Har du noensinne tatt abort?

[Gjest caramiacaramella]

Lurer bare på hvor mange her som har tatt abort? Er det en grusom opplevelse? Tenker du fortsatt på barnet flere år senere? Angrer du? Eller hvis du ble ufrivillig gravid og bestemte deg for å beholde barnet istedet for å ta abort, hvordan gikk det?

Sorry at jeg stiller så mange spørsmål, men jeg er bare veldig nysgjerrig. Hvis jeg ble gravid nå, hadde det vært en katastrofe. Jeg kan bare ikke ha et barn nå,men tror bare ikke jeg noensinne kan ha en abort...tror jeg hadde tenkt på det lille barnet hver dag resten av mitt liv No offence til dere som har tatt abort, det er selvfølgelig helt og holdent deres valg! Mener heller ikke å gjøre noen lei seg eller få dårlig samvittighet med dette innlegget, jeg er bare nysgjerrig

[Gjest redstar]

Hvis jeg ble gravid nå, hadde det vært en katastrofe. Jeg kan bare ikke ha et barn nå,men tror bare ikke jeg noensinne kan ha en abort...tror jeg hadde tenkt på det lille barnet hver dag resten av mitt liv

[Kosteskaft]

Tatt kjemisk abort. Ikke noe morsomt eller gøy, operasjoner er aldri det. Men var en helt riktig avgjørelse da og angrer ikke i ettertid. Men tenker på det i blandt, mer som ettertanke, ikke sorg.

[Gjest Pharmadilla]

Tatt kjemisk abort. Ikke noe morsomt eller gøy, operasjoner er aldri det. Men var en helt riktig avgjørelse da og angrer ikke i ettertid. Men tenker på det i blandt, mer som ettertanke, ikke sorg.

Jeg kan si det samme, og er helt enig meg tanke på reaksjon i ettertid. Det er det man gjør det til, og situasjonen rundt det hele har sikkert mye å si.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har heldigvis sluppet unna...

Jeg har intens fødselsangst (relatert til syksehuset, ikke smertene. Så KS er ikke noen hjelp for min del, og hjemmefødsel er svært usikker om jeg hadde funnet en jordmor til). Livet og helsen min ellers er også langt fra optimal når det kommer til å ta vare på et barn. Dette gjør at abort er trolig det jeg hadde valgt, selv om jeg ser det som å ta et liv. Men for min del hadde jeg trolig klart å håndtert det ved å se på det som dels drap i selvdosvar, og dels aktiv dødshjelp. Begge deler er noe jeg har full forståelse for.

Men alt i alt har dette ført til at jeg mer eller mindre avstår fra vaginalt samleie. Det er vel i overkant av et år siden jeg har tatt den sjansen, og om det blir vurdert igjen er dobbelt opp med prevensjon minstekravet. Jeg holder også på å samle mot nok til å gjennomgå sterilisering. Eneste som holder meg tilbake der er at det involverer helsepersonell og sykehus.

[Twinkle*]

Jeg tok abort for 3år siden.

Var et utrolig vanskelig valg. Jeg sa på forhånd at hvis jeg var gravid,så skulle jeg ha det uanset. Men da det viste seg at jeg faktisk var det,så ble jeg livredd og usikker.

Jeg var nettopp blitt 19år. Hadde ikke fast jobb. Jeg og kjæresten hadde pause fra hverandre. Han hadde absolutt ikke lyst på barn enda osv osv. Ingenting passet.

Så da ble vi enig i at jeg skulle ta det bort.

1 dag: Jeg kom inn på sykehuset. De tok innvendig UL for å se hvor langt jeg var på vei. Jeg måtte bekrefte at underskriften om et jeg skulle ta abort var min. Så fikk jeg beskjed om at medisinsk abort var det beste for meg. SÅ fikk jeg forklart hvordan det foregikk.

Jeg ble vist inn på et lite rom hvor jeg fikk en (eller var det 2?) tabeletter. Jeg fikk deretter gå hjem.

Dag2: Jeg ble vist til et stor rom,der det lå 4 andre jenter på min alder som også skulle ta abort. Alle sengene hadde en gardin rundt seg,så var ikke sånn at vi kunne se hverandre.

Jeg fikk en stor tabelett-ting som jeg skulle stappe inn nedentil. Fikk så beskjed om å vente på blødning.

Lå bare der å ventet på å få vondt,men det kom aldri. Etter ca. 3 timer reiste jeg meg litt opp i senga,og da merket jeg at jeg hadde begynt å blø. Jeg gikk på do,for jeg hater å blø når jeg har bind på meg,føler bare jeg blør igjennom eller noe. Da jeg satt meg på do,så rant det ut MASSE blod og klumper *Beklager detaljer*. Jeg sprang på frem og tibake fra do i en timer eller noe. Så merket jeg at blødningen begynte å minke,å bli til "normal" mensblødning. Dette sa jeg til sykesøsteren og da fikk jeg lov til å reise hjem.

Min abort var altså helt uten smerte eller en eneste merkbar krampe i magen. Veldig rart. Alle de andre på rommet hylte etter smertestillende hele tiden.

Men jeg er takknemlig for det altså

Jeg tenker av og til på det som skjedde. Spesielt i de periodene jeg blir verpesjuk. Men ellers går det veldig fint.

Jeg angrer ikke.

[Gjest Gjest_mia_*]

Jeg har tatt kirurgisk abort. Følelsesmessig ingen hyggelig opplevelse, men det passet absolutt ikke med barn på det tidspunktet og jeg har ikke angret i ettertid. Selve aborten gikk egentlig veldig greit, dro til sykehuset på morgenen, narkose i en times tid, og så hjem igjen på formiddagen. Ingen smerter eller andre ettervirkninger i det hele tatt.

Forøvrig da jeg mistet troen på kondom som prevensjonsmiddel (vi hadde brukt kondom hver gang)..fikk satt inn hormonspiral isteden.

[Gjest Gjest]

Lurer bare på hvor mange her som har tatt abort? Er det en grusom opplevelse? Tenker du fortsatt på barnet flere år senere? Angrer du? Eller hvis du ble ufrivillig gravid og bestemte deg for å beholde barnet istedet for å ta abort, hvordan gikk det?

Sorry at jeg stiller så mange spørsmål, men jeg er bare veldig nysgjerrig. Hvis jeg ble gravid nå, hadde det vært en katastrofe. Jeg kan bare ikke ha et barn nå,men tror bare ikke jeg noensinne kan ha en abort...tror jeg hadde tenkt på det lille barnet hver dag resten av mitt liv No offence til dere som har tatt abort, det er selvfølgelig helt og holdent deres valg! Mener heller ikke å gjøre noen lei seg eller få dårlig samvittighet med dette innlegget, jeg er bare nysgjerrig

Forstår ikke helt hvor du vil med dette innlegget.

[Gjest caramiacaramella]

Forstår ikke helt hvor du vil med dette innlegget.

Vel, jeg skriver jo rett ut at jeg bare lurer. Trodde jeg gjorde det ganske klart at jeg bare var nysgjerrig på hvordan folk opplever abort,men åpenbart gjorde jeg ikke det

[FantasDick]

Jeg har tatt to aborter. Blir tydeligvis gravid bare en mann ser på meg. Vær vennlig å ikke kommenter antallet, jeg er klar over det.

Første gangen tok jeg kirurgisk abort. Graviditeten ble ikke oppdaget før jeg var 11+4.Jeg gjorde det alene. Oppholdet på sykehuset var veldig greit, operasjonen gikk fint. Hadde ingen smerter eller blødninger i ettertid. Slet ikke med avgjørelsen.

Andre gangen tok jeg medisinsk abort. Graviditeten ble oppdaget i uke 2+. Gikk "bevisst" gravid i 5 uker+. Graviditeten var et helvete - smerter, kvalm, kastet opp, sov 15 timer + i døgnet, orket ingenting. Gikk konstant på kvalmestillende uten at det hjalp nevneverdig, var klar til å skyte av meg huet om jeg kunne. Selve aborten var ikke et mindre helvete. Hadde samboeren med, fantastisk støtte. Forferdelige smerter, det eneste som hjalp i perioder var morfin. Mange timer. Smertene jeg hadde var verre enn jeg noen gang har kjent tidligere, verre enn når jeg lå på sykehus med sprukket blindtarm. Blødde masse, så dessverre "fosteret" med egne øyne. Smerter og blødninger i uker etterpå. Sliter ikke følelsesmessig, men iom jeg gikk gravid en stund fikk jeg jo et "forhold" til den lille likevel. Det passet uansett ikke med barn, så jeg angrer absolutt ikke.

[twilight01]

Har tatt en abort. Jeg var 19 og det var helt utenklig for meg å beholdet barnet. Følelsesmessig var det svært vansklig akkurat da, men jeg har ikke angret i ettertid. Tenker på det innimellom,men som kosteskaft så fint formulerte det - er det mer til ettertanke og ikke sorg. Var riktig avgjørelse for meg.

[Benedicte22]

Jeg tok en medisinsk abort igår. Etter jeg hadde tatt Cytotec pillene i skjeden skjedde det ingenting, ingen smerter, ingen blødning. Jeg fikk pillene kl 8. Kl 1 fikk jeg to nye piller for å se om det hjalp for å få igang prosessen. Det gjorde det heller ikke. Så kl 4 fikk jeg enda to nye piller og fikk noen smertestillende piller itillegg som jeg kunne ta om jeg eventuelt fikk smerter når jeg dro hjem. Og da jeg skulle legge meg 1 om natten DA begynte helvete. Jeg fikk ubeskrivelige smerter som varte 10 minutter av gangen, som så avtok og jeg fikk en "pause" i 2 minutter før det begynte igjen. Slik varte det i 2 timer. Jeg begynte å blø litt små klumper da. Men idag var den værste dagen. Da begynte de samme smertene som jeg ikke trodde kunne bli verre, men det de ble. Enda verre. Og uten "pauser" Disse smertene varte i en times tid, men forsvant gradvis etter jeg fikk i meg Pinex Forte. Jeg gikk på toalettet en halvtime etterpå og da kom det en stor klump, så størrelse med en liten mandarin. Etter den klumpen kom det en til klump men litt mindre. Det var en helt grusom følelse. Jeg bestemte meg for å trekke ned uten å se på det, for da ville jeg vel besvimt.

Så nå håper jeg de værste smertene er over. Imorgen skal jeg på ultralyd for å sjekke om alt er kommet ut.

[AnonymBruker]

jeg har tatt abbort.det var tøft.vi skulle ha barnet.var ikke planlagt,men likevel blei vi veldig glade.visste også at han jeg var sammen med den ganegn ønska seg barn.

men desverre så blei foreldre han ikke glade ikke søstra,og alt blei bare virrvar.så for og spare barnet for mye styr senere i livet så tok jeg det heller bort.vi gikk også fra hver andre en stund etter på da jeg ikke takla alt dette med familien.

jeg hadde overhodet IKKE gjort familien hans noen ting.de bodde også et stykke unna så jeg så dem aldri nesten.noen få ganger i året.

men angrer ikke den dag idag.orka ikke tanken på at ungen skulle ha en familie på farsiden som ikke fordro meg.

[AnonymBruker]

Hvorfor tar dere abort når det finnes så mye prevensjon å velge i?

Ikke kom å si at dere ikke tåler NOE av det. Det tror jeg ikke noe på.

Har dere tenkt på de som aldri kan få barn mens dere "sløser" med foster?

[Gjest Linda sofie]

Jeg tok abort som 17 åring! Jeg fikk helt panikk da jeg ikke hadde fått mensen og fryktet det verste. Jeg tok en test og den var positiv! Noe av det verste jeg har opplevd. Tidspunket var helt feil Jeg gikk 2 året på vgs, bodde hjemme, var singel, hadde ikke jobb osv. Det passet overhode IKKE. Mamma støttet meg og sa det var mitt valg om jeg skulle beholde ungen eller ikke. Vi sa ingen ting til pappa pga jeg visste åssen han kom til å reagere. Han hadde klikket og tvingt meg til å ta en abort hvis jeg ville beholde barnet. Han hadde ikke støttet meg. Jeg visste med en gang at jeg måtte ta abort. Det var ikke snakk om noe annet. Hadde ikke lyst til å være alene mamma og jeg følte meg overhode ikke klar. Jeg var jo bare 17 år. Jeg tok en medisinsk abort forresten. Det hele gikk fint. Jeg angret overhode ikke. Det var til det beste.

Slike som deg Anonym irriterer meg! Jeg tåler faktisk ikke p piller tro det eller ei! Går jeg på p piller så får jeg kraftige blødninger og vondt i magen. Det har jeg fått bekreftelse på av legen min. Så jo det går ann. Så du mener vel at hvis man blir voldtatt og blir gravid, så skal man bare beholde ungen for hvis ikke så bare sløser man med foster?

[Gjest Spinell]

Hvorfor tar dere abort når det finnes så mye prevensjon å velge i?

Ikke kom å si at dere ikke tåler NOE av det. Det tror jeg ikke noe på.

Har dere tenkt på de som aldri kan få barn mens dere "sløser" med foster?

Prevensjon kan svikte.

Noen blir lett gravide, andre ikke. Sånn er det bare.

Å ikke kunne få barn er en belastning for mange. Å bli uønsket gravid er en belastning for andre.

[smalls]

Tok en abort da jeg nettopp hadde fylt 19 år. Jeg gikk på Prevensjon, men allikavel ble jeg gravid. Så det var ikke planlagt! Verken jeg eller typen var klare for å få barn. Det er ikke bare bare heller. Vi diskuterte mye frem og tilbake, men vi ble enige om at abort ville være det beste for oss begge. Synes det blir feil å sette et barn til verden når man egentlig ikke vil eller har mulighet da. Det var så mye som gjorde at det ikke passet eller at det var riktig tidspunkt. Jeg har alltid sagt jeg vil ha barn etter jeg har fullført utdannelsen min, har god økonomi osv. Har også lyst til å "leve livet" før jeg slår meg til ro med barn. Slå meg til ro er noe jeg ikke vil enda. Vil være litt egoistisk først. Vi bestemmte oss for å ikke si noe til foreldrene våre. Kun bestevennene våre som vi stoler 110% på.

Typen min ble med meg på sykehuset selvsagt og var kjempe støttende. Jeg tok også en medisinsk abort. Fikk piller og alt gikk greit. Jeg var veldig nervøs men som sagt så var typen min veldig søttende. Var så deilig å ha han med meg. Det hjalp utrolig mye. Fikk mye støtte fra bestevenninna mi å. Jeg fikk fryktelig vondt i magen og blødde mye. Tror jeg aldri har hatt det så vondt før. Det var helt for jævlig for å si det mildt. Jeg ville ikke se ned i doen. Det hadde jeg ikke klart tror jeg. Jeg trakk ned uten å se. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Jeg angrer ikke på at jeg tok abort. Det gjør heller ikke typen. Det passet ikke med barn rett og slett. Vi skal nok ha barn i fremtiden, men det blir noen år til. Jeg er bare 21 og han 25. Ikke noe stress enda.

Endret 30. mars 2011 av smalls

[AnonymBruker]

Tok abort for fire år siden. Det var det aller beste valget jeg kunne gjort der og da, og jeg har aldri angret. Da jeg ble enslig gravid som 20-åring beholdt jeg barnet, og jeg trodde aldri skulle komme i en situasjon der jeg ønsket å ta abort siden jeg ikke engang valgte det da. Men så fikk jeg et barn med spesielle behov og hadde ikke klart å ta godt vare på både barna jeg allerede hadde og et til. Da måtte det bli abort.

[AnonymBruker]

Prevensjon kan svikte.

Noen blir lett gravide, andre ikke. Sånn er det bare.

Å ikke kunne få barn er en belastning for mange. Å bli uønsket gravid er en belastning for andre.

Sannsynligheten for at den svikter er svært liten. Sannsynligheten for at den svikter flere ganger er lik null.

Noen ser vel på abort som prevensjon desverre.

[Gjest Life]

Sannsynligheten for at den svikter er svært liten. Sannsynligheten for at den svikter flere ganger er lik null.

Noen ser vel på abort som prevensjon desverre.

Unnskyld at jeg sier det, men det der er BULLSHIT. Jeg måtte ta abort to ganger, første gangen hadde jeg gått på p-piller, telt de hver dag før jeg la meg, og alt stemte, allikevel skjedde det. Andre gangen gikk jeg på p-piller OG brukte kondom. Sykt men sant.