Er det katastrofe om ikke alt er på plass?

[Gjest Gjest_student_*]

Jeg er ei jente på 22 år, som har havna i "uløkka" som min bestemor kaller det så fint. Jeg studerer, og har to år igjen av studiene min etter vårens eksamener. Er sammen med barnefaren, han jobber, og vi kjøpte oss leilighet i sommer, selvfølgelig 2-roms, så det er jo ikke akkurat skapt for å få barn.

Han mener at jeg bør ta abort, siden jeg ikke har utdannelse, ingen jobb og at vi bor så lite. Men jeg ser jo folk bli gravide og greie seg greit som studenter eller lavtlønnede hele tiden. De fleste vennene mine er foreldren, mange av de har to barn, og de hadde heller ingen utdannelse eller at alt lå tilrette for å få barn, men de har jo greid seg fint, tatt skolen etterpå osv, selv om det ikke har vært overflod sikkert. Jeg ser ikke på det som noen skandale at barnet ikke har sitt eget rom de første årene, til det er halvanna to år. Jeg har en del penger på sparekonto, som jeg ikke brukte da vi kjøpte leiligheten, og nå angrer jeg på at jeg ikke spyttet i for å kjøpe noe større med en gang, for jeg tenkte å utvide til rekkehus når jeg er ferdig med studiene, jeg er omtrent garantert jobb, selv om markedet sikkert kan svinge, men med rekkehus kommer større utgifter og derfor vil jeg vente til jeg jobber fullt.

MÅ man ha 4-roms leilighet, faste jobber og utdannelse for å få barn? :-( Har samboeren min rett?

[Gjest A]

Jeg er ei jente på 22 år, som har havna i "uløkka" som min bestemor kaller det så fint. Jeg studerer, og har to år igjen av studiene min etter vårens eksamener. Er sammen med barnefaren, han jobber, og vi kjøpte oss leilighet i sommer, selvfølgelig 2-roms, så det er jo ikke akkurat skapt for å få barn.

Han mener at jeg bør ta abort, siden jeg ikke har utdannelse, ingen jobb og at vi bor så lite. Men jeg ser jo folk bli gravide og greie seg greit som studenter eller lavtlønnede hele tiden. De fleste vennene mine er foreldren, mange av de har to barn, og de hadde heller ingen utdannelse eller at alt lå tilrette for å få barn, men de har jo greid seg fint, tatt skolen etterpå osv, selv om det ikke har vært overflod sikkert. Jeg ser ikke på det som noen skandale at barnet ikke har sitt eget rom de første årene, til det er halvanna to år. Jeg har en del penger på sparekonto, som jeg ikke brukte da vi kjøpte leiligheten, og nå angrer jeg på at jeg ikke spyttet i for å kjøpe noe større med en gang, for jeg tenkte å utvide til rekkehus når jeg er ferdig med studiene, jeg er omtrent garantert jobb, selv om markedet sikkert kan svinge, men med rekkehus kommer større utgifter og derfor vil jeg vente til jeg jobber fullt.

MÅ man ha 4-roms leilighet, faste jobber og utdannelse for å få barn? :-( Har samboeren min rett?

Dere har jo hans inntekt, ditt studielån (extra jobb kanskje? ) og en rekke andre muligheter da. Fra å selge leiligheten til å leie rimelig gjennom studentskipnaden for barnefamilier osv. Det kjipeste er vel at du ikke får betalt fødseslsperm, om du ikke har jobbet en del fortugående år da.

Alt i alt så er det mulig det blir litt knipent med penger en periode, men sånn tror jeg 8/10 som får barn har det. Jeg hadde i alle fall aldri tatt abort om hovedårsaken var at jeg helst ville hatt 4 roms osv før barnet kom. Når dere ikke er i en vanskeligere situasjon enn dere er - er jo alenemødre uten jobb som fixer det - så syns jeg det virker mer som om han typen kansje ikke har lyst på barn nå - uavhengig av økonomien.

[addict]

Aboslutt ikke. Dere kan klare det kjempefint!

Jeg er 20 år og har ikke fullført VGS. Sambo er 25 og har ikke fast stilling enda, han er på leting. Vi bor hjemme hos min mor nå til vi venter på at leiligheten vi skal leie, som forøvrig er en 2-roms, blir klar.

Det SKAL gå bra, klart, situasjonen er nok ikke ideell akkurat, men vi skal klare det. Jeg begynner å gå skole igjen når gutten begynner i barnehage, og får ikke sambo fulltidsjobb innen feltet sitt innen sommeren, så tar han seg en midlertidig jobb i kassa å rimi for å ha inntekt.

Det blir tungt og trangt økonomisk, men vi har masse kjærlighet og viljestyrke og har bestemt oss for å virkelig klare det.

I forhold til oss så er jo dere i en drømmesituasjon Du trenger ikke ekstra soverom det første året, det er det kun forfengeligheten som sier Da jeg var baby hadde mamma meg i seng på stua.

Jeg tror dere ville klart det kjempefint

[Spatula]

Nei, samboeren din har ikke rett, men dere er to om å få dette barnet - så dette er noe dere må snakke om på forhånd.

Som student har man en del fordeler med å få barn. Man har som oftest bedre tid til å være sammen med barna, da studiene som oftest ikke krever at man er på skolen fra 8-16 om dagene. Det er gode ordninger ihht barnehage og støtte fra lånekassa. Din samboer jobber og tjener penger, så dere skal nok klare dere.

Jeg og mannen er nesten i deres situasjon, angående studier og bosituasjon. Vi bor hjemme til svigermor og må kanskje bo her i værste fall til i 2 måneder etter barnet har blitt født, ser ikke helt frem til det.

Jeg vil nok råde deg til å snakke med samboeren din om dette, og legge en liten plan framover på hvordan dere skal klare å ta vare på hverandre og den lille med tanke på den lille leiligheten, men husk alt går bare man legger godviljen til. Å det er ikke verdens undergang å få et barn

[Gjest Gjest_student_*]

Jeg har ingen ekstrajobb, jeg får noen stipendiater i tillegg til det jeg får av lånekassa, i tillegg til sommerjobbing, og noen oppsparte midler, det går helt fint, det er ikke flust med penger, men jeg greier meg fint, jeg var forberedt på å ha det trangt i studietida, så det ble ikke noen overgang fra friåret hvor jeg jobba.

Grunnen til at han vil ha alt på plass, er for at han vokste opp med fattig alenemor, og han vil ikke at barna sine skal ha det slik som han. Det skal ikke være deling av rom, vi skal ha to biler osvosv, jeg føler at han begynner litt i feil ende, jeg er sikker på om at når vi er 40 så har vi ikke fått barn enda fordi han mener det er ett eller anna som ikke er på plass enda. Det er vel heller det at han ikke er klar enda ja :-(

[Daria]

Det kjipeste er vel at du ikke får betalt fødseslsperm, om du ikke har jobbet en del fortugående år da.

Er man under utdanning, kan man få fødselsstipend fra Lånekassa.

Det aller meste går, bare man er innstilt på det

[Gjest Gjest_student_*]

Det går litt fort i svingene her, jeg får stipender og noen legater i tillegg til lånekassen. Stipendiat er vel noe helt anna :-)

Ble litt mer positivt innstilt når jeg leser det dere skriver da. De fleste av venninnene mine har skolebarn, dvs de fikk barn når de var 16 og de er gjerne tobarnsmødre i tillegg. De har jo greid seg fint. Tatt skole når barna har vært i barnehagen, og det er folk som har måttet ta videregående først.

[Gjest faerytale]

Det virker jo som om dere har det ganske greit da til å være studenter

Jeg er student nå, snart mamma Mannen min er i full jobb da, men har flere venner som har klart seg kjempebra hvor begge er studenter! Foreldrestipend får du fra Lånekassen om du velger å ta permisjon fra studiene eller ikke, og du får engangsstønad om du ikke kvalifiserer til foreldrepenger fra NAV. Og ellers er det også grei hjelp til studenter

[Vibi]

Det går så fint så. Lånekassen har gode stipendordninger når man har fått barn, du vil få forsørgerstipend også. I tillegg kan du jo prøve å skaffe deg en ekstrajobb nå (om du ikke har det allerede), slik at du får rett på permisjonspenger fra nav også.

[Gjest TikiWonTiki]

Studere kan du gjøre hele livet