Aldersforskjell

[vårtegn]

Kæresten min er en generasjon eldre enn meg. Vi har møtt mye motgang, men har nå holdt sammen i drøye 5, nærmer seg vel 6 år etter hvert. Når jeg treffer nye mennesker og knytter bedkjendskap til dem, er jeg like spent på hvordan de vil reagere på aldersforskjellen.

Folk reagerer så klart, noe annet ville vært unaturlig. Det går mye i to typer reaksjoner. Den ene er hele leksen om hvordan han kunne vært min far, aldersmessig og at hans barn kunne vært mine søsken, hva tenker jeg på liksom ?! Den andre er mer de som ikke tør helt å reagere, de sier ikke så mye men forteller meg heller om andre de kjenner eller vet om som er sammen på tros av stor aldersforskjell.

Men jeg har enda ikke møtt noen som har flere år mellom seg enn det vi har...

Det som er litt rart eller litt urettferdig om du vil, er at jeg får alle de negative reaksjonene, han får bare mesunnelige blikk og kommentarer som "helvette du har draget da!"

Hva mener dere, hva er "akseptabel" aldersforskjell ?

[I Grosny]

Hva mener dere, hva er "akseptabel" aldersforskjell ?

Min ekstremt vakre lillesøster er 20 år yngre enn sin gode mann, og ligner litt på sin jevnaldrende stedatter. Dette er helt greit, for de har ingen planer om å få barn. Problemet med for gamle menn kan være evnen til å følge opp barna. Jeg synes menn bør starte barneproduksjon før de fyller 50, og mosjonere jevnlig. Røyking er uakseptabelt hvis gamlefar skal lage barn, fordi det flytter dødsdatoen ca 10 år feil vei.

[Gjest Smaragd]

Min onkel er 17 år eldre enn tante. De har det supert sammen og har vert gift i sikkert 30 år.

Min svigerinnes mor er gift med en 9 år yngre mann, de også har det helt supert sammen etter maaange år ekteskap.

Tror ikke alder betyr så mye for dem som sitter midt oppi det. Elsker man noen, ja så elsker man dem!

Men skjønner det er tøft for deg som får "dritten" som du sier..

Var du veldig ung når dere møttes? Hva sa foreldrene dine?

Min onkel slet med tantes mor da de møttes... Hun mente han kom og tok veslejenta hennes :/

[Gjest Gjest]

Synes ikke alder skal ha så mye å si, drit i hva andre mener er dere som skal være lykkelige ikke de. Men dette får da isåfall gjelde begge veier hos begge kjønn.

Så er det litt vanskelig spørmål og man kan ikke si man skal være så og så gammel. F.eks en mann kan være 30 og sammen med en på 20, men dette blir fullstendig galt hvis mannen er 22 og jenta er 12 selv om begge har 10 års forskjell så jeg vil si at så lenge man er over en viss alder har det ikke no særlig å si.

Kos dere

[Gjest Gjest]

Alder bør i utgangspunktet ikke ha så mye å si, men det er klart det kan være kjipt å være 60 og fremdeles ha lyst til å reise og oppleve ting når partneren din er 93 og sengeliggende.

Angående "akseptabel" aldersforskjell så tenker jeg at det må være opp til hver enkelt, men personlig synes jeg det blir rart hvis det begynner å bli mange og tjue år mellom partene.

[felgen]

I mine øyne er alt akseptabelt, innen lovlighetens grenser.

[Gjest NewMonkey]

I mine øyne er alt akseptabelt, innen lovlighetens grenser.

Enig

[Gjest Gjest]

I mine øyne er alder bare et tall

Kjærestn min er 12 år eldre enn meg og vi har vært sammen snart et år

Men når det er snakk om den store alders forskjellen syntes jeg ikke at yngste part skal være yngre enn 16 år. Som tiligere skrevet, 22 og 32 er greit, 12 og 22 blir litt drøyt, selv om det er samme anntall år mellom.

Så lenge dere bryr dere om hverandre å har det fint sammen skal dere ikke bry dere om hva andre sier

I mitt tilfelle har ikke min familie noe problem med aldersforskjellen, mens min "svigerfar og svigermor" ikke tålererer meg og mener jeg bare er et barn han burde holde seg langt unna.

Alle har ulike reaksjoner på ting, men ingen burde komme å fortelle deg hva du skal gjøre eller hva som er rett å galt. Det er ditt eget valg, men man må jo da få ha sine egne meninger

[Gjest Gjest]

12 og 22 blir litt drøyt

Nei. 12 og 22 blir ikke litt drøyt. Det blir ulovlig, og helt på utsiden av diskusjonen.

Jeg tror ikke det finnes noen fast regel på hva som er akseptabelt. Det som plager meg (litt, og kanskje mest før) er at det er lettere å få aksept for aldersforskjell hvis mannen er eldst. Min kone er 6 år eldre enn meg, og dette vakte endel reaksjoner da vi ble sammen. På det daværende tidspunkt var vi hhv 28 og 22. Mange mente at det var pussig at vi kunne være sammen, og folk gikk ganske drøyt i ordbruk og mening da de fremstilte det som at vi ikke kunne få det til å funke oss imellom på grunn av aldersforskjellen. Det som derimot plaget meg mest var at flere av hennes kamerater som er jamngamle med henne hadde kjærester som er jamngamle med meg... Dette var selvfølgelig noe helt annet i deres øyne.

Nå er vi gift, har barn, bil og hus sammen og jeg nærmer meg tredve med stormskritt. Blant kompisene som var helt sikre på at vi ikke kom til å fikse det er det en skilsmisse og et brudd og et ekteskap, så jeg tror vi "vant", statistisk i alle fall...

Anyhow. Da jeg var 17-18 år lærte jeg en "tommelfingerregel" som sa at den eldstes alder delt på to + 7 er akseptabel alder for den yngste. Så dersom han er 60 er det helt greit at hun er 37. Dette er selvfølgelig en tulleregel, men tenkte å nevne den for kuriositetens skyld.

[Gjest TikiWonTiki]

så lenge det ikke er en Christoffer x Jan Thomas situasjon, eller en 17 x 53 situasjon.

Er du i 20 årene er det jo blitt mer og mer akseptabelt å ha mye eldre kjærester. Dette har jo foregått i generasjoner, og før i tiden var det veldig normalt at de unge giftet seg med godt voksne menn for familien sin skyld.

Kjæresten min sier hele tiden at kvinner bli fortere eldre enn menn i utseende, kanskje det er derfor menn velger yngre kvinner og kvinner eldre menn for nettopp å eldes likt, samtidig som man er noenlunde like i topplokket.

Ser ikke noe galt i det når du er 25 år og sammen med en på 45, men er du nylig 20 vil jo det se rart ut, men så er det ikke hva andre mener, men hva du selv mener er passende for deg.

Nå er de jo sånn at man blir sammen med den man føler at man ligner eller har noe til felles med i hodet, ikke fordi dere er like gamle

Noe som ikke er så akseptabelt er høy aldersforskjell i puberteten. Er man 12 år og sammen med en på 20 har ikke 12 åringen enda vokst nok til å forstå hva kjærlighet går ut på, og personen på 20 kan finne seg i å føle å få det som man vil når man selv vet at man ikke er utviklet godt til å ta de rette avgjørelsene.

20 år er en voksen alder, puberteten er fortsatt i barnestadiet. det er som en voksen blir sammen med et barn, som igjen blir feil.

Fra 12 år kan man godta 3 års forskjell, fra 15- 3-4 års forskjell fra 16- 5-6 års forskjell, fra 18 6-8 års forskjell fra 20 10-15 års forskjell. Dette tror jeg passer bedre. Etter hvert som man blir voksen, blir det høyere aldersgrupper man kan ha noen tilhørighet med

[Que]

Mellom meg og sambo er det 4 år. og det er jo forsåvidt greit nå som jeg er 20 og han snart 24, men da vi ble sammen og bare var 14 og 18 var det en del reaksjoner både fra familie og venner. Pappa ga meg faktisk ordre om å droppe hele gutten, men jeg sto på mitt og nå kommer de godt overens! Jeg skjønner jo at folk reagerte da, for jeg gjør faktisk det selv nå, men jeg tror det er en helt annen sak når man står midt oppi det selv. Hver enkelt pars historie kan være heeelt forskjellige, så jeg syns ikke man skal dømme før man kjenner til historien deres..

[vårtegn]

Jeg var mer enn 16 da vi ble sammen, men den morsomme regelen med eldst delt på to pluss syv havner jeg utenfor. Nå må jeg innrømme at jeg er glad det er han som er eldst og ikke omvendt, det krever en veldig sterk kvinne for å kunne ha et forhold til en yngre mann - tror ikke jeg er så sterk..

Husker spesielt godt en episode da vi traff en gammel bekjent av ham på butikken og hun så på meg med stor begeistrig da hun trodde jeg var en av barna hans. Det var nedtur det! Men på en måte komisk i ettertid.

Jeg bruker å si at jeg tar ham igjen i prosent.

Tror ikke jeg kunne vært sammen med en på min egen alder, for å være helt ærlig. De interesserer meg ikke. Jeg trenger en mann som er trygg og stabil, jeg må vite hvor jeg har ham, han må være erfaren og kunne lære meg ting -jeg har en sånn mann.

Det føles helt naturlig når vi er sammen, alt føles rett, og derfor er det så rart for meg når folk ser betenkt på oss, som om vi var anderledes.

Det er mange som vil mene at alder ikke har noe å si, men jeg kan se det på dem at det har det. Det har noe å si for hvordan folk behandler deg og oppfører seg når du er rundt dem, snakker til deg. Det har noe å si for verdens firkantede øyne.

Jeg sammenligner det med homofili, det er ikke "normalt" heller. Persolnlig har jeg ikke noe i mot homofili, men jeg tar meg selv i å reagere når jeg ser to av samme kjønn sammen for det er ikke jeg vandt til. For meg blir det litt unaturlig, men ikke galt.

På lik linje med homofili blir aldersforskjeller mer og mer akseptert i dagens samfunn. Vi blir flinkere til å godta at andre vil leve sine liv på sin egen måte og ikke etter ferdigsydde maler fra samfunnet.

Det er litt godt å tenke på.

[Gjest Syrin_Ulven]

regelen med eldst delt på to pluss syv

? Hva regel er det og hva vil det si? :klø:

[vårtegn]

<!--quoteo(post=7914605:date=16.03.2010 (23:22) :name=vårtegn)--><div class='quotetop'>SITER(vårtegn @ 16.03.2010 (23:22) ) ←</div><div class='quotemain'><!--quotec-->regelen med eldst delt på to pluss syv<!--QuoteEnd--></div><!--QuoteEEnd-->

? Hva regel er det og hva vil det si? <img src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/scratch1.gif" style="vertical-align:middle" emoid=":klø:" border="0" alt="scratch1.gif" />

Regelen blir da i praksis at om den ene er 30 så må den andre være 15 + 7 som blir 22, da må den andre være 22 for at det skal være "akseptabelt" var vist bare en tulle regel, men jeg syns den var litt morsom jeg da. Måtte jo sjekke så klart, resultatet ble "ikke akseptabelt"

[Minttu]

Sånn 10års forskjell er greit, men det spørs hvor gammel man er.

Er man over 20 er det vel hvert fall greit.

Jeg er snart 20 og sammen med en som er 4år eldre, kunne ikke tenkt meg å vært sammen med en mer enn rundt 5år eldre enn meg..

[vårtegn]

Sånn 10års forskjell er greit, men det spørs hvor gammel man er.

Er man over 20 er det vel hvert fall greit.

Jeg er snart 20 og sammen med en som er 4år eldre, kunne ikke tenkt meg å vært sammen med en mer enn rundt 5år eldre enn meg..

Da jeg var yngre hadde jeg også sått meg en max grense på 5 år. Men så møtte jeg han vi ble forelsket, hva kan jeg si, måtte ta et valg, skulle jeg la alderen ødelegge sjansen for en fremtid med denne fantastiske mannen ? nei.

Veldig glad er jeg for at jeg ikke ga ham opp før jeg hadde prøvd. Vi har det kjempefint sammen den dag i dag. Man kan sikkert argumentere mye for fremtidsutsikter med en slik aldersforskjell, vi snakker jo tross alt om en hel generasjon. Hva med barn, alderdom osv. Men hvorfor bry seg meg slikt så lenge man har det fint sammen`? Vi har jo ingen garantier noen av oss for hvor lenge vi blir værende i denne verden, vi har ingen garantier for noe som helst, vi må bare gjøre det beste utav det som måtte komme.

Der finnes alt for mange ulykkelige skjeler der ute som ikke tørr fordi det ikke er "lov", de gjør alt etter "boken", men de blir ikke mer lykkelig av den grunn..

[o..o]

Jeg vil si at alle aldersforskjeller er akseptelbe, bare begge er over 20. Under 20 så er det var greit, men ikke ønskelig, tenker jeg.

Jeg føler også at det blir rart hvis de kjenner hverandre siden den ene parten var et barn. For eksempel hvis jeg nå ble sammen med en type som var 25 og jeg var 8 første gang vi møttes. Det blir bare rart, men det går jo ikke bare på alder.

[Gjest Ma05]

Hei!

Her har vi 8 år i mellom oss, det merker vi lite til og har det egentlig veldig bra.

Har selv besteforeldre med 13 år mellom, de har vært gift i 50 år og jeg har aldri sett noen være så glad i hverandre som det de er!

Syns dere skal la være å bry dere om hva andre mener, men tenk også over hvordan det kommer til å bli når dere er fks 40 og 60 år, ønsker om barn osv

[Crow Jane]

Tror dette blir veldig individuelt og varierende fra forhold til forhold. Jeg er 31 og samboer er 41 ... og det merker jeg i at jeg har et større aktivitetsbehov enn han. Det er mye han er "ferdig" med som gjør at jeg opplever han som kjedelig til tider.

Det har også vært situasjoner hvor han har sagt at han skulle ønske jeg var eldre - med tanke på erfaringsbakgrunn og slikt.

Men vi får da hverdagen til på et vis allikevel ;-)

[Gjest Bianca26]

Kæresten min er en generasjon eldre enn meg. Vi har møtt mye motgang, men har nå holdt sammen i drøye 5, nærmer seg vel 6 år etter hvert. Når jeg treffer nye mennesker og knytter bedkjendskap til dem, er jeg like spent på hvordan de vil reagere på aldersforskjellen.

Folk reagerer så klart, noe annet ville vært unaturlig. Det går mye i to typer reaksjoner. Den ene er hele leksen om hvordan han kunne vært min far, aldersmessig og at hans barn kunne vært mine søsken, hva tenker jeg på liksom ?! Den andre er mer de som ikke tør helt å reagere, de sier ikke så mye men forteller meg heller om andre de kjenner eller vet om som er sammen på tros av stor aldersforskjell.

Men jeg har enda ikke møtt noen som har flere år mellom seg enn det vi har...

Det som er litt rart eller litt urettferdig om du vil, er at jeg får alle de negative reaksjonene, han får bare mesunnelige blikk og kommentarer som "helvette du har draget da!"

Hva mener dere, hva er "akseptabel" aldersforskjell ?

Jeg syns så lenge den ene ikke er gammel nok til å være moren eller faren til den de er sammen med da er det greit, men det er min personlige oppfatning. Og da mener jeg max 18 år eldre. 20 år eldre er liksom. 20 er en vanligere alder å få barn enn det 18 er. Men min personlige grense er 10 år eldre. Kinne ikke deita en som var eldre enn 10 år eldre enn meg.