The Daria diaries

[Daria]

-Do you need the points?
-Yes, please..

 

[Sauen Shaun]

Daria skrev (6 minutter siden):

Problemet med mange internasjonale juryer er jo at det tar en evighet...

Kunne godt fått sluttresultatet nå… 

[Daria]

Det eneste hun oppnår med den splitten er at jeg begynner å spekulere på den eventuelle eksistensen til undertøyet hennes, men hun anser kanskje det bare som en bonus... Men å hente inn Bobbysocks for å synge Abba var jo et godt valg, og Tix kommer fra Heroes med æren i behold. Litt mer usikker på om jeg synes stemmen til Ulrikke kledde Euphoria (eller omvendt), men i motsetning til Rybak kan hun jo både synge og kle seg - her er jeg på grensen til varige mén og traumer.

Carola!  

[Daria]

Og der var det dans og allsang i sofaen for første gang i kveld  Og synet av Tix som synger Fångat av en stormvind var jo herlig.  

[Daria]

At han dugger i skinnbuksene var et mentalt bilde jeg ikke trengte...

[Daria]

Jeg får jo faktisk høy puls av dette  

[Daria]

JA!  Det var impoerende tett, da. 

[Daria]

-Er dere klare for å gjøre låta en gang til?
-Nei!

 

[Daria]

Et kvarter over tida, det er vel omtrent som normalt (så man kan jo lure på hvorfor de aldri klarer å legge til de 15 minuttene alle vet at de vil trenge...).

[Daria]

Hvis Kåre Willoch var like irriterende, nedlatende og provoserende som Thorbjørn Harr er i Makta, skjønner jeg jo at Gro fikk spader...

[Daria]

Det blir middag utenbys i dag - privatsjåføren kommer om en times tid   Prisen for mitt nærvær når svimmelhet (ikke uventet) følger fatigue og tog føles litt uoverkommelig... Jeg er litt usikker på om det hadde vært en fordel å ha lappen på dager som denne eller om det bare ville ha vært enda en ting jeg ikke lenger hadde klart som før

[Sauen Shaun]

Håper du hadde en fin tur utenbys.  

[Daria]

Det var veldig hyggelig, og formen var, alt tatt i betraktning, ikke så ille som fryktet da jeg våknet... Nå er dagens plikter unnagjort og sjeselongen inntatt - det er te i kannen, fortsatt litt smågodt igjen fra helgen og boktilgangen som vanlig tilnærmet ubegrenset  🍵

[Daria]

Oooh - svenskene melder at Petra Mede (dessverre uten Måns denne gangen) igjen skal lede ESC-finalen, og igjen med Edward af Silén tungt inne på manus- og regi-siden. Dette må jo bli bra!

[Daria]

Det er kaldere enn det har vært de siste par ukene, men samtidig har det heller ikke vært så deilig å være ute på en stund. Jeg ruslet litt i byen etter ukas følelsesutforskning og gikk tomhendt både fra bruktbutikken og fra salgsfinalen hos Gudrun Sjödén. Jeg prøvde en kjole, men den så bedre ut på hengeren enn på meg - både fordi livet havnet der jeg er rundest og fordi kombinasjonen av fasong og farge ga litt uniformassosiasjoner. Tenk kantinedame, eventuelt novise... Det ble nesten en Siri Hustvedt-bok (hun er en av de forfatterne jeg føler jeg burde lese og like, men ikke helt lar meg overbevise) i lesekiosken, men jeg oppdaget i tide at det er den hvor hun skriver om sin mystiske nevrologiske sykdom. Ikke noe jeg egentlig har noe behov for å lese om (ikke helt urelatert var et tema hos vestledingen i dag speiling - det å kjenne igjen følelser og reaksjoner hos andre som man har  undertrykt/bagatellisert/valgt å ikke forholde seg til hos seg selv...). Det lå te i postkassen, da, så noe resultat fikk jeg jo ut av dagen  

[Daria]

Jeg synes det er litt uheldig å snakke om at noen er på skuddhold når man kommenterer skiskyting... VM er i gang - halvveis i blandet stafett ligger Norge "bare" på tredjeplass og krisestemningen vokser i kommentatorboksen. Men så lenge svenskene holder seg bak skal det vel være til å leve med...

[Daria]

Tenk om den fullstendig uforutsigbare dagsformen i det minste kunne være litt konsekvent i hva som er gjennomførbart, eventuelt uoppnåelig og triggende. Om ikke annet at den øvelsen som gikk greit på en litt laber dag på tirsdag ikke plutselig var så uaktuell i dag at kroppen sendte Hvis du ikke gir deg frivillig nå vil jeg tvinge deg!-varsel (og jeg vet jo at den mener alvor), mens jeg kunne gjøre to sett av en annen øvelse hvor jeg såvidt klarte ett sist. Det ville jo gjort ting litt enklere for alle involverte...

[Daria]

Daria skrev (På 3.2.2024 den 20.02):

03.02: En lest, ingen kjøpt.

Kjartan Fløgstads Grense Jakobselv er en komplisert affære. Den har to jeg-fortellere - en tysk jurist med nazistbakgrunn og en norsk etterkrigsjurist - historien spenner svært ukronologisk over 80 år, strekker seg fra Kirkenes til Madrid og har et utall karakterer med til dels minneverdige navn som Henny Onstad (fra Blommenholm...), Jan Mayen og August Glahn (samt firmaet Alwing & Manders), samt intriger som forkuserer på både annen verdens krig og den påfølgende kalde krigen, med særlig vekt på utviklingen i Tyskland og Stay behind-organisasjonen, og som (viser det seg når jeg googler) har hentet overraskende mye fra virkeligheten. Det blir i overkant komplisert innimellom, og slutten trekker ned, men det er en fascinerende historie. 

08.02: Tre lest, ingen kjøpt.

Det urolige hjerte er en biografi om barnepsykiater Nic Waal, skrevet av hennes sønn Helge Waal. Hun var et av de menneslene som rekker mer på ett liv enn de fleste andre ville gjort på tre - og hennes ble relativt kort, hun var bare 55 da hun døde. Hun var utdannet lege som eneste kvinne i sitt kull på 1920-tallet, frontet arbeiden med seksual- og prevensjonsopplysing for kvinner, fordypet seg i psykoanalyse og var sentral i framveksten av psykologifaget og i det kulturradikale miljøet (det overlappet en del...) i mellomkrigstiden, drev motstandsarbeid under krigen, var gift tre ganger, deriblant med forfatteren Sigurd Hoel, og satte store og varige spor etter seg i norsk psykiatri, ikke minst med Nic Waals Istitutt. For å nevne noe... Det er nærliggende å tenke at hun nok ble ansett som et brysomt kvinnemenneske ved en del anledninger - et sted står det at en akademisk kollega minnes henne med irritasjon - sånn er det å være foregangskvinne... Sønnen Helge er også psykiater og har dermed innsikt i morens liv både privat og faglig, han siterer brev og artikler og har snakket med mange av morens samtidige (boka er fra 1991), og klarer å gi et bilde både av fagmennesket og privatpersonen. 

Själens telegraf  av Amanda Svensson foregår på to tidsplan. I 1992 i Somerset opplever 13 år gamle Iris at hele hennes verden går i oppløsning, med dramatiske følger. I Glasgow seks år senere prøver hun å finne fptfeste som voksen, og blir litt tilfeldig med i et band med ambisjoner (ja, dette er en svensk bok hvor alt bortsett fra språket og forfatteren i praksis er britisk. Det burde ikke ha noe å si, men det føles litt merkelig innimellom). Jeg er litt delt her - på den ene siden er det absoutt en god bok med en kompleks og interessant historie, samtidig er det en historie hvor man ikke skal stille for mange spørsmål om logikk og sammenheng - jeg har en del hvorfor og hvordan jeg aldri får svar på. Dessuten føles nåtidsepilogen unødvendig. 

[Daria]

Jeg tror aldri jeg har følt meg mer bråkete enn da jeg klikket over gulvet i et stille bibliotek med brodder...  Det er litt styr å ta dem av og på, og når jeg ikke skulle være der så lenge og det ikke sto oppslag om at gulvet ikke tålte det... Jeg kan leve fint med kulde og snø, men vil gjerne ha et føre som ikke krever brodder.

I det siste har jeg vært så tilbakeholden med lånene mine at jeg plutselig bare hadde tre uleste biblioteksbøker hjemme (samt en og annen egen ulest  ), så jeg trengte jo litt påfyll for helgen. Tre romaner, to psykologibøker av varierende særhet. Planen er en rolig helg (ikke at jeg egentlig har så mye valg), neste uke er en 5-avtalers vekkerklokke-uke. Egentlig burde jeg bruke det som inspirasjon til å bli ferdig med et av sømproskjektene mine - en av avtalene er hos krystallegen, som bryr seg om klærne mine helt åpenlyst   

[Daria]

-Eg finner dei rette plassane å gå.

Det er selvfølgelig Johannes Thingnes Bø som er eksperten her, men jeg trodde jo det bare var å følge løypa...