The Daria diaries

[Daria]

-Det er ein av oss som vinner oftare enn han andre...

Tarjei Bø oppsummerer vel egentlig både sin og brorens karriere med den setningen, selv om han tok en av sine seire i dag  Jeg griner for øvrig ikke når han annonnserer på direkten at han også legger opp etter sesongen, altså... Upåklagelig timining da - kommentatorene snakker om at han har bestemt seg for om han skal satse mot OL eller ikke, men at de ikke vet når han har tenkt å offentliggjøre det, og fem minutter senere var tiden inne...  

[Daria]

Daria skrev (På 23.1.2025 den 17.54):

Kveldens spørsmål er hvor mage sjanser man skal gi en bok. Når jeg er omtrent halvveis og ikke klarer å oppdrive så mye engasjement for hverken historien eller karaktererne, har jeg jo alternativer som frister mer... 

Og når disse alternativene glir så mye bedre og raskere og motstandsløst, uten at det i utgangspunktet er enklere eller mindre krevende bøker, er svaret at den ikke får flere sjanser... Jeg har avbrutt to bøker denne uka hvor begge av ulike grunner føltes som en kamp og et ork - da er det så deilig å bytte til noe som heller oppleves som kos og glede. 

[Daria]

Og så avbrøt jeg en tredje etter en kvart side - noen ganger bare vet man... Jeg har kommet i gang med annen da, og fullført to. Legg til et par aviser, en oppvask og en relatovt rask og enkel, men likevel i kategorien hjemmelaget middag, og der var i grunnen lørdagen oppsummert...

[Daria]

Daria skrev (På 23.1.2025 den 18.02):

23.01: 13 lest, fire kjøpt.

Jeg tror ikke vi skal gå i detaljer om når jeg egentlig begynte på Jon Fosses samledes essays, bare konstatere at det har vært et av-og-på-langtidsprosjekt, før jeg fant ut at det var på tide å legge ned litt målrettet innsats og faktisk bli ferdig... Det er en fellesutgave av to tidligere utgivelser, en fra 1989 og en fra 1999 - og etter det har Fosse stort sett holdt seg til det skjønnlitterære. Her er alt fra faglige essays og tidsskriftartikler, bokanmeldelser, tkster til teaterprogram og utstillingskataloger og personlige betraktninger. Det må være lov å si at 80-tallsessayene har et snev av pretensiøs litteraturvitenskapstudent - her er mye teori og komplisert tankegang som kan vre utfordrende for oss uten så mye bakgrunnskunnskap. Den andre samlingen er mer variert, og det som nå er Fosses karakteristiske stemme blir mer synlig. 

25.01: 15 lest, fire kjøpt.

Jon Michelets Snøfonnenes geograf inneholder syv noveller - tre lengre enkeltstående og fire korte som henger sammen - og et selvbiografisk essay. Her er mange lett aldrende menn med broget kjærlighetsliv, en fortid på sjøen og tilknytning til Østfold, ikke minst til Larkollen (jeg har alltid sagt på Larkollen, Michelet skriver konsekvent i Larkollen. Jeg bøyer meg selvfølgelig for innfødt lokalkunnskap...), uten at hverken de eller historiene deres kjennes like. Min favoritt er Verdens lys, rørende og usentimentalt om et veldig konkret uttrykk for sorg.

Jeg hadde aldri hørt om Emely Benedicte Kahrs da jeg kom over diktsamlingen Mor når hun vinker fra toget på salgsbordet på Ark forleden, men lot meg friste til å gi den et forsøk. En datter er i ferd med å bryte ut av det som tilsyneøatende har vært et i overkant tett og symbiotisk morsforhold - hun skal flytte til en annen by (Bergen, antar jeg, ut fra alle regn-hentydningene...) for å studere og være bare akkurat meg / slik jeg kanskje ikke er. Dessuten handler det en hel del om klesvask... I diktsamlinger som denne, som er en sammenhengende historie, er det begrenset hvor godt en del av diktene står på egen hånd, men i motsetning til enkelte andre jeg har lest av det slaget er det faktisk poesi her, ikke bare alternativ bruk av linjeskift. 

[Daria]

Kulturåret er offisielt åpnet - med en litt alternativ Hans og Grete i operaen. Hvem trenger vel en heks når man har en spinnvill kontratenor med joker-sminke, em død svane på hodet og sitt eget tivoli...

[Daria]

Opera-hangover - man skulle jo tro at kroppen hadde vært aktiv deltaker, ikke bare passiv tilskuer... Meny tar seg av dagens handling, ut over det vil det meste som foregår andre steder enn i sofaen, og særlig hvis det kan hevdes å ha en praktisk funksjon, være en bonus. Det gjelder å legge lista lavt, da kan man overgå forventningene i ren vanvare

Endret mandag kl 10:58 av Daria

[Daria]

Staysman som programleder, Kristoffer Olsen som fast dommer. Jeg har tro på den nye versjonen av Stjernekamp...

[Daria]

Jeg hadde bestilt Meny-levering mellom 14 og 16. Anslått levering var først 15.05-15.35, før det stadig ble forskjøvet nærmere og nærmere 16. 15.57 ringte telefonen -Hei, det er fra Meny - eg er litt forsinket... Du sier ikke det... Men han skal jo ha for å faktisk gi beskjed - og da han kom 10 minutter senere var han blid og smilende og beklaget, og det kommer man så langt med...

[Daria]

Postfysio-kafélesingsambisjonene mine ble tatt av været...  Jeg kom ut av biblioteket til tett, tung og våt sludd, og bare tanken på å skulle gå inn på bakeriet dryppende våt, med regntøy utenpå kåpen og brodder og klumpete støvler og stor sekk og skulle vikle seg ut av (og så inn igjen i) alt dette var nok til at all lyst forsvant. Hjem til varm dusj og tørre klær virket som en mye bedre idé - det finnes jo både te og kake her også...

[Daria]

Daria skrev (På 25.1.2025 den 20.54):

25.01: 15 lest, fire kjøpt.

Jon Michelets Snøfonnenes geograf inneholder syv noveller - tre lengre enkeltstående og fire korte som henger sammen - og et selvbiografisk essay. Her er mange lett aldrende menn med broget kjærlighetsliv, en fortid på sjøen og tilknytning til Østfold, ikke minst til Larkollen (jeg har alltid sagt på Larkollen, Michelet skriver konsekvent i Larkollen. Jeg bøyer meg selvfølgelig for innfødt lokalkunnskap...), uten at hverken de eller historiene deres kjennes like. Min favoritt er Verdens lys, rørende og usentimentalt om et veldig konkret uttrykk for sorg.

Jeg hadde aldri hørt om Emely Benedicte Kahrs da jeg kom over diktsamlingen Mor når hun vinker fra toget på salgsbordet på Ark forleden, men lot meg friste til å gi den et forsøk. En datter er i ferd med å bryte ut av det som tilsyneøatende har vært et i overkant tett og symbiotisk morsforhold - hun skal flytte til en annen by (Bergen, antar jeg, ut fra alle regn-hentydningene...) for å studere og være bare akkurat meg / slik jeg kanskje ikke er. Dessuten handler det en hel del om klesvask... I diktsamlinger som denne, som er en sammenhengende historie, er det begrenset hvor godt en del av diktene står på egen hånd, men i motsetning til enkelte andre jeg har lest av det slaget er det faktisk poesi her, ikke bare alternativ bruk av linjeskift. 

27.01: 16 lest, fire kjøpt.

Twelve days in Persia er Vita Sackville-Wests skildring av en tur hun, ektemannen og noen venner tok, til fots og til hest, gjennom Bakhtiari-provinsen i Iran i 1926. Med guider og tjenere og den slags, selv om de var eventyrlystne var de jo fortsatt briter av en viss klasse... Sackville-West - kjent for sin store hage på Sissinghurst - er opptatt av planter og natur, men har også et våkent øye for mennesker og morsomme detajer og episoder, og mer enn en smule preget av sin tid. Mye av omtalen av lokalbefolkningen hadde gitt en sensitivitetsleser i dag pusteproblemer. Når hun mot slutten av boka legger ut om sine visjoner for og tanker om Persias framtid, demonstrere hun først og fremst Blomsbury-miljøets store blindsone - de var i egne øyne svært liberale og frisinnede, men likevel svært bundet og preget av sin klassetilhøriget (se over om tjenere). 

[Daria]

Jeg skjønner jo konseptet med å knytte en jakke eller genser rundt livet heller enn å bære den eller ha den på, men når jakken er en boblekåpe som er så lang at den må knyttes helt oppunder armhulene og den likevel rekker til midt på leggen, virder det jo en smule bortkastet og mer heft enn nytte. Bare en observasjon...

Når jeg ikke har betraktet og bedømt mine medmennesker (en kontinuerlig affære) har jeg tilbragt tid i sofaen hos rogalendingen (kleenex, angstutforskning og trikk- og heisreferanser) og ved et bord på Halvorsens (earl grey, shortbread og svensk roman).

Dagens 90-tallslåt du trodde du hadde glemt kommer med hilsen fra radioen på 81-bussen...

 

[Daria]

Darias rojale opplysningstjeneste melder at en ny etterkommer etter dronning Elizabeth har sett dagens lys. Prinsesse Beatrice har fått en jente - Athena, med sin oldermors navn som mellomnavn.

 

[Daria]

I teorien var tirsdagens fysiotime og dagens helt like. Samme øvelser og samme antall sett og repetisjoner, utført på de samme apparatene i det samme rommet på omtrent samme tidspunkt og av den samme kroppen. I praksis er likevel graden av slitenhet og energi i ettertid to svært forskjellige historier...

[Daria]

Jeg hadde jo egentlig litt ambisjoner for dagen - bøker å hente og en oppvask som stadig vokser, for eksempel. Men igjen priser jeg meg lykkelig over at jeg også på sånne dager kan lese like uanstrengt som ellers, så jeg i det minste har en voksende lesestatistikk å vise til og tross alt kan føle at jeg har utrettet noe (i tillegg til å tømme tre kanner te)  Med fysio en dag foran skjema har jeg nå fire planløse dager foran meg, det er en tiltalende tanke. Det er til og med spådd knallsol, så hodet hvisker om utelesing (og ignorerer minusgradene yr også melder om)...   

[Daria]

Daria skrev (På 28.1.2025 den 12.18):

27.01: 16 lest, fire kjøpt.

30.01: 19 lest, fire kjøpt.

Linguaphile av Julie Sedivy er part selvbiografi, part ligvistikk og psykologi og veldig fascinerende. Sedivy er lingvist og polyglott og livslang språknerd, og klarer stort sett å kombinere det personlige og det faglige på en forbilledlig måte - her er mye spennende lærdom satt i menneskelig, relevant og fortåelig sammenheng. Hun ar også skrevet en lærebok i psykolingvistokk - jeg har lyster, men når den kster over 1000 kroner på tilbud...

I Beatrice Colins The glass house er året 1912, og til herregården Balmarra utenfor Glasgow ankommer en kvinne og hennes lille datter uventet. De viser seg å være kone og datter til husets sønn, som i mange år har vært - og fortsatt er - i India og ikke har vært spesielt meddelsom om sine affærer der. Her er det selvsagt duket for hemmelgheter og forklinger en masse, det minner etter hvert om alle tv-seriene jeg ikke orker å se fordi absolutt alle karakterene har svin på skogen, skjeletter i skapet og ting de holder (eller burde holde) skjult. Det blri litt for mye og etter hvert både overdramatsik og oversentimentalt, samtidig som litt for mange tråder forbir løse.

Endre Rusets diktsaming Stjålet venn er dikt av det slaget jeg helst ikke vil bli bedt om å analysere eller forklare, men som likevel gir meg en hel del både språklig og emosjonelt. Jeg skjønner ikke nødvendigvis hvorfor disse bildene beskriver sorg og savn, men er likevel ikke i tvil om hva stemningen i diktet vil formildle. 

[Daria]

Utelesingssesongen er innledet  Sola kom og gikk, men man vet jo å kle seg i et ekstra ull-lag eller to, samt å utstyre seg med nødvendigheter som te og det min tante en gang kalte kirkevotter...

[Dallandra]

Hvis formen og lysten i morgen skulle gå i retning av kafé og eksiltrønder, så skal jeg til hovedstaden på konsert i morgen kveld og vurderer å ta toget inn litt tidligere på dagen. Hvis MIN form og lyst tilsier det i morgen… 

[Daria]

I skrivende stund er både form og lyst svært positivt innstilt

[Dallandra]

Flott! Da høres vi!

[Daria]