen med G&T på en tirsdag)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin fin fin helg.

Lørdag tok vi med barn (inkl. nabogutt) og badet i elven, klatret og hoppet og hadde det superidyllisk til tross for at det er krampekaldt. Noen tenåringsjenter var der også, blide og søte.

Søndag tok vi med samme gjengen på tur i duskregn/gråværet og den deilige friske luften. Jeg er vokst opp med å gå tur også langs veiene i nærområdet så det er nostalgisktrygt for meg, og vi har gater med veldig fancy hus ikke så langt fra meg, jeg koser meg glugg i hjel med å titte i vinduene til folk, må gjøre oftere :)

Endte på en av nabolagets superidylliske kafeer med digre boller og kakaokopper til barna.

Ny uke planlegges med (virtuell) glittertusj. Det gjør jo strengt tatt ikke noe at hverdagen er i gang så lenge helger og ettermiddager kan fylles med flotte ting :)

Som å endelig innrede mitt eget rom :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...

Snublet over denne, etter ikke å ha vært på kvinneguiden på tre og et halvt år. Denne var jo fin. Og jeg er i grunn ganske lik. Rosa har blitt 13, Blå 11 og jeg 43, snart 44. Jeg har spart ut håret, fordi jeg gjør alt motsatt, klipper meg kort når jeg skal gifte meg og sparer til dritlangt når jeg blir gammel. Jeg har to nye tatoveringer.

Jeg har en annen jobb, en uten hundeslede på Grønland og vannpipe på ukrainske tak, men med jobbstolthet og faglig riktige oppgaver, og det føles godt. Endelig.

Jeg har en omplassert merkverdig hund, fordi det er slike smeller folk ryker på når barna blir selvhjulpne, kjæledyrene har flommet inn hos mine jevnaldrende de siste årene. En hund skaffet mer eller mindre på impuls, fordi det er slik jeg tar beslutninger. Det går som oftest bra.

Jeg jobber som frivillig i røde kors en kveld i uken og har gått på hoop dance kurs og muligens postet i overkant mange filmer på sosiale medier av meg selv som gjør triks med rockering.

Jeg har lest 31 + to halve bøker i 2016 og er ganske fornøyd med egen innsats.

Jeg skriver fortsatt opp ting jeg elsker og lærer, men i en skrivebok med Frida Kahlo på coveret. Nå fikk jeg lyst til å skrive litt her igjen. Men ikke fra mobil for det tar alt for lang tid, er 43 😝

 

Endret av Klips
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, jeg skaffet pc. Eller noe liknende. Med en over gjennomsnittet teknisk interessert ektemann fins det så mange dippedutter i dette huset, og det eneste som er felles for dem er at jeg ikke kan passordet på noen.

Behovet for skrivebok dukket opp fordi jeg liker å skrive ned ting, og pynte, og spare på ting jeg blir glad av å se på, og jobbnotatbøkene mine fikk alltid små hjørner med private ting, så jeg skaffet en skrivebok til å slå meg løs i, den er nesten like full av greier som de gode gamle skoledagbøkene. Oh lykke :)

Så for å bringe eventuelle lesere up too speed skal jeg fortelle hva jeg har i notatboken min.

Den startet i slutten av november 2014, ganske ca da jeg mistet jobben. Stillingen min ble overflødig. De trengte ikke lenger en som kunne sitte i hundesleder og røyke vannpipe. Det hadde jeg allerede visst i flere år, men var alt for både engstelig og bedagelig til å gjøre noe med det selv. Men da de også fant ut av det (eller sluttet å være like engstelige og bedagelige) ble jeg lettet. Jeg jobbet der frem til jul, og det første jeg gjorde etterpå var å dra med barna til omplasseringssenteret og velge, eller bli valgt, av den rare lille hunden. Som jeg da kunne være hjemme med i starten.

Så var jeg hjemme i ca to måneder, mens jeg søkte på alle mulige rare jobber - fordi nå kunne jeg bli hva som helst!

Og tapetserte gangen min med fugletapet. Egenhendig. Er ganske stolt av det (ikke se for nøye i hjørnene... men det gjør ingen... og hvis de gjør det, bryr jeg meg? ;) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...