Seksualitet - noe privat eller liberalt/frigjort

[Havbris]

Yoda, er det deg?

Jeg syntes du er en klok, klok kvinne

Yoda? Nei - jeg er Havbris Men takk allikevel!

[Gjest Gjest_Mann_*]

Det er nesten skremmende hvor lav takhøyden blir når en diskuterer seksualitet. Da tas alt personlig. Slapp av, det er ikke meningen å tilegge dere seksuelle handlingsmønstre. Alt jeg har gjort har vært å utrykke en missnøye over at antallet personer med "tradisjonell" seksualitet tilsynelatende minker raskere og raskere.

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere dette videre, men jeg ønsker likevel å påpeke et par ting.

Jeg mener absoultt ikke at man skal ha sex til den samme Barry White-plata og i misjonærstilling hver eneste gang. Hva to voksne mennesker velger å gjøre med hverandre er selvsagt helt opp til dem, så lenge det ikke er til skade. Likevel setter jeg pris på verdien av å ha noen grenser.

Jeg skal ikke pårope meg at jeg har en høy moral, men jeg pleier å tenke på god moral som etiske handlingsmønstre du kan forsvarliggjøre ovenfor dine barn. Skulle jeg på et tidspunkt ha behov for å se kvinnen min med en annen mann, ville dette vært noe jeg aldri kunne forsvare ovenfor en sønn eller datter.

Jeg er sikkert en håpløs romantikker, men jeg har tro på at to mennesker kan ha så stor kjærlighet for hverandre, at tanken på å gjøre fantasier om andre til virkelighet blir uinteressant. Jeg kan vanskelig se at en mann som vil ha en tredje person inn på soverommet, virkelig elsker sin kvinne. Ved mindre hans seksualitet overhodet ikke er knyttet opp mot hans romantiske emosjonalitet.

[Ethereal]

Seksualiteten er akkurat så lukket og privat som du og din partner selv ønsker. Hvis dere ikke vil involvere andre, er da det deres rett.

Hvorfor ikke bare blokke ut det andre mennesker gjør, i stedet for å la seg plage og bli usikker. Det er mange som tenker som deg, og det er mange som lever ut sine villeste fantasier og får stor glede av dette. Jeg er veldig glad samfunnet er såpass liberalt at man kan utfolde seg seksuelt uten å bli dømt nord og ned.

[Havbris]

,

Det er nesten skremmende hvor lav takhøyden blir når en diskuterer seksualitet. Da tas alt personlig. Slapp av, det er ikke meningen å tilegge dere seksuelle handlingsmønstre. Alt jeg har gjort har vært å utrykke en missnøye over at antallet personer med "tradisjonell" seksualitet tilsynelatende minker raskere og raskere.

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere dette videre, men jeg ønsker likevel å påpeke et par ting.

Jeg mener absoultt ikke at man skal ha sex til den samme Barry White-plata og i misjonærstilling hver eneste gang. Hva to voksne mennesker velger å gjøre med hverandre er selvsagt helt opp til dem, så lenge det ikke er til skade. Likevel setter jeg pris på verdien av å ha noen grenser.

Jeg skal ikke pårope meg at jeg har en høy moral, men jeg pleier å tenke på god moral som etiske handlingsmønstre du kan forsvarliggjøre ovenfor dine barn. Skulle jeg på et tidspunkt ha behov for å se kvinnen min med en annen mann, ville dette vært noe jeg aldri kunne forsvare ovenfor en sønn eller datter.

Jeg er sikkert en håpløs romantikker, men jeg har tro på at to mennesker kan ha så stor kjærlighet for hverandre, at tanken på å gjøre fantasier om andre til virkelighet blir uinteressant. Jeg kan vanskelig se at en mann som vil ha en tredje person inn på soverommet, virkelig elsker sin kvinne. Ved mindre hans seksualitet overhodet ikke er knyttet opp mot hans romantiske emosjonalitet.

Jeg synes også takhøyden skal være stor når man diskuterer menneskets ulike preferanser - enten det handler om seksualitet, valg av samlivsform eller livsinnhold forøvrig. Det går fint an å diskutere et tema selv om en har forskjellige preferanser. Men - det er når man blander inn både normalitets- og moralbegrepet som argumenter for eget ståsted - at diskusjoner blir vanskelige og bortimot umulige - i nesten alle typer diskusjoner.

Det er hvis f. eks jeg har som utgangspunkt at mine verdier, mine preferanser, min smak, min moral er bedre og mer "riktig" og "normale" enn de naboen har - at muligheten for takhøyde forsvinner helt. For da har jo jeg definert takhøyden...

... eller som du gjør, blander sammen seksuelle preferanser, romantikk og "grad av kjærlighet" til sin kvinne. Den kjærligheten som mennesker som elsker hverandre har, og som de er sikre på, er akkurat så stor som de selv kjenner at den er - uansett hva både du og jeg måtte mene.

Jeg er enig i at du skal kunne begrunne og forklare etisk og moralsk, dine handlinger overfor dine barn, når det er betydningsfullt. Men det betyr vel ikke at barna dine skal ha tilgang på alle sider i ditt eget liv?

Jeg synes slike diskusjoner blir meningsfulle når de kan løftes opp på et meta plan - og når det ikke lenger handler om hvem som har mest rett, er mest normal, gjør mest riktig, har riktig moral på alle livsområder. Man kommer ikke en centimeter videre hvis man holder fast på at ens egne oppfatninger er "standarden". Man har rett til å ikke like andres synspunkter - men man har ingen rett til å nedgradere andres kjærlighet og moral med utgangspunkt i sine egne preferanser.

Endret 2. mars 2010 av Havbris

[Gjest MikeWaters]

Jeg kan vanskelig se at en mann som vil ha en tredje person inn på soverommet, virkelig elsker sin kvinne.

Det er her du utviser din dumhet og arroganse, er du tolerant, åpen og empatisk så evner du å forstå at andre mennesker har andre følelser enn deg og at de er like velfungerende i sitt samliv.

Hva om jeg snur på flisa: "Jeg kan vanskelig se at en mann som ikke tør ha med en tredje person inn på soverommet, virkelig elsker sin kvinne. En mann som er så usikker på sin partner, kan umulig være i et forhold med gjensidig respekt og kjærlighet"

Jeg er for åpne forhold, partnerbytte, trekanter, swinging etc......., men jeg ville aldri i mine villeste tanker funnet på å si noe så dumt.