The Daria diaries

[Daria]

Jeg så tråden her inne om hvs slags musikk man hører på og husket plutselig at jeg fikk det spørsmålet i natt - av Taylor Swift, intet mindre (jeg er så mye flinkere til å kjenne igjen folk i drømme... ), og ga et nokså vagt og avvisende svar. For hvorfor skulle jeg vel ha interesse av å diskutere musikk med en av verdens største artister...

[Daria]

-Astrid begynner å drikke allerede etter seks og et halvt minutt...

Bare tanken på å skulle gå en olympisk femmil kan jo få noen og enhver til å gripe etter flaska... *feiltolker aldri*

 

[Daria]

...og med de skiene er det vel egentlig bare å fortsette... 

[Daria]

...eller bare gi opp. Så trist, men samtidig er det jo ikke noe poeng i å slite seg ut på håpløse ski bare på trass.

[Daria]

Jeg har tenkt i hele kuldeperioden i vinter at jeg skal benytte anledningen til å ise av fryseren. Plutselig hastet det å få det unnagjort før varmegradene kommer...

[Daria]

Verdt å tenke på: Hvorfor lar jeg kjøleelementer ta opp plass i en full fryser når jeg har én bitteliten kjølebag jeg aldri bruker...?

[Daria]

Hun tok feil ski!  En ting er å gå i feil boks i et uoppmerksomt øyeblikk, men å ikke innse at det ikke er dine egne ski? Jeg skjønner jo at de må ha samme leverandører og skostørrelse, men likevel

[Daria]

Ebba Andersson må jo kvalifisere til tittelen OLs kløne...

 

[Daria]

Etter det som skjedde på stafetten, er det jo vanskelig å ikke unne Ebba Andersson det gullet...

[Daria]

Avslutningsseremoni - in fair Verona, where we lay our scene...

Sjelden den mest spennende delen av et OL, men det ble jo sagt noe om opera....

[Daria]

Jeg skjønner at det å være flaggbærer er en opplevelse for livet, men det ser så teit ut når de går med flagget i den ene hånda og mobilen i den andre. Vær til stede i øyeblikket - jeg kan love deg at det blir både filmet og fotografert i alle vinkler...

[Daria]

Daria skrev (På 21.2.2026 den 20.38):

20.02: Seks lest, to kjøpt.

Potensielt årets lengste tittel - men Ein dag vaknar me og det er sommar av Ingrid Z. Aanestad er er kort, liten bok med små øyeblikksbilder som sjelden strekker seg over mer enn et par sider. Mir og Ruth treffes på en fest og et forhold vokser fram, i takt med plantene i Mirs parsellhage og mens byen rundt dem går fra vår til høst. Byen er Oslo, og Aanestad har evne til å beskrive som gjør at jeg aldri er i tvil om hvor vi er uten at hun bruker et eneste steds- eller gatenavn. På mange måter gjør hun det samme med menneskene - vi kommer nært på dem, på livene og følelsene deres uten at så mye av det trenger å bli navngitt.

Nicole Macés Nattmusikk for annen fiolin er forsåvidt heller ikke av de korteste titlene... Annen verdenskrig i Frankrike, og to søstre flytter med sine to døtre til Lyon, hvor den ene er engasjert i motstandskampen. Nok en del av krigshistorien som jeg innser at jeg ikke vet så mye om... Min hovedinnvending mot en ellers god og tidvis gripende bok er at delene av historien fortelles av en av søstrene i brev til sin datterdatter 40 år senere, og de er så veldig åpenbart skrevet for leseren, ikke for barnebarnet - det blir altfor distansert og forklarende om ting som hun åpenbart vet fra før. Hva foreldrene og søsknene hennes heter, for eksempel...

22.02: Åtte lest, to kjøpt.

Det er jo passende, i OLs avslutningshelg, å lese Bernhard Ellefens Afterski : Om å elske langrennssporten ved skihistoriens slutt. Undertittelen antyder både personlig engasjement og en anelse pessimisme - eller indugnnasjon, som er mer Ellefens stil... Han skriver om sportens utvikling i hans levetid (som er ganske sammenfallende med min), og er særlig opptatt av betydningen tv og medier har hatt for sporten og ikke minst hvordan fokuset på og forventningene til utøverne har endret seg. Therese Johaug blir skrekkeksempelet hans, hun vil neppe sende ham blomster etter denne utgivelsen. Som en som deler både minner og engasjement er det vanskelig å være uenin - han bringer ikke nødvendigvis så mye nytt til torgs, men det har sjelden blitt sagt mer velformulert (jeg er tross alt Ellefsen-fangirl...) - og han ser også lyspunkter, det er ikke (bare) grinete mann (40+) synes alt var bedre før.

Someone av Alice McDermott er en roman om et ganske vanlig liv. Marie vokser opp i Brooklyn i mellomkrigstiden, som barn av irske innvandrere, og får sin dose av lykke, sorg og livsvisdom - there's always someone nice. Et bevis på at en god bok ikke trenger å ha så spektakulær handling, det holder at den er godt fortalt og har mennesker man bryr seg om.

[Daria]

Jeg vil gjette på at det var et kunstløp-par hvor han bar henne på strake armer over hodet i innmarsjen  

[Daria]

Martin Løwstrøm Nyenget og Johannes Høsflodt Klæbo. Ikke en liten munnfull for den italienske speaker...

[Daria]

Male fruit flies have sex with each other on a conga line.

Velkommen til en ny QI-sesong... 🪰

[Daria]

Jeg leser ay flyalarmen gikk vrd et uhell i Oslo i dag, og lurer på om det burde bekymre meg at jeg ikke fikk det med meg... Tidspunktet tilsier at jeg satt på trikken da det skjedde - den bråker jo litt, og det er gjerne søppeltømming og varelevering og annen støy annenhver meter på den tiden, samt at jeg er vant til både tutende båter og tåkelurer i tide og utide. Det kreves mer enn noen sekunder ekstra sirene for å vekke oppsikt...

[Skravla]

Vi trodde det var sirene for sprenging i Hammersborgtunellen. 

[Daria]

Det er så mange nærliggende muligheter i sentrum, man tenker sjelden det mest dramatiske først. Det aller meste har jo en naturlig forklaring. 

[Daria]

Jeg legger sjelden merke til andres kropper i særlig grad (hva de har på dem, derimot...) eller hva de måtte ha gjort med dem, selv om jeg visstnok bor i et område hvor forekomsten av kosmetisk kirurgi og inngrep er stor. Men den rumpa jeg så på en kvinne i dag - framhevet i trange tights - var så hinsides alle naturlover at jeg måtte ta meg sammen for å ikke stirre. I mine øyne ser det bare latterlig ut, på grensen til grotesk (og hvordan finner hun klær som passer? Jeg innser at stringtruser sikkert er et stikkord, men...) - det er noen skrudde skjønnhetsidealer i omløp. Jeg antar jo at det ikke handler om at den blir mer behagelig å sitte på...

[Daria]

Fysio 8.15 og teater som var ferdig 21.30- det blir en lang dag av sånt  og sannsynligvis en nokså inaktiv morgendag...

Familiefeiring i tre generasjoner med Ungen (*sett inn egne vitser*) - modernisering av et gammelt stykke jeg har hatt et nært forhold til i 30 år, så jeg har nerdet av hjertens lyst - primært for meg selv, ingen av de andre hadde sett det før... Som forventet skurret det litt her og der, men jeg ble også positivt overrasket, særlig av det musikalske. Sanna Kvitnes med Drømmen om morrada'n var gåsehudverdig...

(Ved pianoet: Fana-bergenser i Fana-genser...  )

Takk og ære til to av mine medmennesker - mannen som ba en medpassasjerer om å dempe seg (-Du snakker jævlig høyt!), og han som kom mot meg på sparkesykkel i mørket, på et smalt og isete fortau, og gikk av ogc trillet sykkelen forbi meg. Damt hederlig omtale til den godt voksne damen i pelskåpe som kom på bussen, hørte fotballsendingen på bussjåførens radio og slo fast på kva nordnorsk -Det høres ut som Bodø/Glimt! - og det hadde hun jo rett i.