The Daria diaries

[Skravla]

Daria skrev (19 minutter siden):

Tre par nye briller er i hus og tilvenningen er i gang. Den store nye utfordringen nå er at jeg gjerne sitter med håndarbeid eller pc mens jeg ser på tv - til det første er det best med lesebrillene, men da ser jeg ikke tven klart... 

Det var etter den opplevelsen at jeg gikk for progressive......

[Daria]

Daria skrev (19 timer siden):

12.11: Seks lest, to kjøpt.

Friksjonar er en essaysamling av Marta Nordheim, om litteratur og kultur. Mest spennende er de hvor hun graver i litterær kvalitet og smak og kritikkens funksjon - med utgangspunkt i sitt eget virke som litteraturkritikker,

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg var så umiddelbart overbevist om at jeg måtte lese Like fint å jobbe som å danse, Hilde Hagerups bok om faren Klaus Hagerup. Jeg har egentlig ikke det store forholdet til forfatterskapet hans - som barn moret jeg meg over De glødende hjertes liga, men var ikke så begeistret hverken for Høyere enn himmelen eller Markus og Diana (som jeg nok var litt for gammel for), og der stanser det egentlig. Skjønt, jeg kan jo også sangen tittelen er hentet fra, og har lånt ut I denne verden er alt mulig tusenvis av ganger, den har vært skolens mest brukte klassesett så lenge jeg har jobbet der. Jeg ble en gang oppring fra leverandøren med spørsmål om det virkelig stemte at jeg hadde bestilt 75 eksemplarer av samme bok...  Datterens bok har blitt et portrett mer av en far enn av en forfatter, og samtidig en bok om å miste og sørge. Den er lettlest og lesverdig, uten å bli veldig dyptpløyende.

Med dette har jeg lest 100 bøker i år - en milepæl jeg nådde én dag tidligere i fjor. Det må vel sies å være relativt stabilt...  

12.11: Syv lest, to kjøpt.

Hun kom hjem fra teateret og viet kvelden til en teatersentrert bok...  Utgangspunktet til Jan Kjærstads nye, En tid for å leve, var så lovende. Utgangspunktet er en premierekveld på Nationaltheatret, det er Hedda Gabler som står på programmet og boka er nærmest en kollektivroman - utvalgte representanter fra premierepublikummet presenterer sin historie, parallelt med at vi følger kveldens stjerne - i likhet med sin rolle heter hun Hedda - gjennom premieredagen. Ikke bare er jeg teaternerd med sans for Ibsen, jeg er også glad i puslespillromaner hvor sammenhengen mellom historiene gradvis avdekkes. Problemet her er todelt. Det ene er at historiene i liten grad henger sammen i det store, samtidig som de små, ubetydelige trådene mellom dem blir for mange og påfallende. Når det samme landsbyen på Korsika, det samme fjellet i Jotunheimen og den samme boka av André Gide dukker opp igjen og igjen føles det bare påtatt (for ikke å snakke om hvor mange av dem som både kjenner igjen og har et forhold til bøkene til forfatteren som også er en del publikum, til tross for at det også framheves hvor smal og egentlig lite kjent han er). Det andre jeg sliter med er at hovedplottet, som litt for langsomt kommer fram gjennoms Heddas fortelling og som er det som skal lede til premierens og bokas klimaks, blir så søkt at jeg ikke et øyeblikk tror på det. Boka føles i det hele tatt litt for jålete og teatralsk og kalkulert - forfatterens tanke og håndverk blir litt for synlig..

[Daria]

Skravla skrev (Akkurat nå):

Det var etter den opplevelsen at jeg gikk for progressive......

Jeg ser poenget  Vi var inne på det, men å skulle venne seg til progressive briller på et tidspunkt hvor jeg sliter så mye med balanse og svimmelhet virket som en dårlig idé...

[Skravla]

Daria skrev (1 minutt siden):

Jeg ser poenget  Vi var inne på det, men å skulle venne seg til progressive briller på et tidspunkt hvor jeg sliter så mye med balanse og svimmelhet virket som en dårlig idé...

Det er jeg kjempeenig i. Dette er ikke tidspunktet for progressive, men det kan anbefales på et senere tidspunkt. Jeg brukte lesebrille og avstandsbrille et par år før jeg gikk for progressive. 

[Cata]

Skravla skrev (1 minutt siden):

Dette er ikke tidspunktet for progressive, men det kan anbefales på et senere tidspunkt.

Akkurat nå kunne man kanskje med rette benyttet betegnelsen "aggressive"... 

[Skravla]

Cata skrev (2 minutter siden):

Akkurat nå kunne man kanskje med rette benyttet betegnelsen "aggressive"... 

Den betegnelsen bruker jeg stadig vekk på mine briller og jeg har vel 10 års erfaring. "Aggressive" er de uansett de par første dagene. Da bruker jeg de sjelden andre steder enn hjemme. 

[Daria]

Man skal venne seg til aldringens utfordringer gradvis  Jeg har jo lest helt fint med det som tilsvarer avstandsbriller fram til nå, det er ikke sånn at jeg plutselig ikke kan se pc-skjermen med dem lenger. Men når jeg sitter og leser lenger vil nok +1,25 forskjell i styrke utgjøre en forskjell...

[Skravla]

Daria skrev (Akkurat nå):

Man skal venne seg til aldringens utfordringer gradvis  Jeg har jo lest helt fint med det som tilsvarer avstandsbriller fram til nå, det er ikke sånn at jeg plutselig ikke kan se pc-skjermen med dem lenger. Men når jeg sitter og leser lenger vil nok +1,25 forskjell i styrke utgjøre en forskjell...

Jeg brukte lesebrillene mine når jeg leste - til håndarbeid/pc og tv så brukte jeg lenge avstandsbrillene. Jeg merket det godt på hvor mye mindre sliten jeg ble i øynene ved lesing når jeg hadde bedre briller til formålet. 

[Cata]

Skravla skrev (3 minutter siden):

Den betegnelsen bruker jeg stadig vekk på mine briller og jeg har vel 10 års erfaring. "Aggressive" er de uansett de par første dagene. Da bruker jeg de sjelden andre steder enn hjemme. 

Mine var meget aggressive da jeg byttet for nærmere 20 år siden. Det tok meg 3-4 år å bli vant til dem og innse at gulvet ikke hellet nedover bort fra meg. Hadde muligens gått litt raskere om jeg hadde brukt dem på fulltidsbasis, men på dagtid er det linser som gjelder her. 

[Daria]

Linser orker jeg ikke tanken på. Dessuten passer briller så mye bedre til imaget mitt  

[Cata]

Daria skrev (3 minutter siden):

Linser orker jeg ikke tanken på. Dessuten passer briller så mye bedre til imaget mitt  

Linser er da så lettvint. Klaske på om morgenen, null dugg eller skitt eller noe som helst. Av igjen om kvelden. Husker enda den euforiske følelsen da jeg fikk linser som 16 åring og ble sendt ut på prøvetur og kjente regn mot ansiktet for første gang på 11 år. (Jepp, ganske store glass på den tiden....) 

[Daria]

Daria skrev (9 timer siden):

12.11: Syv lest, to kjøpt.

13.11: Åtte lest, to kjøpt.

Vanligvis holder jeg gjenlesing utenfor statistikken, men jeg gjør et unntak for Bergenstrilogien (nå kvartett - derav gjensynet) til Gunnar Staalesen - det er 20 år siden jeg jeg leste dem sist, og jeg husker såpass lite at det stort sett føles som en førstegangslesing (jeg trodde jeg husket åpningsscenen, men det gjorde jeg ikke - og lurer nå på hvilken bok den scenen jeg ser for meg egentlig er hentet fra...). 1900 Morgenrød er den første boken, den åpner med drapet som er seriens røde tråd og strekker seg fra 1900 til 1932. Her er det mange personer, mange handlinger og mange veier som krysses (men Staalesen gjør det adskillig mer elegant enn Kjærstad), det gjelder å følge med. Jeg er hakket mer bevandret i Bergen nå enn sist jeg leste den, men tydeligvis ikke så godt kjent som jeg gjerne skulle vært - byen er nesten en karakter i historien og jeg kjenner at det er litt lenge siden jeg var der sist. En mer lokalkjent enn meg får sikker også enda mer ut av alle vestlandsdialektene Staalesen strør om seg med - jeg vet bare at det er striler og sunnfjordinger fordi det fortelles at det er det...

[Daria]

Det kom en mail med en antikvariatskatalog. Den inneholdt Edvard Bulls Oslo-historie fra 1931. Det kommer etter hvert en bokpakke...  

[Daria]

Ulempen med lesebriller er at de ikke kan brukes til noe annet enn å stille stille og lese/skrive/brodere. I det øyeblikket jeg skal reise meg og hente noe - det trenger ikke være snakk om mer enn noen få skritt - trigges svimmelheten av at jeg ikke ser klart. Det er litt som å være inne i en glassboble med dugg på glasset...

[Daria]

Jeg har viss vært vanskelig igjen... Min lokale bokhandel går over to etasjer, forbundet kun med en vanlig trapp. Det er i teorien gelender på begge sider, men det ene er brukt som oppheng for skolesekker så tett at det knapt er mulig å hånden på det og på den andre siden er det stablet spillesker på hver trinn, så man ikke kommer helt inntil, men må strekke seg over eskene for å få holdt seg (ideelt med dårlig balanse...). På min vei opp vurderte jeg om jeg skulle påpeke dette i kassa på vei ut, men muligheten bød seg så fint da en av de ansatte bare måtte forbi meg (ikke bare enkelt - trappa blir jo en del smalere av alt som står der) mens jeg langsomt var på vei ned (lett vindskeiv strukket over spilleskene med stavene i den andre hånda) - da bare måtte jeg nevne at det hadde gjort ting enklere om det var fri tilgang til rekkverket. -Vi sliter litt, svarte hun med en vag håndbevegelse som antagelig skulle antyde noe om plass og prioriteringer. Jeg sa litt spisst at noen av oss er faktisk gnaske avhengig av det gelenderet, og da bare mumlet hun noe og forsvant. Altså, jeg forventer jo ikke at hun skal gjøre noe med det der og da, og jeg vet jo at det er sånne ting man ikke nødvendigvis tenker over før man kjenner det på kroppen selv, men det finnes så mange måter å svare på som er fullstendig uforpliktende, men likevel sender et signal om at man hører og i det minste later som om man bryr seg om det kunden sier. Jeg har jobbet såpass lenge med kundekontakt av ulikt slag og vet hvor lite som skal til, derfor blir jeg så provosert når jeg blir møtt av noen som ikke engang gidder å prøve.

[Roadrunner]

Det der er jo bare vanskelig av butikken! Ærlig talt! 

Men, hva er vitsen med kundeservice?

[Daria]

Kunder er jo mest heft - selv om man skulle tro at det ikke krevde mer av den ansatte å gi et vennlig svar enn et avvisende. -Jeg ser problemet, vi får nok tenke litt på det hadde vært et så mye bedre svar enn den vage bortforklaringen jeg fikk.

Jeg venter for øvrig fortsatt på svar fra Coop, både den mailen jeg sendte til butikken (i juli) og den jeg sendte til kundeservice (i august), som meldte at de sendte henvendelsen videre opp i systemet til en annen som skulle svare (selv om det er formildende omstendigheter at det jeg klaget på ble rettet, uten at jeg vet om det hadde sammenheng med min klaging). NSBs kundeservice er et eksempel til etterfølgelse, der har jeg alltid fått gode svar - de lover sjelden noe, men de gir inntrykk av å ta henvendelsen på alvor, og det er egentlig alt jeg forventer.

[Daria]

Dagens mysterium: To ubesvarte anrop fra to forskjellige tyske numre...  

[Daria]

Vi registrerer at Christian har trukket seg [fra sentralstyret] som en direkte konsekvens av at han ikke ble valgt til et internasjonalt verv i stortingsgruppen. Det tar vi selvsagt til etterretning.

Rekk opp hånda alle som tror de kan gjette hvilket parti Christian den furtne representerer...

[Skravla]

Jeg så bare at han hadde trukket seg, men ikke ønsket å gi noen grunn..... Så min første tanker var selvfølgelig "hva er det han ikke fikk nå da. "