Hvor mye er fysisk mulig?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer, hvor mye er det mulig å gå opp i vekt, i løpet av 1-3 dager? En som spiser ganske lite (underskudd av kalorier, kanskje 600 kalorier på en dag, vet sykt..) Men i de tre neste dagene, spise kanskje 1500, når man i 1 uke har spist 600 kalorier.

Skjønte? dårlig forklart.

Men jeg lurer på hvor mye det er mulig å gå opp i vekt, jeg har steget 3 kilo på 2 dager, men noe av dette må da være vann?

Nei, jeg er ikke så veldig bekymret over det, vet at jeg raskt kan gå ned igjenn. Men lurer bare på hvor mye det er fysisk mulig å gå opp i vekt på noen dager, om man har en forbrenning som har blitt "kødda med"

[Gjesten]

Søk hjelp for spiseforstyrrelsene dine, men slutt å bekymre deg; du har ikke gått opp 3 kilo på 3 dager.

[Gjest Gjest]

Søk hjelp for spiseforstyrrelsene dine, men slutt å bekymre deg; du har ikke gått opp 3 kilo på 3 dager.

Har vel ikke spiseforstyrrelser, er ikke undervekting, heller små lubben.

Jeg gikk ned i vekt den uken, men har gått opp igjenn dem på de dagene her. Bare lurer på hvor mye det er mulig å gå opp i vekt på så kort tid, om det hade hvert en forskning eller noe.

[Glynis]

Å spise 600 kalorier om dagen er spiseforstyrrelser samme hvor mye du veier. Man skal ha i seg næringstoffer om man så veier 400 kg.

[Snasen]

Å spise 600 kalorier om dagen er spiseforstyrrelser samme hvor mye du veier. Man skal ha i seg næringstoffer om man så veier 400 kg.

Du vet da ikke hvorfor hun har spist 600 kcal. Slutt å trekke forhastede konklusjoner!

TS: det meste er nok vann. Spør hva du har spist, men noe karbohydrater samler vann.

Endret 24. februar 2010 av Snasen

[Gjest Gjest]

Trådstarter: Man trenger ikke være tynn for å ha spiseforstyrrelser!

Dersom du spiser 600 kcal pr dag resten av livet, kommer du ikke til bli særlig gammel. En slik "diett" er langsomt selvmord. Verken hjerne, hjerte, forbrenning eller andre livsviktige prosesser og organer i kroppen kan fungere optimalt når man sulter seg slik. Kroppen din kommer til å gå i "sparemodus" og tviholde på enhver liten fettresevere for å forsøke å redde livet ditt.

Dersom du skal gå ned i vekt, gjør det på den fornuftige måten: Spis sunt og nok, og tren moderat.

Ved å slanke seg slik du gjør nå er du nødt til å forsette å sulte deg for ikke å gå opp i vekt igjen. Slanker du deg på den fornuftige måten derimot, slipper du å være sulten, slapp og syk. Det går ann å ha det bra (fysisk og psykisk) og spise seg mett på god mat samtidig som man slanker seg!

Det er forøvrig ikke sikkert du trenger å slanke deg. Husk at du, som alle andre her i vesten, er oppvokst med et forkrøplet og sykelig ideal som legger særlig stort press på jenter/kvinner, og som bidrar til å gi unge, lettpåvirkelige jenter et forvridd, tragisk selvbilde. At man blir lykkelig av å se ut som en konsentrasjonsleirfange er en SYK illusjon.

Jeg antar, basert på hvordan du skriver, at du er ung... Har du lyst til å rekke å bli 30 år? 40? 50? Klarer du i det hele tatt å se for deg hvordan fremtiden din skal bli? Eller er det viktigere å sulte seg så tynn som mulig, og dø i ung alder?

Kom deg til legen! Du trenger hjelp.

[Chanel.No5]

Kom deg til legen! Du trenger hjelp.

Enig her..

[Gjest Gjest]

Ja, er 16 år.

Jeg var overvektig før, men klarte å bli så og si normal med denne metoden, bare at da var det tider hvor jeg ikke spiste noe som helst. Gikk opp 5 kilo da jeg begynte å spise igjenn, men spiste ganske mye da. Nå spiser jeg midre å går ned. Men går opp igjenn.. Slit egentlig. Vil jo ikke ha det sånn, nei. Men er så redd for å plutselig en dag være tykk igjenn. Nå er jeg lubben, 155 høy, å ca 55-57 kilo, alt ettersom hva jeg spiser osv.

Innen høsten (Begynner på vgs) Skal jeg være fornøyd med kroppen, samme hvordan jeg gjør det. Jeg har litt for lett for å tenke " den tid, den sorg" Å det gjør jeg også med spisingen / sulten.

Dumt, men er bare sånn.

[Chanel.No5]

Dumt, men er bare sånn.

Det er dumt ja, for du er ung og kroppen er i utvikling, trenger tilstrekkelig med skikkelig næring, det samme gjør hodet ditt. Prøv å slapp av, ikke tell kalorier. Liker ikke tankene og handlingene dine, de begynner desverre å venne seg mot en form for forstyrrelse, stopp det mens du enda kan, ikke la dette utvikle seg. Om du absolutt ønsker vektnedgang, kontakt legen din, dere kan sammen lage ett opplegg for deg med mat og aktivitet. Dette er en ting du helst bør gjøre i samråd med en voksen fagperson om du vil gjøre det rett og ikke fortsette den veien du nå er på vei mot..

[Gjest Gjest]

Ja, er 16 år.

Jeg var overvektig før, men klarte å bli så og si normal med denne metoden, bare at da var det tider hvor jeg ikke spiste noe som helst. Gikk opp 5 kilo da jeg begynte å spise igjenn, men spiste ganske mye da. Nå spiser jeg midre å går ned. Men går opp igjenn.. Slit egentlig. Vil jo ikke ha det sånn, nei. Men er så redd for å plutselig en dag være tykk igjenn. Nå er jeg lubben, 155 høy, å ca 55-57 kilo, alt ettersom hva jeg spiser osv.

Innen høsten (Begynner på vgs) Skal jeg være fornøyd med kroppen, samme hvordan jeg gjør det. Jeg har litt for lett for å tenke " den tid, den sorg" Å det gjør jeg også med spisingen / sulten.

Dumt, men er bare sånn.

Du er like "lubben" og like høy som meg, og tro meg, jeg er IKKE lubben. Jeg er slank, og det er alle andre på veier 57 kg også (med mindre de er gnomer).

Du må ha et helt forvrengt syn på virkeligheten dersom du tror 57 kg er mye!

Jeg kan garantede deg én ting: Du kommer IKKE til å bli fornøyd med kroppen din ved å slanke deg. Du kan gå ned 30 kg for den saks skyld, men du kommer IKKE til å bli fornøyd uansett! Problemet ditt sitter nemlig i hodet ditt, ikke i kroppen. Å gå ned x antall kg før du begynner på vgs kommer IKKE til å gjøre deg verken penere, lykkeligere, kulere, mer interessant eller mer tilfreds med deg selv.

Fiks problemene i hodet ditt før du begynner å tukle med kroppen din. Det du gjør er nemlig livisfarlig. Du er kanskje for ung, dum og korttenkt til å innse det akkurat nå, men når helsen begynner å svikte deg - og det kan med ditt kosthold skje tidligere enn du tror - vil du merke at det å ha en velfungerende kropp er alt annet enn en selvfølge.

Når du forsøker å gå ned i vekt ved å sulte deg er det tilfellet enten at du er totalt blottet for kunnskap om kosthold og vektnedgang - eller at du har en spiseforstyrrelse.

Dersom du har noen som helst omtanke for deg selv bør du ta en tur til legen din og snakke med henne/ham om dette.