The Daria diaries

[Daria]

László Krasznahorkai. Jeg kikket litt på hva som fantes på Deichman, satte meg på venteliste på en av dem og ombestemte meg igjen - jeg tror ikke de er for meg... Men Knut Hoem er begeistret og ikke overrasket, og han vet som regel hva han snakker om. 

[Daria]

Den evige spenningen i å ha meg som pasient: Fysio går ut av rommet et øyeblikk mens jeg holder på med en øvelse (som sendte meg i gulvet for et par uker siden) - og når hun kommer tilbake sitter jeg på stepbrettet. Denne gangen tok jeg signalene i tide, avbrøt og satte meg kontrollert og (teknisk sett) frivillig...

Radioen bød som vanlig på vakre minner, i dag med fokus på the one. Den første krevde litt reseach å få plassert - det er ikke alle one-hit-wonders man umiddelbart har kontroll på... Hjernen klamret seg til Darren Hayes og Savage Garden (det var noe med falsetten), det var i det minste i riktig del av verden.

Shania Twain var det derimot aldri tvil om...

 

[Roadrunner]

To gode, gamle kjenninger der ja!

Godt du fikk, og tok, signalene i tide i dag, så det ble kontrollert avbrudd av øvelse og ikke så dramatisk.

[Daria]

Jeg kan ikke si at jeg har hørt om dagens Nobelvinner heller - María Corina Machado, opposisjonsleder fra Venezuela. Helt sikkert vel fortjent og oppmerksomhet til en konflikt som forsvinner i alt det andre som skjer i verden.

[Daria]

Roadrunner skrev (11 minutter siden):

To gode, gamle kjenninger der ja!

Godt du fikk, og tok, signalene i tide i dag, så det ble kontrollert avbrudd av øvelse og ikke så dramatisk.

Jeg lærer stadig - både å gjenkjenne og å akseptere - og det er lettere når det ikke kommer fullt så brått på...

[Daria]

-The attention this year has been a bit further north...

Journalisten ville ikke ta det navnet i sin munn og skal ha ros for formuleringen...  Men forferdelig trist at de to første spørsmålene fra pressen handler om ham, ikke om prisvinneren - og jeg liker at Nobelkomtéens leder påpeker pressens viktige rolle i å rette oppmerksomheten dit den hører hjemme.

[Daria]

Det er jo litt ironisk (og trist) at for meg er verdensdagen for psykisk helse en trigger for vanskelige minner og følelser. Takket være min ubrukelige leder som var så opptatt av denne dagen, og samtidig så ute av stand til å omsette alt den handler om i praksis... Det er jo den utfordrende siden av sånne dager og kampanjer - det kan bli en sovepute og fine ord å smykke seg med, og så glemmer man det egentlige og viktige poenget. 

[Daria]

Jeg lurer litt på hva det var i nattens kompliserte drømmeliv som sendte kroppen i et stressmodus som når jeg våkner med det vanligvis varsler ventende vestlandske vismenn i min nærmeste framtid og har lite å gjøre med en planløs lørdag formiddag. Men det var en terapeut involvert - uvanlig dyktig og effektiv til å være en ukjente drøm-gestalt (de pleier å være fullstendig ubrukelige) - så jeg aner en sammenheng... Det er jo ganske fascinerende at noe som bare er fantasier underbevisstheten dikter opp på egen hånd mens jeg sover, kan gi så mange reaksjoner, både fysiske og følelsesmessige, i etterkant. Jeg har hatt drømmer som har sittet i kroppen i mange timer, selv om hodet vet at dette er jo bare tull...

[Daria]

Middag av det svært tradisjonelle slaget i dag - røkt kolje med kokte poteter, grønnsaker og eggesmør. Takk til datodisken på Meny for denne returen til barndommen...

[Daria]

Dagens nær-en-kjendis-opplevelse: Edvard Hoem satt ved siden av meg på trikken...

[Dallandra]

Oooh!

[Daria]

Forfatter og teaterskuespillere - stort sett de eneste kjendisene jeg kjenner igjen

[Daria]

Det skulle vært en dag for venninneskravling på kafé, nå ser det ut til å bli en dag for nyttige ting i huset i stedet (og denne gangen er det ikke min form som har skylda....). Jeg skal ikke påstå at det ikke trengs, men det blir jo ikke helt det samne.

[Sauen Shaun]

Ser at husarbeid er en dårlig erstatning for venninneskravling, ja…

Bør bli en dag for nyttige ting i huset her også. Må bare få sparket igang husmora…

[Daria]

Vil du ha litt starthjelp?

*snører på seg støvlene*

*alltid hjelpsom*

Her er det andre ting som må ordnes først - antrekk og frokost og sånt...

[Dallandra]

Jeg har en uke med mye mulighet for hjemmekontor, faktisk tre av fem dager. Siden jeg har pådratt meg en utrivelig forkjølelse så passer det veldig bra, faktisk. Jeg må være klar til undervisning klokka 11 i morgen, men bortsett fra det må ingenting være klart før fredag. 

[Daria]

Torsdag blir en aktiv dag på hjemmekontoret?

Frokost og antrekk er ordnet - og alt innen 11.15... I morgen vil dette være lunsjtid, da forventer fysio innsats allerede 8.30

[Dallandra]

Hehe neida. Men godt å vite at jeg har tid til å la kroppen bli frisk. 

[Daria]

Daria skrev (På 8.10.2025 den 15.26):

08.10: To lest, to kjøpt.

Den varslede leveringstiden på ti dager ble til en drøy måned, men Bokklubben har endellig sørget for to sakprosabøker i postkassen min. En om reisende damer, men den strålende tittelen Unsuitable for Ladies, og en om delingen av Pakistan og India, fortalt med utgangspunkt i 21 objekter.

13.10: Seks lest, to kjøpt.

Et oppsummeringsheat, jeg har ikke fullført alle i dag...

Dødsverk er siste bind i Kjersti Afinnsens trilog om den aldrende kirugen Birgitte, som nå befinner seg på oppløpssiden, på et privat sykehjem i Paris. Elskeren Javier er død, hun har mistet synet og det meste av verdigheten, men sentimental har hun ikke blitt på sine gamle dager - tungen og formuleringene er fortsatt skarpe, selv om grepet om virkeligheten kan være litt uklart... Jeg leste et intervju med Anfinnsen, hvor det ble gjort et nummer av at hun som er så ung, skriver om aldring. Jeg skal absolutt gå med på at hun er langt unna Birgittes mangeognitti, men det er ikke så ofte man ser 49 år omtalt som "så ungt"...

En liten introduksjon til Bedømmings- og beslutningspsykologi ligger et stykke unna de mer kliniske og personlighetsrettede psykologibøkene jeg vanligvis fordyper meg i, men jeg har så gode erfaringer med skrivestilen til forfatter (og psykologiprofessor) Karl Halvor Teigen at det er verdt et forsøk. Det er den type teori som virker veldig selvfølgelig og gjenkjennbar når man leser om det, man tenker bare aldri over hva og hvordan og hvorfor i det daglige, eller hvilke prosesser som faktisk ligger bak. Lettfattelig og underholdende, som Teigen som regel er.

Eleanor and Hick : The love affair that shaped a First Lady av Susan Quinn er historien om det mangeårige forholdet/vennskapet mellom presidentfrue Eleanor Roosevelt og journalisten Lorena "Hick" Hickok. Det var helt åpenbart et nært og tidvis intenst vennskap, og Hick var utvilsomt og nokså åpenlyst lesbisk, men igjen føler jeg det er et diskusjons- og definisjonsspørsmål om det kan kalles et kjærlighetsforhold. Uansett er det en godt skrevet og interessant bok, devis basert på omfattende brevveksling mellom dem, som gir et bredt bilde av både begge kvinnene og deres liv og av tiden de levde i.

Gilgamesj av Joan London er en roman om å reise og søke - kjærlighet, mening, hjem. På slutten av 30-tallet reiser 19 år gamle Edith fra Australia i retning Armenia med en baby på slep, på leting etter sin store kjærlighet og lille Jims far. Naiv om så mangt, men samtidig imponerende trygg og verdensvant til å være en tenåring uten fullført folkeskole og et liv tilbragt i bushen...Det er en kompleks og interessant historie, men samtidig strekker den seg over så mange hendelser, steder og år at jeg aldri føler jeg kommer helt inn og blir skikkelig engasjert i karakterene og historien, det går litt fort i svingene.

[Sauen Shaun]

Daria skrev (22 timer siden):

Vil du ha litt starthjelp?

*snører på seg støvlene*

*alltid hjelpsom*

Her er det andre ting som må ordnes først - antrekk og frokost og sånt...

Takk, det hjalp.  Jeg fikk gjort litt i går. Og håper å få et spark i dag også. Det er mer som må gjøres før jeg kan si at det er rent og trivelig i dette hjemmet…